God Jul
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 20. Des 2021
Hei alle medlemmer i klubben - og andre som leser dette
Vi ønsker dere alle en flott juletid med masse god mat og enda mer god trening.
Steffen Brufladt vant Fornebu Juleultra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 20. Des 2021
Søndag 19. desember ble årets siste norske ultraløp arrangert på Fornebulandet. Raskest på 50 kilometer var Steffen Brufladt (bildet), mens Isabel Aarnes vant maraton kvinner.
Fire av klubbens medlemmer var blant de 23 (17+6) deltakerne på 50 kilometer og maraton.
- Steffen Brufladt vant 50 km på 3:27:19 (maraton 2:55)
- Even Nedberg ble nummer 4 på 3:56:07
- Runar Thorstensen ble nummer 13 på 6:28:41 (sønnen Lavran løp på 5:14:58
- Isabel Aarnes vant maraton på 4:29:43
Se også kondis.no: 29 deltakere på Fornebu Juleultra
Isabel med medalje etter løpet. (Privat foto)
Even (og Øystein Helmikstøl) syntes det fikk holde med korte benklær i finværet. (Arrangørfoto)
Nytt medlem: Thea Anette Stenersen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 17. Des 2021
Thea Anette Stenersen (42) fra Notodden har meldt seg inn i klubben. For tre år siden fullførte hun Romeriksåsen på langs (bildet), og nå er hun påmeldt på nytt i 2022-utgaven.
Thea om seg selv:
Mitt navn er Thea og jeg startet å løpe i 2014. Da var jeg kraftig overvektig. Nå har vekta blitt redusert og løpegleden er stor. Jeg er ikke den raskeste, men jeg nyter å løpe.
Jeg hadde en høydare på løpekarrieren min i 2018. Da løp jeg flere halvmaraton, og fullførte Romeriksåsen på langs. En skade i hofta har satt meg litt tilbake. Men nå er ønsket kommet , om å løpe langt igjen. Jeg tror at det å være medlem i klubben deres vil motivere meg til å nå nye mål. Og det er jo så mange fine folk dere har med i klubben deres.
Innmeldingen her ble 2021 sitt spark i baken og julegave til meg selv.
For to år siden ble Thea intervjuet på kondis.no:
Fra overvekt og depresjon til ekte løpeglede
I januar 2013 var Thea Anette Stenersen både deprimert og overvektig. Så meldte hun seg på Oslo Maraton. Det ble redningen. Her forteller hun om veien fra overvektig til sprek og slank løper.
Les hele saken her (for Kondis-medlemmer)
Thea på facebok: www.facebook.com/thea.anette
Påmeldingen åpnet for Romeriksåsen på langs, over 100 påmeldt allerede
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 16. Des 2021
Vi har i dag åpnet påmeldingen for Romeriksåsen på langs 2022. Løpet arrangeres lørdag 25. juni etter samme lest som tidligere, men med en liten løypejustering på slutten for at løypa igjen skal bli så nær 50 km som mulig.
Vi har 350 startplasser i år, slik vi har hatt de siste årene, og det er ventet at vi blir ganske tidlig utsolgt nok en gang. 56 løpere har overført påmeldingen fra 2021, og et tilsvarende antall har meldt seg på de første timene etter påmeldingsåpning. Det betyr at det akkurat nå er ca 240 ledige plasser.
Gjenvalg på hele styret på årsmøtet 2021
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 14. Des 2021
Årsmøtet 2021 ble avholdt digitalt på Teams 9. juni med 13 medlemmer tilstede. Det var et kort møte der hele styret ble gjenvalgt. Se protokollen nedenfor.
Protokoll årsmøte Romerike ultraløperklubb 062021 signert.pdf
Innkalling og dokumenter:
Klubbens årsmøte blir digitalt også i år - onsdag 9.juni
Balanse - tilsendes på forespørsel
Resultatregnskap 2020 - tilsendes på forespørsel
REGNSKAPSAMMENDRA 2020 + BUDSJETT 2021 - tilsendes på forespørsel
Nytt medlem: Jannicke Andersen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 12. Des 2021
Jannicke Andersen (32) fra Fenstad har meldt seg inn i klubben. Jannicke er samboer med Ole Engen som nylig meldte seg inn og kommende svigerdatter til klubbens leder.
For to år siden var det helt utenkelig at Jannicke skulle bli en løper - og enda mindre at hun skulle vurdere å løpe ultraløp. Hva som har skjedd kan du lese om på bloggen hun og Ole har sammen: I TYKT OG TYNT
Bildet: Etter fullført Norgesløpet i oktober. (Foto: Ole Engen)
Jannicke på treningstur i Lübeck for to uker siden. (Foto: Ole Engen)
Jannicke om seg selv:
Jeg er 32 år og har aldri vært en løper. Hvorfor melde seg inn i en ultraløperklubb da, tenker du? Jeg har levd hele mitt liv som inaktiv og overvektig, fram til for 2 år siden da jeg endelig tok grep om egen helse.
Siden desember 2019 har jeg gått ned 65 kg i kroppsvekt og begynt å leve et aktivt liv sammen med min forlovede, og nylig medlem av Romerike Ultraløperklubb, Ole Engen. Sammen har vi endret livene våre til det bedre, og i april 2021 begynte vi å løpe.
Det startet med Löplabbets 12-ukers program for nybegynnere, og deretter fortsatte vi på 8-ukers programmet som bygger videre på nybegynner-programmet. Etter det har vi trent løping og styrke på egenhånd 3-4 ganger i uka. I oktober 2021 fullførte jeg min aller første løpskonkurranse - Norgesløpet 5 km med ny personlig rekord på 5 km.
Ole satte seg tidlig et mål om å fullføre Romeriksåsen på langs 2022. Jeg har også hatt lyst til å klare det, men har ikke turt å sette meg det som et mål i frykt for å skuffe både meg selv og andre hvis jeg ikke skulle klare det, med tanke på den korte tiden jeg har på å trene meg opp til å tåle dette løpet både fysisk og mentalt.
Men den siste tiden har jeg fått mye inspirasjon av andre løpere og innsett at den som intet våger, intet vinner. Derfor har jeg nå satt meg det samme målet; jeg skal også fullføre Romeriksåsen på langs 2022! Å ha dette målet i bevisstheten når jeg trener, tror jeg vil hjelpe meg til å være mentalt forberedt på å holde ut på lange løpeturer og hjelpe meg til å pushe meg selv mer.
Håper dere vil ta imot meg, jeg er klar for å løpe!
Jannicke og Ole på testløping i Romeriksåsen på langs 34-50 km i september. (Foto: Olav Engen)
Jannicke, Ole og undertegnede på testløping i Romeriksåsen på langs 15-34 km i november.
Eirik Gundersen løp på 2:34:57 i Valencia Marathon, Andreas Gossner perset med 2:55:50
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 9. Des 2021
Den 41. utgaven av Valencia Marathon ble arrangert lørdag 5. desember med drøyt 12.000 fullførende løpere. Vi finner to løpere fra klubben i resultatlistene:
- Eirik Gundersen løp på 2:34:57 som ga en 40. plass i M40 (2.279 påmeldte)
- Andreas Gossner løp på 2:55:50 som ga en 192. plass i M45 (2.297 påmeldte)
Eirik var på jakt etter 2:30, men fikk uansett en sterk sluttid.
- Ble altfor tøft med solo-løping når motvinden sto som verst. Tar med meg de siste 5 km som gikk relativt bra, da har jeg gjort noe riktig i treningsarbeidet. Nå gjelder det å finne løp til 2022, sier Eirik etter løpet.
- Før start hadde jeg kun sub 2.30 i hodet- men den tanken «blåste» bort litt etter midtveis i løpet. Registrerte at km-tiden gikk opp 15-20 sek, da ble oppgaven umulig, jeg var rett og slett ikke sterk nok i motvinden. Er fornøyd med at jeg ikke klappet totalt sammen på slutten, hadde faktisk litt krutt. En kul by og rask løype - må gjentas.
For Andreas var det ny pers, se video han har lagt ut:
Kondis.no: Sondre måtte bryte, - det ble likevel en fantastisk norsk maratondag i Valencia
Kristoffer Stensrud på 27. plass i Ultra-Trail Cape Town 65 km
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 9. Des 2021
Kristoffer Stensrud har for andre gang fullført 65-kilometersløypa med 3100 høydemeter i Ultra Trail Cape Town. Løpet ble arrangert lørdag 27. november. At reisen kolliderte med oppdagelsen av Omikron-viruset skapte trøbbel for hjemreisen, men selve løpet gikk veldig bra.
Kristoffer løp inn til en fin 27. plass med tiden 9:31:41, 12 plasser bedre enn kameraten Frank som han reiste med. 210 av 227 startende fullførte 65-kilometers-løypa.
Reisebrev fra Sør-Afrika for de som orker å lese
Etter 35 km gikk det nedover mot Contantia Nek. Vi kom i lesiden av Table Mountain og solen tittet frem. Vi løp gjennom flotte vingårder og det ble riktig varmt. Siste checkpoint på universitetsområdet etter 55 km. Fylte flaskene med Powerade og isbiter. Ca. 500 høydemeter rundt foten av Devils Peak gjensto. Sterk sidevind på toppen, ble nesten blåst av stien. I mål etter 9 timer og 31 min. 27. plass overall av ca. 300 løpere. Nr. 4 av 58 i klassen «Menn 40-50 år». Meget godt fornøyd med gjennomføring og plassering denne gangen!
_____________________________________________________________________________________
Noen dager senere:
Det ble et ufrivillig forlenget opphold i Kappstaden, men vi har ikke akkurat lidd noen nød.. I dag har vi testet negativt på covid, og flyr hjemover i natt. Så blir det fullt koronasirkus og karantene når vi kommer hjem, men det skal bli godt å komme hjem nå! Anbefaler Cape Town på det varmeste til dere alle når det igjen er tilrådelig å reise hit!
Leif på 10. plass i "Jernbruket- vad är det här för slags ultra"
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 9. Des 2021
Jernbrukets Ultra - som også arrangerer et årlig Backyard Ultra - arrangerte 4. desember et 80 km langt terrengultraløp utenfor Göteborg som avviker fra andre ultraløp med sine fram-tilbake-sløyfer, les mer om det lenger ned. Interessant konsept!
Leif Abrahamsen endret brått på treningsplanen og reiste til Göteborg for å få god trening foran vinterens store mål: Barkley Marathons
Han løp inn til en fin 10. plass av 35 startende løpere. (Bildet er fra en treningstur noen dager tidligere)
Løpets hjemmeside med resultater
Facebook
Leif skriver på facebook:
- Jerrnbruket ultra gjennomført, artig konsept med orienteringen, jeg la igjen GPS'n hjemme for å få trening med kart og kompass. Angret litt i starten når jeg rotet bort en halvtimes tid på å komme meg ut i rett ende av byen, men det gikk seg til, ca 80 +km og drøyt 1500 hm på 11 timer er jeg godt fornøyd med, ingen nedturer underveis og det gikk lett mesteparten av turen.
Veivalget ble planlagt dagen før løpet...
Det var langt fra snøfritt i terrenget nord for Göteborg
Det var et helt spesielt konsept; dette er hva arrangøren skriver på sin hjemmeside:
- Vi kan inte låta bli. Ni har fått uppleva Floda i juni på ett par vackra väl utmärka loopar. Nu kör vi något helt annat i det mörka och regniga december helt utan snitslar. Du kommer att ha karta, men det är inte orientering. Vi vet ärligt talat inte vad vi ska kalla tävlingsformen.
- Men ungefär så här kommer det gå till.
Start och mål vid Jernbruket. Loppet är minst 60 km då den sammanlagda sträckan fågelvägen är 60 km. Det är fem sträckor som ska springas. De är 10, 8, 6, 4 och 2 km långa – enkel väg. I vilken ordning de ska springas väljer löparen själv innan tävlingen. Banan är inte markerad. Men ett rekommenderat vägval kommer att ritas in på varje enskild sträcka. GPX-fil för det vägvalet kommer kunna läggas in i klocka.
När du har gjort din första sträcka och sprungit tillbaka till Jernbruket får du en ny karta. Först i mål vinner. Löparna kommer att kunna följas med GPS.
Leifs medalje fra "Jernbruket - Vad är det här för ultra?"
Klubbens 32 løpere på Bislett 24-timers: 7341 runder, 4008 kilometer, 125 km i snitt
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Des 2021
Det var klubbens jenter som imponerte mest av de som deltok på Bislett 24-timers, med fire jenter øverst på klubblista. Ingrid Lid, som fra 1.1. 2022 løper for BFG Bergen Løpeklubb, var best av klubbens løpere med 195,468 km kom på 7. plass i kvinneklassen - men hadde tidligere være nest best etter 6 timer, 12 timer, 100 km og 100 miles. Hun måtte dessverre stå av løpet noen timer før slutt.
På bildet ovenfor ser vi Roy, Rasmus, Jon og Sofiia. (Foto: Samuel Hafsahl)
Line Caliskaner (185,126 km), Ida Slorafoss (181,841 km) og Sofiia Granheim (175,581 km) var også foran den beste av herreløperne våre som denne gangen var backyardspesialist Jon Asphjell. Jon løp 174,956 km mens nest best av herreløperne ble Bjørn Torger Aulstad med 172,885 km.
Med de 32 deltakerne (14 kvinner og 18 menn), deres ledsagere og alle arrangørene var vi nok en gang ca 100 medlemmer i sving på Bislett 24-timers - en fin opptakt til de andre julebordene.
Link til resultater av alle slag, masse bilder, reportasjer, video mv finner du på
B24 hjemmeside
Kvinner: | 24 timer | NM | 12 timer | 6 timer | 100 km | 100 Miles | |||||
Navn | Res | Pl | Pl | Res | Pl | Res | Pl | Res | Pl | Res | Pl |
Ingrid Lid | 195,468 | 7 | 6 | 127,764 | 2 | 64,974 | 2 | 09:16:32 | 2 | 15:10:46 | 2 |
Line Caliskaner | 185,126 | 9 | 7 | 109,200 | 8 | 56,784 | 11 | 10:58:42 | 8 | 19:43:00 | 9 |
Ida Slorafoss | 181,841 | 10 | 8 | 105,924 | 10 | 56,238 | 13 | 11:03:11 | 9 | 20:27:43 | 10 |
Sofiia Granheim | 175,581 | 13 | 10 | 101,010 | 15 | 54,054 | 17 | 11:55:17 | 15 | 22:21:03 | 17 |
Isabel Aarnes | 171,683 | 17 | 11 | 97,734 | 16 | 50,778 | 23 | 12:20:30 | 16 | 22:19:33 | 16 |
Hilde Johansen | 160,178 | 20 | 14 | 97,188 | 17 | 54,600 | 16 | 12:28:07 | 18 | ||
Torunn Brandt | 150,812 | 22 | 16 | 95,004 | 20 | 50,232 | 27 | 12:49:33 | 21 | ||
Tonje Rud | 130,494 | 34 | 25 | 73,164 | 41 | 39,312 | 45 | 17:26:09 | 37 | ||
Marit Imset | 130,494 | 33 | 24 | 82,992 | 32 | 44,226 | 39 | 15:00:06 | 29 | ||
Line Yang Stousland | 102,648 | 38 | 26 | 81,354 | 35 | 48,048 | 34 | 17:31:57 | 38 | ||
Edna Grepperud | 101,010 | 40 | 28 | 75,894 | 38 | 39,858 | 43 | 17:34:48 | 39 | ||
Marianne Moe | 100,464 | 41 | 29 | 85,176 | 31 | 48,048 | 33 | 15:40:10 | 31 | ||
Siw Benonisen | 85,722 | 45 | 31 | 85,722 | 30 | 52,416 | 18 | ||||
Unni Bente N. Haugen | 82,992 | 46 | 32 | 66,066 | 44 | 38,766 | 46 | ||||
Gj.snitt: | 139,608 | ||||||||||
Menn: | 24 timer | NM | 12 timer | 6 timer | 100 km | 100 Miles | |||||
Navn | Res | Pl | Pl | Res | Pl | Res | Pl | Res | Pl | Res | Pl |
Jon Asphjell | 174,856 | 24 | 13 | 97,734 | 40 | 51,324 | 50 | 12:19:53 | 37 | 21:39:58 | 25 |
Bjørn Torger Aulstad | 172,885 | 26 | 15 | 95,550 | 43 | 51,870 | 49 | 12:39:38 | 42 | 22:27:19 | 28 |
Håkon Næsheim Lundblad | 160,760 | 33 | 20 | 105,924 | 26 | 58,422 | 23 | 11:14:58 | 27 | ||
Henning Brøvig Hanssen | 151,017 | 44 | 24 | 84,630 | 70 | 47,502 | 76 | 15:23:59 | 74 | ||
Roger Hæhre | 127,764 | 59 | 30 | 108,654 | 22 | 60,606 | 19 | 10:51:15 | 20 | ||
Daniel Salvesen | 126,672 | 60 | 31 | 87,906 | 57 | 51,324 | 52 | 14:02:09 | 54 | ||
Peter Jensen | 120,120 | 66 | 34 | 118,482 | 11 | 62,790 | 13 | 09:48:26 | 9 | ||
Nikolai Marken | 119,028 | 67 | 35 | 109,746 | 19 | 55,146 | 34 | 10:50:14 | 19 | ||
Peter Laskowski | 117,936 | 69 | 89,544 | 53 | 49,686 | 66 | 13:50:12 | 51 | |||
Knut Kronstad | 117,322 | 70 | 37 | 71,526 | 95 | 40,950 | 102 | 18:50:37 | 80 | ||
Petter Vabog | 101,339 | 80 | 41 | 60,060 | 102 | 37,128 | 107 | 23:17:39 | 87 | ||
Erik Østerholt | 101,010 | 85 | 43 | 87,906 | 56 | 54,054 | 40 | 14:09:22 | 57 | ||
Roy Støle | 101,010 | 83 | 42 | 91,728 | 51 | 51,870 | 48 | 13:29:54 | 50 | ||
Øistein Schmidt Galaaen | 80,808 | 94 | 48 | 80,262 | 84 | 45,864 | 91 | ||||
Rasmus Øllgaard | 76,440 | 98 | 76,440 | 88 | 46,956 | 83 | |||||
Thomas Willy Lindgren | 75,894 | 99 | 51 | 75,894 | 90 | 49,686 | 68 | ||||
Magnus Thorud | 70,980 | 101 | 52 | 70,434 | 96 | 58,968 | 21 | ||||
Lars Møller | 57,876 | 103 | 53 | 57,876 | 103 | 50,778 | 55 | ||||
Gj.snitt: | 114,095 |
Ida Tidemand Slorafoss profilert i Kondis-reportasje
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Des 2021
Ida Slorafoss, som på BIslett 24-timers løp inn til 10. plass i kvinneklassen - 3. best av klubbens kvinneløpere med 181,841 km - har blitt intervjuet av kondis.no:
God lesing, svært mange av dere er medlemmer i Kondis og kan lese denne medlemssaken.
Ida Tidemand Slorafoss kombinerer feltritt og ultraløping
På Bislett løp hun mye lenger enn hun noen gang tidligere har gjort, og på kort tid har hun blitt ren veldig god ultraløper.
Ninette Banoun løp Madeira Island Ultra Trail 115 km (7000 hm+)
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 25. Nov 2021
Ninette Banoun har vært på Madeira der hun løp det 115 km lange Madeira Island Ultra Trail - en tøff løype med +7000høydemeter.
Ninette kom på 18. plass totalt i kvinneklassen, og vant W55 på 28:31:58.
- For en fantastisk, men særs krevende løype. For dette løpet kreves nok helt spesifikk fjelltrening. Men jeg kom i mål, hele 28,5 timer. Siste halvdel av løpet kun på viljen i og med at jeg ikke klarte å ta til meg næring, skriver Ninette på facebook.
Liss Vallestrand beste kvinne i Namib Desert Race - løp i team med Frode Lein
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 3. Nov 2021
Liss Vallestrand og kjæresten Frode Lein valgte å løpe sammen i ørkenløpet til Racing The Planet i Namibia, ett av fire løp i 4Desert-serien der det løpes 250 kilometer i ørkenen på 6 dagsetapper.
Liss var soleklart best av kvinnene, 8 timer foran neste kvinne. Frode - som løp sammen med Liss i 28 timer og 13 minutter kom på 5. plass i herreklassen, det vil si at bare fire herreløpere løp raskere enn Liss. Det var 30 deltakere som fullførte etappeløpet i Namibiaørkenen.
Den lengste etappen var 70 km, og det løpes i sand, ekstrem varme og med sekk inneholdende alt man trenger unntatt vann og telt.
Sand så langt øyet kan se. Det kan minne om Birkebeinerløpet over Hedmarksvidda...
De som har abonnement på en Amedia-avius kan lese et flott intervju med Liss i "iHarstad":
Liss var raskest av alle da hun løp fem maraton på rad: – Var så vidt jeg rakk fram til start
Til iHarstad sier hun blant annet:
– Det å springe som et team, som vi gjorde, har sine fordeler og ulemper. Vi kan pushe hverandre og det er fint å dele en slik opplevelse med noen. Det kan også være en utfordring å løpe sammen. Har en av oss en dårlig dag, for eksempel etter lite søvn, dårlig matinntak, hygieniske forhold i leiren eller annet, så kan det gå ut over partneren. Vi har trent mye sammen, kjenner hverandre godt og er et svært godt team.
Frode bruker å legge ut omfattende Racereport fra sine ekstremturer på https://exploringthelimits.com/
Vi ser ikke bort fra at det kommer noe der nå også... (?)
Oppdatert 02.12: 250 kilometer igjennom ørken med kjæreste
Frode og Liss sammen med den tredje norske deltakeren, Gabriella Mathisen fra Halden. (Bilde fra Frodes fb-side)
Liss og Frode i leiren mellom to etapper. (Bilde fra Frodes fb-side)
Fra en varm dag i ørkenen. (Bilde fra Frodes fb-side)
11 fra klubben fullførte et sosialt Jar AlleHelgensUltra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 2. Nov 2021
11 av totalt 23 deltakere i det 50 km lange Jar AlleHelgensUltra var fra klubben. Løpet fulgte samme lest som tidligere "Löplabbets AlleHelgensUltra" - dvs fokus på det sosiale og alfabetiske resultatlister.
Løpslederne Svein-Erik Bakke og Torunn Paulsen Brandt fikk veldig hyggelige tilbakemeldinger fra deltakerne. At noen slet med å følge korrekt gps-sporet hele veien er forståelig siden det var en stedvis "avansert løype"...ikke minst i svingene i Frognerparken og rundt ytterkantene av Aker bryggede. De fleste løp derfor litt for langt.
Toppbildet viser Tom Sætereng, Louise Skak og Peter Jenser, tre av klubbens løpere som holdt følge hele veien og løp litt fortere enn de andre.
Løpsleder Svein-Erik Bakke løp fortest av alle - i et solo arrangørløp...
Mange flere bilder finner dere her: Jar AlleHelgensUltra 50 km på facebook
Se også noen bilder under resultatene
23 deltakere | |||||
11 fra klubben | |||||
Svein-Erik og Louise raskeste mann/kvinne | |||||
Cecilie Longva | Igesund | K | 1976 | 5:38:06 | |
Deimante | Razukiene | K | 1982 | 5:29:06 | |
Erlend Berger | Jenssen | M | 1974 | 5:29:13 | |
Inga | Rybak | K | 1975 | 5:04:08 | |
Ingunn | Ytrehus | K | 1950 | 6:48:00 | |
Louise | Skak | K | 1976 | 4:17:22 | |
Peter | Jensen | M | 1978 | 4:17:22 | |
Ragnhild | Audestad | K | 1965 | 6:22:45 | |
Svein-Erik | Bakke | M | 1967 | 3:46:49 | Arr.løp |
Tom Roger | Sætereng | M | 1971 | 4:17:22 | |
Torunn Paulsen | Brandt | K | 1962 | 5:55:53 |
Deimante Razukiene
Startfeltet
Cecilie Longva Igesund
Ragnhild Audestad
Erlend Berger Jenssen
Inga Rybak og Deimante
Ingunn Ytrehus
Torunn
Trio på kyststien...
Det blir 24-timers TV-sending fra Bislett 24-timers 2021
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2021
Avisa Oslo vil bli de første til å lage en døgnlang sending fra Bislett 24-timers, og det skjer altså under Bislett 24-timers / NM 24-timers 20.-21. november.
Se også omtale på kondis.no: 24 timers TV-sending fra Bislett24
Vi tror dette blir det den lengste sammenhengende idrettssendingen noen gang i Norge...?
Opplegget blir omtrent som dette:
- Avisa Oslo vil ha et bemannet kamera gjennom hele løpet + en GoPro-posisjon. Slik kan man bytte kameravinkler litt som man vil.
- Avisa Oslo vil kommentere store deler av løpet ved tilstedeværelse på arenaen, men i noen perioder vil de nok koble til speakeren for en avkobling.
- Avisa Oslo vil også ha en utegående reporter ved et par anledninger som kan få litt reaksjoner rundt om i hallen.
- Sendingen vil gå fra start til slutt - og være tilgjengelig for alle Amedias aviser. Det vil si at alle aviser som har en "lokal" løper vil kunne sende løpet på hos sin avis. Det vil si at de som abonnerer på en av Amedias 70 avisene får tilgang til sendingen. De som ikke har abonnement kan tegne et prøveabonnement for 1 krone.
Nytt medlem: Linda Engell
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2021
Linda Engell (33) fra Drangedal har meldt seg inn i klubben. For to år siden debuterte hun som ultraløper i Romeriksåsen på langs, og nå har hun altså meldt seg inn.
Bildet ovenfor er fra Ecotrail Oslo 50 km i år der hun kom på 29. plass (se hele bildet lenger ned).
Sist helt løp hun inn til en fin 9. plass i Sandefjord Backyard Ultra.
- Jeg gleder meg til å kunne løpe for klubben fremover. Sandefjord Backyard gav mersmak; det er gøy med løp der man må tenke litt taktisk og hvor man også kan være sosial underveis!
Linda på en av de 12 rundene i Sandefjord Backyard Ultra sist helg. (Foto: Kai-Otto Melau)
Linda på facebook: www.facebook.com/linda.victoria.982
Linda om seg selv:
Jeg er opprinnelig fra Lørenskog, men har flyttet til et lite småbruk like utenfor Kragerø (Neslagsvatn i Drangedal kommune).
Trening - og da spesielt løping har vært en viktig del av livet mitt i mange år. Jeg liker å holde meg i form samtidig som jeg er glad i å utfordre meg selv.
I 2019 debuterte jeg som ultraløper på Romeriksåsen på Langs. Selv om det ble en tung start visste jeg allerede da at jeg hadde funnet min greie. I år har jeg deltatt på tre ultraløp og har dermed fått et lite innblikk i det fine ultramiljøet. Nå ønsker jeg å melde meg inn i en ekte løpeklubb og fortsette å lete etter nye og spennende utfordringer innen ultrasporten!
