Ribbemaraton har blitt en årviss tradisjon for mange av klubbens løpere. I gårsdagens løp representerte klubbens medlemmer hele 19 av de 122 fullførende. Dette er et maratonløp der det sosiale for de fleste er viktigere enn løpstiden, så selv om vi har sortert resultatene etter tid utroper vi alle til delt vinner.

Neil Dryland, Liss Vallestrand og Heidi Grønvoll på vei oppover mot Ekeberg, ca halvveis i Ribbemaraton.
(Foto: Bjørn Hytjanstorp)

En som ikke var heldig i Ribbemaraton var Marianne Følling som her vinker til fotografen halvveis i løpet. Nå er hun på sykehus med brudd i overarmen, men hun slapp operasjon. Hun falt på glattisen like før målgang i Ski. God bedring, Marianne! (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Se også kondis.no: 
På glattisen i Ribbemaraton Sandvika - Ski
Følg løperne i Ribbemaraton gjennom deres egne bilder (innlogging kondismedlemmer)

Klubbens løpere i Ribbemaraton 2017:

Jacob Jacobsens video fra Ribbemaraton 2017:

Bilder fra løpet:

Louise Skak underveis i sin "Flæskestegsmaraton". (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Harald Krogh har gjort det til tradisjon å løpe Ribbeultra. Det gjorde han også i år, da han startet hjemme i Lommedalen, løp til start i Sandvika, og fullførte deretter Ribbemaraton til Ski, totalt 53,9 km. (Selfie)

Asgeir Hjorthaug i tet på vei opp mot Ekeberg. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Ragnar Nygaard. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Therese Falk sammen med bl.a. Lars Chr. Dørum. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Andreas Gossner. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Even Nedberg. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Det var glattere enn glatt langs Kyststien... (Foto: Heming Leira)

Lise Lysfjord Pettersen hadde tatt på seg rollen som sluttløper. Her er hun i selfieposisjon sammen med Neil, Heidi og Liss.

Tom Stephan, Liss, Neil og Heidi. Bilde som Tom Stephan har lagt ut på Flowrunners side.

Vi ønsker alle våre 205 medlemmer og deres familier en riktig god jul. Det blir vel noen dager da treningsfokuset kommer i bakgrunnen - og familien i forgrunnen. Men vi regner med at dere alle har ønsket dere løpsrelaterte presanger i år - og bare verker etter å komme ut og teste dem ut i romjula.

Husk også å sjekke ut om du kan få vært med på noen av klubbens turer eller samlinger i år. 

Kondis.no har nå lagt ut en oversikt over norske ultraløp 2018 der det foreløpig er 36 tidfestede ultraløp. 22 av dem har allerede åpnet påmeldingen, det er bare å finne fram kalenderen og plotte inn neste års norske løpsplaner. Romeriksåsen på langs vil åpne påmeldingen 15. januar mens Bislett24 først åpner for påmelding 1. mai.

Ultraløpere er glade løpere, her fra målgangen på RPL50. (foto: Olav Engen)

Foreløpig er det tidfestet 36 norske ultraløp i 2018, og 22 av dem har åpnet påmeldingen. Oslotrippelen er allerede fullbooket, og Bislett 50KM fylles også raskt opp. Det er allerede registert 968 påmeldinger i norske ultraløp, mange flere enn på tilsvarende tid tidldligere år.

Nyheter i årets ultraløpskalender er

• Molde 7-topper (50 km)
• Berghém Ultra Trail (75 km - 100 miles)
• Værstingen (Telebondens Fjosmaraton 3-5x maraton).
• Dessuten er Svanstul Fjelløp tilbake etter ett års fravær (43 km).

Se hele løpslista her: Om norske ultraløp 2018; 22 løp har åpnet påmeldingen
Se også: Om norske ultraløp 2017; 42 løp og 3.653 startende

Andre nyheter om ultraløp og aktuelle linker finner du på: www.kondis.no/ultra

Åshild Nilsen (50) fra Tromsø har meldt seg inn i klubben. I 2017 har hun blant annet løpt EcotrailOslo 80 km, trippelen i Tromsø Mountain Challenge (ekstremløpet fredag, 50 km ultraløp lørdag og Tromsdalstinden 1238 moh opp søndag), Tromsdalstind Skyrace 30 km og ikke minst debuten på 24 timers løp på Bislett for tre uker siden. På Bislett løp hun inn til 2. plass og sølv i K50-54 med 153,278 km.

En smilende Åshild på Kvaløya under ett av årets løp i Tromsøkarusellen. (Privat foto)

Åshild har savnet en klubb med et miljø hun føler seg hjemme i - og da var veien kort til oss, selv om avstanden rent geografisk er formidabel.

- Selv om jeg ikke var medlem i Romerike Ultraløperklubb under 24 timers løpet, mottok jeg fantastisk support fra gjengen som tilhørte Romerike. De fortjener en stor takk.

Åshild på facebook

Bildet til høyre er fra årets Ecotrail Oslo.

Åshild på 24-timers debuten på Bislett, her sammen med Edna Leikvoll. (Foto: Kondis/Anders Tøsse)

Herbalife-venninnene Guro Skjeggerud og Ashild Nilsen.  (Privat foto)

Det er krefter i klubben som har lyst til å stille lag i Vårens Vakreste Eventyr: Holmenkollstafetten lørdag 5. mai. Singel-klassen er borte, men vi klarer jo å løpe korte løp også vi! I første omgang sjekker vi av interessen for dette, så gå inn på arrangementssiden vi oppretter på facebook og gi ditt tilsvar - helst før årsskiftet.

Det er ikke noe i veien for å løpe for flere klubber, det krever bare litt ekstra planlegging - og det skal vi nok få til. Ambisjonene er å ha det gøy sammen, det er ingen planer om å gjøre det så veldig bra.

Dersom det blir to lag setter vi opp lagene så jevne som mulig.

Tanken er å avslutte med en sammenkomst et eller annet sted i Oslo etter stafetten.

Facebook-arrangement: Vi du løpe Holmenkollstafetten for RI i 2018?

For fjerde gang har vi lagt klubbens vårsamling til Stavern, og dette gangen litt senere på våren - til pausen mellom de første norske ultraløpene og de neste. Dato for samlingen blir fredag-søndag 27.-29. april.

Fra den første Stavernsamlinga i 2012, Sten Gunnar Hansen foran Anders Lindell. (Foto: Olav Engen)

Program og mye mer info kommer senere, men vi vil gjerne vite allerede nå om det er stor nok interesse til at dette kan bli gjennomført. Marit Bjerknes og Tone Yvonne Killengreen vil organisere samlingen.

Overnatting: Pris kr 590,- for enkeltrom og kr 890,- for dobbeltrom pr natt.

Gå inn på arrangementets side på facebook og gi ditt foreløpige svar på om du vil, kanskje vil, eller ikke vil være med på¨samlingen.

Fra Stavernsamlinga i fjor.

Fra en av turene på 2015-samlinga. (Foto: Olav Engen)

Sjefen for samlinga i år er Marit Bjerknes som her tar en pause i hvitveisskogen i 2012 (Foto: Olav Engen)

Vår norske klubbtur i 2018 går til Blefjells Beste, der treningskomitéens Mone Kjeldsberg også er en av løpslederne. Løpet er på lørdag 21. juli, men samlingen er fra fredag til søndag 20.-22. juli.

Bilde fra starten 2016. (Arrangørfoto)

Mer om turen og løpet finner du her: Klubbtur for RU til Blefjells Beste
Gå inn på arrangementssiden og gi din foreløpige input til deltagelse eller ei. 

Invitasjonen:

Vi inviterer med dette til Blefjells Beste som blir klubbtur innland for Romerike ultraløperklubb i 2018.

Blefjells Beste arrangeres for 4.gang fra den private hytta Bestebu på nordre del av Blefjell den 21.juli med første start kl 08. Det tilbys godt merkede løyper på 57, 21, 10 og 6 km. Løypene går i flott fjellterreng 759-1340 moh. Store deler av de to lengste løypene går over skoggrensa med utsikt til Gaustatoppen, Norefjell og Jonsknuten i klarvær. Underlaget er myke fjellstier, rødmerket T-sti langs Nordmannsslepa ( kun 57 km) og noen rene terrengpartier (57 og 21 km). Alle løypene har 2-3 km på grusvei til slutt. 
Etter løpet samles vi til uformell prat og kos rundt bålpanna på hyttetunet.

Overnatting:
Det legges opp til felles overnatting fredag-søndag på Flesberg, hvor det blir muligheter for overnatting inne i hus/stabbur, på låven , i hengekøye (!) eller camping i eget telt/vogn/ bobil. 

Løpermøte:
Startnummer utdeling og løpermøte blir samme sted fredag ettermiddag/kveld.

Låvefest:
På fredag kveld blir det felles bespisning på låven. Det vil også være mulig å bestille frokost lørdag morgen.
Ved stor nok interesse planlegges sosiale aktiviteter og fest på låven lørdag kveld.

Transport:
Det er ca 30 min kjøring fra Flesberg til start/mål på vei med bompenger, 60 kr.
Ved ønske arrangerer vi felles transport t/r løpet fra Flesberg

Kollektiv transport: 
Tog til Kongsberg, buss videre til Flesberg.
Det er flere daglige bussavganger til Flesberg fra Kongsberg / Rødberg. Etter avtale vil vi hente løpere som kommer med buss fredag ettermiddag .

Informasjon om løpet her: https://blefjellsbeste.com/

Påmelding til løpet her: https://blefjellsbeste.com/no/innhold/paamelding_og_betaling/index.html

Se også : https://m.facebook.com/blefjellsbeste/

Instagram: @blefjellsbeste 

Påmelding til overnatting og løperbuffet til: monakje@gmail.com

Ved spørsmål: 95134742 ( Mona)/ 95887182 ( Einar) eller info@blefjellsbeste.com ( oppgi klubb RU)

Mange fra klubben har løpt TEC siden Gunnar&Olav løp det første TEC100 i 2009, og nå er det klart for 10-årsjubileum 21. april 2018. Henning Lauridsen har nå lagt ut en invitasjon til klubbtur til TEC 20.-22. april, og invitasjonen ser du her: Romerike Ultraløperklubb - klubbtur til TEC

Nedenfor er info om turen som du også kan lese i invitasjonen

Detaljer

Den første klubbturen for Romerike Ultraløperklubb i 2018 går til TEC i Täby rett utenfor Stockholm.  Her kan man velge mellom distansene 50, 100 og 200 miles eller Backyard TEC. Løpet går rundt og rundt i en 11 km lang sløyfe på stier og turveier. Man passerer en offisiell matstasjon for hver runde. I tillegg dukker det ofte opp underground-matstasjoner for kortere eller lengre perioder. Det finnes både en dagsversjon og en nattversjon av 50 miles.  

 For å være med gjør man som følger:  

1. Meld deg på den distansen du vil løpe her: http://new.tec100.se/?p=1442
2. Bestill overnatting på deltakerhotellet Scandic Täby her (prisen på hotellets hjemmeside kan være lavere enn den arrangøren har fremforhandlet). Jeg løper 100 miles og har kun bestilt overnatting fra fredag 20.4. til lørdag 21.4. da neste natt tilbringes løpende i skogen: https://www.scandichotels.se/hotell/sverige/stockholm/scandic-tabyhttps://www.scandichotels.se/hotell/sverige/stockholm/scandic-taby
3. Skaff deg reise (jeg har bestilt SAS fra Oslo til Stockholm fredag 20.4. kl 14.50 og tilbake søndag 16.45.) Fra Arlanda til hotellet er det greiest å ta taxi. Vi spleiser så godt vi kan. 
4. Klikk på at du skal delta på dette arrangementet. 
5. Kjenn at du er kul & trendy så snart du har meldt deg på.  

 På fredagskvelden arrangeres det buffet for deltakerene på hotellet der en foredragsholder forteller om sine løpsopplevelser. Dette deltar vi på og skravler vennlig, men intenst med de øvrige deltakerne. I fjor fortalte Johan Steene om sin deltakelse på det 900 km lange Trans Pyrinea samt Barkley Marathons.  

En aldri så liten bonus for de som velger 100 miles, er at denne distansen er kvalifiseringsløp for Western States 100 miles.  

Jeg har deltatt på løpet tre ganger og skrevet om det her:  http://henninglauridsen.blogspot.no/2015/04/taby-extreme-challenge-2015.html http://henninglauridsen.blogspot.no/2016/04/tec-100-miles-by-running-journalist.html http://henninglauridsen.blogspot.no/2017/04/sur-mann-lper-tec-100-miles.html

Henning

Henning i TEC 2016, så vidt i gang.

Marit og Helle i TEC 2017. (foto: Henning Lauridsen)

Løypa som løpes x antall ganger, avhengig av distanse.

Romerike Ultraløperklubb er nå på en delt 8. plass på Akershus Friidrettskrets liste over klubber med flest medaljer i senior-NM (alle-tider-oversikt). Statistikkfører Willy Hauge sendte oss denne fine oversikten i forrige uke:

Medaljer i senior-NM Akershus FIK:

Dette er våre medaljevinnere i senior-NM:

Årets medaljevinnere:

Therese (gull) og Ninette (bronse) i NM 24-timers. Sølvet gikk til Mari fra GTI Stavanger.
(Foto: Kondis/Per Inge Østmoen)

Neil (bronse) i NM 24-timers. Gull gikk til Bjørn Tore fra BFG Bergen og sølv til Terje fra Sandnes IL.
(Foto: Kondis/Per Inge Østmoen)

Ingrid (bronse) i NM terrengultra. Klubbens eneste medalje i terrengultra-NM foreløpig. Gullet gikk til Helen fra Gular IL og sølvet til Ingvill fra Risberget IL. (foto: Olav Engen)

Nå er det åpnet for salg av ultraløpsfatet og årsmerker 2017 i Kondisbutikken. Fatet som var nytt i fjor har plass til 16 årsmerker, og nå kan du også kjøpe merker for årene 2007-2015 dersom du var kvalifisert de årene.

Se mer på kondis.no:  Nå kan du kjøpe 2017-utmerkelsene i Kondisbutikken

Lars Møller (45) fra Lørenskog har meldt seg inn i klubben. Hans seneste ultraløp var for to uker siden da han løp 155 kilometer under Bislett 24-timers (startnummer 8) - og det med minimalt treningsgrunnlag.

Lars etter fullført OsloTrippelen. 2017 (privat foto)

Lars om seg selv:

Jeg er 45 år, bor på Rasta i Lørenskog og med fire barn så er det begrenset hva man har tid til av trening – derav løping. Med én økt i uka, så har ambisjonene kun vært å løpe lengst mulig – uten fokus på tid.

Etter å ha bl.a. deltatt to ganger i Oslotrippelen og to ganger i Bislett 24, så har jeg observert det gode samholdet Romerike Ultraløperklubb har og har lyst til å være en del av det. Hittil har det meste av styrken min vært i hodet. Håpet med å melde seg inn i klubben, er å finne flere å trene med – og dermed øke treningsmengden/gleden.

Lars W Møller på facebook

Ninette Banoun, Cecile Holmgren, Therese Falk og Guro Skjeggerud er alle tatt ut til å representere Norge i EM 24-timers som skal arrangeres i Timisoara i Romania i slutten av mai. Alle våre løpere har vært med på 24-timers mesterskap tidligere og vet hva som venter dem. Marit Berg Bjerknes vil være den norske troppens hovedleder.

Ninette og Therese er to av våre løpere som er tatt ut til EM. (Foto: Kondis/KJell Vigestad)

EM 24-timers arrangeres i Timisoara
Denne uken ble det omsider klart at det blir arrangert EM i 24-timersløp i 2018. IAU (International Assosiation of Ultrarunners) har slitt med å finne arrangører til de regionale mesterskapene de årene det ikke er VM på 24-timers og 100 km. Men nå er det altså klart at EM 24-timers finner sted i Timisoara i Romania - og løpsdatoer er 26.-27. mai 2018.

Med mindre enn et halvt år til mesterskapet var den nødvendig for Ultraløpsutvalget (NFIF) å svinge seg rundt raskt, og nå er troppen til EM allerede tatt ut - og løperne har en snaut halvår på å forberede seg. Det var totalt 7 løpere som hadde klart vurderingskravene for å bli tatt ut, fem kvinner og to menn, og alle disse 7 ble tatt ut.

Se også omtale av uttaket på kondis.no

Disse er tatt ut til 2018 IAU 24H European Championship:

Kvinner:
Ninette Banoun, Romerike Ultraløperklubb 
Cecile Holmgren, Romerike Ultraløperklubb 
Therese Falk, Romerike Ultraløperklubb
Guro Skjeggerud, Romerike Ultraløperklubb 
Mari Nustad Mauland, Spirit Stavanger Friidrett 

Menn:
Bjørn Tore Kronen Taranger, BFG Bergen Løpeklubb 
Joar Flynn Jensen, Ski IL 

Guro med tomler opp på Bislett. Nå er hun EM-klar. (Foto: Kondis/KJell Vigestad)

x

Jaaa, Cecilie klarte sitt store mål, å løpe 210 kilometer på Bislett og dermed kvalifisere seg for et eventuelt EM. Hun klarte det, og nå er hun EM-klar! (Foto: Hilde Johansen)

Bare seks dager etter at hun gikk i mål til NM-gull på Bislett 24-timers var Therese Falk i sving på nytt. Hun ikke bare løp Maratonkarusellen i Bergen, hun vant, og hun satte ny pers!! Hva er den damen laget av?

Therese Falk sammen med herrevinner Erlend Nymark Jensen. (Foto: Tom Roger Johansen)

Dette desemberløpet i Maratonkarusellen er nå omdøpt til Hans Jacob Berntsens Minneløp - etter legenden som døde tidligere i høst. Therese vant førsteutgaven på imponerende 3:07:19 - og altså ny pers.

Til kondis.no sier hun bl.a.:

- Beina var fine og lette fra start. Været i Bergen er jo perfekt. Masse frisk luft, passe kaldt og stort sett bare veier. Er alltid utrolig hyggelige funksjonærer her på maratonkarusellen, i tillegg til fine folk i løypa! Folk heier og smiler hele veien. Er litt overrasket over hva kroppen tåler, men er lettere å motivere seg til å løpe hard når det bare er snakk om litt over tre timer, og ikke 24!

Kondis.no: Erlend Nymark Jensen og Therese Falk vant Hans Jacobs Minneløp

Forrige helgs NM-vinnere på 24-timers. Den ene løp maraton i Bergen, den andre jogget halvmaraton.(Foto: Tom Roger Johansen)

Pallen i kvinneløassen: Kristin Husby (2), Therese Falk (1) og Cecilie Landro (3).
Foto: Tom Roger Johansen

Lars Martin Falck (26) fra Fevik (bor i Oslo) - er innmeldt i klubben. Hvis alt går etter planen debuterer han på ultraløp under Bislett 50K i februar, men foreløpig løper han mest kortere distanser.

Lars Martin Falck etter Hytteplanmila i år. (Privat foto)

Lars Martin om seg selv:

Mitt navn er Lars Martin Falck, 26 år gammel og kommer fra Fevik som er et lite tettsted i Grimstad. 

Jeg har drevet mye med fotball og litt langrenn på barne- og ungdomskolen, men det var først i 2010 jeg begynte så smått å løpe. Om det ikke var så mye struktur så kom jeg meg ut noen ganger i uken. I februar 2016 flyttet jeg til Oslo for å fortsette som IT-konsulent her og jeg merket med en gang at løpemiljøet er en god del større her enn i Grimstad. Jeg har blitt kjent med mange hyggelige løpemennesker i Oslo og det har gjort meg til en mye bedre løper! Grunnen til at jeg velger denne klubben er rett og slett på grunn av det sosiale. Ser ikke helt for meg som en ultraløper per dags dato (trives best med 10 km og halvmaraton), men har et mål om å løpe Bislett 50km i februar på sub 4 timer.

Ellers har jeg løpt Oslo Maraton i 2013, 2014 og 2015. Det var først i år jeg deltok igjen på maratondistansen og det var en fantastisk opplevelse under Jessheim Vintermaraton hvor jeg løp med Thomas Stordalen og Even Nedberg. Endelig klaffet et maraton uten kramper også! :)

Lars Martin på facebook

Her ser vi Lars Martin i hæla på Even Nedberg under Jessheim Vintermaraton 19. november. Rett bar ser vi Thomas Stordalen. (Foto: Olav Engen)

Lars Martin og Even etter målgang på Jessheim. (Foto: Frode Monsen)

Lars Martin etter maratondebuten i Oslo Maraton 2013. (Privat foto)

Louise Skak har vært på jobboppdrag i Singapore og løp samtidig Singapore Maraton der hun kom i mål til 15. plass i kvinneklassen og 2. plass i K40-49. Det  var en varm fornøyelse, så Louise er fornøyd med tiden 3:28:11.

Finner du Louise?

Løpets hjemmeside

Alle resultater

På facebook skriver hun etter løpet:

Sikke en oplevelse - jeg er heldig 🏃‍♀️😎
Start kl 4:30 er tidligt og temperaturen lå på 26-28 C før ☀️ stod op. 
3:28 er helt ok under de her betingelser og tror jeg har en 4. Pl i min klasse (gamle damer)

Johannes Rummelhoff løp inn til en veldig imponerende 15. plass i Ultra-Trail Cape Town 2. desember - ett av løpene i Ultra-Trail World Tour. Løpet var 100 kilometer langt med 4300 høydemeter - og Johannes avanserte mange plasser i andre halvdel. 

Arrangørfoto med Johannes i siste utforbakken mot mål.

På facebook kommenterte han noen av gratulasjonene:

Det ble en nesten perfekt dag på stien. 😅
I går klaffa det virkelig. Utrolig gøy!

Alle resultater

Løpets hjemmeside

Om løypa

Etter 60 km la SkyBlazers-kameraten Hans Kristian Smedsrød ut denne meldingen på facebbok:
Etter 60km er Johannes nå på 30.-plass. Fortsatt sjukt spennende!

Start i natten... (Arrangørfoto)

Løypa gikk i flotte omgivelser rundt Cape Town. (Arrangørfoto)

Lørdag 2.11. og søndag 3.11. arrangerte Titina Bakken to nye Cannonball maratonløp på Jevnaker. Selv løp hun begge dagene, det var hennes maraton nummer 226 og 227 (totalt 26. i år)

På lørdagens løp var også Elisabeth Sidow Westengen med, og dermed har hun kvalifisert til utmerkelsen "5 maraton på norsk jord" i sitt første år som maratonløper. 

Bilde fra lørdagens løp, som Titina har lagt ut på løpets fb-side viser Elisabeth, som vant kvinneklassen, Henrik Aasbø, Titina som altså løp begge dager og Daniel Cordero som vant herreklassen.

Lørdag:
Elisabeth    4:57:45
Titina          5:04:10

Søndag:
Titina           5:24:12

Elisabeth - som meldte seg inn i klubben i juni - skriver på facebook:

Dagens "luke" med Runstreak julekalender - Løpeskjørt.no, inneholdt 42,2 km i Jevnaker. Med 8 minus og isregn som resulterte i glaserte løpeklær viste dette seg å være et maraton for særs spesielt interesserte. 😳 En gruppe jeg åpenbart tilhører siden jeg fullførte på glattisen 😂 Og dermed var årets siste bling i boks 🏅 og jeg noterer meg med dette maratonet '5 på Norsk Jord' i mitt debutår som maratonløper!!

Det var julekalender luka si det tenker jeg 😂  Nå bobler og gjøre ingenting 🥂

Vår treningsleder Louise Skak inviterer til tre nye fellestreninger i tillegg til tidligere annonsert trening 10. desember. Om det er andre som også ønsker å invitere til treningsturer i vinter er det fint. Men vær tidlig ute, så rekker vi også å annonsere det på hjemmesiden og klubbens fb-side. 

Og selvsagt må dere promotere alle treninger, enter det er fellestreninger eller mer tilfeldige ad-hoc invitasjoner, på fb-siden vår for for treningsinvitasjoner: Treningsinvitasjoner Romerike Ultra

Fra en trening 4. mars i år... på Rådhusplassen.

De foreløpig annonserte treningene er disse:

Søndag 10.12. 09:00  Utetrening, frammøte Skøyen stasjon
Lørdag  16.12. 10:00  Innetrening Bislett, evt pyramideintervall
Lørdag  13.01. 10:00  Innetrening Bislett, Bislett 50K-forberedende trening
Søndag 04.02. 10:00  Utetrening, frammøte Nationaltheateret stasjon

Mer detaljer om treningene vil komme på fb-siden for treningsinvitasjoner.