Nytt medlem: Tom Sætereng
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2021
Tom Sætereng (50) fra Nittedal har meldt seg inn i klubben. (Foto: Olav Engen)
Han løp inn til 27. plass med 5:13:22 og 4. plass i M50-54 i årets Romeriksåsen på Langs, og tre uker senere løp han inn til 3. plass i aldersklassen i Nordmarka Skogsmaraton.
- Jeg gleder meg til å være med denne supre gjengen, skriver Tom om klubben da han sendte oss innmeldingsskjemaet.
Så glad var han ved målgang i årets RPL. (Privat foto)
Tom på fjelltur... (Privat foto)
Sofiia Granheim vant kvinneklassen i Backyard Ultra Sandefjord
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2021
Backyard Ultra er veldig populært, og størst av dem alle mtp deltakelse er Backyard Ultra Sandefjord, i år med 179 startende. Dette er et av mange løp som ikke følger "Last Man Standing"-konseptet, men som avsluttes etter 50 miles, dvs 12 runder.
I disse 12-rundersløpene er det da tid på 12. runden som avgjør plasseringen, selv om man også opererer med resultater på total løpstid. I Sandefjord var det hele 69 løpere som startet og fullførte 12 runder.
Toppbildet: Sofiia på toppen av pallen. (Foto: Velocity Sport)
KVINNER (59 DELTAKERE)
Sofiia Granheim løp smart hele tiden, og var den som hadde mest krefter på siste runde, og sikret seg seieren med 35:57 på de avsluttende 6,7 km. Hun kom på 7. plass på tidstotalen med 8:07:44.
Linda Engell - vårt nyeste medlem - løp inn til 9. plass med 47:45. Hun kom på 16. plass på tidstotalen med 9:09:13.
Ingunn Ytrehus var på jakt etter et resultat til Ultraløpsfatet, og det klarte hun fint etter å ha fullført 7 runder (46,9 km) på 5:28:53.
MENN 121 DELTAKERE:
Kenneth Dæhlen løp inn til 11. plass i herreklassen med 36:15 på 12. runden. Han kom på 9. plass på tidstotalen med 6:52:05
Magne Bondkall løp 8 runder (53,6 km) på 5:33:52.
Kondis.no: 179 deltok i Backyard Ultra Sandefjord
Sofiia gjør seg klar for ny runde. (Foto: Fredrik M. Zachariassen)
Sofiia skriver på Facebook:
Sofiia og Fredrik i løypa. (Foto: Arild Brudevoll Johansen)
Linda på en av rundene. (Foto: Kai-Otto Melau)
Kenneth på en av rundene. (Foto: Kai-Otto Melau)
Magne Bondkall på en av rundene. (Foto: Kai-Otto Melau)
Sterke løp av Deimante Razukiene og Marit Aamdal i Hamar Backyard Ultra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2021
Deimante Razukiene og Marit Aamdal kom på 4. og 6. plass av kvinnene i førsteutgaven av Hamar Backyard Ultra. Sammenlagt var de på 6. og 11. plass. (På bildet ser vi Razukiene og Arne Martinus på 2. runden. Foto: Stein Arne Negård).
Plasseringene er basert på tid på siste runden.
Rasultatlistene er forvirrende (som de gjerne er på intervalløp og timesløp med EQ-timing resultater), men det man ser - og som kondis.no har lagt ut, er målgangstid på siste runde (dvs tid fra første start).
Av totalt 44 deltakere var det 9 menn og 9 kvinner som fullførte 50 miles- altså 12 runder, og noen hadde spart mer på kreftene enn andre... 32 løp 7 runder eller mer = ultradistanse.
Arne Martinus Lindstad var også med, men ga seg etter 5 runder (25. plass).
Kondis.no: Hamar Backyard Ultra 50M ble en løpsfest for 44 glade løpere
Marit Aamdal sammen med datteren Elvira. Elvira var løpets yngste deltaker og løp 5 runder. (Foto: Stein Arne Negård).
Razukiene i fint driv på 5. runde. (Foto: Rolf Bakken)
Ingrid Lid på 2. plass i Fredrikstad Maraton
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2021
Ingrid Lid løp inn til en flott 2. plass med 3:18:19 i Fredrikstad Maraton 23. oktober til tross for forkjølelse. Hun var 6 minutter fra seier. Dette var kanskje det siste maratonløpet hennes som RU-medlem, hun er allerede innmeldt i ny klubb (Privat foto).
Starten på maraton, vi skimter Ingrid langt fram i feltet. (Foto: Rolf B Gundersen)
I herreklassen hadde vi tre deltakere der Tore Mortensen og Lars Møller begge kom i mål på 3:47 mens Runar Thorstensen fullførte på 4:57.
Av en eller annen grunn oppdaterer Ingrid på engelsk på fb-siden her, så da får dere det samme:
Klubbens resultater
Kvinner (13 deltakere): | ||||||
2 | Ingrid | Lid | BFG Bergen Løpeklubb / Romerike Ultraløperklubb | K23-34 | 3:18:19 | |
Menn (78 deltakere): | ||||||
36 | Tore | Mortensen | Romerike Ultraløperklubb | M45-49 | 3:47:47 | |
37 | Lars | Møller | Romerike Ultraløperklubb | M45-49 | 3:47:48 | |
69 | Runar | Thorstensen | Romerike Ultraløperklubb | M45-49 | 4:57:02 |
Kondis.no: Seier til Lise Lavoll Borgen-Johansen og John Christian Deighan i Fredrikstad Maraton
Barbro Lindkvam vant maraton i Perseløpet, alle tre gutta våre under 3 timer!
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Okt 2021
Det var fire løpere fra klubben på startstreken da Perseløpet arrangerte maraton 17. oktober. Tre av dem perset og alle oppnådde sterke resultater. På bildet ser vi raskeste løper av våre, Roar Bakken Stovner. (Foto: Bjørn Saksberg)
Løpet ble arrangert i Perseløpets lette ca 2,5 km lange rundløype ved Hammerstad i Eidsvoll.
Barbro Lindkvam startet i pulje 3 timer+, og vant både pulja og distansen totalt på 3:08:08, og ny maratonpers.
Av gutta var Roar Bakken Stovner raskest av våre med 2:46:42 som ga en 7. plass totalt. Han var den eneste av våre som ikke perset.
Nyinnmeldte Roger Hæhre perset på 2:56:28 og Marius Nakkeid som vant pulje 3 timer+ perset på 2:57:47. At Marius løp i den pulja var vel for å starte samtidig som kona Barbro Lindkvam.
Barbro på vei mot mål og seier. (Foto: Bjørn Saksberg)
Roger i fint driv inn mot mål til ny pers. (Foto: Bjørn Saksberg)
Marius i tet på pulje 2. (Foto: Bjørn Saksberg)
VÅRE RESULTATER: (Fullførende: 9 kvinner og 65 menn)
1 | 461 | Barbro Lindkvam | Romerike Ultraløperklubb | K35-39 | 3:08:08 |
7 | 287 | Roar Bakken Stovner | Romerike Ultraløperklubb | M20-34 | 2:46:42 |
21 | 255 | Roger Hæhre | Triton Lillestrøm Svømme- og Triatlonklubb | M40-44 | 2:56:28 |
24 | 460 | Marius Nakkeid | Romerike Ultraløperklubb | M45-49 | 2:57:47 |
Deimantė Ražukienė løp Lisboa Marathon på 3:34:26
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Okt 2021
Deimantė Ražukienė har vært på en ny maratontur, denne gangen til Lisboa Marathon som ble arrangert søndag 17. oktober.
Deimantė løp på 3:34:26 og ble nummer 35 av 378 kvinner og nummer 5 i W35.
På bildet ser vi henne sammen med fem venner hun var på tur sammen med.
Løpets hjemmeside: https://maratonalisboa.com/
Øyunn skadet seg i dusjen halvveis i TEC200!
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Okt 2021
Øyunn Bygstad var en av tre deltakere på 200-milesdistansen på det utsatte Täby Extreme Challenge (TEC) i helgen. Det gikk veldig bra og etter planen til runding halvveis (14 runder).
Halvveis lå hun likt med løpervennen Rune Hystad som fullførte på 2. plass etter 52 timer og 4 minutter
Øyunn har oppdatert hva som skjedde på "Norsk Ultra":
- Life happens; Etter å ha løpt første 100 miles på 23 timer og 25, så var jeg fornøyd. Da har jeg 30 timer og 35 minutter på meg til å evt fullføre siste 100. Jeg gikk i garderoben for å skifte til nye sokker, og spyle føttene i dusjen før siste etappe. Der sklei jeg og vrikket ankelen. Og det var det
På bildet over ser vi Øyunn på startstreken sammen med Rune Hystad til venstre og vinneren Tommy Carlsson til høyre. (Foto: TEC)
Slik endre det, dessverre !
Arme Martinus Lindstad løp Stockholm Marathon på 2:55:00 - fem løpere fra klubben deltok
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 13. Okt 2021
Arne Martinus Lindstad satte ny pers i Stockholm Marathon 9. oktober med 2:55:00. Halvveis passerte han på 1:28:19, så det gikk litt fortere på andre halvdel. Arne kom dermed på 157. plass av 5069 fullførende herreløpere, og på 17. plass i M45-49.
Arne oppsummerte på facebook:
- Fin men tung tur i Stockholm i dag. Har vært litt lat etter Anholt marathon og ikke trent ordentlig. Det ble ikke så gæli allikevel. Hver eneste meter gjorde vondt, men alle 42195 gikk jevnt og i ok fart. Og jeg perset, så da skal man ikke klage. 2.55 blank.
Vi skrev tidligere at Isabel Aarnes var raskest av våre deltakere i Stockholm Marathon. Hun løp på 4:07:04 og kom på 678. plass av 1886 kvinner totalt. Da hadde vi oversatt Arne Martinus, men flott løp av Isabel likevel.
- Stockholm maraton på 4:07. 3 maraton og 1 ultra de siste 4 helgene. Maraton nr 44, oppsummerer Isabel på sin facebookside sammen med bildet ovenfor.
Øvrige deltakere fra klubben:
Sven-Inge Bergheim 4:37:52 (4090. plass)
Borge Røstum 4:58:52 (4593. plass)
Unni Bente Norangshol Haugen 5:40:44 (1816. plass)
Det var 6955 løpere som fullførte årets løp, et mye lavere tall enn normalt, men allerede neste år er det nok titusener med igjen.
- Endelig Marathon i utlandet igjen! Stockholm Marathon med mange tusen løpere og publikum overalt , live musikk og utrolig herlig stemning. 6.Marathon i Stockholm og 35 totalt, skriver Sven-Inge.
- 09.10.21: Stockholm maraton. Check! ...skriver Borge.
Torunn Paulsen Brandt løp nederlandske Leiden Marathon - med support
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 13. Okt 2021
Torunn Paulsen Brandt løp nederlandske Leiden Marathon 10. oktober - med gubben Svein-Erik Bakke som pacer og støttekontakt.
Tiden ble 4:13:16, som ga 2. plass i K55 og 68. plass i kvinneklassen.
Svein-Erik fikk samme tid, og 65. plass i M50 / 328 i herrer totalt.
Svein-Erik skriver på facebook rett etter løpet:
Alle bildene er fra Svein-Eriks facebookside
Arrangørfoto fra starten. (Foto: Rob Pauel)
Magnus Thorud: Veien til Sparta
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 11. Okt 2021
Magnus Thorud imponerte med å fullføre Spartathlon - og har deretter imponert med å skrive en fantastisk racereport. Denne har tidligere være publisert som +sak på kondis.no, men her er rapporten åpen for alle.
RaceReport fra Spartathlon
Tekst: Magnus Thorud
Del 1: Veien til Sparta
18.6.21
Magnus Thorud: «Jeg har blitt tilbud plass på Spartathlon! Shit, rekker jeg det? Løpt 500 km i mai, trener godt nå. 600 km i juni. Har juli og august på meg, kan det gå?»
Jeanette Vika: «Ja, du kan klare det!»
Magnus Thorud: «Kan du hjelpe meg litt da? Litt mentor…?»
Jeanette Vika: «Ja selvfølgelig!»
Magnus Thorud: «Takk, jeg er ganske shaky nå»
Jeanette Vika: «Kjenner meg igjen!»
21.6.21
Magnus Thorud:«Argh…jeg er så frem og tilbake på om jeg vil, ikke vil, at dette er for stort. At jeg ikke rekker trene nok. Ekstremt mange tanker»
Jeanette Vika: «Dette er faktisk din største utfordring. Du tenker for mye. Dette kan du dra i land!
Magnus Thorud: «I know, Simen sa også det. Ikke tenk så mye, bare hopp i det med begge beina først- sa han»
Magnus Thorud«Eller kanskje ikke?»
Jeanette Vika: «Ikke tenk! Bare gjør»
Magnus Thorud «Ok I will try»
Hvem Magnus sparret med? Jeanette Vika - som sammen med Ninette Banoun fullførte Spartathlon i 2019. (Foto: Johan Holmgren)
«Most grueling footrace inn the world»
Før jeg fatter en endelig beslutning gjør jeg grundig research på hva jeg muligens har tenkt å begi meg ut på. Jeg googler «Spartathlon not so hard, spartathlon easy» uten å finne de svaret jeg håper på. At Spartathlon skal være lettere enn det utgir seg for, men det er Spartathlon så definitivt ikke. Jeg finner istedenfor artikler som: « Most grueling footrace inn the world» «Vomit, bleeding nipples, and hallucinations on a 150-mile running race» «Spartathlon the most cruellest race»
Jeg leser av at alle som noen gang har stilt har kun 40 prosent kommet seg til mål. Løpet har altså et snitt på rundt 60 prosent som aldri finner veien til Sparta og King Leonidas. Varmen, cutoffene, fjellet, mørket og løshundene. Alle er ute etter å ta deg, knekke deg og spytte deg ut igjen. «Hvordan i all verden skal jeg klare dette her? Nei. Dette virket tøffere enn først antatt.»
Jeg blir usikker. Jeg spør Jeanette en gang til. Hun bekrefter igjen. «Spartathlon er ikke lett, du kan ikke ta lett på noen ting. Du må respektere løpet, du må ha ærefrykt for det». Men Jeanette har troen på meg og ber meg trykke på betalt i nettbanken. Jeg har stilt nok spørsmål nå, og jeg mistenker at hun er litt lei. «Ikke tenk så mye Magnus, bare trykk» Så jeg trekker pusten dypt og trykker betal i nettbanken.
Og med det tastetrykket, så jeg er påmeldt Spartathlon 2021.
I sommer skal jeg egentlig bare løpe...
I juli trener jeg godt. Jeg løper 800 km og bruker sommeren på langturer på asfalt. Alle varme dager skal benyttes, her må vi forsøke å lære oss å forstå hva varmen gjør med kroppen under lange løp. Familieturen til Kragerø blir brukt til 246 km på fem dager. Jeg må forstå distansen istedenfor å ligge på stranden og late meg. Blir stressa av slikt. Jeg har minimalt med tid og alle dager må brukes godt. Egoistisk ja, men absolutt helt nødvendig.
I august trapper jeg ned noe, løper 700 km, deriblant to ultraløp. Oslofjorden rundt 50 miles i begynnelsen av måneden og Ringerike 6 timers mot slutten. Jeg får svar på at kroppen igjen begynner å funke og jeg kjenner at kan løpe langt. Men kan jeg løpe 246 km på gresk asfalt? Jeg har jo ikke løpt langt siden mai 2020 da jeg løp SMVE100 som et eget prosjekt. Jeg blir samtidig enormt stressa for at jeg ikke har fått trent nok på varmen og kjøper meg en infrarød badstue som jeg bruker jevnt og trutt. Løper også med ekstra klær ute i på varme dager. For jeg har jo bestemt meg.
Jeg skal til Sparta!
Magnus løp Romerikesåsen på langs sammen med en god venninne, som langtur i oppladningen til Spartathlon. (Foto: Olav Engen)
September starter med nok et ultraløp. Jeg løper rolig igjennom Romeriksåsen på langs med en god venninne. Målet er å være ute lenge. Bryr meg lite om tid og terrenget jeg løper på. Det går fint, kroppen takler dette utmerket. Etter Romerikåsen er det rett under tre uker igjen til start. Jeg trapper ned og bruker tiden godt til varmeadaptasjon og på å lese mer om løpet. Jeg ser alt som er å se på Youtube. Mange ganger. Jeanette forsøker å forberede meg på alt som kommer. Sender over videoer på ting jeg må tenke på. Jeanette er gull å ha! Hun er et av mine støttehjul på denne ville ferden på vei mot Sparta. Det andre er Stine og familien hennes, som løser mye praktisk på hjemmefronten, samtidig som de også heier på meg. Jeg kjenner meg heldig som har dem.
20.9.21 Avreise.
Det er så sprøtt, jeg skal til Hellas alene. Løpe Spartathlon, uten crew og uten familie. Jeg kysser Stine farvel, jeg klemmer Mario hardt. Han ler og tøyser, skjønner nok ikke at jeg skal være borte i over en uke. Ser at Stine synes dette er vanskelig, hun er på gråten. «Kommer du tilbake pappa?» Lurer Mille på 8 år. «Ja, selvsagt» Svarer jeg, men kjenner samtidig at jeg tviler litt på mitt eget svar. Deretter snur jeg meg og går, river meg vekk fra den trygge hverdagen. Nå er det «Spartahlon or bust». Jeg stavrer av gårde med en alt for stor koffert og sekk på ryggen til 32 bussen som skal ta meg til Oslo S. Kjenner at jeg er litt på gråten, men heldigvis ringer Marius Hauge. Han som lager Captare podcast. Det er fint å prate, Marius spør interessert. Jeg kan svare og slippe og lytte til alle tankene i hodet. Sjekker inn på Oslo Airport Gardemoen. Der venter senga, for dagen etter er det tidlig opp.
21.9.21 Glyfada. Hellas.
Varmen slår imot meg med en gang jeg går ut av flyet og blir fraktet over i buss til terminalen. Jeg surrer rundt i ankomsthallen litt usikker på hvordan jeg skal komme meg til Glyfada. Er også sulten og tørst. Har ikke spist siden jeg kastet i meg to brødskiver på hotellet klokken halv fire om morgenen. Finner en kiosk, kjøper en bar og en cola. Deretter finner jeg til slutt en buss til Glyfada- X96Piareus og finner ut at jeg skal gå av på 3rd station Glyfada. Finner også holdeplassen Den er godt merket med sprittusj(!). For første gang i livet savner jeg Ruter hjemme i Norge.
Hotel London - i Glyfada.
Jeg finner greit frem til Hotellet og sjekker inn. Blir gående frem og tilbake på rommet, uten at jeg helt vet hva jeg skal ta meg til. Rommet er varmt, finnes det air condition? Jepp, heldigvis. Utenfor er det en byggeplass hvor det bråkes og hamres. Lite som minner om sydenferie. Jeg er stressa og bestemmer meg for å gå ut en tur. Stikker innom resepsjonen og spør resepsjonisten om det er muligheter for at jeg kan beholde samme rom i morgen når vi sjekker inn via arrangementet. Resepsjonisten sier jeg skal bo på et annet hotell og ikke London. Rart. ISA (International Spartathlon Association) har plassert Norge på London Hotell . Hvorfor har vi da ikke fått beskjed om endringen? Jeg lurer på om jeg kan flyttes opp til dette hotellet, resepsjonisten overtaler meg til å bli værende. Går meg en tur, før jeg spiser på takresturantent og ser en fantastisk solnedgang. Deretter tar jeg kvelden og sover en god natts søvn.
Det skal bli min siste på en uke.
Årets tre norske deltakere i Spartathlon: Eiolf, Simen og magnus. (Foto: Simen Holvik)
22.9.21. Simen og Eiolf
Jeg starter dagen med en gresk frokost i kombinasjon med en amerikansk. Dvs egg, bacon, bønner og gresk yoghurt med honning og masse svart kaffe. Kjenner meg bedre enn jeg gjorde i går hvor alt var nytt og rart. Ser rundt meg i restauranten. Der sitter en kar som ligner veldig på Eiolf Eivindsen, den norske Spartathlon legenden. Han som har gjennomført løpet hele 15 ganger. Skal jeg gå bort å si hei? Nei, jeg lar det være. Det er sikkert ikke ham uansett. Deretter sjekker jeg ut og beveger meg opp til Hotell Oasis hvor det er utdeling av startnummer og innregistrering av løpere. Vi må aller først levere helseattest ved innsjekk. Detter kan vi bevege oss inn i konferansesalen på hotellet hvor vi kan hente startnummer. Det er nervøst, det er mange spente løpere inkludert meg. ISA bekrefter også at jeg skal på søsterhotellet til London, snaue 2 km unna. Jeg går derfor opp med trillekoffert på slep, hvor jeg så får beskjed om at jeg skal bo på London. Jaja, ingen annen råd enn å gå to km tilbake og sjekke inn på nytt. Til min glede får jeg høre at jeg skal bo på rom med Eiolf og Simen! Jeg får nøkkel og tar heisen opp til første etasje og rom 116. Eiolf er allerede kommet på rommet, og det skulle vise seg at han var mannen fra frokostsalen tidligere. Eiolf er lett og konversere med og vi prater en god stund før vi bestemmer oss for å spise lunsj sammen. Vi har ikke spist lenge før Simen Holvik også står der. Det norske Spartathlon laget er samlet i Glyfada.
En legende, to på førstereis.
...gresk frokost i kombinasjon med en amerikansk.
Blodig alvor
Vi bestemmer oss for å ta en lett løpetur sammen, for å kvitte oss med tunge reisebein og løpsnerver. Det er godt å løpe igjen og det er kult å få løpe med selveste Simen Holvik og Eiolf Eivindsen.
Det er varmt, men ikke så varmt denne ettermiddagen. Vi løper rolig langs stranden i Glyfada og kommer frem til en kai hvor Eiolf stolt vil vise oss Middelhavet. Han hopper lett ned på en steintrapp som er blitt våt og glatt av tidevannet. Resultatet blir at han sklir bakover og slår hodet i trinnet over. Et lett «kakk» kan høres. Vi fryser. «Nei,nei,nei. Der røk Spartathlon Eiolf» Banner Eiolf på kav nordnorsk. Blodet renner nedover ryggen og over Spartahlon tatoveringen hans på venstre bryst. Han tar skjorta si og legger press på såret. Det bannes litt mer, før vi diskuterer hva vi bør gjøre. Eiolf tror det beste er å ringe ambulanse fra hotellet og få ham fraktet fort til sykehuset i Glyfada. Vi er enige. Eiolf vil løpe, vi løper med ham.
Grekere derimot er veldig trege, det tar 45 minutter før sykebilen kommer for å frakte Eiolf på sykehuset. Simen og jeg følger ham inn i bilen, og blir stående til ambulansen har kjørt. Vi kan ikke gjøre annet enn å få oss en dusj og litt middagsmat, deretter tar vi oss noe å drikke på takrestauranten. Eiolf dukker opp rundt ni på kvelden igjen ferdig sydd , sulten og veldig kaffetørst. Ingen hjernerystelse heldigvis. Det blir rensing av sår før vi legger oss for kvelden.
Jeg sover lite den natten.
Frokost sammen.
23.9.21. Dropbags og spagetti
Vi står opp rundt 9. Jeg har heldigvis klart å få presset ut noen timer med søvn. Simen er en deltidssnorker. Det vil si at han snorker mye i perioder om natten, mens han er helt stille i andre. Jeg forsøker å kaste meg på søvntoget når han i perioder er stille, men jeg blir bare liggende å vente på neste snorkekule. Derfor sovner jeg ikke før en gang ut på morgenen og får vel kanskje en 3-4 timer lett søvn. Jeg tenker at jeg får sove noen timer senere på dagen og står opp med de andre. Vi stikker ned og spiser frokost rundt halv ti.
Etterpå drar Simen og jeg opp for å henter tracker på the Oasis Hotell. Simen må også registrere og betale for crewet sitt som for øvrig skal ankomme senere på ettermiddagen. Deretter trasker vi inn til sentrum og handler inn de siste tingene vi trenger til løpet. Simen trenger en hel del, han skal jo ha følgebil og må virkelig bunkre opp. Selv handler jeg litt vann, cola, alkoholfitt øl til dropbagen. Og mer Snickers, selv om jeg alt har lagt ut en del i dropbagene allerede. Eiolf trenger kun antibiotika til såret sitt og forsvinner raskt tilbake til hotellet. Han er rutinert og vet det er lurt og hvile mens man kan. Jeg er ikke like rutinert og venter på at Simen skal handle seg ferdig.
Deretter stikker vi innom Palmyra Beach Hotel hvor en del av de engelske løperne bor. Simen kjenner flere, derbilant David Bone og Darren Strachan da han har vært med i podcasten deres «legends of Spartahtlon». Det er kult å hilse på, spesielt siden jeg har hørt igjennom hele podden deres før avreise. Deretter stikker Simen og møter crewet sitt, mens jeg stikker på the Oasis og leverer inn droppbaggene mine. Totalt har jeg 10 dropbgger jeg leverer inn. Disse er strategisk pakket ut ifra når jeg når de ulike check pointene. Her er to eksempler for de som er interessert.
THE CANAL OF CORINTH CP 21. 77,5 KM (KL 15:00) ESTIMERT TID 8 T: 00 MIN. (70 MIN FORAN CUTOFF)
- Nye sko
- Alkoholfritt øl
- Nye sokker
- Snickers
- Salt godteri
- Idoform
- Ny overdel
- Resorb veskeerstatning
- Salttabletter
- Magnesium tablett
- Gnagsår compeed
ZEYGOLATIO CORINTHAS CP 29. 101,6 KM ( KL 18:30) ESTIMERT TID 11 T:30 MIN ( 1 TIME 15 MIN FORAN CUTOFF)
- Vest med ferdig pakket:
- Refleksvest
- Reservebatterier
- Hodelykt
- Rød lampe
- Ekstra soft flask
- Usb lader med ladekabel til klokke
- Power gums/salt godteri
- Snickers
- 2 gels
- Resorb veskeerstatning
- Salttabletter
- Paracet
Dropbags...
Henting av startnummer og levering av dropbags...