Fra en treningstur 1. mai i år.

I forkant av premieutdelingen for Bislett 24-timers ble troféene til Årets Ultraløpere 2016 delt ut. De gikk begge til klubbens løpere ved Didrik Hermansen og Therese Falk. Didrik fikk samtidig tilsvarende trofé for 2015 som han ikke har blitt tildelt tidligere.

(Foto: Anders Tøsse)

Kondis.no:
Therese Falk og Didrik Hermansen er årets ultraløpere 2016
Årets Ultraløper 2015: Malene B Haukøy og Didrik Hermansen

Neil og Ingrid, to av våre løpere som imponerte på Bislett. (Foto: Anders Tøsse).

Svaret på spørsmålet i tittelen kan besvares enkelt: BRA!

Vi fikk 3 NM-medaljer og 7 topp10 plasseringer - og i tillegg til de vi visste kunne løpe 200 km+ kom f.eks. også Ingrid Lid og Øystein Jack Næss over den magiske grensen.

Therese Falk løp inn til NM-gull i et løp der hun fikk slite med magetrøbbel de siste timene, Ninette Banoun sikret bronsen og Cecilie Holmgren  løp lenger enn EM-kravet på 210 kilometer. Med 209 kilometer på Ingrid og 205 km på Guro var det en veldig RU-dominans på kvinnesiden.

Neil Dryland  løp inn til en overraskende bronsemedalje, og vi lot oss også overraske av Øysteins 12. plass og 202 km. Didrik Hermansen var også med og satte farge på løpet i drøye 16 timer, men han måtte stå av etter at han ikke fikk i seg eller klarte å holde på næring.

17 herreløpere og 19 kvinnelige løpere fra klubben var med å sette sitt preg på Bislett 24-timers. Vi har skrevet masse om løpet i andre nyheter - og henviser til disse for mer omtale.

Vi vikk 5 klasseseire ved Karoline i K18-22, Ingrid i K23-34, Ninette i K50-54, Sol-Britt i K55-59 og Neil i M45-49. De tre siste vant også veteran-NM i tillegg til Therse i K40-44 og Siw i K45-49.

To ganger RU på pallen i NM.

Det var ikke bare arrangører og løpere i sving for klubben, men også fantastiske supportere, her representert ved Erik Nossum. (Foto: Bjørn Hytjanstorp).

Komplette resultater fra 24-timers og NM totalt og klassevis, 100 miles og 5+12 timers finner dere link til på løpets side. Der finner dere også fotoalbumet med foreløpig 223 bilder.

Melvin Tix bidro i høyeste grad til festen! (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Til slutt var det bare premieutdelinga igjen! (Foto: Anders Tøsse)

Hans Kristian Smedsrød (28) fra Oslo, opprinnelig fra Tromsø, er innmeldt i klubben. Han har løpt så sterkt på terrengultra i år at han er tatt ut til neste års VM i terrengultra. Dermed måtte han melde seg inn i en friidrettsklubb, og han fulgte da kameraten Johannes Rummelhoff inn i Romerike Ultraløperklubb.

Fra Glen Coe Skyline (foto: Ian Corless) 

Hans Kristian debuterte på ultraløp på sent som i Romerikesåsen på langs i 2016, så det er en skikkelig kometkarriere av den tidligere skøytesprinteren (!) som et drøyt år senere kan kalle seg landslagsløper. 

Hans Kristian i ultradebuten i Romeriksåsen i 2016. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Han viste seg fram skikkelig da han vant KRSUltra overlegen på våren i år, så ingen ble overrasket over de gode resultatene senere på sommeren - blant annet da han ble beste nordmann i Trømsø Sky Race. Likevel var det overraskende at han skulle løpe så sterkt på det store spanske fjellultraløpet Abades Stone Race der han kom på 2. plass rett etter vinneren.

Kondis.no: Hans Kristian Smedsrød imponerte i Abades Stone Race

Hans Kristian løper inn til 2. plass i Abades Stone Race etter en sterk avslutning der han nesten tok igjen vinneren. (Foto: Onda Loja Radio)

Se tidligere omtale på kondis.no (innlogging):  
Hans Kristian; fra 37,71 på 500 meter skøyter til suveren seier i ultraløp

Les mer om Hans Kristian og løpene hans på: Sky Blazers
og på hans egen blogg: Hans Kristian Smedsrød

På bloggen la han i høst blant annet ut en interessant sak om løpsforberedelser:
Hva kan du gjøre uka før et løp for å prestere optimalt?

Hans Kristian på facebook

Hans Kristian Smedsrød alene i tet i KRSUltra tidligere i år.  (Foto: Thomas Øderud)

Ivar Svendsen (50) fra Oslo er innmeldt i klubben. Tidligere i år debuterte han på ultraløp da han løp Ecotrail Oslo 45 km. Nå er han klar for nye utfordringer.

Ivar etter målgang på Oslo Maraton der han perset med 15 minutter.

Ivar skriver om seg selv:

Jeg heter Ivar Svendsen, er 50 år, og startet først med løping for 1 1/2 år´siden. Har vært aktiv innen idrett i mange år. Begynte med langrenn i yngre dager for så legge ting på hylla når utdannelsen og arbeid tok over.

Etter at barna kom til verden (2 gutter ) har ting endret seg, og jeg har de senere år vært involvert både i fotball og langrenn. Nå har barna blitt så store at jeg nå har tatt steget videre og begynt med løping. Trives best med lengre løp hvor jeg får tid til å ha fokus på løpingen. For meg er ikke tiden, og det å komme først til mål, som er det viktigste. Men heller å fullføre og kjenne gleden/mestringsfølelsen.

I 2017 har jeg fullført 3 maraton, 1 ultraløp (Ecotrail Oslo 45-49 km), Sentrumsløpet og 3-toppløpet på Jeløya samt noen mindre løp. Har ett håp i 2018 å komme under 4 timer på maraton, og er påmeldt til Stockholm 2 juni. Håper på noen flere løp i året som kommer. 

Jeg føler nå at tiden er inne for å ta steget videre og melde meg inn i en klubb hvor man har felles interesser for løping, og en klubb som jeg har hørt mye positivt om.

Ivar på facebook

I oktober løp Ivar Palma de Malloca Marathon, en varm fornøyelse - og en glad eier av en fin medalje.

Etter Ecotrail skrev Ivar på facebook:

For en dag er så utrolig stolt over å ha fullført mitt første Ecotrail. 45 km .Det er så deilig å kjenne på denne mestringsfølelsen. Selv om tiden ikke ble som forventet. Men det drit..... jeg i nå, etter 2 uker med en rygg som hadde passer bedre på loppemarked så er dette helt rått at jeg klarte å fullføre 👍💪🏻😀

Angelika Sverdrup og Anna Tien Nguyen-Skaret har vært i Spania og løpt Valencia Marathon. Angelika løp på 3:43:05, mindre enn ett minutt fra persen hun satte i Bergen tidligere i år. Anna satte derimot pers - hun debuterte, og tiden var 4:48:58.

Angelika med medaljen, hun er glad i fine medaljer.

Angelika har blogget fra løpet

Se også Kondisreportasje fra løpet

En meget fornøyd Anna Tien Nguyen-Skaret etter å ha debutert på maraton. 

Slik uttrykte hun seg etter debuten:

Fy faen for en smertefest!
Etter 33 km slo jeg av klokka ved et uhell, der og da hadde jeg så lyst til å bare gi opp hele dritten, men veldig glad for at jeg ikke gjorde det.

Etter dagens maratondebut kan jeg bekrefte at det blir mange, mange fremover. Per i dag er jeg rett og slett ikke sterk nok (skal ikke skylde på noen ting), beina er ikke sterke nok og formen er heller ikke bra nok, men det skal jeg gjøre noe med fremover. Dvs. at de neste dagene, ukene, månedene blir treningen rettet spesifikt inn mot maraton!

Tiden ble 4:49:00. Bare for å gjøre det enklere for meg selv å perse neste gang, haha. Men en dag skal jeg få sub 4 timer, det er målet mitt!

Marianne Moe ble nummer 3 i kvinneklassen under Jessheim Vintermaraton 19. november. Peter Jensen var best av herreløperne våre med en 13. plass.  Clara Emily Skålhegg løp inn til en flott 5. plass på hjemmebane, slik at vi altså hadde to kvinner i topp 5. De ble nummer 1 og 3 i K45-49.

Det var bare 8 løpere fra klubben med, men det skyldes jo at dette var bare en uke før Bislett 24-timers.

Se ellers omfattende omtale på kondis.no: 413 løp Jessheim Vintermaraton på vinterføre

Marianne Moe ble nummer tre på maraton. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Peter Jensen ble nummer 13 i herreklassen. (Foto: Olav Engen)

Clara Emily Skålhegg ble nummer 5 av kvinnene. (Foto: Olav Engen)

Even Nedberg runder halvveis. (Foto: Olav Engen)

Kenneth Dæhlen var fartsholder for 4-timerspulja. Her er han sammen med blant andre Håkon Uggerud som dessverre måtte gi seg underveis - fortsatt sliten etter et ultraløp et par uker tidligere.

4:30-pulja ledes av Oslojenta Synne Granå Vesterhus - vi ser Elisabeth Sidow Westengen med nr 39. (Foto: Olav Engen)

Marianne Nesje i landlige omgivelser, men det meste av løpet gikk i betydelig mer urbane omgivelser. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Louise Skak har vært i hjemlandet og løpt Grenaa 6 Timersløp i fergebyen på Jyllands østkyst. Hun har vunnet kvinneklassen i Grenaa tidligere, men nå slo hun også alle herreløperne. Med 73,785 km satte hun ny pers, hun slo alle de 109 konkurrentene (72 herrer, 37 kvinner) og hun kvalifiserte seg for det danske laget til VM 100 km 2018.

Det danske friidrettsforbundet (Dansk Atletik Forbund) hadde satt 72 km som krav for å komme til VM på 100 km, og det klarte alle tre kvinnene på pallen. Det var med andre ord imponerende resultater i kvinneklassen. VM 100 km arrangeres i Kroatia 8. september. Det norske laget tas ut i mars, men det er god grunn til å tro at Louise får følge av andre fra klubben.

Alle resultatene
Løpets hjemmeside

Louse jublet på facebook:

YES!! 🥇
Vandt over mig selv og alle andre.....også herrene. 73,8km på 6 timer.
Sikker billet til VM 👊🏼🇩🇰🏆

Video fra Grenaa 6 Timer 2017
Vinder damer Grenaa 6 Timer - Ultraløb for Alle 2015 og 2017, Louise Skak med 73,785 km forbedrede hun også løbsrekorden for damer fra hendes egen tidligere rekord på 72,729 km.

Melvin sammen med løpsleder Marit. (Foto: Olav Engen)

24-timers innendørs ultraløp. 
Galskap!
546 meter lang runde, om igjen, om igjen, om igjen...
Monotonistisk mareritt. 
Galskap!
86 400 sekunder. 
Galskap!
163 687 skritt. 
Galskap!
8353 kalorier. 
Galskap!

Galskap!?!
Mange mener det.

Derfor valgte jeg å ikke stille opp på Bislett 24-timers løp 25. og 26. november.
Jeg sa ja til å hjelpe til å dekorer med ballonger, men løpe?

Nei, der stilte jeg med vikar...

Les hele bloggen her: 

I MEDGANG OG MOTBAKKE UNDER BAKKEN...

Arena ballongpyntet for premieutdeling. (Foto: Petter Vabog)

Var det jentene som vant? (Foto: Anders Tøsse)

Bislett 24-timers kalles ikke Norges lengste julebord uten grunn. De som har vært på supportsiden og sett de enorme mengdene mat og drikke som serveres der på et eviglangt bord, forstår hva vi mener.

6 ganger distansen Bislett-Kirkenes
Også deltagerne innsats kvalifiserer til betegnelsen Norges lengste julebord, der de 156 deltagerne løp 143 kilometer i snitt - ikke rundt juletreet, men rundt og rundt på Bisletts 546 meter lange innendørsbane. 
22 299 kilometer er langt. Det er 1 829 kilometer fra Bislett til Kirkenes. Deltagerne på Bislett 24-timers løp altså nesten 6 ganger denne distansen.

Egentlig var vel jentene best!
24 timers er også en ekstremt lang konkurranse for løpere flest, og helt uforståelig for mange andre. Det som også er interessant er å se at gutta løp 144 km i snitt, jentene nesten 141 km. Dette gjenspeiler seg også i den totale resultatlista det 7 av de 13 beste er kvinner. Da må vi også ta i betrakktning at jentene utgjorde bare 1/3 av startfeltet.

Etter 6 timers løping var 2 det bare to kvinner i topp 13, det trengs kanskje ikke kommenteres ytterligere (?)
 

Topp 13 totalt etter 24 timer:

Topp 13 totalt etter 6 timer:

Se også:

Bildealbum med 200 bilder fra Bislett 24-timers (det kommer stadig noen nye bilder)

Taranger og Falk vant nok en gang NM 24-timers på Bislett

Bislett 24 - Livet for en speaker og DJ

Langt døgn i Bisletts katakomber - Klovnedebut på 24-timers løp

Resultater, nå også oppdatert med uoffisielle resultater på 6 og 12 timers:

24-timers totalt
24-timers klassevis

NM senior
NM veteran

100 miles (39 menn og 14 kvinner som løp lenger enn 100 miles er med på resultatlista)
12-timers uoff
6-timers uoff

Ultimate.dk resultater på nett inkl rundetider

Konsentrerte supportere mot slutten av løpet. (Foto: Anders Tøsse)

Hei kjære medlemmer. Tusen takk for at dere bidro til å skape en skikkelig løpsfest på Bislett 25.-26. november. Det gjelder både arrangører, løpere og supportere - som alle var med å bidra til den flotte festen dette ble. Selv om klubben stilte med nær 25% av deltagerne var det også 125 løpende og totalt ca 200 gjester tilstede. Tilbakemeldingene er bare fantastisk gode! Takk alle sammen.!

Løpsleder Marit har sendt en egen epost med takk til mannskapene - og jeg kan bare skrive under på det hun sier, ikke minst:  

- Vi har levert et svært nært 100 % perfekt Bislett 24 timer arrangement- om vi skal si det selv!

Les hele brevet her

Vi har også sendt et brev til våre samarbeidspartnere:
Tusen takk til våre fantastiske samarbeidspartnere

Bislett 24-timers ble så definitivt en flott løpsfest. Det tillater vi oss å mene. Det grunnlaget de tidligere arrangørene hadde lagt, gjorde det lett for Romerike Ultraløperklubb å overta arrangementet, og jeg mener ubeskjedent nok at vi klarte å lage en like flott fest i år som tidligere.  Vi har en stor aktiv medlemsmasse og fikk med oss mer enn nok funksjonærer i tillegg til å ha mange medlemmer løpende på Bislett, men:

«Norges lengste julebord» som Bislett 24-timers også kalles hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten våre fantastiske støttespillere. Det blir ikke noe arrangement uten en arrangør, det blir heller ikke noe arrangement uten deltagere, og det mange kanskje ikke tenker på er hvor håpløst det ville være å arrangere store konkurranser uten en del helt spesielle samarbeidspartnere. Bislett 24-timers er kanskje ikke så veldig stort arrangement, men det er mye mer krevende å arrangere enn ordinære løpskonkurranser.

Først vil jeg takke Bislett Alliansen for at vi får lov til å bruke innendørsdelen av «storstua» til denne konkurransen. Bislet 24-timers er Norges mest profilerte og kjente ultraløpskonkurranse, og bare det å få være på Bislett bidrar til dette. Bislett Alliansen med Rune og Anders i spissen (takk også til Nur) er kjempepositive og hjelpsomme – og utrolig fine å samarbeid med. Herved er søknad lagt inn om å få bruke Bislett til et nytt 24-timersløp 24.-25. november 2018.

 Frank og Søren i Ultimate + Bengt Roar Lydmannen.

Den tekniske siden av arrangementet er også en kritisk suksessfaktor. Her er det fantastisk å ha partere som Ultimate og Lydmannen med seg. Våre danske venner i Ultimate har lagt ned masse jobb i tilrettelegging helt fra påmelding åpnet og fram til alle resultater var klare. Siden det var første året deres som tidtagere på Bislett 24-timers var det mye nytt (både for dem og oss) som måtte forberedes, en jobb jeg håper de får glede av som samarbeidspartner i mange år framover. Å være tidtager er mer enn en 24-timersjobb, og det er hundretusener av registreringer det skal holdes orden på – og vi har ikke råd til å miste en eneste rundepassering. Tusen takk til Ultimate for all tilrettelegging og til Søren og Frank som var Ultimates blide dansker på arenaen.

Lydmannen i Drammen leverte og installerte speakeranlegg i målarena og de store resultatskjermene, og med en hel del kreativ innsats fikk Bengt Roar laget flotte løsninger for oss. Sammen med Ultimate fikk han videreutviklet servicen til løperne og publikum med tanke på live resultatservice. Før han pakket sammen utstyret hadde Bengt Roar allerede tanker om ytterligere forbedringer neste år. Vi gleder oss.

Løpernes helse må også ivaretas.

Klubbens samarbeidspartner på behandlingssiden, Ryenklinikken, stilte opp i 26 timer med mannskaper som tok seg av alt fra enkel taping av ankler til massasje av støl muskulatur og til betydelig vanskeligere oppgaver med vondter av de fleste slag. Dette er et utrolig bra tilbud til løperne, og det var tilløp til kø for å bli behandlet. Tusen takk til Petter&Co* i Ryenklinikken som stiller opp gratis for dette arrangementet.

*Etter utsendelse fikk vi denne meldingen fra Petter i Ryenklinikken: 

- Vi synes det var utrolig gøy å være med iår. Utrolig imponert over løperne og det var mange som trengte både massasje, tape og motivasjon når de var innom benken hos oss. Fra oss stilte; Thomas Kopreitan, Lene Ellefsen, Marius Krathe, Linn Carina Johnsen, Kristine Sørli, Daniel Brandin, Marit Fjøren, Magnus Willanger og Petter Melcher.

Norsk Folkehjelp var der også gjennom hele løpsdøgnet og ivaretar sikkerheten til løperne. For oss som arrangører er det avgjørende å ha helsefaglig personell tilstede på en slik konkurranse – ikke minst når man må gå til det brutale skritt å ta løpere ut av konkurransen av helsemessige grunner, noe de hadde fullmakt til å gjøre og dessverre måtte gjøre to ganger. Ellers hadde Trond&Co assistanse med alt fra vannblemmer til «jeg vet ikke hva».

Ellers var vel Bislett 24-timers det første 24-timersløpet i historien med egen løpsklovn. Melvin Tix ikke bare løp 123 kilometer i klovneantrekk og satte farge på festen, men han bidro også med flotte ballongkreasjoner til arenaen. Han vant klovneklassen og burde hatt en plass i Guinness Rekordbok for innsatsen. Takk for all positiviteten du spredde gjennom dette, Petter. Vi håper også at innsamlingen til Barnekreftforeningen fikk nye bidrag i forbindelse med løpet.

Tusen takk også til klubbens hovedsponsor Altra, som stilte opp med en trippel z-roller-sofa på supportsiden, der løperne på egen hånd kunne pleie støle legger og lår. De bidro også med gavepremier til løpet. Avtalen med Altra (Get Vital Sports) løper også i 2018, så vi ser dere igjen 24.-25. november 2018.

Så skal jo pressen ha sitt, og for ultraløpssporten er Kondis den viktigste samarbeidspartneren. Vår status som et Kondis Kvalitetsløp ga løperne en ekstra rabatt ved påmelding, vi fikk gavepremier som vi kunne trekke ut, og ikke minst var kondis fotografer (Kjell, Per-Inge og Anders) avgjørende for at vi kunne formidle festen videre til de som ikke var til stede selv. Kondis er også undertegnedes arbeidsgiver, så omtale av løpet på kondis.no løste seg greit. Av media for øvrig er vi veldig spent på en 4-5 siders sak som A-magasinet jobbet med i samarbeid med fem av deltagerne.

TUSEN TAKK ALLE SAMMEN

DERE BLIR VEL MED OGSÅ I 2018?

…og; vi er veldig glad for tilbakemeldinger om hva som kan gjøres bedre og hvordan vi eventuelt kan tilrettelegge bedre for jobben dere skal gjøre.

Vennlig hilsen
Olav
Løpskoordinator (som også hilser på vegne av løpsleder Marit).

Bilder fra festen kan dere også se på denne siden: www.romerikeultra.no/p/24684/b...

Omtale på kondis.no

Henning Lauridsen er en morsom fyr, det er de fleste som leser bloggen hans samstemte om. Han er også en fantastisk morsom speaker - og bidro hørbart til festen under Bislett 24-timers. Snakk om å legge inn en god søknad om å få samme jobben til Bislett 24-timers 2018.

Lattermilde løpere passerer en underholdende speaker. (Foto: Anders Tøsse)

Noen av de mange tilbakemeldingene:

- Fy flate for en underholdende speaker! NM gull til deg altså!
- Jeg droppet lydboken jeg hadde planlagt under natten for ikke å gå glipp av noen kommentarer fra deg!
- Nattens speaker gjorde en avgjørende jobb for meg!
- Det var imponerande å følge med på YouTube! (live webkamera)
- Du er konge, Henning, latterbrølene kunne høres både her og der i korridoren med jevne mellomrom!
- Utrolig at du greide å holde det gående i 23 timer!
- Holdt på å le meg ihjel til tider!

Bloggen hans er gjengitt på Kondis og tillagt noen ekstra bilder:
Bislett 24- Livet for en speaker og DJ

Klubben arrangerte Bislett 24-timers for første gang sist helg, og hvilket arrangement! Det ble en fest for alle; løpere, publikum, supportere og arrangører. Det er ingen grunn til å være beskjedne; vi skal være stolte av dette. 

Vi kommer tilbake med omtale av innsatsen til klubbens løpere, og med en offisiell takk til alle arrangørene.  Før løpet ble det sendt ut én eneste epost med spørsmål om hjelp - og noen dager senere hadde vi tilstrekkelig med mannskap til å lage en fantastisk fest på Bislett.

I ventetiden kan dere kose dere med reportasjen på kondis.no:
Taranger og Falk vant nok en gang NM 24-timers på Bislett

Alle resultater finner dere på løpets hjemmeside:

Se også bildealbum med 142 bilder fra løpet

Bislett 24-timers 2018 arrangeres 24.-25. november

Da er festen rett rundt hjørnet, og det er vel ingen av dere som ikke vet at det er 24-timersløp på Bislett førskommende helg. Vi har fått en svært bra respons fra medlemmene om å hjelpe til - det var nok å sende ut en eneste e-post. Det betyr at vi med løpere, supportere og mannskaper vil være ca 90 medlemmer i sving. Tjohei... nå er vi klare.

Nedenfor ser du en nyhetssak som ble lagt ut på kondis.no i dag.

Rett før start i 2016: Therese, Edel, Tone og Ragnhild. (Foto: Olav Engen)

Klart for Bislett 24-timers, følg festen hjemmefra

Webkamera, Live res på nett, Live res app, hilsen til løperne
Det er selvsagt mulig å komme til Bisletts innendørsbane som tilskuer når Bislett 24-timers og NM 24-timers arrangeres førskommende helg; 25.-26. november. Men for de som ikke har anledning til å møte fram, eller synes det blir lenge å være tilskuer i 24 timer, kan  løpet følges via linkene nedenfor.

Kondis vil selvsagt være tilstede og skrive om løpet, litt underveis og mer i etterkant.

2016: Therese Falk vant Bislett 24-timers, slo alle gutta
2015: Taranger, med norsk rekord, og Falk vant Bislett 24-timers
 

BISLETT 24-TIMERS FOR 11. GANG
Ultraløpet under Bisletts tribuner ble første gang arrangert i 2006, og med ett unntak har det vært arrangert årlig, noen år med bare 24-timers på programmer - andre år med flere distanser som 6-timers, 12-timers og 48-timers. Det er likevel ingen tvil om at 24-timersløpet har vært den mest populære distansen på den 546 meter lange innendørsbanen.

Romerike Ultraløperklubb som overtar arrangementet i år etter Spiridon LLL som har arrangert tidligere, de siste årene med Sharon Broadwell og Geir Frykholm dom løpsledere. Den nye arrangøren har vektlagt å lage et så bra 24-timersarrangement som mulig - og valgte å konsentrere seg om denne ene distansen. Allerede i sommer var de 160 startplassene revet vekk, og fortsatt var det mange som ville være med, men 160 løpere er maksimalt av hva som er sportslig forsvarlig på den tross alt trange løpebanen.