The last supper
Det er middagstid og vi er sultene alle mann. Så langt har hotellet, eller rettere sagt, ISA sørget for å servere oss variert og næringsrik mat, så vi forventer litt at de skal slå på stortromma kvelden før kvelden. Men nei, maten vi får servert er kokt spagetti og ketchup som de har tatt seg bryet med å få ut av flasken og opp i en glassbolle. Jeg får sterke assosiasjoner til egen studietid. Vi spiser det vi gidder før crewet til Simen heller bestemmer seg for å ta seg en tur ut på en annen restaurant. Jeg har heldigvis grovbrød med pålegg som jeg har tatt med meg fra Norge, så jeg stikker opp på rommet for å spise. Deretter ringer jeg Stine og prater også litt med Mario før han skal sove. Han synger og skråler og er i godt humør. Jeg derimot kjenner meg veldig sliten, det har vært en lang dag uten at jeg har fått hvile. De andre dukker opp på rommet rundt ni på kvelden. Vi skal legge oss tidlig alle sammen.
Stemningen er spent. I morgen venter 246 kilometer på samtlige.
Del 2: Spartathlon 2021
24.9.21 Rise and shine. Spartathlon 2021
Jeg våkner av meg selv klokken 04:00. Vekkerklokken til Simen går av rundt 04:30. Jeg har kanskje sovet en time. Toppen to. Eiolf er også trøtt, han har hatt vondt i hodet den natten på grunn av fallet onsdag kveld. Simen derimot virker å ha sovet greit. Eiolf og jeg synes å ha hørt det grunnet hans periodevise snorking. Jeg står opp og smører kroppen med solkrem, samt barrierekrem på alle kriker og kroker hvor det kan bli gnagsår. Deretter kler jeg på meg race kit, mens jeg spiser fire skiver grovbrød med makrell i tomat. Jeanette har anbefalt å ta med egen mat til frokost, da hotellfrokosten er relativt gjerrig. Det går i hvit brød med syltetøy. Jeanettes råd er gull. Det eneste jeg henter i frokostsalen er kaffe.
De andre vrimler også rundt, spiser og gjør siste forberedelser. Vi er tre menn i bobla. Jeg finner ut at jeg har klart å glemme mine hvite armsleeves. Krise. De er essensielle, både for å kjøle ned kroppen da de kan fylles med is og for å holde varmen utover kvelden når solen går ned. Heldigvis får jeg låne et par rosa av Simen.
Klokken er nå blitt seks og det er klart for avreise med buss til Akropolis. Jeg pakker sammen kofferten og sjekker ut av hotellet. Bagasjen blir stående her til vi kommer tilbake søndag kveld. Jeg leverer inn alle verdisaker til crewet til Simen og sjekker inn en dropbag med skift og toalettsaker som skal til Sparta. Jeg håper jeg ikke får bruk for den før jeg er i mål. Det er på tide å gå på bussen og jeg setter meg ved siden av Simen. Kjenner på en følelse av at dette er alt for stort for meg.
Simen snakker i vei om at dette bør bli en årlig tradisjon. Jeg blir kvalm, ikke faen. Dette blir siste gang for min del. Jeg skal legge opp etter dette. Dette er bare for enormt. Spartahtlon liksom! Her sitter jeg på bussen på vei til Akropolis, med Simen Holvik, Eiolf Eivindsen og en gjeng andre ultraløpere fra hele verden. Gode ultraløpere. De har kvalifisert seg, mens det føles ut som jeg bare har sneket meg med. Tankene raser i takt med at hjertet hamrer. «Du tenker for mye Magnus, ikke tenk - bare gjør» jeg hører Jeanettes stemme i hodet.
Tre nordmenn klare til start; Eiolf med nummer 231, Magnus med nummer 336 og Simen med nummer 164. (Foto: Spartathlon)
Tankene stopper. Det samme gjør bussen og vi stiger ut. Jeg må tisse. Eiolf leder vei, han har vært der mange ganger før. Jeg finner en busk i mørket. Tisser det jeg må, før Simen blir den som guider oss frem til foten av Akropolis. Det er et mylder av liv ved start. Droner som flyr i luften, folk som tar bilder, tv-crew fra gresk tv og 300 spente løpere. Disse forsøker ISA å få til å stå med god avstand til hverandre. Det ropes «one meter» i megafoner, men til ingen nyte. Dette er møljefest og det blir ikke bedre når Spartahtlonbanneret blir dratt frem i front og alle skal stå foran ved start. Jeg plasserer meg rett over midten i feltet, også blir det talt ned fra 10, 9, 8, 7,6,5,4,3,2,1 et signalhorn høres og vi er i gang.
«TO SPARTIII» ropes det, og 300 løpere er på vei ut i Athens gater.
Første maraton
Dette er helt surrealistsk. Gatene er stengt av med politi, mens vi løper igjennom sentrum. Jeg løper faktisk Spartathlon! Det er sykt! Jeg bruker den første milen på å kjenne på kroppen, den kjennes helt fint ut og beina er lette. Forsøker å holde tempoet rundt 6:00 minutter på kilometeren. Det er dumt å svi av for mye krutt i starten. Når vi passerer rundt 13 km kommer vi ut på motorveien og følger denne frem til byen Eleysina etter rundt 20 km løping. Her begynner jeg å kjenne at jeg er i ferd med å få en vannblemme under en av tærne på høyrefoten. Jeg ergrer meg litt over at jeg startet i nye løpesokker. Det er alt for tidlig med vannblemmer nå. Jeg forsøker å fokusere tankene over på noe annet og på å «high five» alle skolebarna som er kommet ut for å heie på oss. Etter 23 km stopper jeg å trekker opp sokken og knytter skoene mine ordentlig. Følelsen av vannblemme slipper taket. Deilig.
En løshund har bestemt seg for at den har lyst til å løpe med oss, og følger oss frem til CP 6, rundt 25 km. Her passerer vi mye industri og det lukter ubestemmelig av utslippene i området. Deretter følger vi veien nærmest kysten, det er fint og løpe ved havet og beina går av seg selv. Her kommer ingen tung «tremilskneik», jeg kan bare nyte til vi igjen beveger oss mer innover i landet mot Megara. Her er det enda mer motorvei og mye trafikk. Det begynner nå og bli ordentlig varmt, men jeg takler det fint.
Det virker som varmeadaptasjonen min i badstue og løping med varme klær har fungert. Jeg bruker lite av is og våte svamper ved check pointene vi passerer. Her handler det mest om å få i seg næring. Det går mye i cola, kjeks, sjokolade og potetgull og lite ordentlig næring. Men jeg drar med meg det jeg finner av næringsrik mat når det dukker opp på enkelte CP. Dette er gresk yoghurt, salte poteter og barer. Ellers drikke jeg primært cola og sportsdrikke på de stasjonene som har dette. Får en følelse av at jeg begynner å tilpasse meg løpet, dette har jeg øvd på, dette kan jeg.
Vi når frem til CP 11 og har nå passert en maraton. Jeg titter på klokken og ser at jeg er rundt 3 minutter bak mitt eget skjema. Det gjør ingen ting. Jeg har god tid og er ca. 30 min foran cutoff.
Første kilometer i Athens gater. (Privat foto)
Kineta
Etter passering CP 12 beveger vi oss ned langs kysten igjen. Og her er det skikkelig fint å løpe, det er noen lange slake bakker, men mye gode flater og jeg synes kilometerne går fort. Vi passerer blant annet en stort skip som har gått på grunn og kantret. «1up» står det på skipet, og det føles som jeg får et ekstra liv i det jeg passerer her. Jeg holder en relativt god fart, rundt 5:45 og 6:00 på kilometeren og jeg jobber meg stadig lenger fremover i feltet. Ved CP 15 er vi kommet frem til en liten by som heter Kineta, og vi beveger oss litt mer inn i landet igjen selv om vi stadig kan skimte kysten. Vi løper igjennom søvnige greske gater hvor folk sitter på cafeen og tar livet med ro. Dette er et slikt sted man forbinder med sydenferie.
Mange heier på oss og folk ser jeg kommer fra Norge da jeg løper med norsk flagg på brystet. «Bravvo Norvigina» ropes det. De får tommel opp fra meg.
Magnus i kontrollert fart. (Foto: Spartathlon)
Korintkanalen
Vi passerer en ødelagt bro og løper nærmere kysten igjen. Solen steker bra, det er ellers rundt 28 grader i skyggen, og ved passering 60 km begynner jeg å kjenne at jeg burde tatt med meg solkremen jeg hadde lagt ut på CP 11. Den lot jeg være, siden jeg hadde smurt meg på morgenen. Jeg ser for meg solbrente legger med blemmer og bestemmer meg for at jeg må finne en butikk hvor jeg kan kjøpe solkrem med faktor 50. Når vi passerer igjennom den lille byen Aghioi Theodori etter rundt 65 km finner jeg en liten kiosk. Jeg skynder meg inn og spør om de har solkrem. Jeg har dårlig tid, grekeren i kassen derimot har fryktelig god tid og skjønner lite engelsk. Jeg mimer at jeg smører kroppen inn med krem, han forstår meg til slutt og selger meg den dyreste kremen de har til 16 euro. Jeg smører meg på nytt, og kaster bort ti minutter på tøys og resten av kremen i søpla. Allikevel, det er godt å kjenne på at man har smurt seg skikkelig, så slipper jeg å være bekymret for å bli solbrent.
Etter rundt 70 km passerer vi nok et industriområde før vi så endelig nærmer oss Korintkanalen ved 77,5 km. Dette er et av løpets høydepunkter, da det er et mektig skue å løpe på broen over kanalen som ble gravd ut på slutten av 1800 tallet. Kanalen er 6,3 km lang og skjærer igjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen ble laget for å spare mindre skip den 400 km lange reisen rundt Peloponnes. Denne passeringen markerer også 50 miles ved CP 22. Etter dette punktet gir løpet deg bedre tid og cutoffene er ikke like tøffe. Jeg har omtrent 70 minutter til cutoff ved denne passeringen. Jeg bruker derfor ca. ti minutter på å spise et ordentlig måltid og drikke godt. Jeg har tidligere også surra vekk femten minutter på å bytte til sko i en størrelse større på CP 21, dette fordi føttene utvider seg hel del på grunn av varmen. Jeg setter meg ved siden av noen svensker, men vender meg raskt bort da jeg hører det er mye negativt snakk om bryting i det svenske laget. Så jeg reiser meg opp og surrer litt rundt, vurderer å gå på do, men lar være. Nå begynner virkelig Spartathlon, 100 miles to go!
På vei ut fra matstasjonen, 100 miles to go! (Privat foto)
Anicent Korint
Jeg kjenner at beina mine er gode i det de tar meg innover i landet og vekk fra kysten. Jeg løper langs småveier og alt er egentlig veldig likt. Det er varmt og mye søppel og graffiti, solstekt gress og buskas. Men når vi nærmer oss CP 25 og 92 kilometer løpt, er utsikten rett og slett episk: Her løper vi forbi gamle ruiner fra Romerrikets storhetstid og på fjellet ruver festningen Akrokorint i solnedgangen. Det er rett og slett et helt rått skue for en liten ultraløper fra Norge. Mange stopper for å ta bilde her, jeg har ikke med meg mobiltelefonen og løper raskt igjennom antikke Korint og forsvinner videre ut på pittoreske olivenlunder. Beina er bra, temperaturen er fin og jeg vil bare flyte videre på apostlenes hester.
Zeygolatio Corinthas
Det nærmer seg solnedgang og klokken har passert 18:30. Jeg nærmer meg et halvt døgn med løping. Kroppen kjennes fin ut i det jeg løper inn i den lille og travle byen Zeygolatio. Det er mye folk ute på gatene og på cafeene. Mange er ute og klapper og heier, det er support crew og biler og en del andre løpere på CP. Jeg får raskt levert dropbaggen min av en funksjonær ved CP 29. Her har jeg en lett vest ferdig tapet med reflekstape som også har ferdig pakket hodelykt og rød lampe. Vesten inneholder salttabletter, magnesium, veskeerstatning, snickerts og powergums. Jeg skifter om til vesten raskt, drikker en alkoholfri øl og løper videre ut av byen, ut forbi flere olivenluder og vinåkre og innover i solnedgangen.
Solnedgang. (Privat foto)
Acient Nemea
Nå beveger jeg meg innover i et dalparti i det solen går ned. Det blir fort bekmørkt og kjøligere. Rutinert som jeg er har jeg allerede tatt på meg hodelykten. Dette har jeg lært av selveste Øyunn Bygstad for en del år tilbake. I lyset fra hodelykten skimter jeg slitne kropper i mørket, som igjen blir til fortvilte ansikter som snur seg litt forskrekket mot meg i det jeg passerer. Noen sitter på huk i veien da det ikke finnes offentlige toaletter på flere mils avstand, mens andre kaster opp og tisser samtidig. Selv føler jeg at jeg har fått mye igjen for min rolige åpning. Beina er fortsatt gode, jeg har ingen antydning til vannblemmer, skader eller kramper.
Vi nærmer oss Acient Nemea som betyr at vi snart er halvveis. CP 35 ligger ved lille ortodokse kirken Agioi Anargyroi 123 km ut i løpet, og her er det liv og røre. Dette er en av hovedstasjonene i løpet og det vrimler av løpere, crew, funksjonerer og løsbikkjer. Noen får massasje, andre får hjelp med å kle på seg og noen sitter apatisk i en stol. På matstasjonen har de også varmt vann og det passer bra da jeg strategisk har lagt ut en pose real turmat med spagetti i dropbaggen. Det er godt å få i seg varm og «norsk» mat. Jeg går videre mens jeg spiser. Både Eiolf og Jeanette har sagt at man ikke har tid til å sette seg ned, for da stivner mann. «Hold deg gående, til neste check point med deg» sier Eiolf. «Ikke tenk, bare gjør». Hører jeg fra Jeanette. Jeg føler deres nærvær og det er trygt og godt å kjenne på i det jeg fortsetter å løpe inn i det endeløse mørket.
Endeløst mørke.
De neste 20 kilometerne er virkelig bare beksvart mørke og ødemark. Stjernehimmelen er klar og når jeg løper alene skrur jeg av lykten og kikker opp på himmelen. «Wow, dette er magisk». Hele veien fra Athen har det tidvis vært en del løshunder. De fleste er greie, men du har også de som bjeffer og kommer glefsende mot deg. Mitt triks blir å ikke se på dem, og heller gå i en rolig bue rundt. Da lar de meg være i fred. Nå hører jeg de uler rundt meg i mørket. Jeg kan ikke se dem, men jeg kan så absolutt høre dem. De eneste som forsøker å overgå hundene på lyd er alle sirissene som aldri slutter spille. Her er det for øvrig viktig å holde tunga rett i munnen så man ikke løper feil.
Det er en del veier som stikker ut hit og dit, så jeg orienterer meg etter de gule Spartathlon pilene som er malt i veien. Det går fint og jeg har også et spor på klokken sånn i tilfelle. Beina spiller på lag og jeg passerer flere løpere. Det er sjelden jeg blir tatt igjen av noen andre og det gir motivasjon til å holde flyten. Etter 148 km passerer vi den lille landsbyen Lyrkeia. Det er en koselig liten by, som lukter kaffe og har fine fargede lys. Jeg bruker ikke særlig langt tid på CP her da jeg heller ikke har noen dropbag lagt ut . Jeg drikker cola, spiser potetgull og flyter videre inn i dette endeløse mørket. Her følger mer ødemark, mer bjeffing, mer uling og sirissenes evige konsert. Plutselig må jeg veldig på do og spør de trivelige funksjonærene på CP 45 om de har dopapir. Det har de ikke, men de har tørkerull. Det duger i massevis.
Sangas
Etter passering CP 45 har jeg løpt 154 km og begynner å nærme meg fjellet Sangas. Det var her Pheidippides angivelig møtte guden Pan ved sin passering over fjellet. Mest sannsynlig hallusinerte han bare kraftig, tenker jeg i det jeg ser lysene fra fjellet. Det er et mektig skue. Røde lamper og hodelykter som beveger seg sakte oppover i fjellet. Opp dit skal jeg også snart, men her er det mye oppover og kilometerne går sakte. Når jeg når CP 47 er jeg kommet til foten av fjellet 159,4 km ut i løpet. Det blåser og det begynner å bli kaldt. Når løperne beveger seg inn i partiet som skal klatres står en funksjonær nederst og anroper de på toppen om hvilke løpere som er på vei opp. «tría tría éxi, startnummer 336 er på vei».
Jeg er ingen terrengløper, så for meg er denne klatringen bratt. Det er rullesteiner og stupbratte skrenter hvor jeg forsøker å la være å titte ned, men jeg må allikevel titte og blir svimmel. Fokus nå, øynene på stien. Det er lite sikring, så hvis jeg trår feil kan jeg falle utfor. Noen steder er det kanskje mindre enn en halvmeter klaring til kanten og det mørke dypet der nede. Jeg må konsentrere meg om hvert steg jeg tar. Det er rullestein hele veien oppover. Her må jeg bare bruke tid. Jeg tar igjen noen løpere før jeg endelig når toppen. 100 miles er løpt på tiden 20 timer og 30 minutter. 2/3 deler er fullført og jeg tenker at hvis jeg ikke kommer i mål, så har jeg uansett gjort en meget god jobb.
Drikkeflasken Magnus løp med er merket med sønnen Marios navn. Mario (2) ble forresten innmeldt i farens klubb, Romerike Ultraløperklubb, 1 dag gammel. (Privat foto)
Nedover og nedover
Om oppover var vanskelig, så er nedover verre. Det er minst like bratt og enda mer løs rullestein på de dårlige geitestiene vi beveger oss på. Her går det sakte. Jeg sklir, holder på å tryne hele veien og bruker mye lårmuskulatur for å holde meg på beina. Her blir jeg tatt igjen av rundt en ti løpere som beveger seg mye raskere enn meg nedover. Noen løper til og med. Jeg bruker bare god tid. Jeg har uansett 2 timer til cutoffen. Når jeg er endelig er nede kommer vi ned til den lille landsbygda Sagkas og jeg kan lukte og høre sau og geit. Det lukter liksom litt fårikål. Vi løper på en jordvei et stykke før vi igjen er tilbake på asfalten.
Klokken nærmer seg 02:00. «Welcome to Sagkas» sier en greker i det jeg passerer. Jeg nikker og fortsetter videre, mens jeg spiser og drikker meg igjennom checkpoint for checkpoint. Selv om jeg tar til meg næring begynner jeg å bli ordentlig sulten, og de fleste matstasjonene tilbyr bare potegull, kjeks, sjokolade, kaffe, te, appelsinjuice, cola og vann. Noen har sportsdrikke. Men for få etter min smak. Dette irriterer meg litt, siden jeg begynner å bli så sulten. Hvorfor har de ikke noe ordentlig næring snart?
Nestani
Når vi når CP 52 og den lille byen Nestani er det endelig mat å få. Spagetti, suppe og greske kjøttboller og potet. Det smaker helt ok, i tillegg har jeg også en dropbag med en cocktail av vitaminer, salter, idoform og veskeerstatning som jeg svelger ned med sportsdrikke. Jeg kjenner at jeg begynner å bli veldig kald, men orker ikke skifte til bukse. Det er rundt fire grader der jeg løper videre i mine luftige splitshorts. Fordelen med at det er kaldt er at jeg må løpe for å holde varmen. Jeg irriterer meg allikevel litt over temperaturen. «5 uker i badstu for å løpe i norske forhold» På dette partiet kjenner jeg at jeg begynner å bli litt sliten og at jeg må mobilisere mer enn tidligere i løpet. Vi har løpt over 170 km og det er fortsatt over 70 km igjen. Jeg forsøker ikke å tenke så mye på det og tar igjen de løperne som løp forbi meg ned fjellet.
Daggry
Jeg begynner å bli skikkelig kald og teller timer til sola står opp. Jeg må ha noe varmt og ber om en kopp te på CP 54. Den har ikke magen særlig lyst på og noen minutter senere står jeg langs veien og kaster opp. Jeg beveger meg ikke mange meterne før det kommer en ny runde med spy. Det er godt å få alt opp og jeg kjenner meg straks bedre når jeg er ferdig, men jeg fryser fortsatt.
Når sola endelig bryter er det selvsagt et fjell som står i veien, og totalt går det 13 timer før jeg igjen kan kjenne sola varme mot kroppen. Klokken er da rundt 8:15 i det jeg når landsbyen Zeygolatio Arkadias. Og her er det faktisk toaletter. Dette er en luksusfasilitet jeg velger å benytte meg av. Før jeg går på do kan jeg skimte på CP at det er 60 kilometer igjen til mål.
Her får jeg min første lille nedtur. Jeg trodde nemlig at det var rundt 55 kilometer igjen. Ikke så stor forskjell kanskje, men nok til å vippe meg litt av pinnen. Jeg har jo tross alt løpt 186 kilometer. «Orker jeg dette, jeg kan jo bare levere inn startnummeret og få en buss til Sparta?» Tankene surrer i et slitent hode. Igjen manifesterer stemmen til Jeanette seg og bryter de negative tankene. «Kom igjen Magnus. Opp og stå, en fot foran den andre også til neste check point» Jeg kommer meg ut av festivaltoalettet og møter en forfjamset japaner som ikke helt kan gjøre rede for seg. Han ser på meg og sier «you look strong». Og igjen føler jeg meg sterk.
Sommeren kommer
Jeg løper videre innover i lørdagen og solen varmer stadig mer. Ved CP 59 kan jeg ta av meg jakken og ulltrøyen og bytte til en lett hvit t-skjorte. Jeg tar på meg de rosa armsleevsene til Simen, smører meg inn med solkrem og spiser en snickers til frokost. Ved passering av byen Tegea ser jeg for første gang et trafikkskilt hvor det står «Sparti 55 km». Jeg begynner å få troen på at dette kan gå helt inn. Nå beveger vi oss inn langs veien som leder mot Sparta , og det blir igjen en del trafikk og forholde seg til. Veien er også veldig kupert og det er en del partier som skal klatres før det igjen går nedover også oppover igjen.
Samtidig blir det også varmere og jeg benytter meg nå av is, svamper og alt som kan brukes på checkpointene for å kjøle meg ned. Det er også viktig med drikke og jeg fyller den håndholdte flasken på hver eneste CP. Det går i en blanding av juice, sporsdrikke og cola. På grunn av all denne syren begynner jeg nå og kjenne litt på sure oppstøt. Det er ubehagelig, men ikke plagsomt. Jeg spiser også potetgull og peanøtter for å få i meg salter.
Varmt
Jeg når CP 68 rundt to lørdag ettermiddag. Dette er dalparti med svart nylagt asfalt som blir en skikkelig varmegrop hvor temperaturen ligger på rundt 35 grader i skyggen. Her jeg jeg fullstendig avhengig av is, og våte svamper. Jeg legger en svamp foran i skjorten og en bak på ryggen for å kjøle meg ned. Jeg passer på å drikke godt på stasjonen, men glemmer å fylle flasken ordentlig slik at jeg må rasjonere litt på det jeg har å drikke.
Det er da jeg kjenner det, en rar kribling som starter i nesen og beveger seg oppover i hodet. Jeg blir svimmel og redd for at jeg skal forsvinne i svart. Angsten griper fatt i meg. «Jeg klarer det ikke, det er 30 kilometer igjen og det her er alt for varmt» . Jeg blir redd for å dø, redd for at jeg ikke kommer hjem, sint på meg selv fordi jeg måtte dra på denne egotrippen. «Nå må barna mine vokse opp uten en pappa. Din idiot som trodde du kunne løpe Spartathlon». Det er mange tanker følelser på en gang. Jeg begynner å synge høyt på en eller annen barnesang for å holde meg våken. Jeg forteller vitser høyt for å ta alvoret ut av situasjonen.
Jeg klemmer også drikkeflasken min hardt i hånden. Den har Mario klistret små klistremerker med navnet sitt på, jeg ser på den og med ett får jeg følelsen av at jeg holder gutten min i hånden. Det gir meg en ro og en styrke til å komme ut av angsten og tilbake til meg selv. Jeg når CP 69, på toppen av bakken og ut av det verste varmehelvete. Spartathlon er ikke et løp, Spartathlon er virkelig et beist som forsøker å kvele meg, men nå er det jeg som har fått overtaket.
Nedover og nedover
«Over siste fjellet kan du se Sparta» sa Eiolf. Men enda kan jeg ikke skue den forbanna byen hans. Jeg er så lei. Jeg har løpt 226 kilometer, men det er enda 20 kilometer til mål. Det går bare nedover og lårmuskulaturen min er banka opp. Rabdomyolyse here I come. Det er faktisk verre å gå en å løpe, så jeg bare slipper meg og lar beina gå. Har en fart på litt over 9 kilometer i timen. Det er nok til at jeg tar igjen en del løpere. Stopper på alle CP, iser ned, drikker og spiser det jeg har lyst på. 15 kilometer igjen. Jeg håper at det skal flate ut et strekke for å gi lårene mine en pause, men istedenfor blir det brattere, helt til jeg når bensinstasjonen ved CP 72. Her er det bare 10 kilometer igjen og jeg vet nå med meg selv at jeg kommer til å klare det. Det er en fantastisk beroligende følelse. Her er det heller ikke like bratt, selv om det stadig går nedover mot Sparta. CP 73 passeres. Det er 6 kilometer igjen, og bare en lett løpetur fra Lambertseter og til jobben igjen.
Snart i mål. (Privat foto)
Leonidas
Nå nærmer meg CP 74. Bilene som passerer blinker med lysene og heier. «Bravvo, bravvo» ropes det. På en gangbro over veien henger et banner hvor det står «Welcome to Sparta», jeg passer under den og løper videre mot siste CP før mål. Her er det mange løpere som har lagt ut flaggene sine, jeg spør etter mitt. Det letes febrilsk, men de finner ikke noe norsk flagg. Det er da jeg kommer på at jeg har lagt ut mitt på CP 75 ved mål. Ingen ting å gjøre med det nå, jeg har uansett et bilde av barna jeg tar frem og holder i hånda. En funksjonær gir med direksjoner på hvordan jeg skal løpe for å komme til statuen av King Leonidas. Hører omtrent ingen ting av det han sier, men fortsetter heldigvis i riktig retning.
Jeg passerer en løper fra Israel som er helt gåen og får samtidig litt dårlig samvittighet for at jeg løper forbi. «Han var jo før meg, kanskje jeg burde la ham gå først i mål?» Disse tankene brytes raskt av alle menneskene som er ute på balkonger, i gatene, på cafeene og heier. Tre gutter på sykkel kommer syklende opp ved siden av meg, «follow us, we will show you the way». Jeg takker og løper med guttene syklende rundt meg. Det er trygt å ha dem på denne siste delen, for innspurten er litt lenger enn man tror og da er det fint å ha noen som viser vei.