Løpets hjemmeside
Påmeldte

WEBKAMERA:

LIVE RESULTATER  PC og nettbrett

Her kan du velge kjønn totalt og klassevis.
I filteret til venstre kan du velge om du vil se alle (results) eller bane NM (nm).
Du kan klikke på løpers navn og se alle rundetidene.
Du kan også søke på person og legge inn dine favoritter du vil gølge spesielt

Ultimate LIVE app

Du kan også laste ned appen "Ultimate LIVE" fra App Store(iPhone) og Google Play (Android).

Send hilsen til løperne

Venner og familie som vil sende hilsener kan gjøre det til speakerens e-postadresse før og under løpet. Han skal prøve å formidle alle hilsener, men kan ikke lpove at alle kommer med.

Pressemelding:

NM 24-TIMERSLØP
BISLETT 24-TIMERS 25.-26. NOVEMBER 2017

Helgen 25.-26. november arrangeres Bislett 24-timers for 11. gang, og ny arrangør i år er Romerike Ultraløperklubb*

Årets arrangement er også NM 24-timers.

Start lørdag kl 10:00, målgang søndag kl 10:00.

Løpet var fulltegnet** allerede i sommer, og det kommer drøyt 160 løpere til start på den oppvarmede innendørsbanen under Bisletts tribuner. Banen er 546 meter lang, noe som betyr at de beste løper over 450 runder i løpet av 24-timer.

Begge norgesrekordholderne er på plass: Bjørn Tore Kronen Taranger fra BFG Bergen Løpeklubb (257,606 km Bislett 2015) og Therese Falk fra Romerike Ultraløperklubb (236,803 km  London 2017). Det er ingen tvil om at de begge er favoritter til å vinne både Bislett 24-timers og det innlagte norgesmesterskapet, men alle landslagsaktuelle (24H) norske ultraløpere stiller til start, og også noen sterke utenlandske løpere.

De kanskje største kjendisene på startstreken er tidligere håndballstjerne Frank Løke og klovnen Melvin Tix. Løke satser seriøst på å kvalifisere seg til VM 24-timers, mens Melvin (Petter Vabog) samler inn penger til Barnekreftforeningen.

12 nasjoner er representert på startstreken, der de norske selvsagt er i flertall med 118 løpere, mens Sverige og Tyskland er representert med henholdsvis 25 og 8 løpere.

__________________________________________________________________________________

*Norges desidert største langdistanseklubb med 200 medlemmer hvorav mer enn 150 løper ultraløp:
www.romerikeultra.no

**Ved forfall ble plassene overtatt av andre løpere

Bjørn Tore  Kronen Taranger og Therese Falk har norgesrekordene på 24-timers løp og er begge klare for årets 24-timers på Bislett. Bildet er fra 2015 da begge vant det samme løpet. (foto: Kjell Vigestad)

Sondre Amdahl løp inn til en flott 3. plass i Everest Trail Race som ble avsluttet 14. november. 

Everest Trail Race (ETR) er et 6-dagers etappeløp i ekstreme omgivelser, et såkalt self-support løp. Etappene er på "bare" 20-37 kilometer, men med hele 29.000 høydemeter på de totalt 160 kilometerne (100 miles). Les mer om løpet HER.

De tre beste i Everest Trail Race: Luis A. Hernando, Suman Kulung og Sondre Amdahl. (Foto: Arrangøren)

Etter løpet skriver Sondre på sin facebookside
- Very happy to finish 3rd! Everest Trail Race has been an incredible experience in so many ways. I’ve felt strong the whole week, and it’s an honour to share the podium with Suman Kulung (1st) and Luis A. Hernando (2nd).

Sondre i løypa med imponerende fjellformasjoner i bakgrunnen. Underveis var løperne oppe i 4100 moh.  (Foro: Arrangøren, Ian J Corless/iancorless.org
 

Topp 5 herrer;

Alle resultatene

Løpets hjemmeside

Romerike Ultraløperklubb har i dag inngått forsikringsavtale med If. Det må vel nesten kalles en glipp at vi ikke tidligere har hatt en slik forsikring, og  på den annen side har vi vært heldige og ikke trengt dette i klubbens første 9 år.

Bakteppet for at vi valgte å tegne forsikring akkurat nå er at NIF krever at alle norske idrettslag har en underslagsforsikring, et påbud som vi nå ble påminnet om. Det er altså ikke slik at vi ikke stoler på vår kasserer, men at dette var noe vi måtte ordne opp i.

Forsikringen vi nå har inngått omfatter blant annet arrangøransvar, styreansvar og underslagsforsikring, men også en kollektiv ulykkesforsikring (ulykke, dødsfall) for våre medlemmer. 

Noe av dette omfattes av friidrettsforbundets lisensordning, men f.eks. styreansvar og underslagsansvar er noe vi ikke har vært forsikret for tidligere.

Forsikringsbevis
Forsikringsvilkår

Therese Thyholt Henriksen (21) fra Stjørdal er innmeldt i klubben. Trønderen bor og studerer i Oslo, og har tidligere i år løpt sine to første ultraløp; UltraBirken og Nordmarka Ultra Challenge. 

Hun er nok også arvelig belastet, for på facebook finner vi to fine bilder som faren har lagt ut på sin og Thereses facebookside:

Therese og pappa Odd-Arne etter fullført NYCM for en uke siden. (Privat foto)

Therese sammen med pappa og en venn etter NYCM forrige uke. (Privat foto)

Sammen med bildet skriver Thereses pappa:

-New York Marathon 5 nov. 2017, så klarte vi det igjen!!!👏🥂
Faktisk 25 år siden forrige gang jeg og Torstein gjennomførte dette utrolig flotte maratonløpet.🏃‍♂️
Det helt spesielle denne gangen var at Therese også var med. Klarte til og med å komme seg i mål før faren sin, slik skal det være GRATULERER, jeg er så utrolig stolt av deg.😀🌞

Therese om seg selv:

- Jeg er 21 år, kommer fra Stjørdal i Nord-Trøndelag og studerer for tiden i Oslo. Alltid vært glad i idrett, spilt håndball i mange år og etterlatt mange timer på sykkel og langrennski. Frem til oktober for ett år siden hadde jeg løpt mye halvmaraton- og maratondistanser, men har det siste året gjennomført mine to første ultraløp (korte): Nordmarka Ultra Challenge og UltraBirken. Nettopp tilbake fra New York maraton med stor motivasjon for videre trening og gjennomføring av ultraløp i tiden fremover

Therese etter målgang på UltraBirken tidligere i år. (Privat foto)

- For et vær, for ei gjørmeløype og for en følelse å komme i mål! Ultrabirken 6 mil gjennomført (kjennes i beina i dag for å si det sånn). Ses igjen neste år!

Helle Manvik, vårt Sverigeboende medlem, har nok en gang imponert i et langt terrengultraløp. Hun vant den lengste distansen i Sätila Trail på ny suveren løyperekord på den 121 km lange løypa - og forholdene var tøffe!

Helle løper i mål til seier. (Arrangørfoto).

Det var 58 startende, 43 kom til mål, og Helle var tredje løper over målstreken - men altså suveren vinner av kvinneklassen. 

Les Helles blogg (fra jogg.se) som du finner lenger ned på denne siden!

Helle på facebook
- Välarrangerat lopp med en tuff bana, glada funktionärer och en himmelsk buljong!😊

Det var to deltagere fra klubben i Sätila: Også Ståle Nordahl startet i løpet, men måtte gi seg underveis. Han skriver på facebook:

- Ikke alltid man har dagen.. Klarte ikke å få i meg nok næring så løp tanken tom gjennom gjørma😤 Kom meg 60km iallefall, så må jo være litt fornøyd! Kommer sterkere tilbake neste løp!💪

Om Helles løp sier han: -  Helle løp helt sinnsykt fort på det dårlige føret 

Løpets hjemmeside

Bilder fra løpet på hjemmesiden

Facebook med mange bilder

Alle resultater

De 10 raskeste i Sätila Trail 121 km.

Texelberget (Foto: Arrangøren, Dan Andersson)

Sätila Trail - Om gamla tränare och hål i magen.

2017-11-12
13 GILLA  
4 KOMMENTARER

Innan.. Träningen går bra, kroppen känns som den borde.  Men ändå.  Det känns som om jag har ett stort hål i magen där all energi rinner ut.  Svårt att hitta rätt fokus, tankarna är annanstans.  Stress.  Även tics runt ena ögat.  Tankarna flyger och far som Strömstedt så fint sjunger.

Jag kommer från en ren teknikidrott. Timing. Rätt kraft i rätt ögonblick. Snabba beslut i hög fart. Tveka aldrig.  Jag har lagt 1000tals timmar på att utveckla detta. Fokus. Automatik. Visualisering. Process, process, process.

Att stänga av världen och fokusera är en av mina styrkor, men nu är det svårt.  Känns som om en rostig kran har öppnats och gått sönder.  Jag vet varför.  Måste göra nått åt det där hålet i magen.  Det är nog så att det är mitt fokus som rinner ut där, inte bara min energi.

Mot slutet av veckan stänger jag ner.  Pysslar med småsaker.  Det är som det brukar vara.  Att ha koll på varenda lilla detalj gör mig lugn. -En illusion av kontroll.  Sen får man improvisera så gott det går.  Jag tejpar hålet i magen.  Silvertape funkar alltid att improvisera med.

Nu kör vi.  Kl 01.00.  122 km, 3100 höjdmeter väntar.

Hade bestämd mig för att ta det lugnt i starten.  Det håller i kanske 3 km.. Bra försök. Blev iallafall en bra uppvärmning.  Banan är uppdelad i 3 olika varv, 23km, 19 km, 80km.  Underlaget varierande, leran dominerande. Mossar och myr som har förvandlats till gyttja iblandat stenar och rötter. Tungt och sugande, det går över knäna till tider.  Klätterbackarna svider i låren, 2 steg upp, halkar tillbaka. Händer och fötter. Provar att dra mig upp med armarna så mycket som möjligt för att spara benen.  Funkar sådär.  Är noga med att öka på grusvägarna för att springa in tappad tid.  Första 2 varven har jag sällskap av en bra grupp herrlöpare.  Med bra menar jag lagom snabba, och lagom tysta.  Ut på tredje varvet är jag ensam. Njuter av ensamheten och hör fåglarna vakna.  Vid kontrollerna får jag uppdateringar att min ledning i damklassen ökar.

Timmar och mil senare.  Mitt ute i skogen. Nånstans.  Cadillac? Rebelflag? Ultrabrain?

Jag sjunger och visslar.

Oozing down the street Waving to the girls Peeling out of sight Spending all my money On a Saturday night Honey I just wonder what you do there in back Of your pink Cadillac Pink Cadillac

Synd bara att av denna text kan jag bara ” oozing down the streets” och ” piink Cadillac” Håller på att driva mig själv till vansinne.

Startfältet för 80 km släpps kl 06.00.  Hoppas att dom kommer i kapp mig, alltid roligt att se herrtäten springa förbi, och kanske jag kan få lite draghjälp med fler löpare i spåret.  Dom första bara far förbi i ett tempo som inte är konstruktivt för min del.  Med ung. 20 km kvar blir jag omsprungen av 5 eller 6 herr i 80 km klassen, och bestämmer mig för att hänga på ett tag.  Vi har mycket hjälp av varandra visar det sig, han drar uppför, jag nerför och på platten. Blir ett rätt bra samarbete, och jag klarar även av att passera några herrar i min klass, så jag tillslut hamnar som totaltrea.

Ring en vän. Innan loppet frågade jag några vänner om att följa mig på trackingen; Om ni ser jag tappar farten, ring mig, för då är jag trött och behöver en spark i baken.  Vänner jag visste inte kom till att tycka synd om mig.  Som påminner lite om en mycket kär tränare jag en gång hade.. ”Argh,Helle, no,no..Do it again,do it again, your little finger is in the wrong place. Again!

Intygar mig själv att om ifall dom ringer, så är det därför att jag springer dåligt, och att dom isåfall kommer till att säga att jag måste göra om det.  O inte f** hade jag lust att göra om det just då, så jag sprang.

I det jag äntligen passerar mål efter lite över 14 timmar med klättring och lera till knäna, och har satt nytt banrekord i damklassen med nästan 3 timmar, ser jag för en kort sekund hans leende och hör hans röst; One time is luck, ten times perfection.  Well done, Helle! Now, do it again, prove it wasnt just luck.

Nickar tyst. Ler lite för mig själv, dom behövde aldrig ringa.

Så även om det var bara tur, så var jag bra idag.

Resultatlistor finns här: http://live.eqtiming.no/35491#result:120851-0-1-1-1-

Ragnhild Audestad har vært i Beirut og løpt Beirut Marathon, en folkefest med maraton, halvmaraton, 8 km, 5 km og 1 km. Ragnhild ble klokket inn på 4:25:39, noe som ga 3. plass i klase K50-54.

Ragnhild med løpets trøye og med utsikt over Beirut. (Privat bilde)

Ragnhild på fb: Beirut maraton i dag. Folkefest og trivelig i løypa😀

Løpets hjemmeside

Resultatene finner du HER 

x

Folkefest. (Arrangørfoto)

Ragnhild i løypa. (Privat foto)

I mål - og med medalje. (Privat foto)

Erik Nossum og Louise Skak arrangerte spesialtrening for 24-timersløpere på Bislett lørdag og søndag 11.-12. november, to uker før Bislett 24-timers. Nå forventer vi så klart at alle disse løperne gjør det ekstra bra når det kommer til alvoret på årets lengste julebord.

15 av løperne lørdag. (foto: Erik Nossum)

Vi håper dette ble riktig: Rakel Sævarsdottir, Hilde Johansen, Ingrid Lid, Kari Beate Hovde, Heidi Grønvoll, Wenche Johnsen, Neill Dryland, Liss Johansen Vallestrand (beskjedent gjemt bak Neil), Sina Nordby, Kasper Kristoffersen, Hege Jeanette Henriksen,  Hege Engene, Mariann Langås, Geir Andersen, Andrea Liebe og Ninette Banoun.  

Louise var ikke med på bildet. I tillegg ankom Harald Sverdrup-Thygeson,  Øystein Jack Næss  samt minst én til litt senere. 

Eriks rapport:

16 løpere stilte til start på fellestreningen i regi av Louise Skak og undertegnede på Bisletts innebane lørdag 11. november. Ytterligere 3 ankom litt senere, totalt 19 løpere på det meste. Flertallet av disse skulle løpe Bislett24 konkurransen 2 uker senere. 

En kort orientering om hensikten med denne fellestreningen ble gitt før start hvor det viktigste handlet om at det å løpe lenge og langsomt var viktigere enn å tilbakelegge lengst mulig distanse. Enkelte hadde ikke tid til å være med hele dagen, mens mange sto på mesteparten av dagen og tilbakela en samlet distanse i området 30-35 km og opptil 50-60 km.  

Fellestreningen var også en anledning til å prøve ut Herbalife Prolong som drikke/ernæring under mange timers kontinuerlig løping/energiuttak. Prolong er en sportsdrikk med nær fullverdig næringssammensetning som klubbens glimrende 24-timersløper Guro Skjeggerud har hatt stor suksess med. Tilbakemeldingene på smak og øvrige egenskaper var som ventet delte, men langt de fleste var til dels svært positive. I tillegg ble det servert Farris, Cola og bananer de siste timene. 

Dag 2 søndag 12. november skulle banen normalt åpne kl 1200 slik at denne treningsdagen måtte bli 2 timer kortere enn dagen før. Bislettalliansens mann som hadde ansvaret for å låse oss inn ankom nærmere halvtimen for sent slik at vi dessverre fikk avkortet økta tilsvarende. Alle tok det heldigvis stort sett pent. 

Pga tidsnøden tok vi oss ikke tid til samling med fotografering og orientering før start, det var bare å komme seg ut på banen og i gang med løpingen for ikke å miste ytterligere tid. Ca 13 løpere stilte fra start, flertallet av disse var også med dagen før. Alt i alt virket alle fornøyde og Louise og undertegnede fikk mange positive tilbakemeldinger for tiltaket med en litt annerledes og spesiell fellestrening. 

Stor takk til Bislettalliansen som stilte bane, serviceplass, bord og stoler til vår rådighet og like stor takk til Romerike Ultraløperklubb som spanderte all serveringen😊

Erik Nossum

Og vi i klubbledelsen takker Erik og Louise for jobben de la ned for de andre.

Rakel:
Helgens monstertrening på Bislett💪🏻 50km i går, maraton i dag😃 nå håper jeg grunnlaget til Bislett 24-timers er satt🙌✌️

x

Erik gir en kort orientering før lørdagens økt, og Louise er en av tilhørerne - og en av de som løp.

Sina og Kasper er lærevillige, men om to uker er de bare gubben som skal løpe mens Sina skal være med i arrangørstaben.

Så er treninga i gang. (Foto: Erik Nossum)

Om to uker er det tilbake hit! (Foto: Hilde Johansen)

Hermine Kråkmo Abrahamsen (0) er innmeldt i klubben, og dersom noen er i tvil; hun er vårt yngste medlem - 7143 dager yngre enn den nest yngste. Det er vel heller tvilsomt om hun løper ultraløp på egne ben de neste 15-20 årene, men det er ikke godt å vite hva to ultraløpende foreldre kan finne på med Hermine i trillevogn. Vi regner jo med at Anita og Leif tar den utfordringen på strak arm; 43 kilometer+ på 6-timersløp der de bytter på å dytte.

Dette må vel bli klubbens første maskot (?) - og den som er skyld i innmeldingen er Helge Reinholt som ga Hermine gaven nedenfor på 24-dagersdagen:

Så langt vi vet er Hermine det første barnet som er unnfanget av to ultraløpere som har funnet hverandre som ultraløpere og medlemmer i klubben. Et ekte Romerike Ultraløperklubb-produkt altså.

Mens mange andre i klubben var opptatt med Bislett-trening både lørdag og søndag valgte Marianne Grøstad Nesje og Morten Haukeland en utendørs runde på hjemlige trakter, nærmere bestemt 50 kilometer rundt Hurdalssjøen

Morten og Marianne fikk en fin tur i kaldt vær rundt Hurdalssjoen. Det er en flott runde, så du kan angre for at du ikke ble med.

Marianne skriver på facebok:

Da var dagens tur rundt Hurdalsjøen unnagjort 😃 Fint vær og godt selskap i Morten - kan det bli bedre? Ja det kan det - jeg har aldri blitt servert marsipankake og kaffe på en treningstur 👍😃 Men er det farsdag så er det farsdag - Morten ble behørig feiret av datteren Eline med klem og kake etter 25 km 💕

Eline gir pappa en klem - og marsipankake - halvveis rundt Hurdalssjøen.

Noen ble utfordret på klubbens treningsside, og tok utfordringen:

Olav Engen Fint med flere tilbud på farsdagen :-)
God tur enten dere blir to eller flere.

Morten Haukeland Er det farsdag? Nei da kan jeg ikke! God tur Marianne👍🏻 Neida 😂

Olav Engen Barna må sørge for kake på en matstasjon underveis! Skal legge ut bilde av det på klubbens side :-)

Morten Haukeland Olav Engen skal bringe oppfordringen videre😁Så får vi bare vente å se...

Hurdalssjøen en kald novembermorgen - på langtur rundt sjøen.

Linda Klerud sliter med sykdom, men fikk i alle fall en liten opptur da hun lørdag 11. november løp Borås 6-timers der hun med 52,67 kilometer ble nr 22 av 70 startende kvinner. Hun løp det meste av løpet sammen med kjæresten Jonas, som ultradebuterte med 51,84 km.

Linda og Jonas. (Foto: Tobias Guldstrand)

Alle resultater på jogg.se

Mange bilder fra løpet på facebooksiden til Borås 6-timmars

Linda skriver på facebook etter løpet:

Hyggelig å være tilbake i Borås. 2017 har vært et tungt år. Sykdommen som er min fiende hver dag og psyken som utfordrer meg. I går hadde jeg 6 timer hvor jeg fikk løpe med min kjære , som inntok ultraløper verdenen i går. Dobbel lykke med andre ord.
For min del ingen personlig rekord*. Allikevel en stor bragd pga slik livet er nå. Litt rar gange i dag , ellers fornøyd 😉

*Vår anmerkning: Linda løp 57,458 kilometer i Borås i 2014.

Line Caliskaner (45) fra Lørenskog er innmeldt i klubben, og hun har allerede markert seg med sterke resultater på ultraløp, blant annet 4:07:01 på Bislett 50K i år. Om drøye to uker skal hun hilse på Bislett igjen, da på 24-timers og som RU-medlem.

Foto fra 3-dagersløpet Icebug Xperience 2016 der Line ble nummer 15.  (Privat foto)

Line om seg selv:
Jeg er 45 år, gift og bor på Lørenskog.  

Inntil for 3 år siden hadde jeg kun løpt kortere distanser. I 2015 deltok jeg for første gang i Oslo Maraton og fikk smaken på litt lengre distanser. I år har jeg for første gang deltatt på 3 (kortere) ultraløp, Bislett 50k, Ecotrail Paris 45 og Ecotrail Oslo 45. 

Har meldt meg på Bislett 24 og kjenner både på nervøsitet og spenning.
Så gjenstår det å se hva kroppen tåler :)

Line på facebook

Det var her i Oslo Maraton 2016 Line for alvor fikk smaken på lange distanser (privat foto)

Helge Eide var en av klubbens to medlemmer som løp NYCM. Han fullførte på 3:12:11 og hadde dermed behørlig avstand til de andre kjendisene: Thor Hushovd og Sondre Lerche. 

KS delegasjonen før start i New York Marathon: Tor Magne Fredriksen, Eva Schifloe og Helge Eide.

Eva Schifloe kvitterte med å løpe inn til beste tid av de norske kvinnene med 2:58:35, hun var den eneste norske kvinnen foran Helge på resultatlista - det er jo av sine egne man skal ha det. Tredjemann i delegasjonen løp på 3:25:09.

Det var bare to deltagere fra klubben blant de 328 norske som løp i New York, se oversikten på kondis.no:  Flanagan og Kamworor vant - nå med alle norske New York-resultat

Den andre av medlemmene våre som løp i NYCM var Laila Coldevin som løp på 5:02:54. 

YES I DID IT! 🏆🏅🤸‍♀️NYC Marathon fullført på tålelig tid, 5:02:58 med penecillinkur gående. Fy flate for en stemning og opplevelse!

Romerike Ultraløperklubb har alltid vært godt synlig på Bislett 24-timers, og i år blir vi flere enn noen gang tidligere. På startlista finner vi 40 fra klubben og i arrangementsstaben er vi foreløpig ca 30. I tillegg kommer ytterligere flere som skal være supportere og støttespillere til de som løper.

De neste ukene blir det full fart med å planlegge løpet, og de som skal løpe er vel i full gang med å lade opp til konkurransen. Kanskje trenger vi noen flere hjelpere, men det vet vi mer om etter at de ulike gruppene har sett på mannskapsbehovet.

Men altså; veldig mange blir vi uansett!

- Jeg er stolt av klubben, det håper jeg dere også er.
Hilsen Olav

Cathrine Melsom Walle (39)  fra Tønsberg har meldt seg inn i klubben. Og mange av dere har jo hilst på denne blide jenta tidligere - noe blant annet bildet nedenfor fra Ecotrail røper. I Ecotrail løp hun forresten inn til en sterk 15. plass på 45 kilometeren (48 km+).

Cathrine om seg selv:

- Bor i Tønsberg med barn, hund og mann og lider av uhelbredelig løpeglede!  Begynte å løpe i 2014, før dette bare løpt etter ball!  Løp mitt første maraton i 2015 og debuterte på ultradistanse under 6 timers på Bislett for ett år siden! 😊 Trener mot Ultravasan 90 km i august.

Og vi legger til at hun nok også trener mot Bislett 24-timers der hun er påmeldt som en av 40 (!) løpere fra klubben.

Cathrine på Instagram: Instagram@catwal

Cathrine på Facebook

Her ser vi Cathrine like før starten på Ecotrail tidligere i år. Vi ser fra venstre Mariann Langås, Neil Dryland, Cathrine, Thea Bekkevold og Marit Imset.

Håkon Niemi Uggerud har vært i Italia der han fullførte den lengste distanse i Valtelina WineTrail som var oppgitt å være akkurat en maraton med 1731 høydemeter. I resultatlista står han oppført med 338. plass på 5:46:06 og med Rælingen Ultraløperklubb som klubb (!) Det var nok en sammenblanding av adresse og klubb der....

Resultater
HJEMMESIDE

hmmmm.....

Håkon skriver på facebook:

- Da er bursdagsgaven fra kona innløst! Fantastisk langhelg i et for oss helt ukjent område av Italia. Hovedmålet var Valtellina Winetrail. 43,6 km og 1900 høydemeter løp gjennom vingårder, vinkjellere og vinranker! Rakk å få i oss noen glass med vin før og etter løpet da. 

Matstasjon!

Drikkestasjon?

Pass opp for nordmannen og spanjolen!

Hele 20 av de 68 deltagerne i AllerhelgensUltra - nesten hver tredje deltager - representerte Romerike Ultraløperklubb. Det bidro selvsagt til å farge løpet gul/svart. Løypa var 45 kilometer og endret status fra maraton til ultraløp underveis i planleggingsfasen for det første Löplabbets AllerhelgensUltraMaraton.

Flowrunner (Tom Stephan) har oppsummert løpet sitt på facebook: I got my first buckle!

Louise Skak, Arne Martinus Lindstad og Tom Stephan Jensen løp  alle inn til tiden 3:57:23. Det var raskeste tid i kvinneklassen og delt tredjeplass i herreklassen i dette løpet som har en svært sosial profil, akkurat som de andre løpene arrangert av Geir&Co i Löplabbet.

Les mer om løpet på kondis.no

Klubbens deltagere:

Simen Murud Gundersen (20) fra Halden er innmeldt i klubben og er da i øyeblikket klubbens yngste herreløper. Politikeren har et mål om å løpe UTMB, men først venter ultra- og maratondebuten.

Dette er årets 40. innmelding, det høyeste tallet i klubbens historie, og selv om det også har vært noen utmeldinger/strykninger er vi nå oppe i rekordmange 196 medlemmer. Det er altså bare et tidsspørsmål før vi er 200, noe som er er veldig høyt tall for en løpeklubb uansett kategori, og selvsagt suverent størst i landet når det gleder langdistanseløping.

Simen om seg selv:

20 år gammel, fra Halden i Østfold. Har løpt aktivt siden 2014, da jeg fikk mine første ordentlige løpesko. Siden den gang har det blitt en haug med turer, gjerne to om dagen. Jeg elsker løping fordi det er en fryktelig inkluderende sport, fordi det er fryktelig gøy, men også fordi jeg for testet mine egne grenser stort sett hver dag.

Grunnen til at jeg ønsker og melde meg inn i Romerike Ultraløperklubb er fordi jeg har lengtet etter et sted der det er andre jeg kan dele lidenskapen og gleden jeg føler for løping. Målsetningen for 2018 er foreløpig Ecotrail 50 km, samt Ultrabirken. I tilegg har jeg lyst til å fullføre Oslo maraton, ettersom jeg grunnet skade ble forhindret fra å delta i år. Drømmen er å fullføre UTMB.

Jeg gleder meg enormt mye til å være en del av klubben og fellesskapet deres! 🙂

Simen på facebook
Simen på instagram: Instagram.com/politikeren 

Anders Lindell stilte opp i Lommedalen Rundt på hjemmebane sist lørdag, der han ikke nøyde seg med én runde i den 19 km lange løypa. Han løp 4 runder - og kom dermed desidert sist i mål på 9 timer og 23 minutter.

Anders til venstre løp fire runder, de to andre løp henholdsvis 2 og tre runder. (Foto: Kjetil Røine)

2016: 3 runder  2017: 4 runder   2018: ?

Til Budstikka (Asker og Bærum Budstikke) som skrev om løpet - og mest om Anders - sier den svenske  Lommedølen: - Dette tok på, det ble jo mye. Når man løper fire runder får man nesten 3000 meter stigning til sammen. Men jeg løp tre runder i fjor og ville prøve fire i år.

Han sa ikke noe om hvor mange runder han skal løpe til neste år, men det bør vel bli fem - og da inviterer han sikkert flere i klubben til å stille opp.

Bitt av hund

Det kunne gått riktig galt fem kilometer før mål på tredjerunden, da Anders ble bitt av en hund. Til Budstikka sier han: - Det var litt vondt i begynnelsen, men jeg kunne fortsette etter hvert.

Til klubbsiden sier han i dag (31.10.) at han i dag skal ta stivkrampesprøyte. Det er lurt, og det er noe man bør ta umiddelbart etter slike kjedelige hendelser.

Sistemann mot mål... men også den som løp lengst!

Løpsleders oppsummering:  ...mens Anders Lindell kom desidert sist

Løpsleder Kjetil Røine skriver i Lommedalen Rundt på facebook:

- Sigve Fredrik Høydal var raskest gjennom løypa, mens Anders Lindell kom desidert sist i mål. Mellom der var det mange - over 425 - som kjempet i en tøff trasé, først og fremst med og mot seg selv. 

Det betød altså ikke at Anders løp så skrekkelig sakte, men at han løp fire ganger så langt som de andre.

Arrangøren inviterte til "Lommedalen Rundt & Rundt" der deltagerne kunne løpe runden mer enn én gang. Syv løpere fullførte to runder, én løper fullførte tre runder, og Anders Lindell fra Romerike Ultraløperklubbs Lommedalenavdeling løp 4 runder.

18,7 km med 742 høydemeter fire ganger = 74,8 kilometer og 2.968 høydemeter:

Therese Falk vant kvinneklassen i Backyard Ultra by Fjellsport med totaltiden 6:26:04 som gir en snitt-tid på de 6,7 km lange rundene på 32:10. Magnus Bø Thorud ble nummer fire i herreklassen med 6:21:03 (snitt 31:45).

Også June Siren Lium,Tone Øksenvåg, Cato Hansteen og Petter "Melvin Tix" Vabog løp alle 12 rundene, altså 80 kilometer.

Vinnerne av Backyard Ultra, Frank Løke og Therese Falk. (Privat foto)

Bildet er lagt ut på Thereses facebookside der hun skriver:
- Backyard Ultra i Sandefjord. En vond og flott opplevelse. Mye mer kupert og terrengete enn jeg hadde sett for meg. Et strålende arrangement, god stemning og fine folk. Planen var å ta det som en treningsøkt, men så er det visst noe som skjer når man får på et startnummer.Topp stemning å vinne dameklassen, men må bøye meg i støvet for Løken. Hjalp lite med røde strømper og "ottarmedlemsskap" denne helgen. Tar igjen på Bislett💪

Frank svarer:
- Gratulerer med rått løp. Bedre med et seierskyss enn få "tjejdeng" av selveste "Ottardronningen"
Gruer meg til Bislett24, da er det nok jeg som må "bøye meg i hatten"

Magnus Bø Thorud og Melvin Tix før start. (Privat foto)

Melvin Tix tar teten sammen med Frank Løke. (Foto: Arrangøren)

Eirik Gundersen løp et veldig sterkt løp i Chicago Marathon 7. oktober der han ble nr 122 totalt på ny personlig maratonrekord; 2:39:08. 

Det var en annen av medlemmene våre som minnet oss på at vi hadde oversett omtale av Eiriks flotte løp. Det er flott at dere følger med og tipser oss om resultater fra maraton- og ultraløp der medlemmer har deltatt - i tilfelle vi har oversett det.

Se også omtale på kondis.no

Her ser vi Eirik - i rød bukse - utenfor Gilda's Club i Chicago.

Helårslisens for 2018 er nå tilgjengelig. Lisensen gjelder for hele 2018 og prisen er den samme uansett om den kjøpes i januar eller i august, og den varer uansett til 31.12.2018. Med helårslisens er man forsikret når man trener, det er derfor en fordel å være tidlig ute med å kjøp av lisens. 

Vi oppfordrer derfor våre aktive utøvere til å kjøpe helårslisens.

Kjøp helårslisens for 2018 her.

Les mer: https://www.friidrett.no/mosjon/lisens/

Facebook: @norgesfriidrettsforbund | Twitter: @Norsk_Friidrett


Snapchat: norskfriidrett | Instagram: norskfriidrett


Adresse: Ullevaal Stadion, 0840 Oslo

Angelika Sverdrup løp sitt andre maratonløp og ble nummer to i Bergen Maraton med tiden 3:42:33. Hun vant K40-44. Einar Iversen ble nummer to i M55-59 med tiden 4:10:23. Det var totalt 64 deltagere på maraton.

Angelika skriver på facebook:😄 - Her står jeg sammen med en seriøs maraton veterangjeng, ganske så inspirerende 🍀 Mannen i rødt løp sitt 555 maraton, utrolig!

- Flott og vakker løype og engasjerte frivillige. For min del gikk det over all forventning, ingen berømt mur å løpe inn i og nesten ingen kramper. Og det aller gøyeste; 15.5 minutter forbedring fra mitt første gatemaraton i fjor jul, til mitt andre nå. Jeg ble nummer to totalt av kvinnene og klassevinner 🏆

Les også Angelikas blogg fra Bergensturen

Se også omtale på kondis.no: 272 fullførte Bergen Maraton i flotte høstfarger

Langt ut i det indiske hav, 800 kilometer øst for Madagaskar, ligger den 2.500 km2 store franske øya Reunion (ca halvparten av Østfold, men med nesten 1 million innbyggere). Der arrangeres et legendarisk ultraløp, Le Diagonale Des Fous aka Grand Raid. Gregor Gucwa var en av årets over 2.500 (!) deltagere, og han fullførte etter 57 timers slit som inkluderte tre netter i løypa.

Grand Raid er et av verdens tøffeste 100-milere (egentlig 164,6 km) med over 9.500 høydemeter. Underveis er man både på havsnivå og på mer enn 2.000 meters høyde på ferden fra sør til nord over hele øya. Målgang er i hovedstaden Saint-Denis.

Kart og løypebeskrivelse
Løpets hjemmeside
Løpets facebookside med mange bilder
RESULTATER 2017

Gregor kom i mål etter 56 timer 47 minutter og 8 sekunder som nummer 1.440 av 2.547 startende der 1.830 løpere klarte tidslimiten.

Etter løpet skriver han på facebook:
- Le Diagonale Des Fous aka Grand Raid. Been there, done that. Seen an amazing nature and met awesome people. Crossed the finish line after 57hours fight, and my definition of 100 miles trail running has changed for ever. This race is so brutal. Maybe giving up after 6 hours would have been more rewarding than coming to the La Redute with not much left. 

Kanskje kommer det en mer omfattende rapport fra Gregor litt senere.

VIDEO AV SULTEN GREGORZ
Man blir sulten av slike utskeielser, se video "One hour after" filmet av kameraten Kim Olsen.

Fantastiisk landskap (Privat foto)

Litt av de over 2500 høydemeterne... (Privat foto)

Det var bare én felles resultatliste på Stenfjellet Endurance, men vi ser jo at Marianne Moe vant det som kunne vært kvinneklassen - og at Morten Haukeland kom på 3. plass totalt. Terrengløpet på Hedmarksvidda ble en kald fornøyelse for deltagerne og ingen orket å løpe alle 14 rundene (100 miles).

Leif Abrahamsen leder an en gruppe gjennom terrenget. Han nøyde seg med 46 km denne gangen, men tidligere i år løp han jo 400 km der oppe. (Foto: Arrangøren)

Marianne og Morten løp 7 runder og fikk godkjent resultat på 50 miles mens Leif Abrahamsen og Ottar Røed fullførte 4 runder og 46 km.

Les mer om løpet på kondis.no: 18 startet, men ingen klarte 100 miles på Hedmarksvidda

Marianne (i klubbjakke) tok det pent i starten med motbakke og en lang ferd foran seg. Det var ikke mye underlag som på bildet. (Foto: Arrangøren)

Vått, våtere, våtest... (Arrangørfoto)

Ragnar Nygård har vært i Tyrkia og løpt Cappadocia Ultra-Trail. Løpet arrangeres midt i Tyrkia ved det populære turistområdet Cappadocia. Ragnar løp lengste løype som var 114 kilometer med 3340 høydemeter. 

Privat foto.

Ragnar ble nr 49 av 131 fullførende herreløpere med tiden 18:18:50 som er en flott tid på 100 miles terrengultra. Løpet ble vunnet suverent av en av verdens beste terrengultraløpere, Gediminas Grinius fra Litauen på 10:56:07.

Løpets hjemmeside

Ragnar på facebook:
- Veldig fornøyd med å ha fullført Cappadocia ultra-trail 114 km selv med mageknip i ca 50 km. Moro å plukke passeringer andre halvdel når jeg klarte å løpe. Fikk heldigvis de fleste severdighetene mens det var lyst.

I tillegg til lengden og kuperingen måtte Ragnar sloss mot varmen. 
- På dagen var det veldig varmt. Et sted mellom 25 og 30 tenker jeg. Uvanlig varmt selv her nede på denne tiden. 

Løpere og ballonger. Ballongferd er en av de store turistattraksjonene i Cappadokia.
Privat foto.

Artig passasje i løpet. Privat foto.

Utfordrende utforparti. Privat foto.

Joda, Ragnar var med på ballongferd han også, dagen derpå. Privat foto.

Therese løp inn til en flott 3. plass totalt i Göteborg Marathon 14. oktober - og kunne innkassere en pengepremie for innsatsen, så nå er hun vel profesjonell utøver da! Tiden ble 3:10:38.

Etter løper skrev Therese på facebook:

Gøteborg maraton 🏃 Strålende fornøyd, selv om tempo ikke holdt helt inn. Ble 3.10.35 ca, og en hederlig 3.plass. Absolutt å anbefale ✌ Bare hyggelig folk, og kanelbullar i mål får man også 

Løpets hjemmeside med alle resultater

Resultatlista vitner nok en gang om hvor tøffe gutta er (før start):

21 av 279 (7,5%) herreløpere på maraton brøt underveis... 
1 av 66 (1.5%) kvinner brøt underveis!

Louise Skak er veldig aktiv på maratonfronten denne høsten, og sist helg var det Amsterdam Marathon som ble gjennomført - og nok en gang på en tid under 3:10, nærmere bestemt 3:07:17. 

Dette ga Louise en 4. plass i K40-44, i det som var hennes 48. maraton totalt.

Tore Granli løp også sterkt i Amsterdam med tiden 3:07:21, og fikk da 4 sekunder (!) svakere tid enn Louise. Han sto lenger fram i startfeltet og hadde måltid 3:07:25 mot Louises 3:08:13, men Louise var altså litt raskere denne gangen.

Se også omtale fra Amsterdam Mafrathon på kondis.no: 
Løyperekord da mange norske løp Amsterdam Marathon

Flat (!) trasé

Sondre Amdahl og Henning Lauridsen jaktet begge en billett til lotteriet om å få delta i neste års legendariske Hardrock 100 Miles. Det ble dessverre DNF (skader) for begge to.

Sondre sammen med den amerikanske ultralegenden David Horton. (Foto: Henning Lauridsen)

Henning skriver på facebook:

Turen til Virgina i USA for å få en billett i lotteriet til Hardrock 100 Miles endte med tidenes korteste løp for mitt vedkommende. Grindstone 100 Miles ble brutt etter 3,2 km pga store smerter i venstre fot (som dukket opp etter et par løpeturer i Trollheimen for to uker siden).

Jeg viste om problemet før jeg reiste til USA, men forsøkte å late som om det var en fjollete form for innbilning som ville forsvinne så snart jeg startet løpet. Dengang ei.

Sondre Amdahl er også ute etter en billett og Hardrock-lotteriet og er ute i Shenandoah-fjellene og koser seg nå. Det er bare å håpe at han får en topp tur sammen med de rundt 250 andre deltakerne i løpet.

For mitt eget vedkommende har jeg transformert meg fra ultraløper til en turist som skal vie meg til alle turistattraksjonene i Virginia. For en historieinteressert nerd er denne nordligste sydstaten et ganske fint sted å være.

Det ble kø når løypa snevret inn fra vei til sti. (Foto: Henning Lauridsen)

Sondre skriver et par dager senere:

Grindstone 100 update: I pushed hard yesterday... Was running well (top 3) until mile 57/km 90. Then, I fell and my right thigh hit a rock. Walked a bit, then started running again. It hurt, but was manageable. After mile 70/km 130, it got worse and worse. I should have stopped, but I didn't. Walked for a while before I finally stopped at mile 86/km 136. I couldn't walk a step and was evacuated off the mountain with an ATV. Then ambulance to the ER. X-ray and ultrasound but luckily no fracture or no internal bleeding. I'm just beat up. And Rhabdomyolysis, but I do think my numbers are quite low. Thanks to all the wonderful people that helped me off the mountain and especially the gentleman that drove me from the hospital back to my car. I'm so bummed that I didn't get my Hardrock 100 qualifier, but there's nothing to do about it now. I'll try again in 2019! And the best thing is that I will be back doing what I love very, very soon.

Morten Klepp Fundingsrud (43) fra Drøbak er innmeldt i klubben. Morten er en mangeårig aktiv idrettsutøver som i år har debutert på ultraløp - og løpt ytterligere to ultraløp etter det.

Morten på UltraBirken. (Foto: Arrangøren, Sportograf)

Morten om seg selv:

Jeg er 43 år, bor i Drøbak med en aktiv familie som består av kone og to barn. Jeg har vært relativt aktiv i mange år, men da mest med andre ting som sykkel, ski og fjell. Løpingen har gradvis økt siden 2014 og frem til i dag. 2017 ble året for å prøve de litt lengre løpene, noe som har medført Ecotrail 45, Ultrabirken 60 og Ultravasan 90. Trives god med de lengre distansene og da spesielt i terreng. Stemningen underveis, det sosiale og ikke minst fokuset på selve opplevelsen og ikke nødvendigvis målgang er noe jeg liker med å løpe langt. 

Morten på facebook

Mortens tre ultraløp i år (kilde DUV):

Morten etter målgang på  EcoTrail 45. (Privat foto)

Morten på UltraBirken. (Privat foto)

Ann-Kristin L Mathiesen (35) fra Oslo er innmeldt i klubben. Hun har nettopp flyttet tilbake etter å ha bodd noen år i London. I år har hun løpt sine to første ultraløp.

Ann-Kristin om seg selv: 

- Jeg har alltid vært aktiv, men løpegleden kom for fullt i 2017 da jeg begynte å trente til London Maraton i April. Det viste seg at langdistanse er noe jeg elsker og oppdaget ultramaraton. I år har jeg deltatt i to Ultramaraton på 100 km og 60km.

- Ser frem til å bli medlem av klubben, møte løpeglade mennesker og delta i flere løp i 2018. Drømmen er å delta i UTMB.  

Ann-Kristin på facebook

4. plass (7:41:30) i Surrey Hills Challenge 60 km A til B-løype med 2050 hm 24. september.

61. plass av 326 kvinner (14:13:19) i Dixons Carphone Race to the Stones 100 km A til B-løype14. juli

Bildet nedenfor er fra samme løp:

Karoline Johansen (19) fra Klavestadhaugen i Sarpsborg er innmeldt i klubben. Hun er i øyeblikket yngste medlem (av 195) i klubben. Tidligere i år var hun yngste deltager som fullførte UltraBirken, der hun fullførte på 8:22. 

Karoline i UltraBirken. (Foto fra Karolines fb-side)

Karoline på facebook
Karoline på Instagram: @karolinejohansen_98 

Enda et bilde fra UltraBirken...

x

Og dette la en stolt mor ut på Karolines fb-side etter fullført UB.

Når klubben i år arrangerer Bislett 24-timers for første gang syntes vi det var greit å lage en helt ny logo - i klubbens farger, dvs sort og gult. Denne logoen pryder også prestasjonsmedaljen til årets løp.

Deltagertrøyer og arrangørantrekk vil ha løpets logo i en eller annen form. Mer om dette senere.

Prestasjonsmedaljen er 90 mm i diameter med et bredt bånd - og tildeles de som løper 130 kilometer+ (kvinner) eller 150 kilometer+ (menn).

Løpets hovedlogo på sort bakgrunn

Løpets alternative logo til bruk på f.eks. gul bakgrunn

Erik Nossum og Louise Skak arrangerer fellestrening på Bisletts innendørsbane lørdag/søndag 11-12. november. Treningen er tilpasset de som skal løpe Bislett 24-timers, men er selvsagt åpen for alle medlemmer.

Meningen med treningen er at man øver på å løpe med en jevn, rolig fart som skal koste minst mulig, men som samtidig gir mange kilometer i 24-timers konkurransen. Egne og ikke minst andres erfaringer viser at en real mengdeøkt i lav fart 2 dager på rad ca 10-15 dager før en 24-timers konkurranse kan for mange bidra til et fremragende resultat i selve konkurransen.

Programmet vil se ca slik ut:

• Ansvarlige: Louise Skak og Erik Nossum
• Øktene bør være i området 45-60 km, tilpasset den enkeltes nivå
• Folk løper selvsagt i den farten som passer dem, men for å sikre at økta representerer "trening inn" og ikke nedbrytning anbefales å ikke løpe raskere enn ca 6 blank/km, dvs en gjennomsnittlig rundetid på 3.17
• Louise stiller som fartsholder 6 min/km i starten, forhåpentligvis begge dager 
• Enkel servering av anbefalt løpsernæring tilpasset denne type trening (karbo/protein/fett i forholdet 40/30/30 %) samt vann, Farris (mineraler/elektrolytter), cola (høykarbo siste timen) og bananer (kalium/karbo/kostfiber). 
• Har man sterke meninger om egen ernæring må man ta med egen drikke/mat
• Vi anbefaler å benytte anledningen til å teste forskjellige sko. Det er viktig at man løper med sko som er behagelige for føttene over lengre tid og som gir minst mulig gnagsår og vondter
• Base/startsted blir ved det åpne rommet til venstre for inngangen, bortenfor de store garderobene og toalettene 
• Fremmøte når anlegget åpner kl 10:00 lørdag 11. november og kl 12:00 søndag 12. november. Treningene varer til anlegget stenger ved 18-tiden begge dager.

Foto fra en Bislettrening februar 2016

Gunnar Næss var en av to som fullførte 200-kilometeren i årets Nordmarka Ultra Challenge - og han presset vinneren Bjørn Inge Hepsø hele veien - og med tiden 46 timer og 30 minutter var han bare en time bak vinneren etter en svært tøff Markatur. Underveis etter 180 km var han faktisk i kapp med vinneren.

Gunnar Næss etter fullført løp. (Foto: Arrangøren, Jannicke Bergh)

Det var 10 påmeldte og 5 som startet på den lengste distansen i NUC, og altså bare to som fullførte 200-kilometeren. Nedenfor kan du lese Gunnars beretning fra løpet.
Se også kondis.no: Nordmarka Ultra Challenge: 4 løype- og 2 deltakerrekorder

100 km:

På 100 kilometer deltok tre fra klubben: Cecilie Longva Igesund (K 3.pl) og Øistein Schmidt Galaaen (M 11.pl) som kom sammen til mål etter 22 timer 12 minutter. Per-Einar Roth måtte bryte løpet.

Øistein skriver på facebook etter løpet:
- Kart + kompass + tålmodighet = beltespenne m elg på, skitne sokker og søvnig men lykkelig mann. Happy finisher i Nordmarka Ultra Challenge, Grua-Skar natt til lørdag. Min vurdering: Dette er "The Ultimate Collection" hva gjelder knotete/våte/bratte/steinete/rustikke/younameit Nordmarkastier krydret med myr, vindfall og komplekse veivalg. På 100km og est 5000+ høydemeter er mengden fast og tørt underlag virkelig minimert. Kveldsstart, GPS-forbud og self-supportkrav legger på interessante C-momenter. Helt spesielt løp i en helt spesiell Nordmark. Rikelig m rusk i min gjennomføring og trykket på gasspedalen ble betydelig redusert av viljessvakhet på tampen - 22h12min vitner om mye feilløping og bonustid på beina - men dette er addiktive greier er jeg redd

Per-Einar skriver
- Da ble det DNF på meg (did not finish). Kroppen hadde absolutt ikke dagen (natta...) . Mange forklaringer og årsaker selvfølgelig :) Men, det pussige med dette løpet er at når du bestemmer deg for å bryte har en nesten 3 mil til før man kommer til folk. Vel, vel - det ble dog 6 mil...

Deltagerne på 54 km før start. (Foto: Arrangøren, Jannicke Bergh)

54 km:

På 54 kilometer vant Ninette Banoun på ny løyperekord 7 timer 25 minutter, to minutter raskere enn Marte Pedersens tidligere rekord. Miriam Delphin viste også fin form etter en tid med skadeplager og kom inn på 4. plass med 8:10. Jorunn Teigen ble nummer 6 med 8:41, Tone Øksenvår ble nummer 9 med 9:31, Sølvi Hjelmeland Stensli nummer 13 med 9:55. Det var totalt 18 kvinner som fullførte 54 km.