«I am from Norway» sier jeg til han ene gutten på sykkel, siden jeg ikke har noe flagg med meg. «Han nikker, uten at jeg tror han skjønner hva jeg sier». De sykler med meg helt frem til vi ser statuen i enden av gaten. Da slipper de meg frem og i bytte mot dem får jeg istedenfor 7-8 barn som løper med meg. En gutt på rundt to år løper ved min side, han minner meg om Mario og det er noen eldre jenter bak meg som minner meg døtrene mine. Det er som om jeg løper sammen med mine egne barn mot mål. Dette blir nesten litt for mye og da det hele er i ferd med å rakne emosjonelt ser jeg plutselig Eiolf. Han roper. «fantastisk Magnus, nu er du i Sparta! Heia, heia!» Jeg tar meg sammen i det barna stopper å løpe og gir meg de siste meterne mot mål alene. Simen Holvik kommer løpende ved siden av meg, han sier noe, men jeg hører ikke hva. Alt jeg hører er klapping, jubelbrus og glade mennesker.
Endelig... (Privat foto)
Så er alt bare følelser i det jeg løper opp trappen mot kongen. Mot målet jeg har hatt så lenge, det som jeg har drømt om og visualisert på trening i flere år. Det finnes ikke store nok ord til å beskrive øyeblikket jeg nå opplever, det må rett og slett bare oppleves.
Jeg stopper og skuer opp på king Leonidas noen sekunder. Så klatrer jeg opp sokkelen han står på. Øyeblikket jeg har drømt om er nå blitt til virkelighet. Jeg hvisker Leonidas en hemmelig beskjed og legger bilde av mine barn på hans fot og kysser den.
Jeg klarte det. Jeg er en Spartatlet!
Dronebilde, Magnus hos kongen. (Foto: Alexandros Bougadis/Spartathlon)
Nytt medlem: Mari Jørgensen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 11. Okt 2021
Mari Jørgensen (43) fra Nittedal har meldt seg inn i klubben. I høst imponerte hun med en flott debut på ultradistanse med 9. plass og klasseseier i Romeriksåsen på langs (5:37).
Bildet ovenfor og nedenfor her tror vi er fra Senja.
Mari finner du både på facebook: sjokolademari
... og på instagram: @sjokolademari
MARI OM SEG SELV:
Jeg er 43 år, kommer opprinnelig fra Senja og bor på Kruttverket i Nittedal, med nydelige flytstier rett utenfor huset.
Jeg har vært aktiv hele livet, og ble hektet på sykling da jeg traff mannen min. Vi syklet mye landevei i 3-4 år, men etter barn nr 2 fant vi ut at løping var mye mer tidseffektivt. Det gikk ikke lang tid før vi var ganske hekta begge to.
Jeg trives aller best på sti, og fikk min skikkelige ultradebut i årets Romeriksåsen på langs. Har også løpt Sans Senja Fjellmarathon 2 år på rad, det kan varmt anbefales for de som liker fjell og spektakulær natur.
Nå legges løpsplanene for 2022 og da føler jeg at det er på tide å melde seg inn i en ekte ultraløperklubb.
Mari løper i mål på RPL50. (foto: Olav Engen)
Mari etter 10 km i RPL50. (foto: Håkon Rekstad)
Nytt medlem: Rune Ougland
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 9. Okt 2021
Rune Ougland (43) fra Oslo har meldt seg inn i klubben. Han ble vi kjent med allerede i 2010 da han løp Kristins Runde, et løp han stiftet nytt bekjentskap med 10 år senere da han var med i vårt virtuelle løp i fjor.
De senere årene har han løpt en del lengre distanser, blant annet 2x GoreTex TransAlpin Run på 276 km.
Se løpslista hans på DUV. Bildet ovenfor er fra en av etappene i Ultra Tour Monte Rosa i 2018.
Rune i Kristins Runde 2010. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)
Rune om seg selv:
Jeg vil gjerne melde meg inn hos dere, for jeg behøver en klubb med tilknytning til WA for å kunne melde meg på det jeg vil løpe av internasjonale konkurranser. Når det er sagt; jeg synes også klubben deres fremstår som en «feelgood» klubb med stor løpsglede for alle på alle nivå, og det er sjarmerende, synes jeg.
Blid kar på ultraløp i alpene...
Fra Monte Rosa...
Nytt medlem: Mette S Hoel
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 9. Okt 2021
Mette Simonsen Hoel (55) fra Strømmen har meldt seg inn i klubben, og et naturlig mål er å løpe Romeriksåsen på langs neste år. (Bilder er fra målgang i Oslo Maraton)
Mette skriver sammen med innmeldingen:
Jeg er ingen ultraløper, enda... Men jeg har løpt maraton (2020) så jeg vet at jeg kan klare det. Sønnen min løp Romeriksåsen på langs i høst (Tom Edward) og hadde bare gode tilbakemeldinger, både om løypa og arrangementet. Så da fikk mor en fiks ide om at DET vil jeg gjøre neste år. Det er godt å ha et mål å jobbe mot
Vi tillater å låne et dette bildet fra Mettes fb-side - hvor vi ser henne litt tydeligere...
Nytt medlem: Roger Hæhre
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 9. Okt 2021
Roger Hæhre (44) fra Skjetten har meldt seg inn i klubben. Triatleten løper stadig mer, og neste mål er Bislett24. Bildet er fra Halv-Fet Triathlon.
Roger om seg selv:
Jeg er 44 år, opprinnelig fra Vestby, men bor nå på Skjetten med samboer, 2 barn og hund.
Startet å løpe i 2012 da sykkel tok litt for mye tid, var med på Oslo - Trondheim med Ceres 4 ganger.
Var med på en del 10k, halvmaraton i starten.
Startet med Triatlon i 2014 etter å ha fått plass på Norseman 2015.
Driver fortsatt med Triatlon, lengste konkurransen jeg har vært med på var VM i ultratriatlon (dobbel ironmandistanse)* i Litauen i 2019.
Jeg er også medlem i Triton Lillestrøm svømme- og triatlonklubb.
I år har det vært mest løping og fullførte mitt første ultraløp på Last Man Standing Østmarka i august, takket for meg etter 16 runder. Satte også PR på halvmaraton på Oslo Maraton nå i september.
Neste mål i år er Bislett 24.
Digger det inkluderende ultramiljøet både i løp og triatlon.
*(red.anm: Han debuterte vel egentlig på ultradistansen da han løp dobbel Ironman for to år siden).
Eirik Gundersen løp London Marathon på 2:35:56 - tredje raskest av 100 norske
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Okt 2021
Eirik Gundersen jakter på sub 2:30 på maraton, og sist helg gjorde han et nytt forsøk i London Marathon. Det ble ikke sub 2:30, men tross alt et veldig bra løp på 2:35:56 og tredje best av de 100 norske som var med, og 210. plass av 20 000 fullførende.
Toppbildet er fra Bislett 50K i 2019 der han vant. (Foto: Kjell Vigestad)
Bildet til høyre er fra London Marathon 2018.
Vi spurte Eirik om hva han tenkte om løpet:
- Treningen har vært veldig bra. Men sett i ettertid har jeg manglet den siste maratonspissingen, dvs; den ekstra halvtimen på langturene har dessverre uteblitt.
- Følelsen på første 10 km(35.10) var billig- og det skal den for så vidt også være. Halvmaraton passerte jeg på 1.15.10 og da fikk jeg noen negative tanker om at drømmemålet måtte skje en annen gang. Jeg jobbet med hodet mellom halv og 30 km, for etter en nedtur kommer ofte en opptur. Men, på 32 når beina begynte å bli trøtte, var håpet om en god tid forsvunnet. Derfra og inn prøvde jeg å nyte publikum samt legge en plan for hva som skal gjøre annerledes mot Valencia allerede i starten av desember.
-Vedr. treningen mot Valencia; min første løpetur blir kommende søndag og da har jeg 8 uker på å bli litt bedre.
Kondis: 100 norske fullførte da Sisay Lemma og Joyciline Jepkosgei vant i London Marathon
Didrik Hermansen vant Oslo Trail Challenge 100 km med ny sterk løyperekord
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Okt 2021
Didrik Hermansen imponerte med suveren seier og suveren løyperekord på 100 km i Oslo Trail Challenge 2. oktober. Dermed har han fire klare seire på fire starter i norske ultraløp siden juni. (Foto: Mona Kjeldsberg)
Deltakerne i Oslo Trail Challenge fikk utfordrende forhold i år. Ikke kuldegrader som i 2019, men ekstremt våte forhold både på bakken og i lufta. For mindre enn to uker siden var det nesten rekordtørt i terrenget.
Les mer om Didriks innsats på kondis.no:
Didrik Hermansen vinner og vinner, nå i Oslo Trail Challenge 100 km
Didrik etter målgang. (Foto: Mona Kjeldsberg)
Mens 16 av 17 deltakere på 100 km fullførte (kun Didrik fra RU) var det ingen av de 7 deltakerne på 200 km som kom til mål. Jørgen Grøndal var eneste RU'er på 200 km, og altså med DNF som resultat.
På 55 kilometer hadde vi med 5 deltakere blant de 37 startende:
Alexander Baustad og Nicolas Ross fullførte på henholdsvis 22. og 25. plass mens Lars-Kristian Eriksen, Ragnhild Audestad og Rasmus Øllgaard måtte bryte.
Se også kondis.no: Tobias Dahl Fenre vant kortdistansen (55 km) i Oslo Trail Challenge
@coach-eriksen skriver på instagram:
- En første gang for alt! Tråkket over etter ca. 7km, prøvde å fortsette i 6km, men måtte dessverre kaste inn håndkleet da smertene bare ble verre 😔
Synd, for til tross for forholdene følte jeg meg fin og lå allerede godt an til å klare målet om sub 6 timer 💯 Passerte første 6km, 4 min raskere enn i fjor, og etter 10km lå jeg ca. 9 minutter foran fjorårs tiden, til tross for 3km løping med vond ankel 🏃🏻
For å sette forholdene i perspektiv, så tror jeg at de første 10km kunne gått 2-3 min raskere med optimale forhold, samtlige stier var gjort om til elver og på et tidspunkt måtte vi vasse med vann til livet for å krysse en elv 🌧😂
Ida Slorafoss og Marius Taugbøl imponerte i Jotunheimvegen Ultra der vi fikk 5 jenter i topp15.
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Okt 2021
Ida Slorafoss og Marius Taugbøl imponerte i Jotunheimvegen Ultra med henholdsvis 3. plass i kvinneklassen og 5. plass i herreklassen. (Foto: Janne Slorafoss)
- Marius var raskest av våre løpere med 4:43:13 på den 57 kilometer lange løypa, som ga 3. plass i M30-39 og 5. plass totalt av 53 herreløpere.
- Ida løp på 5:04:50, som ga 2. plass i K30-39 og 3. plass totalt av 28 kvinner.
Det var flere av jentene våre som løp fort i Jotunheimen:
- Deimante Rakuziene ble nummer 7 på 5:23:31 (3 i K30-39)
- Inga Rybak ble nummer 11 på 5:51.01 (vant K40-49)
- Isabel Aarnes ble nummer 12 på 6:12:44 (5 i K30-39)
- Tonje Rud ble nummer 15 på 6:24:37 (7 i K30-39
På maraton var Cathrine Lorentzen eneste deltaker fra klubben med tiden 4:38:47 som ga 4. plass av 12 kvinner og seier i K40-44.
Deimante kom på 7. plass i ultraløpet. (Foto fra Deimantes fb-side)Deimante kom på 7. plass i ultraløpet. (Foto fra Deimantes fb-side)
Her ser vi Deimante og Inga til venstre - sammen med gode venner - og Evgenij Rybak (Ingas mann) lengst til høyre. (Foto fra Deimantes fb-side)
- Jotunheimvegen ultra, 57km, i nydelig høstvær. Skåbu Fjellmaraton leverer som alltid, terningkast 6. Føler meg beæret over å være ambassadør for dette flotte løpet, skriver Isabel på Facebook.
- Ikke optimale forberedelser før helgen i Skåbu. 3 uker uten løping grunnet skade og sykdom. Men da sola kom frem under frokosten kom også den indre kriblingen i magen frem og jeg kjente at jeg gledet meg. Bestemte meg for å kjøre på og det holdt ganske lenge. Men, de siste 14 km ble tunge. Allikevel ble tiden fra 2019 slått med 12 minutter og jeg ble klassevinner. Blir alternativ trening en stund fremover nå. Håper kroppen blir i vater igjen og at jeg blir klar for Hagemanns primtalløp 1. November, skriver Cathrine på facebook.
Løpets hjemmeside: Skåbu Fjellmaraton
Facebook med masse bilder
Jotunheimvegen. (Foto: Isabel Aarnes)
Veikko Lehtonen har løpt Vaarojen Maraton 65 km / Marathon of Dangers
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Okt 2021
Veikko Lehtonen fullførte det finske ultraløpet Vaarojen Maraton på den 65 km lange Extremen-distansen.
Han kom på 41. plass av 100 fullførende i herreklassen. Løpet, som har mange distanser - ble arrangert i og rundt Koli National Park langt øst i Finland litt nord for Joensuu. (Privat foto)
- Løypa var utfordrende som forventet, men den var i god stand og fin å løpe. Alt i alt er en flott sesong er over, og jeg er i bedre form enn noensinne. Dette er et bra nivå å bygge neste sesong på, skriver Veikko på facebook (omtrentlig oversatt).
Info om løypa i Vaarojen Extremen 65 km på løpets hjemmeside
Ruth Vingershagen totalvant et ekstremt vått Østfold Ultra Trail Challenge
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Okt 2021
Ruth Vingershagen er ikke skvetten, det nytter ikke når man stiller opp i et av ultraløpene til Fulvio Øksendal. I det 65 kilometer lange Østfold Ultra Trail Challenge ble det både svømming og klatring... men etter 9 timer var hun i mål i Nesparken utenfor Moss, som eneste kvinnelige deltaker sammen med ni menn - og likevel som totalvinner.
Bildet er fra målgangen i Moss. (Alle foto: Fulvio Øksendal)
Ruth sendte oss denne rapporten etter løpet:
Hele uka hadde det vært meldt regn, med mulig oppholdsvær midt på dagen. Det var ihvertfall regn når vi starta fra Spydeberg. Første del var på gangvei hvor jeg kastet et nervøst blikk på regntunge bekker.
Etterpå kom en fin del på sti gjennom skogen til Trollerudåsen. Ut på veien igjen og der sto Fluvio og pekte inn i krattet.
Tja, nå var starten av den vanskeligste delen av løypa. Ut med stor GPS og ned til første elvekryssing hvor vannet var opp til hofta. Ikke lenge etterpå var det en større elv hvor en rustent bru var trukket på land. Tok en lang pinne, gikk litt oppstrøms hvor vannet var litt roligere, begynte å krysse og så forsvant grunnen under føttene. Da gjaldt det å flyte/svømme over og kaste meg rundt et tre.
Noe senere fant jeg ut at både brødskiver og godteri hadde blitt oppløst i vannet. Heldigvis var det kun en stor elv etter det og der jeg fant et hjelpsomt tre som hang over. Noen ganger var det antydning til sti, men gps sporet ledet alltid en annen vei, oftest rett opp/ned en klippe.
Vi måtte holde oss innenfor 30 m fra offisielt spor, men skulle klippen passeres på høyre eller venstre eller kanskje den eneste vei var rett opp? Var glad for å komme ut på traktorvei med mulighet for å øke tempo litt.
På toppen av Middagåsen fikk jeg beskjed at det var «kun blåsti og litt myr igjen». Ja, det var blåsti, men også mye annet. Jeg lærte fort at hvis jeg hadde gått passe langt på en god sti så betydde det at snart kom en eller annen utfordring. Etter hvert kunne jeg høre E6 og snart var jeg i Moss og ikke lenge etter ved mål. Da gjensto det bare å plukke en del hjortlusflue som hadde fulgt med ut av skogen.
Takk til Bèrghem for et annerledes løp!
Løpsleder Fulvio Øksendal sende ut denne pressemeldingen etter løpet:
Viken & Østfold Ultra Trail Challenge 2021
Oppsummering: (red. anm: Noe forkortet)
Den første utgave av Østfold Ultra Trail Challenge blir ikke glemt av alle deltaker og det blir nok ikke den siste gang.
Leif var eneste deltaker i Viken Ultra...
Alt startet med den lengste distanse på fredag kl.8:00 altså Viken Ultra Trail Challenge (Sognsvann-Moss Nesparken= 175 km/5500 D+) hvor det ble kun 1 deltaker til starten av 2 påmeldte og det endte med DNF etter kun 40 km (ved Marikollen skianlegg); Leif Abrahamsen sleit nok med sin gps som begynte å tulle rett fra begynnelse , så det ble altfor mange feil og omveier som førte at allerede ved CP1 MARIKOLLEN etter ca 40km og over 9 timer etter starten det ble ikke mulig å rekke fristen til CP SPYDEBERG på 25 timer (ca 112 km).
Viken Ultra Trail Challenge er en av de kvalifiseringsløp til Gaea Norvegica Trail 2025 og det blir erstattet på neste år av en ekstra distanse på ØUTC 2022 (200K).
Østfold Ultra Trail Challenge 2021 startet på lørdag kl.9:00 ved Esso Spydeberg , traseen fortsetter til Nesparken i Moss gjennom marka på blåstier, skiløyper og skikkelig tett skog.
65 km og ca 1800 meter i stigning.
Man må navigere med eget gps spor og må bære i sekken alt man trenger uten nor form for hjelp, tidsfristen er 15 timer men vi er vært glade å holde litt lenger enn det.
Det regnet hele natta og det ble meldt både flom og skredfare i hele området, det visste seg at arrangør måtte begrenser en del område hvor det var planlagt å ta bilder pga flom, så alle bilder vi har egentlig tatt det kan ikke vise hva alle deltakerne er gått gjennom i løpet av dagen.
Obs! du må delta om du vil finne ut av det.
Det blir en altfor tidlig DNF like ved den første sjekkpunkt (CP1 FOSSEN), en av våre medlem Amund Kristiansen som ledet løpet rett fra begynnelse havna i grøfta/vann pga feil navigering, den tabbet kostet han løpet, da Ruth Vingerhagen uten noe anelse ledet løpet derfra til målgang med en utrolig tid på 09:00:18.
Det er er vært en kamp mellom 3 fra km 18 til km 28 (den meste krevende del av løypa!), Ruth Vingerhagen Tor-Gunnar Ingvaldsen og Hans Persson har løpt ganske tett (vi regnet at kanskje de har hjulpet hverandre?) på den veldig krevende mil hvor høy stigning og kryssing av dybde elver var ikke akkurat enkelt.
Etter det..... Ruth Vingerhagen begynte å kjøre hard så det ble umulig for de gutta å holde med, hun rakk på CP2 MIDDAGÅSEN (km40) med tiden 05:34:16, følger Tor-Gunnar Ingvaldsen med tiden 05:43:43 og Hans Persson med 05:46:33.
Vi kan nok nevne at Ruth Vingerhagen spurte oss ved CP2 om det var ferdig med klatring og svømming langs løypa, vi kunne lette henne at etter det blir kun fine blåstier og noe myr til mål.
Ruth Vingerhagen du har vunnet en startplass til Bèrghem Ultra Trail 2022 og du kan velge en distanse mellom disse distanser: 130K,100 miles eller 200K.
Magnus Thorud fullførte Spartathlon på 33 timer og 33 minutter
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 27. Sep 2021
Bare det å delta i Spartathlon er en enorm opplevelse, og når man da også fullfører og kan markere det ved å kysse foten til statuen av kong Leonidas i Sparta er ultraløpsopplevelsen fullkommen.
Sist helg var Magnus Thorud en av to norske som fullførte det 256 kilometer Spartathlon - som vanlig i ekstrem varme - i alle fall for en nordboer. Halvveis i løpet så vi Magnus rundt 125. plass, men han avanserte stadig i feltet, og løp i mål som 70. mann på 33 timer og 33 minutter. 165 av 281 deltakere klarte maksimaltiden.
På bildet ser vi Magnus sammen med Simen Holvik (20. plass) før start. Foto: Eiolf Eivindsen)
Magnus skriver på facebook sammen med bildet ovenfor:
Kongen og meg
- Et ufattelig stort øyeblikk for en liten ultraløper fra Norge
Video fra siste del av løpet til Magnus:
Og altså:
Når Magnus får skrevet en race report etter hjemkomst vil vi dele den her.
Løpets hjemmeside: www.spartathlon.gr/en
Resultater
Rita Steinsvik løp Berlin Marathon på 3:19:11
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 27. Sep 2021
Rita Steinsvik løp inn til tiden 3:19:11 i Berlin Marathon - en tid som ga 27. plass i aldersklassen (W45) og 222. plass totalt av kvinnene. (Bildet er fra Bisett 50K i 2019, foto: Olav Engen)
Knut Bøvre løp på 3:56:42 og ble 7139 av herrene og 456 i M55. (Privat foto)
Knut skriver på facebook:
- Endelig tilbake i et stort marathon. Merker det er to år siden sist. Men du verden så gøy!.
Svein-Erik Bakke var også med, som ledsager for svaksynte Kai Glenn Borgersen (M60) . (Privat foto)
Svein-Erik skriver på facebook:
- Juhuu. Vi er i mål. For et rått løp. For en fantastisk heiing på oss der ute. For et varmt sommervær. Ingen uhell underveis. Fy søren hvordan Kai løp og kjempet. Det gikk som en drøm til 24 km. Så fikk han kjenne på den berømte slegga etter 28 km. Etter det kjempet vi oss mot mål kilometer for kilometer, vannstasjon for vannstasjon. Tror Kai følte han «døde» der ute, men han kjempet seg gjennom det og gjenoppsto fra de «døde» på slutten. Vi hadde en helt herlig finish den siste km hvor vi «fløy» opp Unter den Linden, gjennom Brandenburger Tor og inn i mål. Berlin Marathon 2021
Peter Jensen vant Nordmarka Skogsmaraton Ultra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 27. Sep 2021
Peter Jensen vant tidenes første ultradistanse i Skogsmaraton, der løperne startet med maratonrunden og avsluttet med halvmaratonrunden, altså 63,3 kilometer. 5 løpere fra klubben startet på ultraløpet i tillegg til 5 på maraton.
På bildet ovenfor ser vi Peter og Tom etter ca 800 meters løping. (Foto: Runar Gilberg, Kondis)
Ultraløpet
Peter løp på 5.22.46 og var vel 3 minutter foran Kjetil Myklebust på andreplass. 6 av deltakerne i ultraløpet var kvinner og 30 var menn.
Even Nedberg løp inn til 6. plass med 5:56:57 mens Tom Johannessen ble nummer 10 med 6:12:26. Morten Granli og Leif Foss måtte bryte løpet.
Maratonløpet
Helge Eide var raskest av våre på maraton med sterke 3:34:31 i den tunge løypa, noe som ga 2. plass i M55-59 og 31. plass totalt av 192 herreløpere.
Isabel Aarnes løp på 4:29:28 og ble nummer 33 av 60 kvinner (6. plass i K35-39).
Lars Møller løp på 4:05:45 som ga 95. plass og 19 i M45-49, Magne Johansen løp på 4:11:42 som ga 110. plass og 6 i M55-59 mens Runar Thorstensen løp på 5:25:23 og inn på 181. plass og 30i M45-49.
Helge på facebook:
- Forrige gang jeg løp maraton (i starten av juli) slo kramper inn og førte nærmest til full stopp. Snakk om forskjell til dagens Nordmarka skogsmaraton! Lette ben hele veien, og negativ split (raskere på andre halvdel av løpet enn på første). Det gir litt ekstra motivasjon til å komme seg ut på treningstur etter jobb i kveldsmørket utover høsten. Og bonus i dag: et Nordmarka i strålende høstsol!
Isabel på facebook:- Nordmarka skogsmaraton. Tid: 4:29, grusa tiden fra 2019 med 33 min. Maraton nr 43 i boks. Variert løype med opp og ned passer meg nok bedre enn flat og kjedelig.
Sven-Inge Bergheim fullførte Sunnhordland Ultra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 27. Sep 2021
Sven-Inge Bergheim fullførte Sunnhordland Ultra lørdag 25. september - som eneste deltaker fra klubben. Løpet arrangeres i Leirvik på Stord.
Svein-Inge kom i mål på 4:47:42 til en 22. plass totalt.
En uke tidligere fullførte han Rekordløpet Gardermoen på 4:47:42 der bildet ovenfor er tatt.
Start på maraton. (Foto: Tom Roger Johansen)
Kondis: Publikum tilbake da Johan Løve Gjersvik vant Sunnhordland Maraton
Louise Skak suveren vinner når Ålesund Maraton var tilbake i byen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 20. Sep 2021
Louise Skak imponerte med 3:15:46 og seier med 10 minutter på neste kvinne i Ålesund maraton 18. september. Hun kom på en sterk 7. plass totalt av 45 deltakere på full distanse.
For 30 år siden hadde Ålesund Maraton start på Sjøholt og mål på Kiperviktorget i Ålesund. Så fulgte noen tiår med løping i Brusdalen. I år var heile arrangementet lagt til sentrum av byen, og det ble suksess på første forsøk, skriver kondis.no etter løpet.
I bildeteksten til toppbildet (arrangørfoto) skriver Ålesunder Helge Fuglseth: - Loise Skak har bosett seg på Dyrkorn og blir snart reknet som ekte sunnmøring. Hun vant maratondistansen på det første bynære maraton i Ålesund.
Veldig fin dag i løpeskoene, skriver Louise under dette bildet på facebook.
If you can’t beat them - join them ! Alltid kjekt å treffe Louise Skak, sjølv om ho knuste meg med en time og førti minutt. Ho vann kvinneklassen og vart nr sju totalt. Tid: 3.15.46, skriver Norges maratonkonge, Inge Asbjørn Haugen på facebook. (Fot0: Helge Fuglseth)
DNF på Øyunn i Norges desidert tøffeste 100-milesløype med Rope-på-mamma-garanti
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 20. Sep 2021
Sandnes Ultratrail er ikke for hvem-som-helst, en av de som fikk erfare det i år var Øyunn Bygstad som måtte gi seg etter bare ett døgn... På bildet ser vi Øyunn - med blå lue - på en tidlig matstasjon sammen med løpere både på 50 og 100 miles. (Arrangørfoto)
Fire av 15 startende fullførte den lengste distansen på tider mellom 27 og 44 timer. 28 av 35 fullførte 50 miles.
100 miles i Sandnesterrenget med 9000 høydemeter! Neida, det er ingen høyfjell, men de som tror det er flatt i Sandnes kan glede seg til en gedigen overraskelse. Undertegnede prøvde seg på den mye kortere Riska Trailrun i samme området for noen år siden... og holdt ut til jeg møtte et stup jeg ikke våget å klatre ned!
Denne teaseren laget av Sebastian Mamaj gir et visst inntrykk av løypa:
Se video over løypa fra lufta... puhhh, man blir sliten bare av å se dette: YouTube
Dette må være akkurat det som får Henning Lauridsen på 100-milesbanen igjen, han har jo sluntret unna med 10.000 stolpeposter i år.
...og Øyunn må vel tilbake, kan ikke ha bare DNF på en løype-CV...(?)