I herreklassen med 30 fullførende ble det en flott 4. plass til nyinnmeldte Marcus Langberg Smestad, som løp på 6:56. 

Gunnar Næss løpsrappoort etter 200 km i Nordmarka:

NUC200 2017

Det nærmer seg start. Kan ikke si annet enn at jeg er litt spent. 200 km er griselangt. Spesielt når terrenget er så vanskelig som i dette løpet samt at 22 timer av det foregår i stummende mørke. Prøvde meg i fjor også og det gikk rett vest. DNF etter ca halvveis pga svak psyke og et litt vondt kne. Mest svak psyke tenker jeg. Skal jeg tippe var svakheten forårsaket av mangel på næring. Har forberedt meg bedre i forhold til flere ting i år, men treningsgrunnlaget er slett ikke bedre. Har blitt veldig tynt med langturer etter Hornindal 75 km i juli. Lurer litt på hvordan det kommer til å slå ut. Har absolutt brutt regel nr 1. Øv på det du skal. Satser på at strategi og erfaring skal veie opp for dette vesentlige punktet. Vet det ikke er optimalt, men er på jobb som vanlig dagen starten går. Det betyr at innen jeg er i mål har jeg vært våken i ca 60 timer. Kan bli interessant å se hvordan det slår ut. Kollega Carl Peter sier seg villig til å kjøre meg til start. I tillegg ordner han middag mens jeg finpakker sekken og smører niste. Utrolig digg. I fjor ordnet jeg en delvis mislykket matpakke på kontoret. Dette var et mange hakk bedre opplegg. 

Er ved start på Skar en liten time før skuddet går. 10 påmeldte er blitt til 5 startende. Kjenner et par fra før, Øystein og Erling. I tillegg er det to vestlendinger. Vestlendinger er seige, det vet alle. Jeg vet at det er lite sannsynlig at alle kommer til mål. Tross det så er det kun det som gjelder nå. Uaktuelt å mislykkes to år på rad. Har sørget for å reklamere en del for at jeg starter. Jo flere som vet det jo høyere er terskelen for å bryte. Enkel psykologi. Starten er særdeles udramatisk. Da er vi i gang sier Janniche og vi rusler pent avgårde. Litt for dumt å slite seg ut i første bakken. Kun Hepsø stikker opp skråningen i god fart. Null respekt der i gården. Jeg bekymrer meg ikke veldig for det. 

Det samme skjedde i fjor, men inn mot halvveis tok jeg kraftig innpå ledelsen. Planen er å ta det skikkelig rolig. Om jeg er på Mylla etter 22 timer bør det være tiltrekkelig for å være tilbake innen 48. Det skal være mulig å gå hele veien opp på under 24 timer, om du går fort riktignok, så det er ikke så mye løping som skal til for å komme dit på under 22. Merker fort at dagsformen er skitt. Vondt i ryggen og lite løpsvillig. Må slite med det helt fram til 50 km. Har godt selskap i Erling fram til Katnosa.  Får en boost etter mat på Katnosa og stikker litt ifra. Det har blitt lyst og det går fint mellom 50 og 65, men faller tilbake fra der til 75 km. Navigeringa går veldig bra. Kan løypa utenat og har null problemer med å finne fram selv uten å ta fram kartet. Pga dårlig dagsform blir det en god del negative tanker. Jeg liker å løpe, men dette minner mer om en turmarsj. Prøver å vende tankene til noe positivt uten at det lykkes. Når jeg ankommer Sinnerdammen er det blitt så ille at jeg sender melding til kona og melder om nytt brudd på Mylla. 

Så setter jeg meg ned i 20 minutter og spiser en halv pose real turmat. Klikk! Hva som skjer vet jeg ikke, men jeg er plutselig som ny. Alle negative tanker er blåst bort og kroppen er full av energi. Ryggsmertene er vekk og kommer aldri tilbake. Jeg ringer kona, dementerer siste melding og fyker avgårde mot vending. Estimerte før matpause at jeg i beste fall ville være framme etter 22,5 time. Pershusfjellet og Kollern går som en lek. Legger merke til at fotsporene fra de to foran blir mer og mer tydelige på steiner og broer. Det betyr at jeg nærmer meg. Får ikke mindre energi av det. Bakken fra Trantjern mot Ålsjøsetra var fryktelig tung i fjor. I år merkes den knapt. Samme med stigninga opp på Bislingen. Jevn fin jobbing innover blautmyrene. Leser i Kondis etterpå at marka hadde tørket godt opp før NUC. Hallo? Han som skrev det må ha hørt skakt. Jeg er aldri tørr på beina de to døgnene jeg er ute. Gjørme og blauthøl over alt. Så er det ned fra Bislingen og, som Janniche sa, strafferunden om Syljusæter. Drøy omvei. Går lett den også. Venter hele tiden på å møte de som leder, men de lar vente på seg. Ikke før ca to km før vending kommer Hepsø i godt driv. 

Det betyr ca 1,5 time forsprang, kanskje mindre. Ikke skremmende. Venter på Øystein også. Han kommer aldri for han er fortsatt på Mylla når jeg kommer dit. Ankommer 100 km etter omtrent akkurat 21 timer. Og der er kona og minste dattera mi også med dropbagen min. Det betyr julekvelden for meg. Mat, drikke, skifte av sokker og fotbehandling. Bruker nok en liten time her og det er vel investert. Tar oss tid til fotografering og koser oss fælt. Bryte? Aldri. Øystein drøyer til jeg er klar og vi legger i vei tilbake sammen. Det mørkner fort og hodelyktene kommer på igjen. Det er enorm forskjell psykisk på å løpe fram mot halvveis og å løpe etter halvveis. Før halvveis legger du på meter. Etter trekker du bare fra. Er på dette tidspunktet helt uten tvil over at jeg skal være inne før cut off. Har 26 timer tilgjengelig og må ned i krypefart for å mislykkes. Øystein henger på ei stund, men sliter med beinsmerter. Så sakker han akterut og jeg er atter alene i mørket. Så slår vondkneet til. Ikke første gang det så jeg er ikke veldig bekymret. Det betyr bare at farten blir lavere nedover. Det går uansett rolig for jeg har god tid. Tenker ikke å stresse de 11 timene det er mørkt. Vet terrenget innover ved Spålen er særdeles vanskelig, spesielt over Nautsundkollen, og jeg antar det er lite å tjene på å løpe. Forskjellen fra dag en er at jeg nå trives godt med å gå. 

Ut i natt to begynner hallusineringen for alvor. Var litt første natt også, men nå blir det mer og mer. Steiner, trær og planter endrer form og blir til de merkeligste ting. En kirke, personer, biler osv. Jeg bryr meg ikke nevneverdig om det ettersom jeg vet det er helt vanlig. Føler meg ikke spesielt trøtt. Var egentlig verre på morgenen fredag. Rett før Pershusfjellet tar leder NUC100 meg igjen. Det var tidlig. Fyren spretter oppover bratte bakken i full fart. Først på andre sida av fjellet kommer nr 2 og det er Samuel. Makkeren min fra Soria Moria 100 miles. Kult. Han kommer til å gjøre det bra. Så stopper jeg som planlagt og spiser på Sinnerdammen. Varm mat er superviktig da jeg er dårlig på å spise brødmat i større mengder. Kommer fint i gang igjen, men surrer litt i stikryss innerst ved Spålen og kaster bort 10 minutter. Det må en regne med. 

Ellers går det fint. Ikke så langt fra Finnstad hører jeg det kommer noen bak. Det er Marit, naboen fra hjemme på Harestua. Hyggelig. Vi holder sammen fram til Elgstøa omtrent der hun siger ifra. Nå lysner det igjen. Deilig å være ferdig med mørket. Ble litt kludrete å navigere på slutten av natta for blåmerkene var ikke så lette å se i grålysninga og stien var utydelig. Med dagslys går det mye bedre. Kneet derimot blir ikke bedre og farten er lav. Synes jeg har mistet litt for mye tid under natta selv om jeg har jobba beinhardt og det har ikke vært unødige stopp. Har ikke rota en eneste gang i sekken bortsett fra planlagt omstokking under matpauser. Taska foran er helt gull. Har alt jeg trenger tilgjengelig. Er ikke fullt så optimistisk i forhold til cut off lenger og skjønner at dette ikke blir noen kosetur inn mot mål. Uansett stopper jeg og investerer 20 minutter i varmmat på Katnosdammen. Klokka er ca 7 og jeg prøver å være stille for ikke å vekke de som overnatter der. Så er det Kjerkeberget. Går greit. Oppi bakken sitter Australieren som har tråkket over eller noe. Skikkelig kjedelig. I stedet for flott markautsikt ble det 11 timer nattløping og røde kors bil til mål på han. På vei ned igjen fra Kjerkeberget skjer det noe med venstre fot. Kraftig sår smerte mellom tærne. 

Tenker først å ignorere det, men det blir for tydelig. Må stoppe og sette på plaster på sprukket vannblemme. Like fin igjen. Flere NUC100 løpere rundt meg nå. De løper fortere nedover, men jeg tar dem igjen oppover. Det samme skjer over Kikutfjellet. Flatene etter Fyllingen går som forventet og jeg klarer å få til litt småløping. Viktig å få opp farta i noe av det eneste lettløpte terrenget som finnes i hele løypa. Så er det opp ikke like lettløpte Kobberhaugene. Det går greit. Har bra med energi. Ned igjen derimot sliter jeg med kneet og det går sakte. Nede ved Bjørnholt kryr det av O-løpere. Tyter gamle gubber ut av skogen på de mest usannsynlige steder. På Bjørnholt prøver jeg å regne ut hvor god tid jeg har og det ser ikke bra ut. Kroppen vil ikke opp i løpefart. Hver gang jeg prøver faller den tilbake i skritt etter kort tid. Det er 4 km med småvanskelig terreng til Kamphaug. Jeg gir meg selv en time og lokker med potetgullbelønning om jeg lykkes. Det går akkurat. Fornøyd med det. Men det hjelper lite. Nå er det veldig langt over til Helgerndammen. Anslår tidsbruk dit til over 2 timer i den farta jeg har nå. Da blir det kritisk i forhold til cut off. 

Nå skjer det noe ytterst merkelig og noe av det som gjør langløping så fascinerende. På en eller annen måte trigger cut off-panikken frislipp av endorfiner. Klikk! igjen og denne gangen skrus knesmerter av og kroppen fylles av energi. Jeg som knapt kunne løpe durer nå avgårde i fin fart etter å ha beveget meg 180 km. Føler meg som en velsmurt maskin som aldri går tom for krefter. Passerer Gåslungen og løper hele veien opp til stikrysset. Går i bratteste bakken opp stien og løper videre innover når det flater ut. Turen til Helgerndammen blåses unna på 1 time. Og det beste av alt – nede på dammen står leder Hepsø og leser kart. Jeg har løpt inn leder! Vi fortsetter sammen ned til Fortjernsbråtan og innover langs Helgeren. Nå har jeg plutselig all verdens tid igjen og endorfinene trekker seg sakte tilbake. Førsteplassen gidder de ikke bruke energi på. Jeg er helt enig og lar Hepsø stikke foran. 

I stikryss inne ved Sølvvika blir jeg litt usikker på veivalg. Tar rett fram. Over en bakketopp rett etterpå ser jeg et lite hus, en bro og noen utemøbler ved stien. Sånn var det ikke når vi løp ut så jeg snur. Tilbake i løypekeysset må jeg innse at det var riktig vei allikevel. Spør noen folk som holder på nede ved vannet og joda, det er korrekt. Avgårde igjen. Når jeg kommer til samme bakketopp er alt jeg så borte. Såpass ja... Nå begynner hallusinasjonene å skape problemer. I neste stikryss står Hepsø og venter. Han er ikke så bra på kart, godeste Hepsø. Har ikke noe problemer med å innrømme det. Men god til å løpe da. Jeg hjelper han på rett vei og vi holder følge over Fuglemyrhøgda. Så drar han fra igjen ned mot Gørja. Der venter han igjen på anvisninger. Så er det siste høgd vi skal over. Gørjehøgda. Hva som skjer nå vet jeg ikke helt. Husker ikke akkurat. Jeg drømmer. Det er en livaktig drøm der jeg er med i et løp. Det er bare så usannsynlig kjedelig for jeg går en sti som aldri tar slutt. Jeg mener selv jeg har vist at jeg har klart løpet, men arrangøren vil av en eller annen grunn at jeg allikvel skal gå til mål. Kan da ikke være nødvendig... Nei, nå vil jeg våkne og gå å legge meg i senga mi for jeg er trøtt. Prøver å komme ut av drømmen, men det går ikke. Vil finne huset mitt. Snur og går litt tilbake og skjønner fort at det ikke hjelper. Huset mitt er ikke her. Hvordan skal jeg komme meg dit? Hva skjer? Kommer ned mot veien ved Liggeren. Det ser ikke sånn ut som jeg husker det skal se ut. 

Alt er feil. Men jeg kjenner vinden og hører og lukter en stor kompressor som durer og går. Brått går det opp for meg at jeg ikke klarer skille mellom drøm og  virkelighet. Det kommer et par syklister. Skal jeg spørre om hjelp? Det blir for dumt. Jeg smiler og sier hei istedet. Hva gjør jeg nå? Jo, jeg ringer kona. Hun må ha lurt veldig, men hun bekrefter at jeg er med i løp og ber meg forsette til mål. Bare 7 km igjen og god tid. Så gjør jeg det. Hele veien videre så stemmer ikke det jeg ser med det jeg husker og jeg stoler ikke på at jeg ikke drømmer. Tar igjen en turgåer ved starten på Øyungen. Jeg forklarer henne kort hva jeg opplever og spør om hun kan følge etter meg i tilfelle jeg gjør noe helt rart. Merkelig nok gjør hun som jeg ber om uten særlig spørsmål. Sjekker til og med etter målgang at jeg er OK. Snakk om å være grei. Nede ved Øyungen hører jeg stemmer, ser folk, hører fossebruset og toget på Gjøvikbanen som tuter borti dalen, men tror fortsatt ikke at det er virkelig. Kommer meg over dammen og begynner på stien 1,5 km opp mot Fagervann. Vet den er lang. I dag er den usannsynlig lang. Får det for meg at jeg drømmer igjen og at jeg aldri vil  komme til toppen uansett hvor lenge jeg går. Snur og går litt ned igjen. Vet ikke helt hvorfor. Da kommer en av NUC100 gutta jeg har snakket med flere ganger tidligere i løpet. Han er ytterst virkelig og jeg slår følge opp til stikrysset litt lenger opp. 

Nå er det 1,5 km ned igjen til mål. Jeg opplever det samme her. Det jeg ser stemmer ikke med det jeg husker og alt er uvirkelig. Men ned kommer jeg. Øystein står nedi bakken og heier. Han har brutt på Sinnerdammen viser det seg. Nå følger han meg ned. Det er en trygghet da jeg skjønner at jeg er ute på bærtur og vel så det. Rett før mål kommer en kompis av meg, Sverre Gunnar, i møte. Kona mi  er med. Det er rart for hun er da på hytta på fjellet? Jeg ser en gang til og hun endrer utseeende. Det er kona til Sverre. Lurt av min søvndrukne hjerne igjen. Så er det ned siste bakke til Janniche som tar imot. 

Fy fader. Jeg har greid det. 46,5 time og 200 km. Nå endelig kommer jeg meg ut av drømmetilstanden. Jeg får banan og drikke og godsaker fra dropbagen. Og best av alt – 200 km beltespenna i hånda. Sverre og kona hjelper meg med kleskifte. Øystein tilbyr meg skyss hjem og livet er bare deilig. Vel hjemme stuper jeg i seng uten engang å dusje og får endelig hvile. Sover faktisk ganske godt og klarer nesten ikke gå dagen etter. 

Det spiller ingen som helst rolle så lenge jeg har 200 km beltespenna i lomma på løpejakka mi.

Lørdag 30.9. og søndag 1.10. arrangerte Titina Bakken to nye ultraløp på Jevnaker, og i lørdagens løp der fem fra klubben deltok vant Rita Steinsvik kvinneklassen.

Rita sammen med Svein-Erik Bakke som vant herreklassen på ny løyperekord (3:59:58). Arrangørfoto

Alle resultatene

Disse to ultra- og maratonløpene bærer forøvrig det klingende navnet "Olav Engen 50 km ultra og maraton" (løp 2 og 3), så undertegnede burde jo vært med i stedet for å late seg på spanskekystren...

Rita Steinsvik brukte 4:23:45 på 50 km (maratonpassering 3:39:44). Marianne Nesje brukte 5:27:40 (4:31:50), og Kent Hertaas 7:46:25 (6:22:40). 

I tillegg løp Rakel Erla Sævarsdottir maraton på 4:07:17 og Titana Bakken (arragørløp 26.9.) på 4:57:31. Bjørn Hytjanstorp brøt løpet, se nedenfor.

På søndagens løp var Titina eneste løper fra klubben. Dvs, hun kllp arrangørløp to dager etter: 50 km på 5:56:21 (maraton 4:58:59).

Bjørn Hytjanstorp har lagt ut bildet ovenfor på facebook der han skriver:

Ja, ja....så var det DEN følelsen igjen da.....som du får når du føler deg klar etter en skade, og melder deg på et løp - i mitt tilfelle "Olav Engen maraton og ultra" på Jevnaker. 
Du står opp grytidlig på en lørdag, kjører en passe lang tur for å ta deg til stedet der løpet skal gå og betaler to Gokstadskip og en Peter Christen Asbjørnsen for en startplass. 
Så legger du i vet, optimistisk som bare det og passerer 9 km i fint driv. 200 meter senere hugger det til i høyre legg, og man kan igjen hilse skaden velkommen tilbake.....

DEN følelsen er....absolutt til å leve med! Jeg kunne jo ha slitt med helt andre, og mye mer alvorlige ting, men så handler det altså kun om en strekk i den ene leggen, en gjenstridig sådan, men likefullt en triviell strekk. 
Ja, ja..livet går i aller høyeste grad videre - og takk for det 

På bildet ser de samtlige som stilte stil start, inkl. han som strengt tatt kun ble som en programhelt å regne

Rakel Erla Sævarsdottir. (Arrangørfoto)

Marianne Grøstad Nesje. (Arrangørfoto)

Kent Hertaas. (Arrangørfoto)

Guro Skjeggerud imponerte under tøffe forhold i kinesiske FuXian Lake Highland ved å bli nummer fem på 100 kilometer. Tre norske løpere var via IAU  invitert til dette løpet - av en arrangør som satser på å få arrangere VM på ultradistanse senere.

Foto fra Guros fb-side

Se også kondis.no: Norsk femte- og sjetteplass i FuXian Lake Highland 100 km
Kondis.no skriver bl.a.:

Tidene ble prega av at løpet i den heller kuperte løypa gikk i høyden mellom 1756 og 1911 moh. I tillegg meldes det om varmt vær og høy luftfuktighet. Vi har ikke klart å få tak i noen resultatliste, men Guro Skjeggerud løp på 9.46 og Bjørn Tore Taranger på 8.10. 

Det var altså langt fra pers fra Guro, men det var likevel et glimrende løp under vanskelige forhold. Bergenseren Taranger skrev etter løpet: "Det mest brutale løpet jeg har løpt! punktum." 

Didrik Hermansen var også en av de inviterte norske løperne, men han måtte dessverre gi seg tidlig.Han skriver på facebook:
- Late update! Not easy when China shuts down sosial media🙉 This years road 100k didn't worked out the way I was hoping. Food poisoning the night before made me start walking after 22k, and I dropped out after 35k. I think it's time for a break and some weeks without running🙂

Guro har skrevet om løpet på Facebook:

FUXIAN LAKE HIGHLAND ULTRAMARATHON

Bussturen fra hotellet til start tar ikke så lang tid. Det er en avstand på 5 km.  Jeg sitter og prater med Johanna Nilsson fra Luleå, ho er nok mer spent enn meg, selv om jeg skal løpe dobbelt så langt som ho. Vi er begge letta over at det er overskyet, varmen virker overkommelig da 😊 Vel fremme ved startområdet er det sikkert 5-600 kinesere som skal løpe 5 km, og ALLE vil ta bilde sammen med oss. Det er helt vilt, snakk om å føle seg som en kjendis 😂  Jeg legger også merke til pansrede politibiler og bombehunder (jeg får høre i etterkant at det har vært terrorangrep i denne delen av Kina, sånt kommer ikke fram på nyhetene hjemme). Vi kommer oss omsider inn i vår sluse for internasjonale løpere, godt med litt ro så man får forberedt seg litt. Jeg skal tross alt løpe 100km - lite visste jeg da hvor tøft det skulle bli 🙈 08.30 går starten, da har vi hørt en åpningsseremoni først, umulig å se noen ting for det var en rad av politifolk mellom oss og seremonien.

Vi løper raskt av gårde, jeg tilpasser farta litt, det er fort gjort å løpe for fort. Vi svinger inn en sløyfe i byen, vekk fra innsjøen vi skal løpe rundt. Rette, flate veier. Perfekt å få opp litt fart. Hele løypa (100km) er stengt for trafikk, stort sett løp vi på en fire felts vei, så de stakkars kineserne som bor rundt innsjøen har bare med å holde seg hjemme - eller ta beina fatt. Hver eneste lille avkjøring er sperret av. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det sikkert står en politimann vakt hver 50m, i tillegg til funksjonærer med førstehjelpsutstyr hver 500 m.

Etter ca 22km starter den første bakken og jeg merker fort høyden. Jeg har sjelden blitt så fort andpusten. Etter 26.4 km er jeg ved løypas høyeste punkt, 1911 moh. Gud så deilig det var å lange ut i nedoverbakken da og farta kom raskt opp i 4:20 - 4:25 på km.

På vannstasjon på 35 km hører jeg: "Stå på, Guro!" På norsk! Der sitter Didrik! Min kommentar er: "Hva driver du med da??" Og kjapt kommer svaret: " Heier på deg" 😊😊 Hahaha, Didrik er Norges beste 100km løper og burde vært langt foran meg i løypa. Desverre brøyt han her etter ei natt tilbragt på do og med utfordringer med høyden. En kort tur innom sykehuset for han for å få i seg litt væske, så var alt i orden - anna enn skuffelsen over å måtte bryte 😣

Langs løypa var det tilskuere, godt plassert bak sperringer, langt unna oss løpere. Ikke som sykkelVM i Bergen der man nærmest kunne ta på syklistene. Men mange heia: "Ga-jo, ga-jo". Ungene ropte og gjemte seg og de blei utrolig glad når man vinka til dem 😊 Jeg har fått den største respekten for kineserne, mannen i gata. Ydmyke, forsiktige, nysgjerrige og ikke minst utrolig vennlige. De har et helt tydelig ønske om å bli akseptert og ønsker å vende seg mot Vesten.

Jeg kikka med jevne mellomrom opp på himmelen, puh, fremdeles overskya. En gang i blant skar sola i gjennom, men bare for en kort stund. Allikevel var det varmt og klamt, men håndterlig, syntes nå jeg.

Ved vannposten på 40 km hadde jeg satt to flasker, en med prolong og en med salt som jeg hadde fått av Johanna. Jeg drakk det raskt før jeg tok med meg ei vannflaske i hånda. Jeg måtte på do og gikk til en transportabel do som var satt ut - hull i gulvet do. Allerede ved 40 km er det utfordrende å sitte på huk 😂 Jeg satte fra meg vannflaska og der falt den plums ned i hullet. Haha, kunne ikke anna enn å le! Kløne. Det betød hele 5 km uten drikke 🙈

Jeg passerte maraton på ca 3:38 og 50 km på 4:27, tror jeg. Jeg kjente jeg var bra misunnelig på Johanna og de andre 50 km løperne som nå kunne bli frakta til hotellet og ta seg en dusj 😉 Mens jeg hadde like langt igjen å løpe.

Jeg løp raskt i fra en kinesisk mann som hadde løpt sammen med meg, han irriterte meg litt for han løp liksom oppi meg - like greit å speede opp litt 👍To løpere til blei passert, en mann og ei dame.

Ved 55 km kom sola, med full styrke. Herre jemini, da blei det varmt. Jeg prøvde å ikke bruke krefter på varmen, men heller gjøre det beste ut av det. Fremdeles var farta på mellom 26 - 28 min pr 5 km.

Jeg så ingen løpere, verken foran eller bak meg . Bare veien, opp og ned, rundt en sving.... Målet var hele tida å komme fram til neste vannstasjon for å få prolongen min og vann, der kom det alltid en lege og spurte om jeg var ok. Betryggende, jeg blei passa godt på 👍

Jeg hadde flere delmål, jeg visste at hotellet lå ved 95 km og Jonas sine varme kilder 😂😂 (kommer i et innlegg seinere) 7,5 km før hotellet igjen. De siste 12-13 km av løypa var jeg kjent, der hadde jeg løpt/sykla dagene i forveien.

Da det var 27 km igjen av løpet begynte jeg å fryse, hvordan er det mulig?? I den varmen 🙈 Vel, jeg forstod raskt at jeg var i ferd med å bli dehydrert. Jeg følte meg heldigvis klar i hodet. Ultraløp er gøy, men jeg gambler ikke med helsa. Jeg satte ned farta og drakk litt mer av vannet jeg hadde med fra forrige stasjon.  Like etter ser jeg en løper foran meg. Ei dame, og ikke hvemsomhelst heller. Det er Meghan fra USA som har en pers som er 30 min bedre enn min. Da jeg tar ho igjen sier ho: "I can't breeth, but good job, you". Ok, ho sleit enda mer med høyden enn meg. Tenk, en av verdensstjernene bak meg 👏👏

Like etter vannposten på 75 km kommer en kineser gående langs veien. Han hadde startnr på brystet. Han hadde altså løpt 5 km for så å gå hjem, siden veien var stengt for trafikk. 25km fra målområdet hadde han gått. Hehehe.

Sliten i beina var jeg jo, men de fungerte i grunn perfekt, noe helt anna enn de betongbeina jeg sleit med på Oslotrippelen to uker tidligere. Jeg var så glad da jeg kom til Jonas sine kilder, endelig på kjente trakter og jeg visste at det bare var to bakker igjen. I bakkene gikk jeg, jeg frøys fremdeles, men hadde kontroll. Jeg fikk litt go da jeg tok igjen en mann også, herlig 😊😊😊

Da jeg nådde 95 km var det fristende å svinge av inn til hotellet, men det får være grenser. Jeg skulle fullføre dette 😊 Det blei litt gåing på slutten også, på flatene. Aldri har 5 km vært så langt, men endelig så jeg målet det framme.  Herregud - jeg klarte det 😊😊 Jeg fikk tom løpe gjennom et sånt målbånd som de holder over mållinjen. Jeg blei nr.5.

I mål blei jeg raskt tatt hånd om, blei støtta til et massasjetelt, jeg kunne fint gått sjøl, men det var det ikke snakk om. Ned på en stol. Det var sikkert en 9-10 kinesere rundt meg, der ei kunne snakke engelsk. Engelskstudentene på universitetet var henta inn som funksjonærer.  Noen tok av meg sko og sokker og plasserte føttene mine i et isvann. Aaah, det var deilig. To kinesere masserte leggene mine, her var det ikke no tull.  Jeg insisterte på å skifte til tørre klær før jeg blei fulgt til bussen som skulle ta meg tilbake til hotellet. Til bussen blei jeg fulgt av ho studenten som kunne engelsk. Ho fortalte at foreldrene var lærere og ho var veldig stolt over å kunne snakke engelsk. Professoren hennes hadde sagt at de ikke fikk ta bilder med oss utlendinger. For noe tull! Ho var overlykkelig når ho fikk ta noen selfies med meg 😊😊 For en nydelig jente.

I bussen lente jeg meg tilbake og lukka øynene. Jeg hadde greid det - helt fantastisk. Jeg er så utrolig takknemlig for å jeg kan dette her, dette er jeg god på. Det å fullføre ultraløp. Jeg smilte også av tanken på at det nå sikkert ligger bilder av meg på 2-3000 ulike kinesiske kontoer på sosiale medier 😂😂😂

Guro og Didrik før start (foto fra Guro's fb-side)

Louise Skak har vært i hjemlandet og løpt Dansk mesterskap på maraton - som i år var lagt inn i
HCA Marathon i Odense. Hun ble nummer 5 i DM med tiden 3:03:47, ett sekund raskere enn det hun løp i Berlin en uke tidligere.

Foto fra Louises fb-side

Louise skriver på facebook:

HCA blev mit maraton nr 47. 
Smilte næsten hele vejen 😁 og er glad for afslapning i sommerhuset efter løbet.
Blev udtaget til dopingkontrol 🙃🙃🙈.....og det er ikke let at tisse på komando. - så har jeg også prøvet det! 

Foto fra Louises fb-side

Foto fra Louises fb-side

Tirsdag 26. september arrangerte Louise Skak høstens første fellestrening. Frammøte var i Frognerparken og runden gikk bl.a. via Besserud. Louise fikk med seg fem av medlemmene + en hund på turen.

På bildet ser vi fra venstre: Anne Britt Bringedal, Harald Sverdrup-Thygeson, Heidi Grønvoll, John Lund, Ninette Banoun med hunden og Louise Skak.

Farten var åpenbart høy nok: Anne Britt skriver: - Lett på flatene, tungt i bakkene og definitivt avhekting mot Besserud da jeg lot dere endelig fare. Dette til tross: glad jeg ble med dere på denne treningsrunden 🙂Avslutningen etter toppen ble jo lett

Neste fellestrening er tirsdag 10. oktober med frammøte på Solli plass kl 18:00. Mer om dette kommer på klubbens treningsinvitasjonsside på facebook.

Siw B. Nicolaisen (47) fra Porsgrunn er innmeldt i klubben. Hun er vår innmelding nummer 250, men vi er i øyeblikket 192 medlemmer. Siw er fersk som løper, men holder allerede et høyt nivå og ble blant annet nummer 6 på Oslotrippelen for en uke siden.

Siw om seg selv:

Jeg gleder meg til å få være en del av løpeklubben og håper jeg kan få være med på mye moro løping fremover..

Jeg er en forholdsvis nye løper. Inntil for 2 1/2 år siden var jeg storrøyker i 20 år.. sluttet med det hovedmål å gjennomføre full maraton i Oslo. Det klarte jeg, i fjor løp jeg Bislett 24h og i år gjennomførte jeg Trippelen. Jeg har så absolutt byttet ut sigarettene med løpeskoa og angrer ikke et sekund. Jeg finner glede i løpingen hver eneste dag og ser nå frem til å være en del av en en større flokk med mennesker som finner den samme gleden i løpesko og en kropp i fart.  

• Skal løpe Bislett 24h for andre gang i 2017 og Trippelen for andre gang i 2018… 
• Jeg bor i Porsgrunn og får ikke anledning til å benytte meg jevnlig av treninger, men ønsker muligheten til å være med på samlinger og turer.

Siw's Bislett24-minne fra i fjor:

Liss Johansen Vallestrand har vært på Harstadbesøk og løpt Løpevennenes Ultraintervall. Hun ble soleklar vinner av både kvinneklassen og totalt, akkurat som Guro Skjeggerud ble det i forrige ultraintervall for to år siden.

Liss Johansen Vallestrand sammen med Sara Johnsen som klarte ultradistanse med 44,1 km.
(Foto: Arrangøren)

Hun satte like gjerne distansepers med 100,8 kilometer etter å ha løpet 16 ganger 6,3 km. Da alle andre hadde gitt seg fortsatte Liss 6 runder til - altså i seks timer - og arrangøren slo følge på rundene.

Les mer på kondis.no: Liss Johansen Vallestrand til topps i Løpevennenes Ultraintervall

Liss og herrevinner Per-Erik Skogrand. (Foto. Arrangøren)

Den som skriver dette på facebook etter Berlin Marathon er Louise Skak. Hun hadde et mål om å komme under tre timer, men det ble altså 3:03:48. Kanskje 3:12 som fartsholder i Oslo uken før kostet litt for mye? Louise kom på 117. plass av 11.034 fullførende kvinner... en svært god prestasjon.

Kanskje neste gang Louise... det er ikke tvil om at du snart bryter 3-timersbarrieren!

Minst like imponerende var løpet til Eirik Waage Nielsen som sterkt tilbake fra skade og fullførte på 2:58:26 som ga en 3. plass i M60 og 1453. plass av totalt 28.067 herreløpere. - Har hatt iliopsoastendinitt 3/4-år, men er nå god nok til å melde meg på ultra også. Da blir det endelig mulig å fullføre MIUT. Nå vet jeg hva som skal til, sier Eiirik som altså er i gang med treninga til vårens terrengultra på Madeira.

Eller hva skal vi si om Therese Falk? 3:09:33 en uke etter 236 kilometer på 24-timers:

To fornøyde jenter: Janicke Bråthe og Therese Falk. Therese løp sin neste raskeste maraton med 3.09.33, noen sekunder etter persen satt i Bergen i vinter. Men det er vel en slags pers når man helga før har løpt nesten 237 km på 24 timer i London og satt norsk rekord. Og så stiller man i maraton i Berlin en knapp uke etter. (Foto: privat)

En annen som var strålende fornøyd var Even Nedberg som brøt 3-timersmuren for første gang:

Fy flate så fornøyd jeg er nå! Utrolig deilig følelse å krysse mållinja og se at målet var nådd og all treningen har gitt resultater. Takk til alle som har heiet på meg og motivert meg underveis, setter umåtelig stor pris på dere alle. Særlig må jeg takke @yvonneolstad, @ineolstad og @tuvaolstad som lar meg få holde på og bruke så mye tid på løpingen. Utrolig glad i dere alle tre og kunne ikke klart dette uten dere ❤️

Kona til Even, Yvonne Olstad løp på 3:43:41 - så det var en fornøyd familie på Berlintur.

Morten Haukeland løp på 3:26:58 og kanskje var det flere fra klubben med.... men de seks nevnte var de vi fant i resultatlistene.

Se også reportasje på kondis.no

Louise Skak og Aud Elisabeth Stuhr fikk de beste resultatene av våre løpere i Oslo Maraton forrige helg. De ble nummer 7 og 8 på maraton med tidene 3:12:23 og 3:13:44. Aud vant trippelen på sterke 5:51:36. Av herrene var Frode Hansen raskest på maraton med 3:06:34 mens Magnus Bø Thorud ble nummer 7 på trippelen med 5:49:14.

Det var 33 løpere fra klubben som fullførste Oslo Maraton (i tillegg til Siv B som meldte seg inn noen dager etterpå) - 10 (11) av disse fullførte hele Oslotrippelen med 42, 21 og 10 km. Det var mange gode resultater, mange perser og også mange som bidro som fartsholdere.

Louise som ble nummer 7 på maraton var faktisk "bare" fartsholder med 3:15-flagget, siden hun skulle løpe i Berlin helgen etter.

Se også kondisreportasjene:

Ragnar Nygård og Tony Keshtjella fikk utmerkelser under Oslo Maraton
Løpsfest for 15000 i Oslos gater
Yuki Kawauchi og Hilde Aders vant Oslo Maraton
Torstein Bjerland og Aud E. Stuhr vant trippelen i Oslo Maraton

Våre løpere som fullførte maraton:

Våre løpere som fullførte trippelen:

Aud Elisabeth Stuhr i midten sammen med de andre på pallen i trippelen.  (Foto: Per Inge Østmoen)

Fartsholder Louise før start Hun bommet litt og løp 2,5 minutt for fort.

Ragnar Nygård mottok Kondis sin utmerkelse for å ha løpt 100 maraton. Her er han i mål i årets Oslo Maraton som fartsholder og får utmerkelsen fra daglig leder i Kondis, Marianne Røhme, mens speaker i Oslo Maraton er klar for et intervju. (Foto: Kjell Vigestad)

Neil Dryland i farta på maratondistasnsen. (Foto: Bjørn Johannessen)

Cecilie og Hilde var som vanlig fartsholdere i Oslo Maraton, en jobb de trivdes godt med.
(Foto: Stig Andy Kvalheim)

Therese Falk har vært i London og løpt Self-Transcendence 24 Hour Race Tooting Bec 2017. Uten spesiell oppladning vant hun kvinneklassen suverent (nummer to totalt) med fantastiske 236,803 kilometer.

Det er klart vi er imponert, og vi er også overbevist om at denne jenta har mer inne. Det skal bli veldig spennende å se Therese den dagen hun har fullklaff i et mesterskap!

Les også: Therese Falk forteller til Kondis om rekordløpet

Kjæresten "Maja Bastian" lot seg også imponere:

Takk for nok en uvirkelig rå opplevelse💪 24Timer, 236,803km.🥇 Ny norsk rekord🏆 Helt sinnsykt hvor sterk du er, og hva du klarer å prestere🍔 Utrolig glad og stolt over, at jeg får lov til å følge deg🍺

Peter Jensen (39) fra Vettre i Asker er innmeldt i klubben og vi er nå rekordmange 191 medlemmer.  Peter er dansk og opprinnelig fra Vejle på Jylland, men har bodd og jobbet i Norge de siste 15 årene.

Peter etter målgang på årets EcotrailOslo 80 km.

Peter debuterte på ultraløp med Ecotrail Oslo 80 km i 2016, og om en uke løper han allerede sitt syvende ultraløp. Både i Farris Ultra og på Hof Toppers kom han på 3. plass.

Peter om seg selv:

Jeg er 39 år, tilflyttet danske bosatt i Aker, som etter snart 15 år i Norge har innfunnet seg med både bakker og fjell – og som i godt voksen alder har funnet gleden ved langdistanseløping. 

Fra «karrierestart» i 2010 og frem til i fjor, utelukkende tilhenger av maratondistansen og storby-asfalt. Med en mengde maratonløp og sub 3 realisert, ble jakten på nye utfordringer i fjor utvidet med ultraløp. 

Det har bl.a. blitt til Ecotrail Oslo 80K (x2), Dobbeltraver’n, Farris Ultra, Hoff Toppers og selvsagt Romeriksåsen på Langs! Neste mål er Oslo Trippelen under Oslo Maraton 2017.

Jeg ønsker noen å dele de store og små løpsopplevelser med – og med kjentfolk i klubben fra tidligere, var valget om medlemskap i Romerike Ultraløperklubb derfor enkelt.

Peter på facebook

Bildet er fra Farris Ultra

Mona Kjeldsberg og Monica Strand har trent mye og hardt for å fullføre PTL - eller Petite Trotte à Léon - som er den suverent lengste distansen i UTMB-sirkuset. 290 kilometer og 26.500 høydemeter skremmer selv hardbarka ultraløpere fra overhodet å prøve. Disse tantene er erfarne ultraløpere, og de behersker ikke minst kunsten å disponere kreftene riktig slik at de stort sett alltid kommer til mål i ultraløpene sine. 

Det ble likevel bare "nesten" denne gangen, og det må de ekstreme værforholdene ta hovedskylden for. De ble - som halvparten av deltagerne - stoppet av tidslimit. Etter 250 kilometer og 22.000 høydemeter var det slutt - og tantene konkluderte med at:

-vi er mindre slitne enn vi hadde ønsket oss
 

Ett av mange svært flotte øyeblikk under PTL 2017 med den beste lagkameraten, skriver Mona om dette bilder. (Foto: Sylvain CAVATZ).

Her kommer løpsrapport fra tantene:
(Det med den nakne mannen i steinura var nok bare en illusjon?)

Tekst: Mona Kjeldsberg

PTL and “the adventurous aunts” 2017

PTL-Petite trotte a Leon- åpner løpsuka under UTMB i Chamonix hvert år. PTL går både på og utenfor stier i røft terreng, gjennom Frankrike, Sveits og Italia og passerer flere pass og topper over 3000m. Løypa er ikke merket, og det er ny rute for hvert år for at løperne skal få oppdage alt hva området har å by på.

I år var løypa 290 km og hadde 26.500 m stigning. Dette er en lagkonkurranse med 2 eller 3 på hvert lag. Lagets løpere må holde sammen under hele løpet, og minst to av løperne på laget må fullføre for å få godkjent løpet. Det er 4 matstasjoner underveis samt noen fjellhytter som arrangørene samarbeider med. For øvrig er det svært begrenset med muligheter til å kjøpe noe underveis, så det du trenger av amt og drikke underveis må med i sekken.

Å bestemme seg for å delta i PTL er som å starte på et langt, spennende eventyr. Noen av rammene er gitt, men mye er opp til deltakerne både underveis, men ikke minst i forberedelsene.

For oss - Monica Strand og Mona Kjeldsberg - startet eventyret da vi meldte oss på i november 2016. Løpet og dets tre bokstaver - PTL- har vært med oss som i hodet på hvilken som helst annen «toppidrettsutøver» i det daglige siden da. Vi har kost oss med praktiske forberedelser, gjort oss kjent med løypa på kartet, og vi har vurdert og testet ulikt utstyr vi ønsket å bruke under løpet.  Men ikke minst så har vi testet og blitt godt samkjørte som et lag. Vi har utforsket nye fjellområder i Norge. Vi har svettet sammen bakke opp og bakke ned. Vi har blitt kastet rundt i telt i storm i Rondane og våknet av at alt var opp ned. Vi har blitt slitne og trøtte sammen, og vi har hatt det mye moro på ulike turer som en del av forberedelsene. 

Vi følte oss derfor godt beredt som lag både fysisk og mentalt da vi med en viss ærefrykt sto på startstreken og lyttet til «The conquest of paradise» mandag morgen 28.09, vel vitende om at vi skulle være i vår egen boble hele den kommende uken. Maksimaltid i mål var søndag kl 16.30, 151 t 30 min senere.
 

Foto: Sylvain CAVATZ)

Vi startet kontrollert ut og fulgte vårt eget tidsskjema ifht både fart og matinntak. Forventningene våre til traseen var store, men vi ble allikevel overveldet over hvor spektakulært og svært teknisk krevende løypa var. Den inkluderte klatring, buldring, klyving, luftige pass og monsterbakker, kjettinger, vaiere og trinn i loddrette fjellvegger. Det første fjellet - Mont Buet - ble passert i mørket, og som arrangøren sa på løpermøtet dagen i forveien: « Det skal dere kanskje være glade for..»

Vi fikk kjenne litt på underlaget allerede den første dagen - med to fall i ei steinur – og en brukket stav og noen blåmerker som resultat. Det var ikke så ille, verre var det at det var ca 80 km igjen til første drop-bag og tilgang til reservestavene.. På matstasjonen i Buet Skiroc etter ca 40 km var imidlertid Mona rask på avtrekkeren og fikk lånt en stav av arrangøren rett foran nesen på svenskene som også hadde en ødelagt stav.
 

Foto: Sylvain CAVATZ)

Etter ett døgn til fots hadde vi først hatt en brennende himmel med en rekke med sauer i silhuett på åskammen under solnedgangen på Mont Buet kvelden i forveien, og nå fikk vi tilsvarende flott soloppgang over col de Balme med steinbukker og murmeldyr rundt oss.

Og slik «gikk no dagan»: Det var soloppganger og solnedganger som kunne ta pusten fra enhver. Vi tok oss frem på sti, utenfor sti, fulgte GPS-spor og mistet GPS-sporet. Vi sov lent inntil en furulegg og la oss ned i lyngen ved siden av stien for en liten power-nap på 15-20 minutter ved behov.

Vi spiste ofte og mye; det gikk nedpå diverse muffins, sjokolader, brødskiver, solbærsirup, middag på noen av hyttene- og som gode tanter med respekt for tradisjoner ble det ekte marmorkake til både frokost og lunsj flere ganger underveis.

Løpet startet med sol og sommer, men det ble etterhvert vind, regn, tåke og tett snøvær i høyfjellet. Vi satt værfast i to timer på Cabane Velan på 2600 moh etter 116 km pga kraftig regn og lyn og torden og ble også sittende og vente på at tåka skulle lette ved en annen luftig passasje ved Col de la Seigne. Da tåka lettet kom det japanske damelaget, så vi krysset passasjen sammen med dem.

Etter mange dager med lite søvn ble det "mange rare folk og dyr" å se. Det føltes da meget betryggende å få bekreftet at den andre av oss så de samme tingene, f. eks den hylende ulven og den nakne mannen langt oppe i steinura.

Foto: Sylvain CAVATZ)

Bakkene var lange og krevende både oppover og nedover. Den lengste nedoverbakken var på 1970 m fall ned til Morgex etter 167 km. Den stykket Monica fint opp for oss ved å ta en passiar med en lokal bonde om de spesielle kurasene i Aosta - på italiensk! - hvilket ga lårmuskulaturen en sårt tiltrengt pause.

Utover i løpet begynte vi å sakke litt etter ifht eget tidsskjema som nok var for optimistisk ifht hvor teknisk krevende terrenget viste seg å være. I tillegg mistet vi en del tid pga til tider svært vanskelige værforhold. På et pass som ironisk nok heter col Retour, klarte vi å løpe i ring, og la igjen verdifull tid i tåka på toppen.

Arrangøren var sene med å endre ruta underveis på tross av det dårlige været som var meldt. Da vi kom til la Ville des Glacieres møtte vi mange løpere som hadde snudd pga dårlig vær og mye snø i fjellet og sa at det var uforsvarlig å fortsette.

Vi spurte arrangøren om alternativ til den alternative ruta vi allerede befant oss på, men fikk bare til svar at vi var på en alternativ rute.

Etter 250 km, ca 22.000 høydemetre og 127 timer endte derfor PTL for vår del dessverre denne gang.

Det ble riktignok et par timer med hyggelig samvær på ei hytte med trøstedrikk og debrief for alle oss løpere som der ventet på «brytebussen», men det veier ikke opp for at vi er mindre slitne enn vi hadde ønsket oss!

Status for PTL totalt ble at 61 lag fullførte, mens 55 lag måtte gi seg underveis.

Nå blir det fokus på nupereller og strikkeoppskrifter en stund fremover, men vi er fortsatt både tanter og eventyrlystne, så vi holder av ferie siste uka i august 2018. (for sikkerhets skyld). Tusen takk til alle dere som har fulgt oss med hilsninger og heiarop underveis.

Nå er altså tantene klare for nupereller og strikkeoppskrifter (det tror vi er bare skryt), og om et år sitter de kanskje igjen på dette stedet i Chamonix og gleder seg til starten i et nytt PTL.

Ingrid Lid var nesten på hjemmebane da hun lørdag løp inn til bronse i NM terrengultra i Treungen, altså i Telemarks Tøffaste på 81 km.  Marianne Moe fulgte opp med en fin 5. plass. I herreklassen løp Thomas Øderud inn til 10. plass og Asgeir Hjorthaug til 16. plass.

Glad jente - den klart yngste av kvinnene i feltet - på pallen med bronsemedaljen. Tre dager senere fylte hun 26 år, men den gjeveste gaven kom altså i Treungen på lørdag. (Foto: Olav Engen)

Ingrid, som løper for Romerike Ultraløperklubb, er fra nabokommunen Kviteseid. Lørdag kunne hun juble for et flott løp og bronsemedalje.

Ingrid på facebook:
- Wow! What a day 😃🙌 Finished "Telemarks Tøffeste 81k" ultratrail and Norwegian Championship'17 as nr. 3 women 🥉🙏💪 Really cool race! Also this time, the very best company by @osloneil 😇 Thank you

Ingrid intervjues etter målgang. (Foto: Olav Engen)

Sliten etter målgang, selvsagt. Her sammen med Neil som hun løp sammen med til han måtte gi seg.
(Foto: Olav Engen)

Marianne Moe og Sølvi Stensli ble norgesmestere i henholdsvis K45-49 og K50-54, mens Thomas Øderud sikret sølvet i M35-39.

6 av våre 11 startende fullførte 81 km på en dag med flotte løpsforhold, løyperekorder og veldig gode tider ellers. Det var kanskje litt skuffende med bare 11 fra klubben i NM, men løpstilbudet er stort, og mange har løpt TT tidligere.

Marianne Moe kom i mål uten å bruke hodelykt - så vidt. Det ble en flott 5. plass totalt og veterangull i K45 på Fetsund-damen. (Foto: Olav Engen)

Marianne på facebook:
Telemarks tøffaste 81k lever absolutt opp til navnet. Ja det var tøft både for beina og viljen 😜. Har aldri noensinne vært så sliten. Og bare for å presisere så er det 2700 hm med nedoverløping som er krevende. Samtidig var det en kjempeopplevelse med flott natur på alle kanter, veldig bra arrangement og hyggelige medløpere 🏃‍♀️🏃🏻
Så... jeg gjør det nok igjen 👣👣👣😱

Sølvi Hjelmeland Stensli runder etter 43 km. (Foto: Olav Engen)

Sølvi på facebook:
Selv om smilet kanskje ikke var helt på plass den siste milen i går, så er det glemt nå. Dette terrengløpet i Telemark har ikke bare fantastisk utsikt og godt opparbeidede stier. På en langdistanse som denne blir det god tid til å prate både med andre løpere og alle de frivillige som står klar til å servere oss mat og drikke lenge etter at mørket har falt. Hva smaker vel bedre enn en varm toast fra bålpanna og cola når man bikker 70 km? Absolutt et løp å anbefale enten du har som mål å fullføre 21, 43 eller 81 km.