RESULTATER
Løpets hjemmeside
Løypa
Bilde fra "løypa", tatt av Jørgen Slettvold Tellefsen - som løp sammen med Øyunn gjennom natten.
Jørgen har også en grei beskrivelse av løypa: Facebook
Øyunn skriver på facebook:
Mari Nustad Mauland, som også måtte akseptere DNF skriver bl.a.: Stiller meg 100 % bak det Øyunn sier. Kan i tillegg legge til at vi fikk light varianten av løypa i år, pga en usedvanlig tørr sommer og høst. Til vanlig er løypa 30 % stein, 30 % myr og 30 % gjørme.
Marianne Moe på 2. plass på Hinderskogen Bakcyard Trail
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Sep 2021
Marianne Moe løp inn til 2. plass etter 8 runder i Hinderskogen Backyard Trail forrige helg. Runden som løpes er 6,26 km med 156 høydemeter.
I dette løpet - som arrangeres av RU-medlem Camilla Raade Fauske var det bare tre løpere fra klubben på startstreken - der det totalt var 53 løpere. Det er premiering basert på tid på 6. runde (37,56 km) og 8. runde 50,26 km. 17 løpere klarte ultradistanse, dvs 7+ runder.
Marianne Moe kom på 2. plass i kvinneklassen både etter 6 runder (se bildet) og 8 runder, Rakel Erla Sævarsdotter var på 5. plass etter 8 runder og Cathrine Lorentzen på 8. plass etter 6 runder.
Alle bilder: Arrangørfoto
Marianne i mål etter en av rundene.
Rakel er ferdig med en av sine runder.
Cathrine fullførte 6 runder.
Siri Bergfald totalvinner i Skullerud Backyard Ultra for andre år på rad
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Sep 2021
Siri Bergfald løp 9 runder i andreutgaven av Skullerud Backyard Ultra. Dermed vant hun løpet for andre år på rad, i fjor vant hun med 7 runder. (Bildet er fra fjorårets løp, foto: Karianne Ekern)
Skullerud Backyard Ultra holder en veldig lav profil, men hadde 11 startende i år, det samme som i fjor.
Løpet går i en kjempefin men tøff runde på Skullerud. Løypa går mest på sti, har noe grus, og 187 høydemeter per runde.
Nytt innlegg: Lauren Jensen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 13. Sep 2021
Lauren Jensen (38) fra Oslo og Texas har meldt seg inn i klubben. Ultraløpsdebuten kom på Ringerike 6-timers i august, og det blir garantert ikke siste ultraløpet. (Bildet er fra Ørsta Fjellmaraton 2020)
Lauren om seg selv:
Jeg er 38 år og bor i Oslo. Jeg er opprinnelig fra Houston, Texas men flyttet til Norge for en viking i slutten av 2004. Jeg begynte å løpe i 2019 og hadde først mål om å løpe en halvmaraton. Jeg løp mitt første løp, Oslo halvmaraton, i september 2019 og etter det så var jeg hektet. Neste mål var å bli en vinterløper. Så løpe full maraton. Jeg meldte meg på Amsterdam maraton i oktober 2020 men det ble utsatt pga korona så jeg løpe Oslo maraton virtuelt og fullførte sub 4.
Neste mål var å bli en ultraløper så jeg meldte meg på Ringerike 6 timers i august 2021. Det var skikkelig gøy og jeg løp nesten 56 runder. Jeg har mange tanker på hva neste mål bør bli men kortsiktig har jeg meldt meg på to maraton til. Løping er gøy og jeg elsker følelsen jeg får både under og etter en lang tur.
Lauren på Ringerike 6-timers.
Nytt medlem: Ole Engen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 13. Sep 2021
Ole Engen (38) fra Fenstad i Nes har meldt seg inn i klubben. Noe kjent med navnet? Ja, det er altså undertegnes sønn. For 20-30 år siden løp vi masse o-løp sammen, men at han skulle følge etter til ultraløperklubben har ikke ligget i kortene de siste 15 årene.
Optimistgammelns blogg 9. september: En dag for minneboka for far og sønn!
Etter mange år med alt for mange kilo på kroppen har han nå halvert vekta, begynt å trene regelmessig og ikke minst fått troa på å bli ultraløper - som fatter'n.
En første "test" var turen vi hadde sist uke fram til CP1 i Romeriksåsen på langs. Konklusjonen var at dette kunne han fullført allerede nå - og i 2022 er målet at vi står på startstreken samtidig (men gamlefar blir knust i konkurransen, selvsagt!).
Det er ikke helt vanlig at noen melder seg inn i ultraløperklubben før de har løpt et eneste løp, men selv om han og samboeren (som har vært like flink på slankefronten) skal løpe Norgesløpet senere denne måneden - er det ultraløp som skal gi Ole den ultimate mestringsfølelsen. Det spørs om han klarer å vente til juni 2022?
15 løpere fra klubben deltok på Hell 24-timers
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 13. Sep 2021
Vi har mange løpere i klubben som elsker å løpe 24-timersløp. Helgens andreutgave av Hell 24-timers var ikke noe unntak; nesten en tredel av løperne representerer klubben.
Bildet: Tre klubbvenninner som var med på å farge løpet gul/svart; Lise Lysfjord Pettersen, Tone Yvonne Killengreen og Edna Grepperud. (Foto: Eivind Killengreen)
Den store snakkisen under og etter løpet var selvsagt Therese Falks fantastiske løp med 255 kilometer, men i år representerer hun altså Hareid IL.
De beste resultatene fikk vi på kvinnesiden der Sofiia Granheog og Deimante Rakuziene begge løp over 170 kilometer og endte på 5. og 6. plass. Av gutta var det Lars Møller som løp lengst med drøye 162 kilometer og en 9. plass blant gutta.
Sofiia, sovende(?) og løpende! (Foto: Eirik Yven)
Sofiia skriver på facebook:
Deimante langt ut i løpet... (Foto: Eirik Yven)
Deimante skriver på facebook:
24 hours in Hell - 170km - Survivor
Ingrid med sin Tailwind-drikke. (Privat foto)
Ingrid skriver på facebook:
24-h in Hell: Gav meg på 100-miles (161km).
Lars med tomler opp... (Foto: Eirik Yven)
Lars skriver på facebook:
24-timers løp i Hell (bokstavelig talt). Glemmer fra gang til gang hvor brutalt dette er. Etter fire timer begynner man å gå lei, men så går det seg til. Gode samtaler med seg selv og venner. Pompøs filmmusikk på ørene. Bytte sko osv. Det ble 162km på en litt dårlig dag, men skal være fornøyd med dette. Takk for et veldig bra arrangement Lars Erik Gylland. Kommer tilbake!
Jørgen og Edna i godt humør! (Foto: Eirik Yven)
Marit og Nikolai, kjærester på langtur... (Foto: Eirik Yven)
Mats rundet 60 km, men kommer sterkere igjen senere. (Foto: Eirik Yven)
Borge løp135km+ (Foto: Eirik Yven)
Våre resultater:
Kvinner (19) deltakere: | |||||
5 | Sofiia | Granheim | K35-39 | 170 704 | |
6 | Deimante | Razukiene | K35-39 | 170 074 | |
7 | Ingrid | Lid | K23-34 | 161 064 | |
10 | Tone | Killengreen | K45-49 | 131 121 | |
11 | Edna | Grepperud | K50-54 | 128 120 | |
13 | Marit | Imset | K40-44 | 101 040 | |
14 | Lise Lysfjord | Pettersen | K50-54 | 100 040 | |
15 | Anne Britt | Bringedal | K55-59 | 80 032 | |
Menn (35 deltakere): | |||||
9 | Lars | Møller | M45-49 | 162 636 | |
10 | Harald | Bjerke | M45-49 | 149 059 | |
12 | Borge | Røstum | M60-64 | 135 400 | |
14 | Jørgen | Oswald | M55-59 | 133 842 | |
27 | Nikolai | Marken | M40-44 | 68 027 | |
30 | Mats | Frank | M45-49 | 61 024 | |
34 | Thomas Willy | Lindgren | M23-34 | 33 013 |
Thomas Stordalen løp 30 maraton på 30 dager
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 13. Sep 2021
Thomas Stordalen har på imponerende vis fullført sitt ultrastore maratonprosjekt, 30 maraton på 30 dager, for å fremme åpenhet rundt psykisk helse. Søndag 12. september løp han i mål på sitt 30 maratonløp etter å ha løpt 1260 maratonkilometer på én måned. Imponerende gjennomføring og en imponerende profilering av en viktig sak.
Underveis har Thomas oppdatert daglig på https://www.facebook.com/UltraThomas/
og ukentlig på https://www.facebook.com/ThomasRStordalen
Dersom du ikke har fulgt reisen hans, kan du gå til disse sidene og lese om prosjektet og gjennomføringen.
13. august skrev Thomas på Facebook:
I morgen er dagen jeg har drømt om i flere år. Hele livet mitt har ledet opp til dette!
Det 29. maratondistansen løp han i terrenget på Nesodden.
9. + 10. plass i NM terrengultra til Ruth og Steffen . Veterangull til Arild og Charlotte.
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 13. Sep 2021
Steffen Brufladt (bildet) kom på 10. plass i herreklassen i NM terrengultra i Molde 11. september. Ruth Vingerhagen løp inn til 9. plass (sølv i K35-39). (Foto: Stian Drogseth)
Videre fikk vi veterangull til Arild Bjarkø i M65-69 og til Charlotte Rubberdt i K45-49. Vår femte deltaker Ingunn Ytrehus ble stoppet av makstiden i en tøff sølete løype.
Våre deltakere i NM:
Kvinner (19 deltakere i NM): | |||||
9 | 49 | Ruth | Vingerhagen | Kvinne 35-39 | 7:05:57.0 |
14 | 66 | Charlotte | Rübberdt | Kvinne 45-49 | 8:48:47.0 |
- | 53 | Ingunn | Ytrehus | Kvinne 70- | DNF |
Menn (56 deltakere i NM): | |||||
10 | 65 | Steffen | Brufladt | Herre 23-34 | 5:35:18.0 |
29 | 99 | Arild | Bjarkø | Herre 65-69 | 6:53:43.0 |
Kondis: Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar vant NM terrengultra
Arild på toppen av pallen i M65-69 (privat foto)
Arild skriver på facebook:
To nordøsterdøler på pallen i Molde 7 toppers NM Ultra. Et skikkelig gjørmeløp som passer godt for oss med erfaring fra det som Norsk natur har å by på.
Det var rett å slett moro å se alle som sklei seg igjennom. Og hva var det vi prata om når vi kom til mål..., gjørme!
Charlotte med gullmedaljen i K45-49. (privat foto)
Charlotte skriver på facebook:
Hurra meg rundt for en dag! Ta va fole, som de sier i Molde. Tusen takk for et virkelig strålende fint løp og arrangement @molde7topper ! Regn, yr, tåke og masse gjørme satte ingen demper. For all del, dette ble tungt, og ja, kan skilte med at jeg løp feil i verdens best merkede trasé. Det endte med 2 ekstra «straffekm» og norgesmestertittel i min veteranklasse. og litt senere:
Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner alle sammen! Jeg blir litt flau også, for det var ikke så veldig god tid jeg presterte her og jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt pysete. Jeg turte ikke å dundre på nedover gjørmete bratta, slik som de råeste gjorde. Jeg fatter ikke hva de er laget av damene og herrene i teten. Men jeg slapp unna bruddskader og flerrer som måtte syes, slik flere andre pådro seg. Så er jo litt glad for det da. Jeg kjente fra start at jeg kom til å få en tung dag, og det hjalp ikke på når Helge og jeg oppdaget at vi hadde løpt feil og måtte nøste oss tilbake og deretter ta den riktige veien. Men Moldeheia er sabla artig å løpe i, og Helge er min beste motivator og løpepartner, så når ultrabeina mine endelig begynte å løsne etter ca 37 km, så ble det en fest inn til mål.
Charlotte i fjellet. (Foto: Stian Drogseth)
Ingunn på vei ned fra Tusenårsvarden. (Foto: Stian Drogseth)
Nytt medlem: Stian Lysaker
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Sep 2021
Stian Lysaker (40) fra Lillestrøm har meldt seg inn i klubben. Sist helg debuterte han på ultradistanse i Romeriksåsen på langs der han fullførte på 6:43:13. (Foto: Håkon Rekstad)
Stian skriver:
- Takk for et veldig bra arrangement på Romeriksåsen på langs. Det var mitt første ultraløp. Det gav mersmak. Må bare få fikset neglen på den ene stortåa, så er jeg klar for flere løp.
- Stort sett drevet med sykling – både landevei og stisykling, samt litt triathlon tidligere.
- Har ingen store ambisjoner utover å gjennomføre flere ultraløp i tiden fremover. Ikke så veldig opptatt av sluttiden, men heller det å få en fin tur. Veldig glad i utstyr til alle type idretter.
Tore Mortensen løp Trondheim Maraton på 3:23
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Sep 2021
Tore Mortensen ble nummer 4 i aldersklassen (45-49) i Trondheim Maraton. Tiden 3:23:05 ga 73. plass totalt av 281 startende herreløpere.
I kvinneklassen løp Unni Bente Norangshol Haugen på 5:24:16 (2. plass i K60-64 og 58 av 59 totalt).
Arrangørbilde fra starten på maraton.
- Ja, eg kom om sider i mål. Ja, det var tungt, fire runder, hel maraton andre helga på rad. Eg tok ikkje skrekken, så eg kan gjere det igjen. Siste runden var et forferdelig slit, men eg gjekk kun på drikke stasjonene og halve av den tunge bakken, skriver Unni på facebook.
Kondis: Nesten 3000 løp Trondheim Maraton
3. plass til Frederik Bjørnstad og 5. plass til Atle Bjørnerud i DobbelTravern
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Sep 2021
Frederik Bjørnstad (45) løp inn til 3. plass i DobbelTravern - som ble arrangert samme dag som Romeriksåsen på langs. Tiden på de 60 kilometerne ble 5:48:11.
På bildet ser vi Frederik underveis i løypa. (Arrangørfoto)
Minst like imponerende var Atle Bjørneruds 5. plass. 59-åringen brukte 5:56:55, og hadde 15 av de 20 herreløperne bak seg på lista.
Atle Bjørnerud. (Arrangørfoto)
Ninette Banoun ble nummer 5 i kvinneklassen med 7:49:24, men det burde vært 2. plass uten feilløping (se kartet nedenfor).
-Lå bra an på Dobbeltravern, før feilløp med 5km ekstra. Da gikk "piffen" ut av ballongen. Likevel, en meget fin dag i marka. Dog skulle det vært nedlastbare GPX filer. Løypa var ikke godt nok merket for oss "Dobbel-travere", skriver Ninette på facebook.
Løpets hjemmeside
Facebook
Lars-Kristian Eriksen nær seier på Hardangervidda Marathon
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Sep 2021
Det manglet bare 1:34 på seier i Hardangervidda Marathon i det som var ettersommerens store mål for Lars-Kristian Eriksen. Tre mann skilte seg ut og fikk kjempestor luke til resten av feltet - en av dem var Lars-Kristian. (arrangørfoto)
På en 37. plass av de 157 i herreklassen kom Håvard Huru Bergene med tiden 5:28:15.
coach_eriksen (Instagram)
- 3. plass på @xtremeidfjord Hardangervidda Maraton, kun 94 små sekunder bak førsteplassen 🏃🏻🤷🏼♂️
Løpsrapport kommer, men happy med pacing og gjennomføring 💯
- 3. plass på Xtremeidfjord Hardangervidda Maraton. Happy, men surt å bare være 90s bak vinneren etter 4:17:23, skriver Lars-Kristian på facebook.
Løpets hjemmeside
Facebook
Nytt medlem: Tina Haraldsen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Sep 2021
Tina Haraldsen (47) fra Nittedal har meldt seg inn i klubben. Tina har aldri løp ultradistanse, men gleder seg veldig til å prøve. (Bildet er fra stolpejakt i fjellet)
- Jeg er litt i startfasen med min planlegging av litt lange løp etter hvert. Jeg gleder meg så utrolig mye til den dagen jeg står på startstreken til et ultraløp, sier Tina noen dager før hun sendte innmeldingen.
- Men tviler på at jeg kan hevde meg høyt i løping. Sykling er min greie, sier Tina.
"Stolpedronningen"
I disse dager er hun mest profilert som "Stolpedronningen" - og er den i Norge som har besøkt flest stolpeposter i år av totalt 219239 deltakere!
Hele 9245 stolpeposter i alle landets fylker har hun besøkt hittil, og har en solid ledelse på de som kommer nærmest - og ender sannsynligvis året på toppen av lista.
På den samme lista har vi klubbens Henning Lauridsen på 6. plass med 7903 stolpeposter, og tidligere medlem Marita Hernandez på 5. plass med 8102. Litt lenger ned ligger undertegnede med 4036 stolpeposter på 32. plass. Her er det snakk om real ultrastolpejakt av flere!
Sakset fra lokalavisa Varingen (juni 2021):
Tina Haraldsen finner stolper i et rasende tempo, og reiser land og strand rundt i jakten på disse. Det har gitt flotte naturopplevelser – og som en bonus er hun kommet i ekstremt god form.
I årets utgave av Stolpejakten er det en Nittedalskvinne som ligger helt på topp, nemlig Tina Haraldsen (47) fra Kruttverket. Hun er tidligere aktiv syklist og har alltid vært glad i å trene, men har tatt det til et helt nytt nivå i år. Hun har hovedsakelig løpt i jakten på stolpene, men også gått og syklet.
– Jeg har løpt mer enn jeg gjorde tidligere, opptil 5-6 mil om dagen, forteller hun. Faktisk har Tina holdt på opptil 15-17 timer på én dag. Så dette er ekstremsport.
– Jeg liker å være med og knive i toppen. Men det er også viktig å stoppe opp for å nyte naturen. Dette gir meg en boost, forteller hun.
Lukter på ultraløp
Tina synes at Stolpejakten er et utrolig flott tilbud.
– Stolpejakten får folket ut på tur. Det er jo et lavterskeltilbud, der alle kan være med og delta på sin måte. Samtidig er det et konkurranseelement for de som ønsker det, sier hun.
I Norge er det registrert over 163.000 deltakere på Stolpejakten – så å være på toppen av lista er en stor prestasjon. Pandemien har nok gjort sitt til at interessen har økt, tror Tina. Hun har også inntrykk av at mange konkurranseutøvere deltar i år, deriblant ultraløpere (et ultraløp er betegnelse på et løp som er lengre enn maraton i distanse, red. anm.)
– En av dem sa til meg nylig: Nå er du klar for ultraløp vet du, Tina.
– Er du det?
– Ja, jeg tror kanskje det. Jeg skal ikke utelukke at jeg kommer til å prøve meg på ultraløp, smiler Tina.
GOD UTSIKT: Stolpejakten gjør at Tina har oppdaget utallige nye turområder, både nært hjemkommunen og lenger unna. Her er hun på Rykkinåsen i Bærum. Foto: Privat
– En berikelse
Hun har tatt bilen og reist av gårde til nye turområder, og har oppdaget kriker og kroker av Norge som hun aldri før hadde vært. Det har gitt flotte naturopplevelser. Bergen, Trondheim, Midt-Telemark, Porsgrunn og Haugesund er bare noen av stedene 47-åringen har reist til for å lete etter stolper. Kartene ligger ofte litt utenfor allfarvei.
– Det har vært en berikelse, må jeg si. Det er så mange flotte steder. Det som overrasket meg mest, var Ulefoss som ligger i Telemark, der jeg var nylig. Et veldig naturskjønt område, forteller Tina.
Gjennom Stolpejakten har hun blitt mer kjent med landet vårt.
– Bergen er utrolig fint for å gå på stolpejakt, men området har også de tøffeste kartene, som kan være tunge og krevende. I Åsane er det for eksempel en stolpe på toppen av fjellet Lyderhorn, og den var det krevende å ta. Jeg liker en utfordring, konstaterer Tina.
Hun må nok reise tilbake til Bergen og sikkert bruke fem dager til for å få tatt alle stolpene der, legger hun til.
Sommerferien skal selvfølgelig også brukes til stolpejakt. Tina har satt av hele juli til å ta kartene i Nord-Norge. Det blir mange stoppesteder – blant annet Mo i Rana, Bodø, Lofoten, Harstad og Sørreisa.
– Jeg har ikke vært så mye i nord, så jeg gleder meg veldig, smiler hun. På reisene sine kjører hun bil og overnatter på hotell.
– Det er en dyr hobby dette her, ler hun. – Men det er verdt det, faktisk.
I TOPPEN PÅ ULIKE FELT: Tinas sønner heier på moren og følger med på hennes innsats i Stolpejakten. Her med eldstesønnen Joachim, som gjør suksess på et helt annet felt, nemlig gaming og Youtube. Foto: Privat
Rørende tilbakemeldinger
Rotnes-kvinnen er sikker i sin sak: Hun skal ta alle stolpene i landet – det er hele 10.133 av dem, foreløpig. Hittil har hun tatt halvparten. Noen av dem er ganske vanskelige å få tak i, kan hun fortelle.
I Austrheim, nord for Bergen, er det for eksempel et kart der man må padle kajakk for å nå alle stolpene. Noe som er nytt for Tina – men heldigvis har hun gode støttespillere rundt om i landet. På stolpejaktens facebook-gruppe er det nemlig mange som har lagt merke til den spreke nittedalskvinnen som topper lista over landets stolpejegere.
– Jeg fikk melding fra en som hadde bekjentskaper i Austrheim, som skulle hjelpe meg med å ta stolpene der, om det ble behov for det, forteller Tina.
– Slike tilbakemeldinger er rørende. Folk er så hjelpsomme og engasjerte, og man opplever at det er flere som heier på en. Det hender jeg treffer på damer i skogen som aldri har vært ute og gått tur før, og forteller at de føler seg motivert av meg. Det er jo veldig hyggelig.
FLOTT NATUR: Tina har vært ute på mange tureventyr som følge av denne aktiviteten. Her på Vestlandet. Foto: Privat
Hvordan får hun tid?
I fjor var første gang Tina deltok på stolpejakt, men da var hun bare med i halvannen måned. Likevel: aktiviteten ga mersmak, og i år satte hun seg mål om å vinne hele greia. Hun begynte ved påske. Årets stolpejakt avsluttes 31.desember – men det er den som først har funnet alle stolpene som vinner.
– Jeg synes det har vært fint å ha en positiv aktivitet å fylle coronatiden med. Denne perioden har vært tung for mange, men jeg har bare kost meg gløgg i hjel. Jeg har skapt meg gode dager i en litt merkelig tid, sier Tina.
Hun er trebarnsmor. Guttene hennes er blitt 19, 21 og 28 år gamle. Alle tre har flyttet hjemmefra, og dermed hadde Tina plutselig masse tid for seg selv.
I tillegg har hun en arbeidssituasjon som er relativt fleksibel. Tina er deleier i Parken barnehage på Skyset, og kan styre dagene selv. Noen ganger har hun jobbet lange dager, og deretter avspasert for å dra på stolpejakt.
– Dette er krevende og tar nær sagt all min fritid om dagen. Jeg har jo ikke noe sosialt liv om dagen; jeg rekker jo ikke det, humrer hun.
Men med tanke på pandemien har det vært greit å ha en tidkrevende aktivitet å fylle dagene med, påpeker hun.
– Jeg jobber og er på stolpejakt. I tillegg tilbringer jeg selvsagt tid med barna, og det har blitt noen vennetreff. Men mye av tiden har gått til dette, fastslår hun.
Eldstesønnen Joachim er en kjent norsk youtuber som driver med gaming og gjør stor suksess.
– Det dere driver med er ganske forskjellig, men dere er i toppen i hver deres greie?
– Ja, vi har litt ulike interesser. Men Joachim er også opptatt av å holde seg i god fysisk form. Yngstemann driver forresten med motorsport, og mellomste med fotball. Barna synes det er kjempespennende at mor er med på stolpejakt og de heier på meg, forteller Tina.
VAKKERT: Soloppgang i Bamble, i Vestfold og Telemark fylke. I dette området er det mye fin natur, forteller Tina. Foto: Privat
Sterkt konkurranseinstinkt
Tina har som nevnt idrettsbakgrunn - og er glad i både skiturer, styrketrening og toppturer på fjellet. I sin ungdom var hun landeveissyklist i CK Nittedal, og ble kretsmester åtte ganger.
– Jeg har veldig konkurranseinstinkt, og synes det er gøy å være med og kjempe i toppen, sier hun. Med Stolpejakten blir det ofte lange dager med trening.
– Både kondisjon og styrke er blitt bedre, og utholdenheten min har forbedret seg veldig, forteller Tina. Hun kan bare holde på og holde på, kan det virke som – men innrømmer at det også har vært tøft til tider.
– Det har vært noen lange turer hvor jeg har grått fordi jeg er så sliten. I Trondheim stod jeg på toppen av et fjell klokka elleve om kvelden. Det var fullt av tåke, det blåste og jeg sleit med å finne den siste stolpa, forteller hun.
– Kommer du til å fortsette med dette neste år?
– Nei, jeg gir meg uansett. Jeg kan ikke gjøre dette igjen, for det er jo ganske ekstremt. Jeg har lyst til å ha et sosialt liv også!
Cathrine og Kristoffer har løpt Oppdal Fjellmaraton
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Sep 2021
Cathrine Lorentzen løp inn til 2. plass i aldersklassen (40-49) i Oppdal Fjellmaraton 28. august. Med tiden 7:04:47 var hun 23. kvinne i mål. (Foto: Stinius Hoseth Skjøtskift)
I herreklassen kom Kristoffer Stensrud på 9. plass i M40-44 og 29. plass totalt av herrene. (Foto: Stinius Hoseth Skjøtskift)
Det var alt i alt 133 deltakere på maratondistansen.
På arrangørens hjemmeside kan vi lese:
Oppdal Fjellmaraton byr på en fantastisk trasé hvor 80 % av løypa går over skoggrensen. Løypa går på teknisk sti gjennom fjellområdet Trollheimen og byr på nydelig fjellterreng. Med mange høydemeter blir traseen en solid utfordring, men samtidig en helt unik opplevelse! Målgang for alle distansene er i Oppdal sentrum.
Kondis: 754 deltakere i Oppdal Fjellmaraton
Fra startområdet (Foto: Stinius Hoseth Skjøtskift)
Pallplasser til Ida, Sofiia og Marius på Ringerike 6-timers
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Sep 2021
Ida Slorafoss kom på 2. plass i Ringerike 6-timers, med Sofiia Granheim, Hilde Johansen og Deimante Razukiene på de neste plassene. Det var 34 deltakere i kvinneklassen. På bildet ser vi Ida og Sofiia sammen med vinneren Annette Velde Sande.
I herreklassen ble det 3. plass til Idas kjæreste, Marius Taugbøl. Her kom Magnus Thorud på 4. plass. Det var 39 deltakere i herreklassen.