Thomas Øderud i mål, veldig bra fornøyd med løpet. (Foto: Olav Engen)

Asgeir Hjorthaug løper i mål til suveren ny pers, han perser jo her hvert år, men nå tok han et skikkelig jafs!(Foto: Olav Engen)

Asgeir på facebook:

Telemarks Tøffaste - Norges beste løp!

81km - ca 3000 høydemeter - svaberg, myr, skogsstier, kjerreveier, flotte utsikter (så havet fra Hågfjell 😃)  3 ganger har jeg deltatt, og jeg simpelthen digger terrenget, arrangementet, alle de hyggelige frivillige, og ikke minst, Helge Reinholt - TT´s hjerte 🙏

Målet i år var å ta sjansen på å pushe hardere fra start, og holde trykket hele veien. Fjorårets 11t 7min skulle slås! Full av adrenalin krysset jeg mållinjen på 10:00:27 og offisiell 16. plass i NM Terrengultra - helt vilt gøy!

Takk Sondre Amdahl for super coaching som gir resultater! Gleder meg til fortsettelsen 😎

En strålende fornøyd TT-gründer Helge Reinholt har gått i mål til suveren ny pers. Løpet overlater han nå til andre i klubben, men i løypa får vi nok fortsatt se Helge.

Det var et strålende arrangement - det er han stolt av på vegne av alle de suverene hjelperne i Treungen IL og ellers i bygda.

Se også stor reportasje på kondis.no:

Tom Erik Halvorsen og Helen Martinsen vant TT/NM terrengultra

...og til neste år skal vi besøke HallgeirMartin når NM terrengultra er lagt inn i Meråker Ultra Clhallenge:

Arne Martinus Lindstad har vært på reise midt i Kattegat (ferge fra Grenå), til den lille øya Anholt - der han vant maratonløpet på blandet underlag lørdag 2. september på tiden 3:20:21. Han var 6:02 foran svenske Georg Hällstorp på andre plass. 19 av de totalt 116 deltagerne (42, 21 og 10 km) løp maraton.

Her er Arne etter målgang sammen med vinneren på halvmaraton, Kim Splittorff. (Foto: Arrangøren)

Den røde prikken viser hvor Anholt ligger!

Løpets hjemmeside
Alle resultater Sportstiming
Anholt Marathon på facebook

Arne har oppsummert løpet på facebook:

- Anholt marathon: for en øy, for et løp! Stor takk til arrangørene Moa, Mia, Bent, Brian, alle frivillige, været og løperne som samtlige gjorde en kjempeinnsats og skapte en så hyggelig atmosfære. Det beste var når de siste maratonløperne kom inn og alle var på arenaen; de fikk virkelig den jubelen og applausen de fortjener. 

Litt vanskelig å komme dit som introvert nordmann, men det gikk vel ganske ok. 

Det var bra føre; ørken, strand (med et og annet uvørent steg i saltvann), asfalt, grus, landevei og sti. Man ser sand, lyng, hav, fyret, fugler, vandrere, skog, hus, havn, mennesker og dyr. 

Jeg løp sakte i ørkenen og på stranden, det var stedvis veldig tungt, og musklene ble godt mørnet på den første halvdelen av løpet. Stranden var for det meste hard og fin å løpe på. Med unntak av et par harde stigninger, var traseen stort sett lettløpt når vi kom inn på øya. Funksjonærene på matstasjonene var stødigheten selv, og pekte rolig i riktig retning når det gikk på kryss og tvers inne på øya. Jeg ble litt forvirret et par ganger, men det gikk stort sett greit. 

Det var vann, oppkuttet frukt, salt og cola i rikelige mengder, perfekt oppvartning og service. Et par gel og noen powergums i trusa som supplement holdt meg gående til mål. 

Jeg vurderte terrengsko på grunn av sand og strand, men smurte med et nytt par Nike Zoom Fly, og jeg tror aldri jeg skal bruke andre sko igjen, de anbefales på det varmeste. 

Tiden ble ikke all verden, men 3:20 i et løp på et såpass krevende underlag og med mitt treningsgrunnlag er innafor. Dette var moro, og jeg håper jeg får mulighet til å gjøre det igjen. 

Den største takken går til min kjære Maja, dette var en julegave fra himmelen!

Red anm.: Maja var med på 10km  walk

Etter ca. 36-37km. Foto: Maja Atterstig.

Titina Bakken arrangerte to nye Cannonball Maraton på Jevnaker 2. og 3. september, og hun løp selv begge to. Det var fem deltagere lørdag og 3 deltagere søndag.

Tidene til Titina var 5:38:39 og 5:38:15 og nå har hun nådd 221 fullførte maratonløp. Dermed har hun avansert til 14. plass på lista over mestløpende nordmenn (1 av kvinnene). To av de foran henne på lista var også med denne helgen.

De fem løperne som var med på lørdagens løp: Hilde Ackenhausen, Åse og Jon Hovden, Titina Bakken og Tom-Rune Bertelsen. (Foto fra løpets facebookside)

Vår supersterke veteranløper Atle Bjørnerud imponerte med å løpe inn til 3. plass i DobbelTravern's 60 kilometer lørdag 2. september i kamp med langt yngre løpere. Heidi Grønvoll og Tom Stephan Jensen løp inn til 6. plasser mens Audun Brunes ble nummer 7.

De tre raskeste på mennenes 60 km var Tobias Øgrim (midten), Håkon Herland Andersen (til venstre) og Atle Bjørnerud. (Foto: Runar Gilberg) 

Atle var bare 28 minutter bak totalvinneren Tobias Øgrim som løp på 5:10:29. 

7 av 27 deltagere på DobbelTravern er medlemmer i klubben. At ikke deltagelsen totalt sett er større skyldes nok at DobbelTravern på samme måte som UltraBirken konkurrerer med seg selv, altså med sine egne hovedløp som viktigste årsak til at deltagelsen blir liten på ultradistansen.

Våre deltagere:

Se også kondis.no: Rune Olsen og Sigrid Fæhn Oftebro til topps i Nordmarkstraver'n

NY TRAILRUNNER? (Foto: Runar Gilberg)
Er det en ny "Trailrunner" på gang? Klubbens eldste medlem, Gunnar Fæhn, har jo lenge før ultraløp var stuerent i Norge løp ultralange løp - og i Kondis (og lokalavisene) var det flere reportasjer om Gunnar "Trailrunner" Fæhn og hans eventyr. Nå kan en stolt Trailrunner konstatere at en av døtrene, Sigrid, ser ut til å følge i pappas fotspor. Foreløpig ikke på ultradistanse, men med det løpet hun gjorde i Nordmarkstraverns 30 km forstår vi at det ikke står på kondisjon og fart. Vi følger spent med....

Ultraløp er gøy:

Thomas Stordalen på facebook:
- Igår løp jeg Nordmarkstravern Dobbel 60 km og jeg må si jeg er utrolig imponert over alle de som er så dyktige til å løpe i terrenget og bevege seg raskt i bakkene. For en som er mest glad i asfalt og flate løyper ble gårsdagen en tøff påminnelse om at det er to vidt forskjellige ting å presse seg i terrenget kontra på asfalten. Jeg har mye å lære når det gjelder å løpe smart og smidig under slike forhold som igår og jeg ser frem til å løpe litt mer i slikt terreng i året som kommer. Nordmarka er helt fantastisk på denne tiden av året og det var herlig å nyte sola og den vakre naturen i så mange timer. Ultraløp er gøy!

På kondis.no kan vi lese at Didrik Hermansen klarte en 13.plass i årets UTMB (176 km) - der det var et meget sterkt startfelt - på tiden 22.12.18. Ninette Banoun vant klasse V2F og ble nr. 32 av kvinnene totalt med 34.57.16 og nr. 352 av de 2583 løperne totalt! 

Marcus Langberg Smestad ble nummer 282 i CCC 100 km. Einar Iversen måtte gi seg etter 74 av 167 km i UTMB, mens våre "adventurous aunts" Mona Kjeldsberg og Monica Strand ble stoppet etter 236 av 300 km i PTL. Det siste kommer vi tilbake til i egen sak.

Didrik løper inn til 13. plass, og skriver på facebook: (Foto: Fredrik Ölmqvist)

- So happy to cross the finish line in the toughest and longest run I've ever done. It took me just over 22 hours to run the 168 km with 10,000 meters+ Very happy with 13th position in such a deep field. For the first time in a while I had no stomach problems. I ate real food throughout the whole race without gels or other types of sugar. It was raining on and off during the whole race and the temperature on the summits was below zero degrees. Trail running in Europe is huge with people all along the course and a fantastic atmosphere

Her ser vi Ninette på pallen som overlegen vinner av aldersklassen.

Ninette skriver på facebook:

-Tusen takk til alle som fulgte meg live - det var absolutt ikke noen selvfølge at jeg skulle klare å gjennomføre. Første løpsnatten tok lykten min kvelden, reservebatteriet funket ikke så jeg måtte løpe med minireserve lykten E-lite til Petzl. Kan si at den ikke funker til løping. Men første natten var det nok løpere rundt til at jeg ihvertfall oppover kunne se greit, nedover derimot - ikke ok. Bestemte meg for at som minimum fikk jeg løpe hele neste dag, men om ingen løsning på lykt så ville det være uansvarlig å fortsette. Forholdene i løypa så krevende, med sludd regn snø og ikke minst leire. Litt over halvveis møtte jeg reddende engel Linda Bengtson, vi løp sammen resten av løpet, og hun lånte meg sin ekstralykt.

Ninettes mann, Torgeir Jacobsen, var "litt imponert":

- Er akkurat tilbake fra Chamonix. Ninette Banoun har gjennomført et løp over 170km og 10.000 høydemetere. Dette skjedde under øsende regnvær, snø og sludd på toppene, og massivt med leire i løpestiene. Hun brukte litt under 35 timer på løpet. Ninette vant sin klasse med over 3,5 time til nestemann, der 18 av 38 startende måtte bryte. Hun ble 32 av 242 kvinner totalt, der 40 var definert som globale eliteløpere. Ninette slo også 1974 av 2295 menn i løpet. Jeg er litt imponert!

Marcus Langberg Smestad før start på det 100 km lange CCC. Han løp inn til en flott 282. plass med tiden 17:09:48. Det var 2155 som startet og 1742 som fullførte CCC.

Se også kondis.no: Didrik Hermansen nr.13 og Ninette Banoun vant veteranklassen i UTMB

UTMB's hjemmeside

Selv superløpere blir slitne. (Foto: Fredrik Ölmqvist)

Louise Skak i treningskomitéen har planlagt fem treninger utover høsten og forvinteren. Om det blir flere enn disse avhenger litt av oppslutningen. Fire av treningene er på hverdager, to ute og to inne, mens den siste er ute på en søndag.

Fra en trening på Bislett høsten 2016

Dette er treningsdagene:
Mer detaljer kommer senere

Tirsdag 26.09.    18:00  Vigelandsparken v/ Sinnataggen - ca 2 mil grus/asfalt
Tirsdag 10.10.    18:00  Solli Plass - ca 2 mil grus/asfalt
Fredag 20.10.     17-19  Bislett, inne
Fredag 10.11.     17-19  Bislett, inne
Søndag 10.12.     09:00  Skøyen Stasjon (Smedstad, Røa, Bogstadvannet, Kollen, Gaustad, Majorstua)

Fra en treningstur ved Letohallen sist vinter. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Guro Skjeggerud løp tre konkurranser på hjemmebane fredag, lørdag og søndag. Det midterste var Tromsø Mountain Ultra der hun kom på 10. plass, og dagen før og etter var det utfordrende løp i motbakke. Hun tok hele utfordringen og vant kvinneklassen i trippelen i år som i fjor.

Guro på lørdagens ultraløp. (Foto: Trond Arne Liavik)

Guro til Therese Falk på facebook:
- Det var ei super helg, blei en grei gjennomkjøring. Bakkeløp er tunge greier ;-) Skulle løpt på flata med deg.

Se også kondis.no: Guro Skjeggerud og Sigurd Beldo trippelvinnere i Tromsø

Våre tre deltagere i TMU 50 km:

10 Guro Skjeggerud, Romerike Ultraløperklubb 7:00:33
17 Tone Øksenvåg, Romerike Ultraløperklubb 7:50:21
18 June Lium, Romerike Ultraløperklubb 8:24:37

Guro og Tone gleder seg (?) til start. Foto tilsendt fra Tone.

Therese Falk løp inn til soleklar seier og ny pers på 6-timersløpet på Schjongslund i Hønefoss lørdag. Med 73,021 kilometer avanserte hun til 6. plass på den norske statistikken på 6-timersløp for kvinner. Den plassen overtok hun etter Aud Elisabeth Stuhr som denne gangen måtte gi seg tidlig på grunn av forkjølelse. 

Magnus og Therese. (Foto: Hilde Johansen)

Det ble svensk andreplass til Jessica Hartikainen, og mye Romerike Ultraløperklubb på de neste plassene med Hilde Johansen på den tredje pallplassen.

Thereses tidligere pers var på 68,211 kilometer fra i fjor, men 24-timersspesialisten er jo i stadig framgang på alle distanser - så at hun rundet 70 kilometer denne gangen var ikke helt uventet.

Therese tar en "Karsten Warholm" rett etter målgang. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

I herreklassen ble det en sterk 2. plass til Magnus Bø Thorud som løp 71,302 kilometer mens den tredje pallplassen gikk til Stian Andersen fra Loddefjordløperne med 70,201 kilometer. Sistnevnte snuser på klubbmedlemskap...

Alt i alt var det 14 fra klubben som deltok på Ringerike 6-timers.

Magnus Bø Thorud løp jevnt og endte på 2. plass. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

Alle resultatene til klubbens medlemmer (maratontid til slutt):

Se komplett resultatliste i kondis.no-reportasjen: Therese Falk og Dag Bern vant Ringerike 6-timers

Hilde Johansen løper i mål til tredjeplass og nesten ny pers på 6-timers, det manglet bare 360 meter, noe hun somlet bort med en nødvendig telefonsamtale underveis. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

Topp tre kvinner fra høyre mot venstre: Therese, Jessica og Hilde. (Bilde tilsendte fra Hilde Johansen)

En Veteranen Harald Borthen Singstad fører an i en stor gruppe løpere. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

Therese i flott driv. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

Therese Falk la ut dette bildet og kommentaren nedenfor på facebook etter løpet.
(Foto: Hans Edgard Rakeie)

- Tusen takk til alle småarrangørene i dag! Stig Andy har utrolig fine døtre (fin selv også), og det var flere andre også som delte ut svamper og isbiter i time etter time under Ringerike 6-timers. Et strålende arrangement ☺ Er veldig fornøyd med å ha klart målet mitt, som var jevn, rask løping. Å vinne var bonus 🏆

Knut Ivar Paalsrud var fornøyd med maraton denne dagen. Det var innlagt maraton i 6-timersløpet.

Rakel Erla Sævarsdottir var også en av mange som perset på Schjongslund. Hun ble nummer 4 på drøyt 61 kilometer.

Det ble en jevn kamp mellom fire kvinner om seieren på maraton i Sommerløpet i Kristiansand 19. august. Marianne Moe som vant K40-44 var bare 1:26 fra totalseier men ble nummer tre. Tiden 3:27:32 var soleklar ny pers for Marianne.

Her har Jørn Moe tatt bilde av Marianne før start.

På facebook skriver Marianne etter løpet:
- Åååå hvilken opptur på Sommerløpet - Kristiansand Maraton. 3. plass og maratonpers forbedret med 20 minutter til 3.27.32 😁🤣🏃‍♀️

Her er Marianne under premieutdelinga sammen med blant annet Jack Waitz. (Privat foto)

Så jevnt var det i kvinneklassen:

Pers på Thomas?
Imponerende trippelforsøk av Einar og Julie!
Tre av medlemmene våre var i aksjon på maraton på Sommerløpet. Klart raskest av disse var Thomas Stordalen med tiden 3:11:40. Vi tror dette er ny pers, men av eller eller annen grunn er ikke tidslinjen hans på facebook tilgjengelig for avsjekk...

På siden til Norsk Ultra skryter han imidlertid av Einar Hagemann, men god grunn:- 63,3 km med barnevogn på Einar Hagemann idag under Sommerløpet i Kristiansand. Først maraton, så halvmaraton. Jeg er mektig imponert over det han gjorde der idag! 

Einar Hagemann og datteren Julie høster mye honnør for innsatsen. (Foto: Kristian Thommesen)

På facebook skriver Einar:
-I dag skulle supertrippelen med team Julie løpes. Jeg skulle dytte Julie i vogn 73.3 km. Det er hel maraton etterfulgt av halv så til slutt 10 km. Hel gikk supert. Der klokket jeg inn til 3.38.25. Så var det halv. Det startet bra, men etter 2 km så punkterte det ene hjulet på vogna. Da ble det blytungt. Klarte å karre meg gjennom løypa men kom 7 min for seint til sperre tiden på 2 timer. Jeg kunne fortsatt sa funksjonærene, men jeg valgte å stå av da det skal være likt for alle. 2 timer er 2 timer, men 63.3 km på 5t og 45 min er jeg meget fornøyd med. Julie var en super jente å ha med seg. 

Kondis.no skriver:
Arrangøren hadde satt opp en Supertrippel (42,2, 21,1 og 10 km = 73,3 km), men det var ingen av de startende som klarte å gjennomføre den. Einar Hagemann, Romerike ultraløperklubb/Team Julie gjorde et godt forsøk, og det attpåtil med barnevogn. Dessverre ble det punktering etter 63.3 km av de i alt 73.3 km. Da hadde de nettopp startet på 10 km etter å ha gjennomført maraton og halvmaraton tidligere på dagen. Foto: Kristian Thomassen, Fundament

– Dette var skikkelig gøy, så dere ser oss nok til neste år igjen. Selv om Julie i vogna nok er fem kilo tyngre, så skal vi få det til. Men da skal jeg ha med reservehjul, fotalte Hagemann etter løpet

– Det er første gang jeg løper en supertrippel med barnevogn og barn i, fortalte Einar Hagemann.

– Jeg har løpt mye før, og så kom Julie til verden. Og hun elsker å sitte i vogna, så da passer det ypperlig, sa 41-åringen.

Les mer om Sommerløpet på kondis.no: Sommerløpet i Kristiansand med imponerende deltakerrekord

Ultrajakt på Stolper - avisa Østerdølen.pdf

Kondis-0617-56-60.pdf

Ragnar Nygård fylte 50 år søndag 20. august - og det hedret Titina Bakken med å arrangere et ultraløp for Ragnar, selvsagt 50 km langt. Ragnar løp maraton på 3:40:45 og 50 km på 4:22:42.

Her ser vi Ragnar sammen med to av de andre deltagerne, Isabel Aarnes og Kai Glenn Borgersen.
Bildet er tilsendt av Isabel.

Løpet ble arrangert i den samme løypa Titina benytter for alle sine ultra- og maratonløp fra båthavna i Jevnaker.

Se også kondis.no: Ragnar ble hedret med eget 50 km løp på 50-årsdagen

Så er han i gang med 50km på 50-årsdagen med startnr 50! (Foto: Marianne Vinje)

Hilde Johansen la inn Ringeriksmaraton som ledd i ultraløpstreninga, og står igjen med resultat på maraton, parmaraton og maratonstafett. Tre startnummer, tre resultater.

På maraton ble Hilde nummer 4 av 13 kvinner, i parmaraton mix ble hun nummer 10 sammen med Terje Rundhaugen og hun avsluttet så med å løpe resten til Jevnaker og fullført maraton.

Hun skriver på facebook:
- Overklar for Ringeriksmaraton etter ei uke med lite trening! I år løper jeg første etappe for Klækken hotell, før jeg løper videre mot sentrum for å veksle med min parmaratonmakker. Derfra løper vi begge videre til målgang i Jevnaker. Dermed får jeg også registrert maratondistanse

Både Hilde og Hans Edgard representerte Hytteplan Sport i dette løpet på "hjemmebane" - så det var bare to løpere med klubbnavnet vårt i resultatlista denne gangen.

Tore Granli løp raskest av de 5 fra klubben som fullførte UltraVasan 90 i dag. Bildet er derimot av våre tre kvinnelige deltagere.

Med tiden 8:12:02 var Tore nr 40 totalt og 4 i M50. Han slo blant annet Sondre Amdahl med 3 minutter. 

Marianne Nesje fikk også en 4. plass - i W50. Det var slett ingen drømmeforhold i årets løp, se kommentaren til Andrea på facebook (lagt ut sammen med bildet ovenfor):

Ultravasan 2017. Styrtregn. Gjørmete og leirete stier. Tungt for beina. Gikk stort sett bra til jeg tråkket over og ankelen ikke ville mer. Hadde tømmerstokkerbein i tillegg. Måtte gå de siste 25 km. Det tok litt lengre tid😀 men 90 km fullført et 90 km fullført. 😉👣
Veldig hyggelig gjeng fra Romerike Ultraløperklubb👍🏼

Klubbens fullførende:

Andreas Miezans var også med (hadde sjekket bare de med NOR på resultatlista) og løp inn til 154. plass på 9:21:05. Se mer lenger ned.

Sam Wennerlund måtte dessverre bryte løpet, se melding lenger ned.

Heidi Grønvoll på facebook:
Klokka er 0800 og jeg rapporterer DNF fra Bryt-bussen på Mängsbodarna (24km ish)😂 Jeg er heldigvis så voksen at jeg vet når det er lurt å gi seg 👍 Alt bra med meg 😉😄 Gleder meg til en dusj på Mora nå, noen tørre klær og ellers se alle andre komme i mål 👐🎉🎈

Andreas skriver på facebook:

- 9 mil är över och jag klarade mitt mål. Målet dagarna före dagens lopp låg på 9 timmar, dvs. 6 min per km. Målet inatt när jag satt i bussen till startområdet ändrades till 10 timmar. Men undervägs så kändes allt hur bra som helst. Allt klaffade idag, ben, huvud, mat och tja, vädret kunde ju ha varit bättre. Monsunregn bleknar nästan i jämförelse med dagens regn vi hade från start och fram till sista milen typ.

Jag hade som mål att ligga mellan 9-9,5timme. Jag klarade dessa 9 mil på 09:21:05 vilket innebar att jag fick mottaga den prestigefulla medaljen "prestationsmedalj" som gällde för alla som klarade gränsen som låg till just 9,5timme som maxtid.

Jag är så sjukt glad och motivationen låg mestadels till att jag visste att min familj väntade vid målområdet. Och att jag vid nästan 18 km kvar fick ett sms från Kristine som satte fart på allt av känslor och jag hamnade i min absoluta runners high och såg absolut inga hinder för att denna gräns på 9,5 timmar INTE skulle slutföras. 

154e plats av över 1000 startade är inte fy skam och med en klättring från första checkpoint med placeringen 383 ned till 154 är helt ok det också. Nummer 2 av 8 startade från min klubb, Romerike ultraløperklubb. Ja jag är sjukt jävla nöjd:) Det var värt all slit i våras och fram till juni. Definitivt! 

Nu väntas det pizza, en äkta svensk kebabpizza med extra vitsås :):)

Målfoto: Kristin

cc

Sam Wennerlund passerte maraton (bildet) men måtte gi seg med skade:
Sam på facebook:
- First DNF, was one of the hardest and easiest decisions I've made. Start was amazing at 5am, dark enough for a show (had goose bumps) but light enough to run. After first 2 hours it started raining heavily, for at least four hours. Felt great and really enjoyed the race, but around 40km I could feel my muscles starting to stiffen up, so I said to myself get to the drop bag, change socks and shirt and see how it goes to the next aid station at 62km, those 15km was the hardest mentally I've ever run, and decided half way that I have no chance in making it to the finish, so ending it at 62km was the best option. So, that basically means I have to come back next year and finish it. Despite the rain it's one of the best races I've run. 

Les mer om UltraVasan på kondis.no: Ingen norske i toppen på UltraVasan, rekord av Ida Nilsson

Det var bare to deltagere på maraton i NordVest Maraton på Hareid, men det hindret ikke Louise i å løpe inn til en sterk tid. Hun slo løyperekorden hun satte fjor (1:20:51) med åtte minutter.

Vikabladet: Louise Skak fekk seg ein god klem frå halvmaraton-vinnar for herrar, Jan Ketil Vinnes, då ho hadde kome i mål. Skak smadra sin eigen løyperekord på heilmaraton med nesten 8 minutt! FOTO: OLE-OTTAR KARLSEN HØGSTAVOLL.

Ekstra artig er det av lokalavisa Vikabladet har fokusert på Louise i to nyhetssaker, det ene et stort intervju:

Smadra eigen løyperekord med nesten 8 minutt!

Nordvest Maraton-vinnar Louise Skak: - Hareid er fantastisk

Borge Røstum (58) fra Rælingen er innmeldt i klubben. Han begynte med løping i 2014 og løp bl.a. 5 maraton i 2016. Planlegger å løp enda lengre lø (=ultraløp).

Borge om seg selv:

Jeg jobber som fysioterapeut med lungepasienter, psykiatri og multifunksjonshemming som spesiale. Jeg er svært opptatt av livsstilsendring hos mine pasienter.

Selv har jeg vært en sofagris fram til jeg tok skjeen i en annen hånd for 4 år siden. Begynte å trene, og fant at løping var det jeg hadde mest glede av.

10 for Grethe i 2014, halv distanse på Oslo Maraton i 2015, 5 maraton i 2016, og ligger an til 11 stk i 2017. Har lyst til å fortsette med dette, og øke både lengden på løp og antallet i årene som kommer. Derfor ønsker jeg å melde meg inn i klubben. Løper ikke stort fortere enn mange går, men har fått forsikring om at det er det flere som gjør.

Noen løp er vanskeligere å fullføre enn andre, noen er seigere enn andre. Øisten Scmidt Galaaen var en av fem (25%) som fullførte det umerkede Walisiske ultraløpet Brecon Beacons 100. Øistein var skuffet over ikke å ha fått løpt Hornindal Rundt, men i Wales fikk han uansett sekken full av utfordringer. Som vi kan lese av beretningen gjorde han seg en del nyttige erfaringer.

Kaffe og titt på kartet ved siste check-point før det jeg trodde skulle være en sjarmøretappe.. 

I en epost før løpet skriver Øistein: 

- Soria Moria til Verdens Ende ga såpass mersmak (og frustrasjonen over at Hornindal Rundt måtte utgå i år er såpass stor) at jeg prøver på å trøsteløpe en ny 100 miler, nr 2 for meg.  Brecon Beacons 100, delvis umerket i en nasjonalpark i Wales med start 11. august, aner ikke hvor krevende dette terrenget er egentlig.

Det siste er han kanskje glad for, for da hadde han kanskje ikke løpt, eller?

- Nei, jeg trodde virkelig ikke at det skulle ta så lang tid, men har vel skjønt at det meste uansett kan skje på 100 miles, så jeg hadde brukt litt tid på å forankre målet om å ta den tiden det måtte ta for å fullføre.

- Spennende å se hvordan det slår ut neste år, og om det stiller noen fra Norge. Det var relativt grei logistikk med tog London - Cardiff og buss til løpsbyen Brecon for vår del. B&Ber rett ved start.

Fra starten 100 miles, Øistein nr 5 fra høyre med start nummer 9

Øistein om løpet:

Det ble brutale greier for min og de flestes del. 

Et lite felt, men det sier vel litt om løypa at kun fem av 20 startende deltagere fullførte og at vinnertiden var på hele 31:29:26.  At løpet var 99,9 % umerket og gikk i mye skikkelig surt og kaldt walisisk vær med regn, vind og kun noen få meters sikt som i lange perioder bidro nok til både feilløping og frafall. Selv rotet jeg fælt med klokkekrøll og gps-spor som pekte meg ut i feil retning for å finne sjekkpunkter også i bebygde strøk med broer og jordekryssinger etc., så jeg pådro meg totalt sett mange bonuskilometer, tror jeg vil ha med en håndholdt enhet også neste gang.

Terrenget med løypas 6730 offisielle høydemetere er usannsynlig vakkert, og til dels svært krevende. Svært mye gikk off trail og ble karakterisert som seriøs «fell running» av engelske løpere.

Løypa var også med vilje lagt via lange partier med «baby heads», dvs svært lite løpbare «tuer» som man lett sklir av og setter føttene fast dypt innimellom osv. Som arrangørene sa skulle vi ut av vår «comfort zone». Jeg skulle valgt helt andre sko, og satte derfor PB i smertefulle blemmer og «trench feet» i helgen, noe som nok sinket meg ytterligere uten at det gjorde løpet mindre verdifullt for meg. 

Søvnmangel farget avslutningen av løpet, og jeg ble dessverre ganske surrete. Snudde bl.a.  stadig på hodet for å sjekke om yngste datter satt trygt i bæremeisen over fjellet «Dragon’s Back» (hun lå heldigvis egentlig trygt på hotellet), og måtte konversere det jeg møtte av geiter fordi jeg begynte å bli alvorlig redd for å sovne. En power nap under folien hadde vært mer enn verdt tiden tror jeg.

Målfoto noen har lagt ut med mer kaffe og datter som *ikke* satt i bæremeisen:

Lever veldig godt med «jumboplassen» fjerde mann / femte totalt her, og som du kan se av finishline videoen var jeg det ikke mye futt igjen i beina da jeg så vidt nådde det jeg trodde var en romslig cut-off-tid 

Jeg er utrolig glad for å ha fullført, dette var litt av en reise. Definitivt et «hiking race» men jeg kan varmt, varmt anbefale løpet til alle som vil ha eksepsjonell natur og lang seig tid på beina neste år.  

Jeg fikk en solnedgang og to vakre soloppganger med Walisisk morgentåke (aka «Dragon Breath») for pengene i hvert fall!

Arrangørene lover reprise ( følg med på https://www.whitebeartriathlon.co.uk/ld112) , men har også andre løp og beklaget at de ikke kunne tilby «the Norwegian» snø denne gangen, noe som imidlertid kunne ordne seg om han kommer tilbake for en 50 miler i november. Det skal vi ikke se bort fra at han gjør.

Både Louise Skak og Sondre Amdahl løp inn til 3. plass i det 61 km lange terrengultraløpet Nordkysten - nord på Sjelland. Selv om løpet går i flate Danmark er det ei tøff løype med makstid 12 timer, se beskrivelse lenger ned.

Sondre på Sjellands nordkyst (Foto: TRI fotos)

Sondre skriver på facebook:

En OK dag på #ultraløbetnordkysten (60 km nord på Sjælland) i dag. Måtte en tur i skogen etter 13 km, mista tetgruppa og så orka jeg ikke/klarte jeg ikke å hente dem inn igjen. Godt fornøyd med tredjeplass egentlig. Nå er det én lang langtur igjen før Transalpine Run i begynnelsen av september. Takk til @moses_lovstad og crewet hans for et meget godt organisert løp! Lite slår ei godt merka løype med hyggelige folk på velfylte matstasjoner. PS til norske løpere: Enkel logistikk med fly og tog gjør Nordkysten til et godt høstløp hos danske ultravenner. Masse nakenbadere så jeg også, hvis sånt lokker :

Louise i sanden... (arrangørfoto).

Louises korte melding på facebook: Nordkyst Ultra 🇩🇰  61km/6:20/3 pl  💪🏻😎

Alle resultater

Ultraløbet Nordkysten er det tredje og siste løpet i ultraløpserien "Ultracuppen" som også omfattet ultraløpene "Fyr til Fyr" og "Gendarmstien".

Arrangementets facebookside med mange bilder

På ultracup.dk kan vi lese om ultraløbet Nordkysten:

Endelig kan vi præsentere den rute som vi har brugt de sidste 2-3 år på at scoute. Nemlig den flotte tur langs Sjællands nordkyst i mellem Hundested og Helsingør. Undervejs på de 61 km. passerer man Knud Rasmussens hus ved Spodsbjerg fyr, det gamle ishus i Liseleje, det nedlagte skydeterræn i Melby Overdrev, Troldeskoven i Tisvilde Hegn, Tisvildeleje, Nakkehoved Fyr, Gilleleje, Dronning Mølle og Hornbæk.

Underlaget er super afvekslende med gamle hjulspor, små lækre stier, grusbelagt cykelsti, strand i alle afskygninger (små og store sten) og kun 1350 meter asfalt. Rutens er noget hårdere end både Fyr til Fyr og Gendarmstien og vi har derfor sat tidsgrænsen til 12 timer. Ellers som vi siger løbet er en finale værdig. 

Tettrioen på stranda (arrangørfoto).

Louise før start. Bilde fra Loises fb-side.

Sondre i sanddynene (arrangørfoto).

Sondre på pallen (arrangørfoto).

Vår sterke veteranløper Atle Bjørnerud imponerte med å bli nummer to på Hof Toppers 75 km lørdag. Han var bare 58 sekunder fra seier, og dersom det hadde vært klasseinndeling ville han selvsagt ha vunnet M55-59 suverent.

Her ser vi Atle i EcoTrail 2015, ikke langt fra der han bor. Trening i bakkene her var sikkert fint før Hof Toppers. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Vår andre gode veteran på 75-kilometeren, Per Einar Roth (58) ble nummer fem, og 60-åringen Petter Vabog som konkurrerer for HULK kom på en fin 5. plass på 46 kilometer.

Tone Øksenvåg løp inn til 2. plass på 75 km for kvinner.

Kondisomtale fra Hof Toppers: Ny suksess for Hof Toppers

Våre deltagere på ultraløpet:

75 km kvinner:
2 Tone Øksenvåg Romerike ultraløperklubb 10:35:01 
    Marit Imset Romerike ultraløperklubb DNF

75 km herrer:
2 Atle Bjørnerud Romerike ultraløperklubb  7:48:47
5 Per-Einar Roth Romerike ultraløperklubb 9:04:49

46 km herrer:
5 Petter Vabog Holmestrand ultraløperklubb 5:23:47 
8 Ragnar Nygård Romerike Ultraløperklubb/Høvik j 5:38:26 
18 Ottar Røed Romerike ultraløperklubb 7:38:42 3:14:18

"Klovn med joggesko" (Petter Vabog) har blogget fra løpet: Supert arrangement og superløp!

Johannes Rummelhoff (33) fra Oslo er innmeldt i klubben. Han vil løpe NM terrengultra for klubben, men representerer eller Sky Blazerzs i konkurranser. Johannes er etterhvert en rutinert ultraløper, og da snakker vi terrengultra.

Johannes sammen med kameraten og vinner av KRSUltra Hans Kristian Smedsrød. Johannes ble nummer 6 i det samme løpet. (Foto: KRSUltra)

For få dager siden ble han nummer 27 og 10. beste nordmann i Tromsø SkyRace, der forøvrig den andre SkyBlazeren Hans Kristian Smedsrød ble beste nordmann på en 10. plass.

Litt tidligere i sommer ble Johannes nummer 10 i Hornindal Rundt, og om ikke lenge skal han gi seg i kart med NM terrengultra i Telemarks Tøffaste.

Johannes i løypa. (Foto: KRSUltra)

Johannes på facebook

Ellers er jo Johannes mannen som lager de flotte stiløpingtipsene i bloggen 

Stiløping i Oslo

Johannes ved Fagervann

Johannes på tur til Røverkollen

"Selvutløserkongen" Johannes på Kolsåstoppen.

Helle Manvik fortsetter å imponere, og jo lenger jo bedre. I Bergslagsledens 5-dagers var hun en av fire som våget å stille opp i 5-dagersløpet, og hun fullførte i fin stil, nesten 2,5 time foran Martin Hellberg på 2. plass. I tillegg samlet hun inn over 8000 kroner til Kreftforeningen.

Arrangøren kommenterte dette bildet på facebook:
Helle har gått i mål! 280 km Bergslagsleden. Nu har hon småjoggat iväg till duschen till synes oberörd.

Løpet startet en times bilkjøring nord for Örebro med målgang fem dager senere en times kjøring sør for Örebro ved Stenkällegården.

Nedenfor kan du lese Helle's Race Report
- Det var litt annerledes racerapport denne gangen, sier hun.
- 5 dager er ikke lett å oppsummere. Jeg vil også benytte muligheten til å takke deg for alle bidragene, og alle de positive tilbakemeldingene på innsamlingen til kreft!

Innsamlingsaksjonen endte med 8080 kroner til Keftforeningen 

Bergslagsleden 280 km på 5 dager – 1st to 5th August

Stage 1: Kloten – Nyberget 58 km

Stage 2: Nyberget – Ramshyttan 63 km

Stage 3: Ramshyttan – Stenbäcken 63 km

Stage 4: Stenbäcken – Ramundeboda 50 km

Stage 5: Ramundeboda – Stenkällegården 47 km

Løpets hjemmeside

Løpets facebookside med mange korte videosnutter

Helle's Race Report på jogg.se:

Bergslagsleden på 5 dagar

Notering - Distans
Bergslagsleden på 5 dagar. 

-En racerapport. Eller äventyrsrappport. Eller lite av varje. 
Dagarna då Hasse tappade bort en bit av sin själ nånstans mellan Kloten och Stenkällegården, dagarna då hela min värld blev reducerat till några få personer som jag aldrig hade träffat förut, dagarna det kändes som jag hade del i ett realityshow eller hungergames om man får kalla det så.
Dagarna jag lärde mig den verkliga innebörden av pannben, och det är inte mitt pannben jag tänker på.

Det hela började med upphämtning i Örebro, därefter gick resan vidare i 2 bilar till första övernattningsstället. 
Det var Hasse och Roland, som skulle tävla i lag, Martin och jag som skulle solo löpa, Fredrik som skulle löpa första dagen som förberedelse inför Ultravasan, och arrangör/serviceteam Håkan, Johan och Martin.
Efter att ha körd i evigheter i en labyrint av vägar, och på så sätt försäkra sig om att ingen kan rymma, meddelar Håkan att telefontäckningen försvinner rätt snart, så om vi behöver kontakta världen en sista gång, bör vi göra det nu. 
10 sekunder senare passerar vi detta punkt, och jag börjar fatta att detta inte kommer till att bli någon vanlig löpartävling. 

Kvällen första dagen går med till att bli lite känd med dom andra, få info om loppet, briefing om nästa dag, vi får kartor och nummerlappar och letar hotspots för telefontäckning. 
Det finns en loppis där man kan köpa fotbollsskor, cd skivor med Sven-Ingvars och en yxa. 
Mia, som skall löpa första dagen dyker upp, och vi är fulltaliga inför morgondagen.

"Det är inte fegt att vara rädd" 

Jag tror alla kände samma respekt, förväntan och rädsla. Vi var i gång.
Jag har bestämt mig för att ta det lugnt, inte pressa. 
Om det finns krafter kvar kan jag öka mot slutet av dag 4, samt dag 5.

Start i Kloten.
Vi rullar i väg, lugnt och stilla.
Mia trippar i väg uppför första backen, känner att jag vill följa, men är smart nog att låta bli.
Mitt lopp, mitt tempo. Bra beslut hela vägen, annars kommer jag inte i mål alls.
Löper med Martin och Fredrik ett tag, det är kuperat, varmt och tekniskt.
Jag känner inte att jag rullar ifrån, så fokuserad är jag på vart jag placerar fötterna.
Service stoppen ger topp service! Fyller flaskor, tar med en bit äpple, lufsar vidare.
58 km teknisk stig och 2000 höjdmeter är vad dagen bjuder på. Förutom sol.. mycket sol

Efter dag 1 blir det svårt att skilja ett servicestopp från ett annat, ett träd från ett annat, en dag från en annan.
Kvar i minnet är mer bitar som från en dröm, där mycket fattas, även om man vet man kommer ihåg vartenda träd, vartenda leende, varenda uppmuntran.
Jag kommer ihåg Håkans fantastiska effektivitet för att hjälpa mig vara så snabb som jag ville vara på servicestoppen, glädjen jag kände när jag såg en röd jacka framför mig väntande. 
Ofta med en livesändning. Ofta med hälsningar. Alltid med ett leende.
Alltid i uppförsbacke, och inte kan man gå i uppförsbackar när man är på tv.

Jag kommer ihåg Hasse och Roland's målgång på dag 3, efter 14 timmar. 
Med pannlampor, i regnet.
Hur dom kramade om varann, och hur Johan snällt och effektivt fick in dom i bilen och körde till stugan. Jag såg det på livesändning, och fällde en tår. Kanske 2.

Jag kommer ihåg när jag och Martin löp ihop på en grusväg, jag lite före, han lite efter.
På min nummerlapp stod det " ledare", på Martin's står det "Martin".
Vi skrattade bra när några mötande mtb cyklister trodde att jag var Martins guide.

Jag hörde också eccoet från mina vanliga löparkompisars röster där ute i skogen
" Det går bra nu", " kämpa på tjejen, du är stark", "ingen kommer ihåg en fegis" var några av dom. Ansikten flimrar förbi.

Slutet på dag 4 kommer jag ihåg. Jag har löpt i några timmar med ett par minuters försprång på Martin. 
Bara rullat på, inte tänkt på tider eller km.
Så har tydligen min trackingprick på kartan felaktigt tappat farten, så Martins blå prick har kommit i kapp.
På sista servicen, 5 km innan dagens målgång meddelar Håkan att Martin borde synas nu också, och jag tänker att jag kanske ska vänta in Martin, så att vi kan löpa i mål ihop.
Så kommer jag ihåg att jag enligt plan har lov att öka farten nu, på slutet av dag 4, så varför inte testa om bena fortfarande svarar.
Efter 230 km är motorn lite trög, kan man säga, men det svarar bra uppför ändå tycker jag, och pinnar på. 
Med 3 km kvar planar backen ut, och det går även lite utför, så jag ökar ytterligare ett snäpp. 
Närmare 4 tempo känns det som. Känns bra. Ökar lite till. Flyger fram. 
Tittar på klockan. 4.55. Great. Måste snart lära mig att det alltid går minst 1 min/km långsammare än jag tror mot slutet av ett långt lopp.

Sekunden efter piper klockan. " fel väg". Argh. Nu då. Klockan säger höger. Banmarkeringarna rakt fram. Stannar. Går tillbaka. Osäker.
Vi ska följa ledens markeringar kommer jag till, säger några välvalda ord till klockan, och löper rakt fram, som visar sig vara rätt, som tur var!

Kväll dag 4.
Alla är trötta. Jag somnar med bena upp långs väggen, Martin tar kort.
Roland har ont. Jag kan se det, men han säger inget. Hasse somnar sittande vid köksbordet.
Vi äter tacos. Det smakar otroligt gott.
Jag känner att jag tycker om alla dom här människorna så himla mycket.
Vi är alla trötta. 
Tycker synd om Håkan och Johan som måste laga mat i tillägg till allt det andra.

Dag 5
Känner mig skakig vid frukosten. Gröten växer i munnen. Ägget smakar för salt.
Energibrist. Tvingar i mig gröten med sylt och mjölk. Tar en halv portion extra.
Rädd det ska komma upp igen, men har inget val.
Pinsamt om jag kräks vid frukostbordet. Eller inte. Om det finns nån som hade förstått, så var det dessa 5 människor.
Det går bra.
Lyckönskningar vid starten. Vi skall alla till mål om vi så skall krypa.
Hasse ser bestämd på mig och säger nått som " ta det försiktigt nu, inga misstag"
Han läser mig bra, han vet att jag gärna vill trycka på idag, även om jag inte har sagt något.
Jag tar rådet på allvar.
Efter 233 km är inte kroppen helt som den brukar, även om den känns rätt bra.
Kör på lite snabbare än dom andra dagarna, men inte mycket. 
Rullar gradvis ifrån Martin, springer fel, vänder tillbaka och möter Martin i korsningen. Vi löper ihop ett tag i skogen, bra flow och känsla!
På grusvägen glider jag ifrån igen, kanske med 1 minut eller så. Missar stigen in i skogen. Ser en orange markering långt där inne. Över diket, igenom 20 meter planteringsfält med granträd. 
Med like många stickor som en gammal julgran är jag tillbaka på spåret.
Följande servicestationer har jag lite roligt med att prova öka försprånget till Martin med lite mer för varje gång. Inte för mycket, inte för lite.

Så händer det som inte får hända. 
Martin löper fel väg, ca 2 km felspring på Munkastigens grusväg, 4 totalt innan han är tillbaka på Bergslagsleden.
När jag får uppdatering om detta går luften lite ur mig, jag tappar flowet for första gång på över 260 km. 
Det var kul att ha Martin att löpa ihop med, även om vi hade lite avstånd emellan oss.
Nu var jag ensam där framme, och det var bara att komma sig helskinnad till mål som gällde. Inte snubbla, inte ramla.

Sista kontrollen, 3 km till mål! 
Njut nu! Jag är trött, men snart är denna otroliga neverending story över, så stanna i ögonblicket, för det kommer inte tillbaka!

Mål!
Segerskrans, Håkan och Peter möter mig, livesändning, uppförsbacke( självfallet ).
Glenn är där! 
Jag har kämpat för detta ögonblick i 5 dygn och 280 km.
Jag trodde jag skulle gråta när jag kom i mål. 
Det känns tomt istället.
Va händer.
Efter ca 50 min kommer Martin i mål.
Han har den samma känslan.
Vakuum
Vi får uppdateringar om Hasse och Roland. 
Dom är trötta, dom har ont, dom kämpar på. 
Äntligen, efter 10,5 timme går dom i mål!
Riktiga hjältar. Riktigt pannben.
Lättnaden, tårarna. 
Det var dom som fattades. Vakuumet försvinner,bara glädjen över att ha klarat det finns kvar.
En resa neröver i landet, och inöver i själen är över.
Ögonblick och människor jag aldrig kommer glömma, även om bara en liten bråkdel kommer fram här.
Stort tack till er alla!

Det ble en hard fight mellom den tidligere storløperen Trine Larsen og vår egen Louise Skak i lørdagens Hadsel Maraton. Trine vant, men Louise fulgte bare 14 sekunder etter - og det var bare  én av gutta som slo de raske kvinneløperne.

Louise la ut dette bildet av seg og Trine  på facebook:

- Happy runners på Hadsel. 
3:08,26 .....en herlig 2pl med bare 15 sek. til vinderen 🏃‍♀️😋 

ALLE RESULTATER (EQ-Timing)

Therese Falk løp inn til 2. plass i den tunge - men fine - løypa i Kongsvinger Maraton. Med tiden 3:35:01 var hun nesten ni minutter bak en annen ultraløper, Hilde Ackenhausen, i mål. Men det ble likevel en fin bursdagsfeiring for Therese som fylte 42 år denne dagen.  

Therese etter 19 kilometer. I(Foto: Bjørn Hytjanstorp)

På 5. plass fulgte Rita Steinsvik med 3:42:01. Også to av herreløperne våre deltok på Kongsvinger  med litt mer beskjedne plasseringer.

Rolf Bakken skriver på kondis.no:

- Kongsvinger Maraton pleier å være en varm opplevelse, så også i år. Fra forventa 14-16 grader og lett regnvær ble det i stedet lettskyet, sol og over 20 varmergrader. Deilig for funksjonærer, publikum og løpere etter endt løp, men i varmeste laget, speslelt på førsterunden for maratonløperne - men det bør vi vel strengt tatt ikke klage over på våre kanter denne sommeren.... 

Se resten av reportasjen HER

Rita etter 19 kilometer. I(Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Konkurrentene ble borte første dagen, deretter handlet alt om Leif Abrahamsen og Øyunn Bygstad. Etter fem døgn og litt til er begge i mål etter en fantastisk innsats. Vi er mektig imponert. 

Her er omtalen som er lagt ut på kondis.no:

Norges og Nordens lengste non-stop terrengløp fikk to vinnere, og hadde flere fullført ville de vært vinnere de også. Ikke bare er distansen til non-stop løp å være formidabel, hele 400 kilometer. De skal løpe med sekk inneholdende alt de trenger for å klare seg alene, de skal forsere 8300 høydemeter, og de skal løpe lenger i myr enn kanskje noen annen ultraløper har gjort noen gang. De som har fulgt med på været har sikkert også registrert at det har regnet mye - det betyr at myrene var våtere enn våte, en utfordring større enn de fleste kan ane. I slikt terreng skulle de forsere to maratondistanser pr dag.

Joda, de har søkt ly i noen koier og hytter underveis, men like fullt måtte de klare seg selv, og sove når de følte for det. Etter en heroisk kamp er nå begge i mål. Leif Abrahamsen etter 5 døgn og 10 minutter, Øyunn litt senere på 128 timer og 54 minutter.

Se tidligere omtale: Følg tvekampen i Norges lengste terrengløp - 400 km
 

RESULTATENE:

Se også oppdateringer på løpets facebookside



Leif har akkurat kommet i mål. (Foto. Arrangøren)