Topp 3 kvinner og menn, fra venstre Sofiia, Annette, Ida, Håkon Urdal, Rune Kvikstad og Marius. (Foto: Hilde Johansen)
Vi finner bare rundetall (1001 meters runde), men ser at Ida løp over 67 km og Marius over 70 kilometer.
Alle resultater (EQ-timing uten kilometer)
Ringerike 6-timers på facebook
Kvinner: | Class | Lap | Total Time | Rank Class | ||
2 | Ida Slorafoss | K23-34 | 67 | 05:55:43 | 1 | |
3 | Sofiia Granheim | K35-39 | 65 | 05:58:56 | 2 | |
4 | Hilde Johansen | K45-49 | 61 | 05:55:09 | 1 | |
5 | Deimante Razukiene | K35-39 | 61 | 05:56:36 | 3 | |
14 | Tove Høvik | K45-49 | 52 | 05:54:54 | 5 | |
20 | Edna Grepperud | K50-54 | 47 | 05:54:52 | 2 | |
28 | Ninette Banoun | K55-59 | 42 | 03:45:06 | 4 | |
31 | Lise Lysfjord Pettersen | K50-54 | 41 | 05:59:11 | 3 | |
32 | Tone Killengreen | K45-49 | 40 | 05:59:36 | 8 | |
Menn: | ||||||
3 | Marius Taugbøl | M23-34 | 70 | 05:58:45 | 1 | |
4 | Magnus Thorud | M35-39 | 69 | 05:58:01 | 1 | |
9 | Vidar Pettersen | M40-44 | 58 | 05:57:03 | 4 | |
14 | Roy Støle | M50-54 | 56 | 05:57:53 | 2 | |
31 | Eivind Killengreen | M45-49 | 46 | 05:56:23 | 8 |
3. plass til Ruth Vingerhagen i GREP Grenlandsløpets 47 km
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Sep 2021
Ruth Vingerhagen løp inn til en sterk 3. plass i GREP Grenlandsløpet. Hun var bare et drøyt minutt fra klasseseier (K35-39) og 2. plass totalt. Det var 22 deltakere i kvinneklassen i det 47 kilometer lange løpet med 1900 høydemeter over 7 Grenlandstopper. (Bildet er fra RPL50 i 2019)
I herreklassen fikk vi en fin 9. plass (57 deltakere) i herreklassen til Nicolas Ross, vårt franske medlem.
Kondis: 700 deltakere gjorde GREP Grenlandsløpet til en fest
Tom Johannessen og Asgeir Hjorthaug fullførte UTMB
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 7. Sep 2021
Tom Johannessen løp inn til en flott 381. plass i årets UTMB i franske Chamonix med tiden 37:08:07 på 170 km og over 10.000 høydemeter.
Asgeir Hjorthaug fulgte opp med å fullføre på 1176. plass etter 44 timer 48 minutter og 8 sekunder. Kun 1521 av 2347 startende fullførte løpet.
Kondis: François d'Haene vant Ultra-trail du Mont Blanc for fjerde gang
Tom skriver på facebook:
- Avsluttet en opplevelsesrik uke i Chamonix med å løpe UTMB - og for en avslutning. Dette er et løp jeg har hatt på lista lenge og som har vært noe av drivkraften bak alle timer med trening og lange løp de siste årene. En magisk løpetur gjennom tre land, 170 km og 10000hm, over fjell og gjennom små landsbyer, mennesker som heiet hele veien. Stemningen ut fra start var helt euforisk, og det var først da det gikk opp for meg hvor stort dette egentlig var. Vanskelig å beskrive turen og opplevelsen underveis med få ord, men rå natur, brutalt hardt og fint på samme tid, alle de fine menneskene - deltagere, funksjonærer og tilskuere - er noen. Tror jeg løp med et smil rundt munnen hele veien - dette var en opplevelse som tar tid å fordøye.
Tom-selfie før start.
Asgeir skriver på facebook:
- UTMB2021.
Et av de aller største målene med løpingen ble virkelighet - trent for dette i 6,5 år og nå er det fullført
Asgeir før start.
Asgeir i løypa.
Hans Kristian nummer 64 på TDS
I den noe kortere TDS -145 km og 9200 høydemeter - kom Hans Kristian Smedsrud på 64. plass. I dette løpet var det bare de 293 første løperne som fikk fortsette etter en tragisk dødsulykke.
Kondis: Norsk seier, men tragisk dødsfall og avbrutt løp for de fleste i TDS
DNF på tantene i PTL
I det lengste av løpene, PTL på 3200 km med 24.000 høydemeter skulle tantene Mona og Monica prøve å fullføre for andre gang, denne gang sammen med Cecilie Longva. Men, det ble dessverre en kort tur på "tantene" denne gangen.
Mona skriver på facebook:
- Snipp snapp snute, så var eventyret ute for Monica, Cecilie og Mona. Eventyrtantene la i vei med friskt mot og mye energi ut fra start. Vi forserte den første bakken med 2300 meter stigning og klatret over et fjell på 3000 meter med en smal egg til stor fornøyelse for alle tre. Da vi så begynte på neste bakke som hadde «bare» 1500 meter stigning, begynte Cecilie å streve med pusten og hun fikk etterhvert en dyp hoste. Pustebesværet økte på ytterligere og farta gikk ned tilsvarende. Hennes fysiske form gjorde at det ikke var forsvarlig å fortsette løpet, så vi ga oss på første hytte, kun 40 km ut i løpet. Etter et par timer søvn, ruslet vi de neste 16 km til Arolla og ble transportert tilbake til Chamonix av arrangøren. Dette var selvsagt en stor skuffelse for oss alle tre. På tross av dette har vi hatt gode dager og flotte opplevelser i fantastiske omgivelser. I ettertid er det sannsynlig at det som skjedde med Cecilie var at hun fikk vann i lungene ( HAPE/high altitude pulmonary edema) og påfølgende lav oksygenmetning i blodet som en reaksjon på høyden. Det eneste som hjelper mot dette er å komme seg ned i lavlandet. Vi er alle friske og raske nå - og gleder oss til å erobre og vinne over alpene ved neste korsvei.
Alle bildene er fra Monas fb-side.
Cecilie
Monica
Mona
En fortelling om livet som crew på drikkestasjoner i Romeriksåsen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 6. Sep 2021
Peder Bjugn var med som mannskap på matstasjonene ved 16 og 34 km på Romeriksåsen på langs. Opplevelsen har han skrevet om her. På bildet ser vi fem av de åtte mannskapene.
Tekst og foto Peder Bjugn
På lørdagsmorgenen, like før løpsstart kriget en svart Audi A6 seg gjennom Romeriksåsens hullete grusveier for å få bragt en tilhenger med mat og drikke til stedene hvor det skulle etableres to drikkestasjoner, henholdsvis 16 og 34 km. Bak fulgte en liten kortesje med tre biler. Til sammen åtte medlemmer som skulle forsørge ultraløperne gjennom 50 km.
Ku-okkupasjon
Først svingte de innom 34 km passeringen og lastet av halvparten av alt, før kursen ble satt mot svingen hvor stasjon 16 km skulle være. Dit skulle nemlig deltakerne komme først. Det er jo ofte sånn at 16 kommer før 34. I noen minutter var det for øvrig usikkert om crewet skulle rekke å komme fram fordi noen kyr, egentlig ganske bra plassert langs veien, bestemte seg for å gå ut på den istedenfor. De okkuperte rett og slett veien på den måten som egentlig var reservert av løpsarrangør Olav Engen.
For øvrig viste det seg at crewet ikke behøvde hjelp fra sjefen sjøl fordi de hadde kompetanse på feltet; – Jeg har kunnskap om hvordan kyr beveger seg i flokk, kunne Jan Kåre fortelle fra baksetet i Audien. Det har seg nemlig slik at de plasserer ei rask ku type fremst, som kan fraløpe rovdyr, mens aller bakerst går lederen. – Se der ja, akkurat som jeg sa, sa Jan Kåre og pekte. Ei svær ku, den største av dem alle stoppet langs siden og lot resten gå og bilen kjøre. Det måtte kjøres og etter ett minutt kom faktisk lederen gående igjen, bestemt forbi bilen. Den stoppet opp i det kyrne, forresten meget bedagelig og rolige, begynte å gå opp i skogen. Lederen så til at alle kom seg opp og fulgte deretter rolig etter.
Red anm: Akkurat denne kua var en del av flokken som underholdt deltakerne ved start, den samme kua som sleika rent panseret til løpslederens bil. Det var noen i samme familie som Peder skriver om.
Heldigvis var det god tid igjen til de første deltakerne var ventet og kyrne kunne dermed få diktere. I en bil med en coach, en terapeut og en lærer var dette selvfølgelig svært interessant å følge med på i et pedagogisk perspektiv. Mon tro om det ikke var interessant i et løpeperspektiv også, tenkte de. Nå var det for øvrig om å komme seg frem og etablere matstasjon, ikke for kuflokken, men saueflokken som skulle komme. Nei da, ultraløpere er ingen saueflokk. I hvert fall ikke de fire første, men mer om det snart;
Salami eller jordbærsyltetøy?
Parkering ble funnet langs veien med bredest grøft, kjørende med fronten inn – ingen fare for å måtte rygge litt med henger da sjåføren var oppvokst på gård og hadde bred erfaring med å rygge med tilhenger. Nå gjaldt det å sette ut bordene – fire i antall og plassere brødskiver, bananer, energibarer, cola, sportsdrikke og vann på plastbordene. Påleggsalternativene var salami og jordbærsyltetøy, og forhåpentligvis smør, men med den utfordringen i at det var for kaldt til å smøre på fordi solen hadde ikke begynt å ta ordentlig.. ennå. Leif hadde med seg drill for å få fart på blandingen av sportsdrikke. Peder lot seg begeistre av lukta, men en ørliten smakstest senere, endte med en toer. Tom gav den en femmer.
Masse brød med salami!
Et interessant spørsmål for crewet (et gjeng som selv bedrev ultraløping) var hvilket pålegg som ville bli tatt mest av. Et annet spørsmål var om deltakerne i det hele tatt ville spise brødskiver eller energibarer, eller om de ville kjøre på med bare sportsdrikke. – De bør jo ta brødskiver for å holde ut hele løpet, mente Peder, som derfor ble skuffet da den første deltakeren fosset gjennom drikkestasjonen uten å ta med seg noe som helst! Hvordan han så ut? Han så akkurat ut som en mann som hadde fått beskjed av kona om at han hadde 3 timer og 47 minutter på seg til å trene i dag! Deltaker nummer to hadde det også travelt, men ga et lite nikk til sin Strava-kompis som stod for litt fotografering. For de som lurer, så er Strava-kompis en man kjenner gjennom den sosiale media-appen Strava, egentlig uten å kjenne vedkommende personlig. Lesere av denne reportasjen er nok for øvrig ganske kjent med fenomenet!
Lederen bare suste forbi enda det luktet salamipølse!
Deltakerne fikk drikke servert i de sammenleggbare koppene de ble utstyrt med - og som de skulle bruke både på matstasjoner og i mål.
Første brødskivemann utpekt til favoritt
Første deltaker som tok ei brødskive var nummer fire, ergo Peders utnevnte favoritt til å vinne løpet (noe som ikke viste seg å skje – ikke i nærheten faktisk, selv om vedkommende gjorde en meget habil prestasjon). Generelt var det mange som tok brødskiver blant resten, og spesielt med salamipålegg. Faktisk var det så mange som tok brødskiver at det på et tidspunkt begynte å oppstå bekymring blant crewet for om det ville være nok brødskiver til at alle kunne få. Energibarene var ikke like populære. En teori på hvorfor var at kanskje deltakerne hadde sekken full av slike. En annen teori var at de er så fæle å få mellom tennene, og så har man ikke tid eller motivasjon til å bruke tannpirker. Dette høres kanskje ut som litt spesielle teorier og tanker i en slik situasjon, men ultraløpere er nok kjent med fenomenet "alle-de-rare-tankene-som-dukker-opp-når-man-er-ute-i-skogen-i-mange-timer".
Energibarer, brødmat, bananer og drikke venter på deltakerne som nærmer seg...
"Heia pappa!"
Nå ble det plutselig varmt da sola stakk seg fram mellom skyene. Stakk gjorde den nok ganske hardt på enkelte, som var svette. Svettest av alle var kanskje løperen som løp i fleece? En annen deltaker må også ha vært varm fordi han stod og fylte ei hel drikkeblære. Mon tro om han virkelig hadde drukket 3 liter i løpet av 16 km?
Plutselig oppstod det voldsom hoiing og heiiing på stasjonen, fra noen av publikummerne som hadde satt seg på der. – Heia pappa, heia pappa, begynte ei mamma. Dattera på cirka syv-åtte år kastet seg på, og plutselig gjorde også en eldre mann det. Til slutt stod alle, i alle aldre og ropte og det ljomet "heia pappa". Stemningen var på topp nå, og deltakerne regelrett kastet seg over brødskivene med salami. Dette måtte Olav få beskjed til neste års løp, noterte crewet seg!
Brød med salami, ja takk...
Ingen skadd, nesten...
Etter ei stund reiste halve crewet videre til drikkestasjon 34 km for å ta imot de raskeste løperne. De kom seg trygt gjennom bilflokken, som hadde blitt ganske stor, også bestående av Røde Kors – som var mest fornøyd med at ingen hadde blitt skadd, dernest mest glad for at årets tilskuere var smarte nok til ikke å tro at det faktum at Røde Kors stiller sin godt markerte bil midt i veien, betyr at de kan parkere rett bak!
Nå begynte det å nærme seg at de siste deltakerne passerte 16 km, og Røde Kors hadde for få minutter siden kjørt av gårde til drikkestasjon 34 km da det hørtes sirener derfra. Bilen kom kjørende tilbake forbi crewet som undrende igjen og lurte på hva som hadde skjedd. Det fikk de raskt svar på. – Vi ble hengende litt etter fordi ei i følget vårt vrikka foten, fortalte en deltaker. "Heldigvis" var det altså ikke noe verre, og heldigvis viste det ikke å være noen uhell etterpå heller. Tydeligvis veldig rutinerte og erfarne ultraløpere, med andre ord? Nei, det medfølger ikke riktighet, ifølge to blide Stavanger-jenter. – Vi løper vårt første ultraløp vi, kunne de fortelle. – Faktisk virket det som de løp sitt første løp i det hele tatt, de hadde bare sett løpet og funnet inspirasjon til å delta. – Men det er jo akkurat sånn det er med Ultraløp, påpekte Asgeir. Sjarmen er at det er så åpent og tilgjengelig for alle!
Tenåringene Julie og Tea fra Jørpeland var dagens yngste deltakere.
Salami var det mest foretrukne ultraløperdiettpålegget
I og med at alle deltakerne hadde kommet nå, gjenstod det bare å vente på løypepatruljen Øyunn og Jørgen, som skulle plukke opp løypemarkeringene og eventuelle igjenhengende deltakere. Crewet pakket sammen matstasjonen og satte kursen videre til matstasjon 34 km. Hvor mange brødskiver var igjen? Ingen! Heldigvis holdt det akkurat slik at alle deltakerne fikk. På 34 hadde de heldigvis mer igjen – også med salami, som den seriøse forskningen som hadde funnet sted, kunne antyde, var det klart mest foretrukne ultraløperdiettpålegget i Romeriksåsen på langs 2021 – i temperatur som varierte mellom -5 og +40 grader. Nei da, det var så ille, selv om det kunne oppfattes slik ettersom sola tittet frem mellom skyene, eller ikke.
Deltakerne kom frem, heldigvis, og fikk mat og drikke. Her valgte flere å ha en litt lengre pause før de løp eller gikk raskt videre. Nå kom også "pappa" og fikk energi. En annen pappa kom og fikk crewing av sin familie, der han satt i en campingstol og fikk det de hadde med. Det var nok svært deilig, selv om det ikke så veldig deilig ut å reise igjen og fortsette. – Skal vi sveive deg i gang, spurte crewet. Det viste seg heldigvis ikke å være nødvendig
Fint med en pause i campingstol...
Norsk terreng!
De raskeste var allerede i mål, og vinnertiden ble 3:47 av mannen som nok ikke hatt fått tidsfrist av kona, men bare hadde bestemt seg for å utnytte årets raske trase og knuse den daværende løyperekorden med ti minutter. For en prestasjon, var alle i crewet enige om. Faktisk var det med en viss vantro de mottok beskjeden. Hele 19 minutter ned var det faktisk til nestemann! For de som er kjent med km-tider, så hadde vinneren cirka 4:48 sekunder per km. For de som ikke har noe forhold til km-tider, det vil si de aller fleste – bortsett fra løpere; hvis det er usikkert hvor raskt dette egentlig er, så er det ikke veldig raskt for et gateløp, men så er ikke Romeriksåsen på langs noe gateløp. Det er et terreng. I Norge!
Og hvordan det er å løpe på stier i Norge, kan Øyunns anekdote fortelle om. – Jeg løp Oslo-Bergen og møtte noen franskmenn. De var forbanna, de sa "it's beatiful, but this is not trails!" (det er vakkert, men dette er ikke stier!). Hvis denne forklaringen ikke gir et godt nok bilde, så kan man forenkle det til at med 4:48 i snitt per km i Romeriksåsen, har man et par skruer løs som gjør noe med det normale ønsket om å ikke ville skade seg alvorlig, i tillegg til stor aerob kapasitet og svært gode tekniske ferdigheter på stiløping.
Sist av alle inn til matstasjonen var Øyunn Bygstad og Jørgen Oswald, men det skyldes at det var oppgaven deres; å være bakerst - og samle inn all merkingen. Mat igjen var det også heldigvis!
Nok til alle
En god stund senere kom som sagt resten av deltakerne, og mot slutten viste det seg at det var knapt, men faktisk litt av alt igjen til de siste deltakerne. Det vil si, cola og energibarer kunne de få så mye de ville av. Crewet pakket seg sammen og satte kursen i retning målområdet ved Veståsen skole i Gjerdrum. En fin dag i Romeriksåsen var over, ingen større alvorlige hendelser verken på deltakere, biler eller kyr, tre deltakere totalt som ikke gjennomførte, og med det kom altså 206 deltakere seg gjennom ei rekordrask løype på 50 km i et utsatt Romeriksåsen på langs 2021
Romeriksåsen på langs - suksess for sjette gang
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 5. Sep 2021
Vi er ubeskjedne nok til å konkludere med at årets Romeriksåsen på langs ble en suksessfull historie. Det er da også det eneste vi har fått av tilbakemelding fra massevis av fornøyde deltakere.
Dette skyldes ikke minst 35 fantastiske arrangører... som bidro til å skape den flotte stemningen som løpet vårt har blitt kjent for.
- For et løp dere organiserer. Maken har jeg aldri vært bort i, skriver herrevinneren i en melding.
- Dette arrangementet banker blant annet Ecotrail ned i støvlene, var to andre samstemte om.
- Tusen takk for fantastisk flott og strøkent gjennomført konkurranse! Løypa var fabelaktig merket (tror ikke det er mulig å merke bedre), all logistikk var tipp topp og veldig fine matstasjoner samt målområde. En fryd å delta, skriver en annen. Er mange arrangører som har mye å lære av dere.
osv, osv...
Ellers haglet blant annet det med meldinger om veldig godt merket løype og fantastisk service på matstasjoner og i mål. At løpsforholdene - vær og løype - var nær idéelt hjalp selvsagt også på stemningen.
Tusen takk alle i klubben som bidro til dette!
Takk også til de 34 medlemmene som deltok i konkurransen og bidro til stemningen i løypa.
Alt om løpet finner dere på Romeriksåsen på langs
Våre løpere:
21 | Peter JENSEN [124] | 1978 | 04:55:33 |
26 | Sigrid Marie Fæhn OFTEBRO [350] | 1982 | 05:04:52 |
27 | Svein-Erik BAKKE [339] arrangørløp | 1967 | 05:05:05 |
32 | Vidar PETTERSEN [328] | 1980 | 05:12:35 |
38 | Erlend B JENSSEN [81] | 1974 | 05:22:14 |
52 | Kjetil Sivesind GULLHAUG [29] | 1984 | 05:32:03 |
60 | Alexander BAUSTAD [5] | 1985 | 05:36:02 |
64 | Halvor STEINSHOLT [126] | 1990 | 05:38:18 |
76 | Roy STØLE [105] | 1971 | 05:49:34 |
91 | Ragnar ØIEN [321] | 1981 | 06:02:59 |
95 | Kenneth WARMING [131] | 1982 | 06:04:21 |
96 | Lars MØLLER [38] | 1972 | 06:04:29 |
100 | Lars Erik LÆRUM [199] | 1977 | 06:06:08 |
108 | Andreas GOSSNER [83] | 1973 | 06:11:47 |
114 | Jarl Odin HERLAND [271] | 1971 | 06:16:04 |
116 | Tonje RUD [229] | 1984 | 06:17:05 |
117 | Veikko LEHTONEN [340] arrangørløp | 1978 | 06:20:42 |
120 | Deimante RAZUKIENE [209] | 1982 | 06:21:27 |
135 | Torger SOLLIE [224] | 1972 | 06:40:45 |
139 | Isabel AARNES [147] | 1984 | 06:46:29 |
143 | Rudi PLACHT [255] | 1972 | 06:49:22 |
151 | Ida RINDAL [305] | 1982 | 06:57:45 |
159 | Henning MOHOLDT [66] | 1978 | 07:07:47 |
163 | Maren VAN SON [186] | 1978 | 07:08:00 |
168 | Jane NILSEN [144] | 1969 | 07:18:04 |
170 | Siw BENONISEN [37] | 1970 | 07:29:12 |
172 | Robert SCHOU [31] | 1971 | 07:31:44 |
173 | Knut BØVRE [236] | 1963 | 07:33:00 |
178 | Magnus THORUD [232] | 1986 | 07:41:21 |
185 | Camilla FRISEID [77] | 1978 | 07:53:17 |
190 | Øivind ROOTH [91] | 1959 | 08:10:57 |
196 | Marit K. B. BJERKNES [80] | 1963 | 08:36:05 |
200 | Iva Klara VIGNJEVIC [78] | 1971 | 08:47:06 |
202 | Malin UDE VON SCHANTZ [259] | 1974 | 09:04:19 |
206 | Jørgen OSWALD [111] sluttpatrulje | 1966 | 10:18:03 |
207 | Øyunn BYGSTAD [338] sluttpatrulje | 1984 | 10:18:04 |
Unni, Isabel og Sven-Inge fullførte Bergen City Marathon
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 3. Sep 2021
Tre av klubbens løpere løp Bergen City Maraton samme dag som SRV gikk i fjellene rundt byen.
Raskest var Isabel Aarnes som endelig løp sin første maraton for året, på tiden 4:17:34 som ga 8. plass i K35-39. Sven-Inge Bergheim ble 15 i M45-49 med tiden 4:58:27 og Unni Bente Norangshol Haugen nummer 3 i K60-64 med 5:29:33.
Alle tre ser du på bildet vi har hentet på Isabels fb-side.
Isabel skriver på facebook:
- Bergen maraton - årets første løp og maraton nr 41. Ikke løpt maraton på 10 måneder. Fornøyd med løp og tiden på 4:17 etter noen umotiverte måneder med lite løping. Tusen takk Fjordkraft Bergen City Marathon 2021 for et flott arrangement, fin og variert løype, god merking, nok drikkestasjoner, hyggelige folk og flott vær. Terningkast 6.
Se også kondis.no: 306 løp 42,2 km i Bergen City Marathon - Tage Augustson løp raskest
Helge Eide fullførte Styrkeprøven Rett Vest
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 3. Sep 2021
Helge Eide har vært på visitt til barndomsbyen Bergen der han 28. august fullførte Styrkeprøven Rett Vest (SRV). Han kom inn til 144. plass av 203 startende i langløypa over 8 fjell på tiden 10:17:02.
Nyinnmeldte Alexander Aurdal startet også, men måtte gi seg underveis.
Dette er en flott løype som mange flere i klubben burde prøve seg på.
Se også kondis.no: Filip Eidsheim og Sara Rebekka Færø vant Styrkeprøven Rett Vest
Helge skriver på facebook:
Ultraløpet Styrkeprøven Rett Vest over 8 bergenske fjell I dag ble et fint gjensyn med mitt barndoms fjell -Gullfjellet, og mange flotte utsiktspunkter underveis både til barndomshjemmet i Londalen, Arna og til Norges vakreste by!
Alle foto: Helge Eide
Benytt anledningen til å fornye garderoben: Teamshop for kjøp av klubbtøy er åpen fra 2. -12. september
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 2. Sep 2021
Hei alle medlemmer i Romerike Ultraløperklubb
Nå kan du handle klubbtøy i alle størrelser, mange av produktene er subsidiert.
Se også hjemmesiden: https://www.romerikeultra.no/p/19052/klubbens-lopstoy
Teamshopen vår hos Trimtex er nå klar til bruk. Den stenger søndag 12.09.2021 med forventet levering hjem til deg i uke 43.
Hurtigguide på hvordan man går frem (dersom du ikke allerede er registrert):
- Følg linken Nettbutikk for Romerike Ultraløperklubb
- Velg “Ny konto” og registrer deg som ny kunde
- I tekstboksen som heter “Teamkode for innmelding” skriver/limer du inn teamkoden: romerikeultra2021 og trykker til slutt “Legg til ny bedrift/klubb”
- Du kan nå starte med handlingen.
- Hvis du først gå til linken «Min konto» i toppen får du en mer komplett meny – med topplink til både klubbens artikler og andre artikler*.
Nytt medlem: Tom Espen Pedersen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 26. Aug 2021
Tom Espen Pedersen (42) fra Ammerud i Oslo har meldt seg inn i klubben. Jeg har sett på klubben tidligere og vurdert å melde meg inn, var på tide nå , skriver Tom Espen. (Foto: Tom Espen i Ecotrail i år, foto: Sportograf)
Tom Espen om seg selv:
Har løpt siden høsten 2017.
Fikk trøbbel med achilles i 2020 så har hatt en periode med relativt lite løping. Men ønsker å komme meg opp i form igjen, målet har siden jeg startet vært ultra distanse.
Første løpet jeg deltok i var Farrisløpene, halvmaraton i 2018, løp også halv der i 2019 og 2020.
Har også løpet EcoTrail 31 km i 2019 og 21 km i 2021
Har også løpt Nordmarkstraver'n - heltraver'n 2018 og 2019, samt Jessheim Vintermaraton 2019
Tom Espen i Jessheim Vintermaraton 2019 (ved siden av Raquel Galetto). Foto: Olav Engen
Peter Jensen nummer 3 i Holmestrand Maraton, Deimante Rakuziene på 5. plass
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 23. Aug 2021
Peter Jensen løp inn til en sterk 3. plass av 66 fullførende herreløpere i Holmestrand Maraton med tiden 2:56:50. Det ga også seier i M40-44. (Foto: Tor Gunnar Kjøllesdal)
Deimante Rakuziene ble nummer 5 i kvinneklassen med 3:34:17, og det var bestetid i K35-39.
Thomas Stordalen - som er i gang med sitt fantastiske prosjekt; 30 maraton på 30 dager la inn Holmestrand Maraton som det 10. løpet, som gikk unna på 4 timer.
I tillegg var Ragnar Nygård med som fartsholder 5 timer.
Kondis.no: Sterke vinnertider på alle distanser i Holmestrand Maraton
Holmestrand Maraton på facebook
Deimante i løypa. (Foto: Tor Gunnar Kjøllesdal)
Peter i løypa. (Foto: Tor Gunnar Kjøllesdal)
Thomas Stordalen og Cathrine Walle (Bilde fra Thomas' fb-side)
Thomas skriver på fb: https://www.facebook.com/UltraThomas
Maraton 10 av 30!
33% ferdig!
Jeg klarer ikke ta innover meg det jeg holder på med nå og det er kanskje like greit. Er så inne i en boble og jeg trives mer og mer inni den. Det eneste jeg fokuserer på er oppgaven jeg har foran meg.
En dag av gangen, en km av gangen, et steg av gangen. At jeg har løpt 10 maraton på rad nå er helt uforståelig for meg. Jeg skjønner jo at det er ganske ekstremt men jeg forstår det ikke helt, det kommer.
Fokuset er hjertesaken min, mer åpenhet rundt psykisk helse og jeg syns vi har fått til fantastisk mye bra sammen disse første 10 dagene. La oss fortsette med det! Mer kjærlighet, mer varme, mer omtanke, mer takknemlighet, mer tilstedeværelse.
Charlotte Rubberdt eneste kvinne som fullførte tøft Moon Valley Run 17 Lakes
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 23. Aug 2021
Charlotte Rubberdt var en av to kvinner som våget seg på langløypa "17 Lakes" i Måndalen, men hun var den eneste som fullførte - etter nesten 16 timer i det rufsete været, en imponerende prestasjon. (Bildet: Charlotte med medalje og seierssjekk på 10 000 kroner! Foto: Anders Schmelck)
Moon Valley Run Festival (Måndalen ved Åndalsnes) kan skilte med en skikkelig tøft fjelløp "17 Lakes" med 4800 høydemeter på 57 kilometer. Løypelegger er Kilian Jornet som bor i Måndalen, da forstår vi at det ikke blir spesielt lett....
Charlotte har sendt oss denne rapporten:
Jeg deltok i Moonvalley Run Festival 17 lakes på lørdag som var, 14 aug. Altså samme dag som Rondane 100/50 miles, under tilsvarende forhold som de hadde vil jeg tro. Det regnet i bøtter og spann uavbrutt, og de alpine fjelltoppene som skulle forseres var godt gjemt i tåke og skydekke. Vi var bare to damer som stilte til start, ei fra Australia og meg selv, og jeg var til slutt den eneste damen som greide å stå løpet ut, ergo ble jeg altså vinner.
Det endte med 57 km og 4800 hm i alpint umerket terreng. Det var en tøff utfordring under slike forhold i et krevende og høyst teknisk terreng, men dette var skikkelig gøy og jeg trivdes i grunnen med forholdene og hadde full kontroll og jevn fart. Og kanskje det morsomste - jeg hadde satt meg som mål og henge med en gruppe menn og bite meg fast også i de bratteste bakkene opp fjella. Og det klarte jeg! Fra CP1 og helt til slutt holdt jeg tritt, men siste par km satte konkurranseinnstinktene inn og det ble sluttspurt på vei siste bit. Da måtte jeg seg meg slått på målstreken av to av dem:)
Dette løpet er i skikkelig Kilian Jornets ånd, og han er ambassdør for løpet. Han har ikke overraskende løyperekorden i løpet, men i år deltok han i barneløpet med sin datter. Emilie Forsberg deltok i den kortere distansen, 7 lakes. Et veldig spennende løp, hvor hele bygda stiller opp og hjelper til og heier. Den lengste distansen, 17 lakes, krever at du kanskje er i over snittet god form, men også at du kan å ferdes i teknisk terreng og rett slett kan å navigere og være beredt på skikkelig nordvestlandsklima (skifter raskt) og har vært ute en vinternatt før. Et eventyrløp!
Neste løp er Molde 7 topper Ultra den 11. sept.
Charlotte i fjellet i hæla på gutta. (Foto: Anders Schmelck)
Jon Asphjell løp over 320 kilometer, ble "bare" nummer to i Last Man Standing
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Aug 2021
Østmarka Backyard Ultra, et ekte "Last Man Standing"-løp ble arrangert sist helg med fantastiske resultater. Jon Asphjell, sammen med vinneren Luca Roncoroni sørget for et laaaang arrangement! Løpet har ingen tidsbegrensning. (Bildet: Luca og Jon, arrangørfoto)
Etter 24 timer var fortsatt 5 løpere med, men fra 26. runde handlet alt om de to backyardspesialistene Jon og Luca. 24 timer ble til 30... til 40, til 48 runder/timer før Jon ga seg og Luca kunne løpe inn til seier med 49 runder.
Jon løp 321,6 kilometer på 48 timer med bare 7 timer og 11 min total pausetid. Rundetiden var i snitt på 51 minutter. Interessant å merke seg er at verken Jon eller Luca var topp 2 på noen runde før de var alene i løypa.
Last man standing får Golden Ticket til Backyard Ultra i USA, det legendariske backyardløpet til Lazarus Lake, og med sitt fantastiske resultat ble også Jon kvalifisert med et topp10-verden resultat.
Jons resultat er uoffisiell "norsk rekord".
Jon etter løpet:
-Noen helger er absurde. Sånn kan det gå når man er to seiginger som løper til sistemann gir seg (og jeg ga meg). Østmarka Backyard Ultra: 320 km på 48 timer og kvalifisering til VM i Big's Backyard i USA i oktober. Min opplevelse av den herlige galskapen kan du se på bloggen Oslove Runner
Jon og Luca, etter to døgn kan de reise hjem og sove. (Arrangørfoto)
Åtte deltakere fra klubben
59 av de 70 startende løp ultradistanse, dvs 7 eller flere runder. 7 av våre 8 løpere var blant de 59, med Rasmus Øllgaard som nest best med 13 runder (87,1 km) mens Marit Amdal var best av kvinnene med 12 runder og 50 miles distanse.
Marit Aamdal sammen med medløper Kristin Vardebakken (Tøyen Sportsklubb). De kom på delt 4. plass i kvinneklassen etter 12 skravlerunder. (Bildet er hentet fra Kristins fb-side)
Våre resultater:
Snitt per runde | Antall runder | ||||||
1. | Luca RONCORONI [70] | 1973 | M | DRØBAK | 50:59:00 | 49 | |
DNF | Jon ASPHJELL [16] | 1976 | M | Romerike Ultraløperklubb | 51:02:00 | 48 | |
DNF | Rasmus ØLLGAARD [98] | 1989 | M | Romerike Ultraløperklubb | 48:22:00 | 13 | |
DNF | Marit AAMDAL [1] | 1979 | K | Romerike Ultraløperklubb | 48:40:00 | 12 | |
DNF | Deimante RAZUKIENE [75] | 1982 | K | Romerike Ultraløperklubb | 43:02:00 | 10 | |
DNF | Svein-Erik BAKKE [91] | 1967 | M | Romerike ultraløperklubb | 48:08:00 | 10 | |
DNF | Alexander AURDAHL [89] | 1992 | M | Romerike Ultraløperklubb | 48:31:00 | 8 | |
DNF | Leif FOSS [82] | 1981 | M | Romerike Ultraløperklubb | 45:47:00 | 7 | |
DNF | Torunn BRANDT [90] | 1962 | K | Romerike Ultraløperklubb | 52:01:00 | 5 |
Didrik vant Rondane 100 på rekordtid i ufyselig vær
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Aug 2021
Det var ingen overraskelse at Didrik skulle vinne Rondane 100 med stor margin, men å sette løyperekord i slikt vær var veldig imponerende. Han hadde lenge følge, men var klart sterkest på siste tredelen.
Dermed fulgte han opp den soleklare seieren i Ecotrail Oslo helgen før, og viser at han definitivt er i form til å kjempe med de beste også internasjonalt. (Foto: Ian Corless)
Didrik oppsummerte døgnet i Rondane på følgende måte:
- Rondane 100 miles. A fantastic loop through one of Norway’s many mountains, with trails , gravel road and rocks. Extremely hard conditions this year with both wind and rain. I had to dig deep, but my legs felt great. Strange since I ran 80k Ecotrail last week. @aasmundks kept a steady high pace the first 100k. I managed to create a gap which gave me the victory and a new course record.
Kondis.no: Didrik Hermansen råsterk i våt Salomon Rondane 100
Også Morten Klepp Fundingsrud fullførte100 miles, på 14. plass av de 70 deltakerne, der bare 23 kom til mål. Halvor Steinsholt, Øystein Jacc Næss og Marianne Nesje måtte gi seg av ulike årsaker.
På 50 miles løp Kristoffer Stensrud inn til 13. plass (53 deltakere), mens June Lium fullførte på 42. plass (7. plass i kvinneklassen).
Her ser vi Morten til venstre, ved siden av Aasmund Kjøllmoen Steien som lenge utfordret Didrik og Didrik som nummer to fra høyre. (Bilde fra Mortens fb-side)
- Rondane 100 ble en brutal kamp mot naturkreftene. Mye regn, kraftig vind og lave temperaturer satte sitt preg på løpet og antall deltagere som kom i mål. Kun 23 av oss som startet fikk nyte hele distansen på 100 miles, skriver Morten på fb.
Morten i løypa. (Bilde fra Mortens fb-side)
Didrik Hermansen vant Ecotrail Oslo 80 km... igjen!
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 11. Aug 2021
Didrik Hermansen vant Ecotrail Oslo 80 kilometer slik han også gjorde i 2017 og 2018. Løypa er ikke helt lik, men seiersmarginen er som vanlig stor. (Privat foto)
Denne gangen var han hele 24 minutter foran nestemann, så han slapp å tyne ut siste siste kreftene - og stiller i Rondane 100 neste helg som stor favoritt.
- En ny seier i Ecotrail. Alltid gøy å løpe i min egen bakgård. Prøvde å spare bein på grunn av Rondane 100 miles som kommer neste uke, sier Didrik etter løpet.
Vi fikk også veldig sterke løp av Øivind Thuen på 7. plass og Inga Rybak på 5. plass.
Totalt var det 20 deltakere fra klubben på ultradistansene. 13 på 80 km og 7 på 50 km.
Inga like etter start. Bak ser vi vel Camilla Friseid Skaugrud. (Foto: Ecotrail Oslo / Sportograf)
Se flere bilder lenger ned.
Menn 80 km: | |||||
Rank | Race No | Name | Club | Category | Time |
1 | 81022 | Didrik Hermansen | Romerike Ultraløperklubb | M40-44 | 06:50:12 |
7 | 81005 | Øivind Thuen | Romerike Ultraløperklubb | M35-39 | 07:59:21 |
43 | 80082 | Tom Johannessen | Romerike Ultraløperklubb | M50-54 | 09:47:21 |
55 | 80084 | Roy Støle | Romerike Ultraløperklubb | M50-54 | 10:14:13 |
57 | 81003 | Øistein Schmidt Galaaen | Romerike Ultraløperklubb | M45-49 | 10:19:58 |
61 | 80005 | Nikolai Marken | Romerike Ultraløperklubb | M40-44 | 10:36:25 |
80 | 80028 | Piotr Laskowski | Romerike Ultraløperklubb | M40-44 | 12:05:04 |
90 | 80159 | Jørgen Oswald | Romerike Ultraløperklubb | M55-59 | 12:54:18 |
93 | 80154 | Erlend B Jenssen | Romerike Ultraløperklubb | M45-49 | 13:27:59 |
- | 80002 | Stian Slinning Øidvin | Romerike Ultraløperklubb | M35-39 | DNF |
Kvinner 80 km: | |||||
Rank | Race No | Name | Club | Category | Time |
5 | 80023 | Inga Rybak | Romerike Ultraløperklubb | K45-49 | 09:44:20 |
13 | 80027 | Line Stousland | Romerike Ultraløperklubb | K45-49 | 12:04:58 |
16 | 80115 | Camilla Friseid Skaugrud | Romerike Ultraløperklubb | K40-44 | 13:28:00 |
Menn 50 km: | |||||
Rank | Race No | Name | Club | Category | Time |
41 | 50167 | Magne Bondkall | Romerike Ultraløperklubb | M35-39 | 05:12:32 |
45 | 51033 | Thomas Willy Lindgren | Romerike Ultraløperklubb | M23-34 | 05:16:03 |
93 | 50166 | Ole-Henrik Kjevik | Romerike Ultraløperklubb | M50-54 | 05:58:18 |
122 | 50185 | Eirik Trenchard | Romerike Ultraløperklubb | M55-59 | 06:31:17 |
137 | 50055 | Gunnar Fæhn | Romerike Ultraløperklubb | M70-74 | 08:06:25 |
Kvinner 50 km: | |||||
Rank | Race No | Name | Club | Category | Time |
15 | 50146 | Siri Bergfald | Romerike Ultraløperklubb | K45-49 | 05:31:41 |
47 | 50057 | Edna Grepperud | Romerike Ultraløperklubb | K50-54 | 07:58:07 |
- Kondis.no: Didrik Hermansen vant 80 km i Ecotrail Oslo
- Alle resultater
- Ecotrail Oslo nettside
- Ecotrail Oslo facebook
Didrik har verdens beste supportere i barna... her er de vel i Sørkedalen. (Privat foto)
Pallen på herrenes 80 kilometer. (Foto: Ecotrail Oslo / Sportograf)
Camilla Friseid Skaugrud satte distansepers da hun fullførte 80-kilometeren. Hun hadde følge hele veien av gentleman Erlend B Jenssen. (Privat foto)
Roy Støle var usikker på formen, men kom fint rundt 80-kilometeren på litt over 10 timer. (Privat foto)
Thomas Willy Lindgren:
Eirik Trenchard:
- Finally got my first organized run in eco trail oslo this past Saturday since COVID restrictions started last year . Lots of people and good fun (but with distance). Got to do the 50k this time.
Eirik Trenchard:
C¤#!!, the event made a error with my picture from passing the finish line in the Ecotrail run at Saturday
Line nr 2 på 100 miles og Cathrine vant 50 miles på Oslofjorden Rundt
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Aug 2021
Hele 15 av de 45 deltakerne i Oslofjorden rundt var fra klubben, altså hver tredje deltaker. Vi fikk seier på 50 miles kvinner ved Cathrine Lorentzen og 2. plasser til Line Caliskaner på 100 miles og Ragnhild Audestad på 50 miles. I tillegg løp Magnus Thorud inn til 3. plass på 50 miles.
Toppbildet:
Line Caliskaner i midten og Janne Kvisvik løp inn til delt 2. plass for andre år på rad. Til venstre ser vi Cathrine Lorentzen som vant 50 miles. (Foto fra Lines fb-side)
10 av våre løpere startet på 100 miles, men tre av dem konverterte til 50 miles underveis (godkjent løp). Line kom på delt 2. plass i år som i fjor (se rapport lenger ned), og løp begge gangene sammen med klubbløse (?) Janne Kvisvik.
Også Hilde Johansen og Sofiia Granheim løp veldig bra, og de distanserte gutta våre på 100 miles!
Se alle våre resultater lenger ned.
OFR på facebook
Reportasje på kondis.no
En del våre deltakere:
Magnus Thorud. (Arrangørfoto)
Hilde Johansen. (Arrangørfoto)
Sofiia Granheim. (Arrangørfoto)
Mats Frank. (Arrangørfoto)
Nikolai Marken. (Arrangørfoto)
Marit Imset. (Arrangørfoto)
Even Nedberg. (Arrangørfoto)
Line har oppsummert på facebook:
Hva er det mest fornuftige man kan gjøre en lørdag i august? ta turen rundt Oslofjorden. OFR for andre gang. Noen skulle løpe 100 miles og andre 50. Janne og jeg skulle hele veien rundt og hadde avtalt å løpe sammen. Vi ble kjent under dette løpet i fjor og vet at vi fungerer godt sammen. Hyggelige er vi også
Vi løp altfor fort ut og konkluderte flere ganger at vi nullstiller og forsøker igjen uten at det hjalp nevneverdig. Når vi passerte Hvitsten hadde vi en liten markering/jubileum for vårt første møte. Kl 13:40 var det opp med RiksTV på telefonen og heie på Jacob Ingebrigtsen. Vi jublet i skogen og hans imponerende prestasjon ga energi videre. Halvveis i løpet ankom vi Lysaker etter 80k ca 1 time tidligere enn i fjor. På med nye klær, pakke om vest. Janne er lynrask som alltid og demonstrerer at jeg er treg ved å dra opp boka.
På Lysaker venter også Cathrine og Espen for å henge med oss videre mot Holmestrand. Fantastisk å få inn 4 friske ben og godt humør som en ekstra innsprøyting. Vi var en skravlende (Espen slapp nok ikke like mye til) og glad kvartett frem til Lierbakkene. Der dro Janne og jeg i fra og vi sa på gjensyn til de andre. Ned Lierbakkene «plukket» vi opp David, en unggutt og førstereis på 100 miles. Med tidligere distansepers som maraton var vi mektig imponerte over prestasjon og guts. Stakkars gutt ble nok lei vår skravling etter hvert, men han valgte likevel å ikke slippe seg bak for å få følge av noen bak. Til tross for vonde ben hang han med oss hele veien til mål. Det beste med slike løp er følelsen når solen går ned, og «verden» har legger seg og vi fortsatt er ute og løper. Denne gang gikk vi glipp av det absolutte høydepunktet: Magien når solen står opp og verden våkner til liv igjen. Denne gangen var vi rett og slett for raske og soloppgangen var etter målgang. Med forbedring på 1 time og 38 minutter fra i fjor, kom vi inn på 19:56:15. Delt 2. plass blant kvinnene på Janne og meg, og delt 4. plass totalt på oss alle tre. Takk for et fantastisk arrangement til Tomas Pinås og Kristian Jahre. Dere er en av mine favoritt arrangører. Takk til alle fantastiske frivillige som hjelper og heier oss frem.
Magnus Mühlbradt:
Magnus med distansepers. (Foto: Nicolas Bidulchouette )
Henning har skrevet en fin oppsummering av sitt første 100-milesløp
VÅRE RESULTATER:
Resultater 50 miles / 80 kilometer – kvinner | ||||||
1 | Cathrine Lorentzen | Romerike Ultraløperklubb | 9:33:30 | |||
2 | Ragnhild Audestad | Romerike Ultraløperklubb | 10:53:00 | |||
UGL | Marit Imset | Romerike Ultraløperklubb | 11:18:00 | |||
6 fullførende 50 miles - kvinner | ||||||
(U = Uplassert, GL = Godkjent løp, påmeldt 100 miles, AT = Alternativ trasé) | ||||||
Resultater 50 miles / 80 kilometer - menn | ||||||
3 | Magnus Thorud | Romerike Ultraløperklubb | 7:44:40 | |||
5 | Nicolas Ross | Romerike Ultraløperklubb | 9:22:00 | |||
9 | Dan Boye Nilsen | Romerike Ultraløperklubb | 13:25:00 | |||
UGL | Nicolai Marken | Romerike Ultraløperklubb | 11:18:00 | |||
UGL | Mats Frank | Romerike Ultraløperklubb | 12:06:30 | |||
17 fullførende menn – 50 miles | ||||||
(U = Uplassert, GL = Godkjent løp, påmeldt 100 miles, AT = Alternativ trasé) | ||||||
Resultater 100 miles – kvinner | 50M | |||||
2 | Line Caliskaner | Romerike Ultraløperklubb | 19:56:15 | (8:46:50) | ||
4 | Hilde Johansen | Romerike Ultraløperklubb | 21:50:58 | (9:30:50) | ||
5 | Sofiia Granheim | Romerike Ultraløperklubb | 22:18:26 | (9:48:00) | ||
10 fullførende 100 miles - kvinner | ||||||
Resultater 100 miles – menn | ||||||
5 | Henning Moholdt | Romerike Ultraløperklubb | 24:46:50 | (10:02:00) | ||
8 | Magnus Mühlbradt | ingen klubb | 27:03:00 | (10:51:00) | ||
9 | Even Nedberg | Romerike Ultraløperklubb | 27:43:25 | (11:30:00) | ||
9 | Henning B. Hanssen | Romerike Ultraløperklubb | 27:43:25 | (11:30:00) | ||
12 fullførende 100 miles - menn |
Ida og Marius med 3. og 4. plass på hjemmebane i Kongsvinger Maraton
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Aug 2021
Ida Slorafoss løp inn til 3. plass på Kongsvinger Skogsmaraton med tiden 3:35:16, mens Marius Taugbøl ble nummer fire i herreklassen med 3:18:18. Bildet av Ida og Marius er tatt av Ida Slorafoss.
Maratonløypa i Kongsvinger maraton er både kupert og på varierende underlag, og et påslag på 10 minutter i forhold til flatere løyper er normalt.
Tore Mortensen ble nummer 12 i herreklassen med 3:38:25, mens Unni Bente Norangshol Haugen ble 8 i kvinneklassen med 6:06:16.
Kvinner maraton (8 deltakere): | ||||||
3 | 11 | Ida | Slorafoss | Romerike Ultraløperklubb | K23-34 | 03:35:16 |
8 | 5 | Unni Bente N. | Haugen | Romerike Ultraløperklubb | K60-64 | 06:06:16 |
Menn maraton (27 deltakere): | ||||||
4 | 22 | Marius | Taugbøl | Romerike Ultraløperklubb | M23-34 | 03:18:18 |
12 | 23 | Tore | Mortensen | Romerike Ultraløperklubb | M45-49 | 03:38:25 |
Alle bildene er tatt av supersupporter Janne Slorafoss
Ida i løypa.
Marius i løypa.
Tore i løypa.
Unni Bente i løypa.
Ida og Marius ser like fornøyd ut før start som etter målgang.
Ida imponerte med å bli nummer 2 på 10 km dagen etter...
Lars-Kristian Eriksen på 6. plass på 48 km i Stranda Fjord Trail Race
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Aug 2021
Nyinnmeldte Lars-Kristian Eriksen løp inn til en sterk 6. plass på 48-kilometeren i Stranda Fjord Trail Race til tross for en del utfordringer med bl.a. merking og GPS underveis. Han beskriver løpet som et ledd i treningen til neste hovedmål som er Hardangervidda Marathon 4. september.
På sin instagramprofil @coach_eriksen har han skrevet en interessant rapport fra løpet (og tidligere løp).
Det var 99 startende på 48 km, fire av dem fra klubben:
- Lars-Kristian (38) løp på 7:41:20.
- Atle Bjørnerud (59) kom på 19. plass i herreklassen med 8:53:17, en svært bra veterantid, men her var det ingen aldersklasser.
- Både Victoria og Rudi Placht endte opp med DNF, de ga seg i Stranda sentrum etter drøyt 6 timers løping.
Ingen fra klubben løp den nye 100-kilometeren.
Se også stor omtale på iancorless.com: Stranda Fjord Trail Race 2021 Race Summary
Kondis.no: Styrkeprøven Stranda Fjord Trail Race i Sunnmørsalpane
Lars-Kristians løpsrapport på instagram (https://www.instagram.com/coach_eriksen/)
Gikk inn i dette løpet med litt såre og stive legger og lår fra en relativt hard treningsuke, spent på hvordan kroppen skulle takle distansen og alle høydemeterne (3800hm) 🏃 Alt dette var selvsagt planlagt, og ikke et resultat av dårlig treningsplanlegging. Det neste hovedmålet mitt er Hardangervidda maraton 4. september, så alle løp før dette er en del av treningen.
Hovedmålet mitt for løpet var å klare å pace riktig slik at jeg satt igjen med krefter til slutt og ikke kramper, slik som sist 🙈Start til Fremste Blåhornet (0-10km) - Startet veldig forsiktig i stigningen opp mot Lievarden (799moh) og passerte første matstasjon i Duklidalen (6km) som nummer 8. Opp mot Fremste Blåhornet (1478moh) stiger det i snitt 30%, med seksjoner over 100% 🙀
Passerte Fremste Blåhornet som nummer 7.Fremste Blåhornet til Blåhornvatnet (10-13km) - Her går det stort sett nedover med bratte stup på begge kanter, kun avbrutt av en liten stigning opp til Heimste Blåhornet (1336moh) ⛰ Her ble jeg fullstendig avslørt på manglende teknikk nedover fjellsider 😂 Ble passert av tre løpere og fraløpt med tre minutter av de jeg kom til Fremste Blåhornet med.
Knakk den ene staven min og måtte drive litt «mekking» med tape for å reparere den. Jeg har alltid med tape, den er gull verdt og kan redde det meste, et lite tips 💡
Blåvatnet til Stranda sentrum (13-28km) - Variert terreng, noen små fjell, off trail (lyng, myr) og småteknisk fjellsti. Ble forbiløpt av noen løpere og ble frustrert, fant ut senere i løpet at det var løpere som løp 25km løypa og dermed holdt en høyere fart enn oss som løp 48km 🙈😂 Holdt bevisst tilbake i dette partiet for jeg visste at siste delen kom til å bli veldig hardt 😏 Passerte sentrum som nummer 7.
Stranda sentrum til Roaldshorn (28 - 36km) - Først 2km gjennom sentrum før en 6 km lang stigning med snitt på 22% opp til Roaldshorn. Gikk jevnt på oppover stort sett alene hele veien, løp 300 meter feil halvveis (nedover, og måtte slukøret snu og løpe opp tilbake til løypa igjen 😩 Passerte to løpere på dette strekket og passerte Roaldsshorn som nummer 5. Roaldshorn til Skurdavatna (36-40km) - Her fikk jeg i gang løpebena og nedover klarte jeg å løpe fra personen bak meg. Gikk tom for vann og gledet meg til matstasjon på Skurdavatna, men den hadde arrangør valgt å droppe uten å gi beskjed 👎
Å droppe en matstasjon uten å gi beskjed er ille nok i seg elv, men når det er 25-30 grader varme og strålende sol blir det ekstra ille 🥵 Ved Skurdavatnet var også merkingen utrolig dårlig, og de to som kom bak meg løp begge feil. Han ene endte med å løpe opp Skurdahornet fra feil ende (den klart enkleste veien å følge, både kortere og lettere terreng), mens han andre droppet hele fjellet og løp rett mot mål 🙈Skurdavatnetn til mål (40 - 48km)
- Jeg satt igjen med masse krefter de siste 8km og kunne virkelig sette opp farten nedover. Jeg var kun 5 minutter bak 4. plassen og følte at det kunne jeg klare å ta igjen 💪Pga den dårlige merkingen ved Skurdavatnet hadde jeg skrudd på GPS på klokka, dessverre hadde arrangør sendt ut feil GPS fil, så når jeg kom til Stranda sentrum var det en helt annen rute inn mot mål enn hva GPS filen siste.
Basert på tiden andre brukte så tipper jeg at jeg tapte ca. 10 minutter 😩Alt i alt fornøyd med egen prestasjon 😀 Satt igjen med masse krefter siste halvtimen, og kjenner ikke på noen store muskelproblemer nå dagen etter 💪
Utstyrsstrategi@strandafjordtrailrace🏃
Planlagt løpstid 7:00 - 7:30 - Ble tatt litt på sengen av varmen utover i løpet, noe som gjorde at jeg brukte mye lenger tid enn planlagt opp Roaldshorn ⛰
Ernæring og væske 🍿🍼 Som på Blefjell valgte jeg 3 gels i timen ( 25 gram karbo per. gel ) fra@maurten_official💪 I tillegg hadde jeg en flaske med 0,5l sportsdrikke fra@tailwindnutritionnorgesom inneholdt 30 gram karbo. Totalt ville jeg da ligge på ca. 80-100 gram karbo i timen 💪
Planen var å fylle flasken med Tailwind ved alle matstasjonene (de serverte tailwind) underveis. På slide 2 kan du se oversikt over matstasjonene, når jeg forventet å være der i svart, og når jeg kom dit i selve løpet i rødt!
Som du ser så er det to matstasjoner som det er mer enn 90 minutter mellom, og her planla jeg å fylle på flasken i elvene vi passerte. Uheldigvis var så og si ALLE elvene helt tørrlagte, noen som resulterte i at jeg ble løpende uten væske i mer enn 30 minutter ved to anledninger. Ikke særlig gunstig i 25-30 graders varme 🥵 Jeg opplevde da at leppene begynte på sprekke opp 😩 I tillegg hadde arrangør av en eller annen grunn valgt å ta bort den siste matstasjonen, noe som resulterte i nye 20-30 minutter uten væske mot slutten.
Risikoen for å gå tom for væske var kalkulert, og noe jeg gjør for å kunne løpe lettest mulig 🏃Noen ganger fungerer det, andre ganger går det ikke helt som planlagt. Det er heldigvis ikke farlig å bli tørst i kortere perioder, og har neppe veldig mye å si for prestasjonen så lenge du ikke blir kraftig dehydrert 💯
Sko 👟 Et par nye Hoka Torrent 2 ❤ Liker de godt, veldig allsidige og passer fint så lenge terrenget ikke er for mykt og gjørmete. Supert grep og god nok demping i steinurene og på asfalten
Staver ⛷ På grunn av de lange stigningene valgte jeg å teste staver! Valget falt på de letteste stavene fra@leki_poles, nemlig Leki Micro rcm. Den ene knakk etter 10km 🤷 Heldigvis har jeg alltid med litt tape i sekken, og fikk dermed tapet den sammen slik at jeg kunne legge ca. 30-50% trykk på den. Det blir en liten klage der og forhåpentligvis et par nye staver
Roar Bakken Stovner på 15. plass i ekstreme Tromsø Skyrace Hamperokken
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Aug 2021
Den som deltar i Tromsø Skyrace Hamperokken kan ikke vært høyderedd. Det er åpenbart ikke Roar Bakken Stovner som løp inn til en fin 15. plass i herreklassen etter 10 timer og 47 minutter. (Foto: Zoltan Tot / Tromsø Sky Race)
Løpet er "bare" 57 kilometer, men har 4800 til dels svært luftige høydemeter. Vinnertiden var godt over 8 timer, og 33 av 77 startende fikk notert DNF.
Liza Goodwin la ut dette på fb etter løpet:
Se også:
Roar i tynn luft... (Foto: Zoltan Tot / Tromsø Sky Race)
Vi må her unntaksvis ta med en distanse kortere enn maraton:
Tromsdalstind Skyrace er "bare 32 km, men har 2000 høydemeter og mye luft der også. Der var to fra klubben som stilte til start;
Sam Wennerlund som måtte bryte (Avbröt efter ca. 2 mil, kroppen var helt tom. Men jag kom upp på toppen).
- og løpets eldste deltaker Ingunn Ytrehus. Ingunn fullførte på 7 timer og 59 minutter og ble nummer 27 i K24 år + (kun to klasser: 21-23 og 24+). Hun hadde selvsagt vunnet K70+ !!
Ingunn på vei opp til Fjellheisen. (Foto: Xabier Ancin Murguzur / Tromsø Skyrace)
Nytt medlem: Tonje Rud
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Aug 2021
Tonje Rud (37) fra Kløfta har meldt seg inn i klubben. Hun begynte å løpe etter at koronaen kom til Norge, og har allerede rukket å fullføre to ultraløp. Bildet er fra Blefjells Beste.
Tonje om seg selv:
- Jeg er 37 år, enegget trilling og bor på Kløfta. Har alltid vært glad i holde meg i form og spilt fotball i mange år.
- Startet min løpekarriere rundt Norbytjernet på Jessheim en varm sommerdag i juli 2020 og har etter det bare løpt mer og mer.
- Jeg var med på Hagemanns 24 timers løp i april år og endte på 100.04 km.
- Fullførte også Blefjells Beste i år og det ble en fantastisk opplevelse i varmen ( selv om det også ble tungt og krevende)*
- Det er mange mennesker som jeg har blitt kjent med som har snakket varmt om klubben og da tenkte jeg at det var på tide å melde seg inn.
- Neste løp på planen i år er Romeriksåsen på langs.
Profilbildet på fb.
* Tonje har kommentert Blefjells Beste på sin fb-side: www.facebook.com/tonje.rud
Hva skal man si egentlig? Mitt første ekte ultraløp fullført. Blefjells Beste på 57 km og over 2000 høydemeter. 2 overtråkk relativt tidlig men gikk da til det også på et vis.
Nytt medlem: Victoria Placht
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Aug 2021
Victoria Placht (44) fra Oslo har meldt seg inn i klubben. Dermed følger hun etter mannen Rudi som meldte seg inn våren 2020.
Victoria om seg selv:
- Jeg er en jente på 44 år som har løpt litt siden jeg var student. Jeg har i ungdomstiden drevet med alpint, så har det blitt telemarkski og på mine "eldre" dager blir det løping. De 3 siste årene har jeg virkelig blitt bitt av løpebasillen og vært med på noen kule løp, blant annet Tromsø Skyrace, Blefjells beste og Nordmarkstraveren👍Til helgen skal jeg løpe Stranda fjordtrail som jeg gleder meg sykt til*. Jeg løper stort sett i skogen på grusvei, men trives best på sti. Jeg løper ikke fort, men da får jeg bedre tid til å nyte omgivelsene 😉
Jeg vil fremover, sammen med mannen min Rudi (som også er medlem i Romerike ultraløperklubb 😉) utforske flere ultraløp både inn og utland 😃
Sees på stien , Victoria 😊
Instagram: Instagram me_ultrarunner
*Det ble dessverre DNF på både Victoria og Rudi i Stranda (som så mange andre), men om fire uker er de på startstreken i Romeriksåsen på langs.
Noen bilder av Victoria:
Nytt medlem: Lars-Kristian Eriksen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 2. Aug 2021
Lars-Kristian Eriksen (38) fra Sarpsborg (opprinnelig fra Ålesund) har meldt seg inn i klubben. Noen av dere husker sikkert Lars-Kristian fra årene han spilte for LSK og Odd i eliteserien 2009-2016. (Privat foto)
I fjor løp han Oslo Trail Challenge der han ble nummer fem, og nå senest løp han Blefjells Beste der han ble nummer 4 i herreklassen på 57-kilometeren. Men, selv med en så god plassering var han superskuffet; - Svakt løp, men mye viktig læring!, sier han.
Lars-Kristian sier videre:
- Jeg begynte med løping fordi jeg savnet å konkurrere :) Årsaken til at det ble ultra var fordi jeg liker å være ute i naturen og å gå i fjellet, og da fikk jeg muligheten til å kombinere dette :)
Lars-Kristian på facebook
Lars-Kristian på Instagram
Lars-Kristians forsidebilde på facebook..
Nytt medlem: Marius Taugbøl
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 2. Aug 2021
Marius Taugbøl (32) fra Kongsvinger har meldt seg inn i klubben, og den tidligere ishockeyspilleren har allerede 7 ultraløp i bagasjen, senest Sunnfjord Ultra (4. plass) og Blefjells Beste.
På det siste løpet ble det i varmeste laget for Marius: - En knallbra dag på Blefjell og fantastisk arrangement. Jeg trives på stien. Selv om det ble i tøffeste laget underveis (det er jo meningen også) og ble nødt for å bade og kjøle meg litt underveis - (hvor var skyggen?😂) - har aldri vært gladere på målstreken noensinne.
Som dere har sett av to tidligere nyheter i det siste er han kjæreste med Ida Slorafoss...
Her ser vi Ida og Marius etter målgang på Sunnfjord Ultra der han ble 4 i herreklassen og Ida 3 i kvinneklassen. (Foto begge bilder: Janne Slorafoss)
Marius om seg selv:
Mitt navn er Marius Taugbøl, jeg er en glad mann på 32 år fra Kongsvinger.
Jeg har noen maraton i sekken og noen «korte» ultraløp i sekken. Bl.a :
- Southernmost Marathon Key West
- Kongsvinger Marathon
- GUT ultratrail
- Bislett 50k
- Jotunheimvegen ultra
- Sunnfjord Ultra
- Blefjells Beste
Ikke en spesielt rask fyr, men løper for gleden og mestringsfølelsen og trener for å bli raskere. Også er jeg litt glad i å kjenne at det har gjort vondt. Hvis det gir mening. Tidligere hockeyspiller, som er vant til å jobbe 40 sekunder også hvile. Unødvendig å si det kan by på utfordringer. Gleder meg til å representere dere.
Videre i år står Kongsvinger maraton og Gøteborgsvarvet maraton. Kommer til å finne meg ett ultraløp til ila høsten men ikke bestemt meg for hvilket.
Sofiia Granheim suverent raskeste kvinne på Gax100
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 26. Jul 2021
Sofiia Granheim imponerer stadig mer på lange terrengultraløp, og helgen 24.-25. juli løp hun inn til soleklar seier i tradisjonsrike Gax100 i Skåne. (Foto: Johannes Hägg)
Med tiden 22:55 var hun mer enn 5 timer foran neste kvinne i mål, og det var ikke så mange herreløpere foran henne heller. 31 av 47 startende fullførte.
Gax100 var delt i to konkurranser, der første del gikk 3 dager tidligere med 27 fullførende.
Sofiia feirer med norsk og svensk flagg på torget i Ystad etter målgang. (Privat foto)
...og racereport kommer nok snart her på facebooksiden hennes
Her er racereport: The Gax 2021
Løpets hjemmeside / Løpets facebookside
Alle resultater (Race Tracker foreløpig)
Löparnas ordning är inte korrekt i listan.
Resultaten kommer på hemsidan. På racetracker är bara GPS-positioner.
Dagen før løpet skrev Sofiia på Facebook:
Imorgen kl 10 starter jeg i et av mine drømmeløp:
Etter løpet skrev hun:
Folkens..
JEG VANT THE GAX 2021!!!Nr 1 av damene på 22:55 tim og nr 10 overall! Racerapport m bilder kommer men nå må jeg soveog spise!
Deimante vant maraton i Litauen en uke etter seier på 100 km
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 26. Jul 2021
Deimante vant 24. juli Maratonas Klajoklis i Kurtuvėnai nasjonalpark i nordlige Litauen, bare en uke etter at hun vant Vilnius 100km.
(Arrangørfoto: Pallen i kvinneklassen med Deimante i midten).
Kjajoklis er en maratonserie som løpes i stadig nye løyper rundt om i Litauen, et interessant konsept.
Med tiden 3:58:38 vant Deimante kvinneklassen og var nummer 10 totalt av 24 løpere på maraton.
Like etter start - vi ser Deimante med blå trøye. (Arrangørfoto)
Fornøyd med medalje. (Privat foto)
Stor pokal! (Privat foto)
Nytt medlem: Alexander Aurdahl
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 26. Jul 2021
Alexander Aurdahl (28) fra Oslo - opprinnelig trønder - har meldt seg inn i klubben. Planen er å debutere på ultraløp under Last Man Standing 14. august.
Alexander om seg selv:
- Jeg er 28 år, fra Trondheim, men bodd i Oslo de siste 3 årene med samboer hvor jeg jobber i barnehage og som fotballtrener.
- Har løpt veldig ujevnt i en del år, men de siste to-tre årene har det blitt mer stabilt. Jeg har løpt et par halvmaraton og deltok i 2020 Østmarka Virtual Backyard Ultra som ga mersmak av lengre løp. I år er jeg påmeldt Last man standing Østmarka Backyard Ultra. Jeg er også på utkikk etter flere Ultraløp utover høsten. Motiverende å representere en klubb når man deltar på løp!
Åtte fra klubben fullførte en varm 57 kilometer i Blefjells Beste
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 26. Jul 2021
Arrangøren "Langt og lenge" med Mona Kjeldsberg og Einar Iversen ved roret, arrangerte sist helg det tredje ultraløpet for året, denne gangen var det fra hytta deres på Blefjell.
Åtte løpere fra klubben fullførte den lengste løypa på 57 kilometer, og raskest av disse var evigunge Arild Bjarkø på 22. plass i herreklassen og Ida Slorafoss med 10. plass i kvinneklassen.
Toppbildet viser Arild Bjarkø underveis i løpet. (Foto: Tor-Einar Wahl)
De fantastiske arrangørene av "Soria Moria til Verdens Ende", "Oslo Bergen Trail", "Blefjells Beste" og "Oslo Trail Challenge", Mona Kjeldsberg og Einar Iversen (som begge er medlemmer i klubben).
Ida Slorafoss fullførte nok et ultraløp med flott resultat. (Foto: Janne Slorafoss)
Hilde Johansen har sin styrke på flatt underlag, men har blitt stadig mer glad i - og vant med - terrengløping. (Foto: Tor-Einar Wahl)
Se også reportasje på kondis.no: Varm og rekordstor Blefjells Beste
Våre deltakere:
KVINNER (31 deltakere, 29 fullførte): | ||||
10 | Ida SLORAFOSS | Romerike Ultraløperklubb | 09:02:22 | |
21 | Hilde JOHANSEN | Romerike Ultraløperklubb | 11:40:18 | |
24 | Camilla Friseid SKAUGRUD | Romerike ultraløperklubb | 12:44:33 | |
28 | Marit IMSET | Romerike Ultraløperklubb | 13:29:02 | |
MENN (71 deltakere, 68 fullførte): | ||||
22 | Arild BJARKØ | Romerike Ultraløperklubb | 08:20:50 | |
36 | Kevin HUGHES | Romerike Ultraløperklubb | 09:29:32 | |
46 | Veikko LEHTONEN | Romerike Ultraløperklubb / Shaman Adventures | 10:19:29 | |
62 | Stig Andy KVALHEIM | Romerike Ultraløperklubb | 13:29:00 |
Deimantė Ražukienė vant Vilnius 100 km
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 17. Jul 2021
På dagens 100 km i Litauens hovedstad Vilnius ble det seier til Deimantė Ražukienė i kvinneklassen med tiden 10:21:34. Dette er et løp som kombinerer 100 km og 50 km med stafett, slik at det er en flott folkefest. (Arrangørfoto)
For Deimantė ble det dessverre en tidlig exit i Oslo Bergen Trail da det gikk for sakte med en av medløperne, men dermed hadde hun jo masse krefter og god form med seg til Vilnius.
Deimante øverst på pallen. 6 av de 34 påmeldte på 100 km var kvinner. (Privat foto)
Gunnar Næss på 2. plass, 15 fra klubben med i Oslo Bergen Trail
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 12. Jul 2021
Seigmann Gunnar Næss på 2.plass var ikke helt uventet raskest av klubbens løpere på det 505 km lange Oslo Bergen Trail forrige uke. Sammen med Samuel Fredriksson kom han til mål i Bergen på 2. plass av 32 lag etter 173 timer og 51 minutter! (Arrangørfoto, Gunnar til høyre med seigmenn)
På 5. plass kom Harald Bjerke på lag "Norconsult" sammen med Vegard Triseth, og litt etter kom beste kvinnelag bestående av Cecilie Longva Igesund og Liss Johansen Vallestrand fra klubben, sammen med tidligere medlem Henrietter Brynthe.
Klubben var altså representert på 3 av de 7 lagene som kom til mål, og på 10 av de 32 lagene som startet.
Finishere (14 av 16) inkl. fire RU'ere. (Arrangørfoto)
Det var fantastisk å følge lagene i OBT via trackeren og forskjellige fb-sider gjennom 8 døgn. På kondis og løpets fb-side kan du gjenoppleve mye av dette, og nedenfor har vi lett opp litt om de enkeltes opplevelser underveis.
15 RU'ere (rød tekst) på 10 lag i Oslo Bergen Trail: | ||||
2. | Seigmenn | Gunnar Næss / Samuel Fredriksson / Jesper Fägersten | Bergen | 173:51:35 |
5. | Norconsult | Harald Bjerke / Vegard Triseth | Bergen | 194:48:33 |
6. | She-Unit | Cecilie Longva Igesund / Henriette Brynthe/ Liss Johansen Vallestrand | Bergen | 196:49:16 |
DNF | Slemdal Ladies | Ninette Banoun / Monica Strand | Kvitingen | 165:31:15 |
DNF | The Running Dead | Terje Tveitdal / Øystein Lorentzen / Øyunn Bygstad | Vatnahalsen | 105:11:12 |
DNF | De tre musketerer | Hilde Johansen / Terje Rundhaugen / Håvard Huru Bergene | Torsetlia | 54:04:03 |
DNF | Team Lakris | Lars Møller / Kristian Jahre | Torsetlia | 64:51:00 |
DNF | Potayto, Potahto | Frode Lein / Therese Falk | Noresund | 24:04:51 |
DNF | Ted Walk | Eivind AAkre / Deimante Razukiene / Tore Hof | Sundvollen | 09:27:15 |
DNF | MHS* | Ragnhild Audestad / Ottar Røed | Sundvollen | 11:19:50 |
*Manglende hukommelse og selvinnsikt |
"Seigmenn" reflekterer over 2. plassen:
Harald Bjerkes rapport på facebook:
Dette ble en stor prøvelse på flere måter
Vegard og Harald. (Arrangørfoto)
Beste kvinnelag, She-Unit, intervjues like før målgang:
Bare "nesten" for Slemdal Ladies
Ninette skriver bl.a. på facebook: - Da ble det en DNF på meg. Føtter tålte ikke mer - 430km ble nok. Det har likevel vært en fantastisk reise og en opplevelse. Men skremmende hvor fort været snur i fjellet. Det er terrenget/traseen som var den største utfordringen. Veldig lite løpbar, veldig lite tid til restitusjon. Men uansett, utrolig flott.
Dere skal få full rapport senere i sommer. En tur som burde gjennomføres med bedre tid, telt og fjellsko!
- Vi kom oss sannelig nesten til Bergen! Mye vær, mange opplevelser, og erfaringer som gjør oss sterkere, skriver Monica.
(Arrangørfoto)
Øyunn i The Running Dead:
En racerapport fra dalsøkkene:
Øyunn sammen med Øystein - som holdt ut lengst av makkerne. (Arrangørfoto)
De tre musketerer
Det ble dessverre stopp ved Torsetlia (54 timer) på De tre musketerene Hilde, Terje og Håvard. (Foto: Sig Andy Kvalheim)
Team Lakris
Team Lakris måtte også gi seg ved Torsetlia (64 timer). - Da var turen over for denne gang. Vi rakk ikke tidsfristen på 200km. Må nok jobbe litt med tempo med tung sekk i terreng. Takk for all støtte underveis. Takk til løpemakker Kristian Jahre for en fantastisk tur, skriver Lars Møller på facebook.
Lars selfie sammen med Kristian.
DNF på Potayto, Potahto
De var regnet blant favorittene, Frode Lein sammen med vårt tidligere medlem Therese Falk, men Therese fikk store problemer ved at hun mistet all hud under en stortå, slik at de måtte stå av ved Noresund etter et drøyt døgn.
Therese på fb: - DNF, Kvifor ? Ja sei det....
Frode fulgte løpet videre fra sidelinjen, og i videoinnslaget nedenfor blir han intervjuet om OBT vs internasjonale ekstremløp:
Ted Walk med Deimante
Laget står med siste passering Sundvollen, men ga seg altså ved ankomst Noresund 110 km.
Deimante skriver på rfacebook:
- OBT - DNF 😢 Oslo Bergen Trail unfortunately is over for me after 110km. This is a team race and the team is as strong as its weakest link. One of us struggled, we were moving too slowly. I am very impressed with the efforts of the team members and I am grateful to have had the opportunity to try this run with them. I wish good luck to everyone who is still running, it is a very tough race.
I will be back next year
Deimante Razukiene med Tore Hof og Eivind Aakre. (Privat foto)
Se flere bilder her
Manglende hukommelse og selvinnsikt
Team "MHS" ante kanskje hva som ville komme? Dessverre ble ikke farten høy nok for Ragnhild og Ottar, og de måtte gi seg tidlig i løpet.
Planlegging og forberedelser er mer enn halve løpet... her ser vi Ragnhild på utstyrssjekken som ble bestått med glans. (Privat foto)
Til minne om Amund Totland
Amund Totland - som tragisk gikk bort i fjor - ble minnet av arrangøren ved flere anledninger. Han løp XREID Voss-Bergen i 2019, og hadde gledet seg veldig til å løpe OBT. Slik ble det ikke.
Vi tar med denne oppdateringen som arrangøren la ut før målgang for OBT i Bergen, og minner om at det ikke er for sent å vippse et bidrag.
Flott innsats av Steffen Brufladt og Margrethe Fjetland i Sans Senja 100
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 12. Jul 2021
Margrethe Fjetland løp inn til en sterk 3. plass i kvinneklassen i Sans Senja 100 sist helg med tiden 20:26:15. Steffen Brufladt kom på 4. plass i herreklassen med 18:49:30. (Arkivfoto av Steffen i Eidfjord)
Det var 40 startende og 22 fullførende i løpet, som går i ganske ekstremt terreng på Senja med 4557 høydemeter på 99,1 km.
Arkivfoto av Margrethe i Transgrancanaria 2018
Mål på Sans Senja 100 er på Husøy, den lille øya du ser i fjorden der nede... (arrangørfoto 2019).
Ingrid Lid vant suverent i tøffe Hardangerjøkulen Ultra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Jul 2021
Ingrid Lid vant kvinneklassen suverent i tøffe Hardangerjøkulen Ultra denne helgen. Hun gjennomførte det 95 km lange løpet på 13:54:06, og distanserte nærmeste konkurrent, Martha Teigen Varanes, med 48 minutter. (Privat foto)
Sterke Therese Sjursen ligger på tredjeplass når dette skrives - sent lørdag kveld er halvparten av de 67 deltakerne i mål. Ingrid er den eneste fra klubben som deltok i løpet.
Ingrid-selfie i fantastisk natur...
- Følelsen av å gjennomføre og å vinne i ultratrail, etter det jeg har vært igjennom - det er en ubeskrivelig følelse og kan ikke forklares. Det må føles! Etter femurfraktur i juli 2019, har jeg lagt stein for stein for å bygge fjell. Noen steiner er små andre er store. Noen steiner måtte jeg slite lenge med å få på plass, andre gikk det lettere med.
Flott 3. plass til Ida Slorafoss i Sunnfjord Ultra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 10. Jul 2021
Ida Slorafoss imponerte med 3. plass i det 53 km lange Sunnfjord Ultra lørdag 10. juli. Løpet går på variert underlag fra Førde til Rivedal lenger øst i Askvoll kommune. Ingen andre fra klubben var med på årets løp som samlet 45 startende. (Arrangørfoto)
Ida, som løp halvmaraton på 1:39 forrige uke, brukte 6:34:36 i Sunnfjord Ultra. At hun ble slått med en halv time av kjæresten Marius som kom på 4. plass i herreklassen la ingen demper på stemningen.
Ida gratulerer Marius med 4. plassen. (Foto: Janne Slorafoss)
Etter målgang må løpet diskuteres.... vi ser Ida og Marius til høyre. (Arrangørfoto)
De fem beste i kvinneklassen. (Arrangørfoto)
Barbro Lindkvam på 7. plass i maraton-NM med 3:12. Gull til Ingunn Ytrehus i K70-74.
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 6. Jul 2021
Ingunn Ytrehus løpe inn til gull i K70-74 i NM maraton i Jølster 3. juli, mens Barbro Lindkvam var klart raskest av våre med 3:12:06 på bronseplass i K35-39 og 7. plass totalt i kvinneklassen. (Bildet: RU-ekteparet Barbro og Marius i Jølster)
- Jevnt løpt av Barbro hele distansen. Bra løpt! Bra support av ungene i løypa, skriver mannen Marius Nakkeid på facebook. Han var kun tilskuer/support sammen med barna denne gangen, men satser på en (42) ila høsten, skriver han på fb, og forteller om fint arrangement i Jølster, men litt i det varmeste laget.
Klubbens deltakere i maraton-NM 2021:
Barbro Lindkvam 3:12:06, 7 totalt, bronse i K35-39
Helge Eide 3:53:03, 77 totalt, 7 i M55-59
Tanja Gulbrandsen 4:28:27, 20 totalt, 3 i K50-54
Ingunn Ytrehus 4:46:13, 22 totalt, hull i K70-74
Helge Eide:
- Det finnes knapt noe vakrere maratonløp i Norge enn Jølster maraton, vurdert ut fra omgivelsene. Men maratonløp nr 40 for egen del i dag ble en tung opplevelse, med krampe I bena og nærmest full stopp de siste 4 km. Men jeg kom da heldigvis til mål!
Se også omtale på kondis.no:
Silje Eklund og Ebrahim Abdulaziz ble norgesmestere på maraton
3. plass til Ruth i XREID, Arild og Tom nummer 14 og 16
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Jun 2021
Ruth Vingerhagen løp inn til en flott 3. plass i Salomon XREID Femunden sist helg bare 28 minutter fra seier i det 115 kilometer lange løpet. Vi fikk også sterke plasseringer av superveteran Arild Bjarkø på 14. plass og Tom Johannessen på 16. plass. (Bildet er fra en tidligere sammenheng)
Den som kanskje var aller mest fornøyd var likevel Petter "Melvin Tix" Vabog (64) som fullførte på litt under 29 timer. - Sliten, stolt og sårbeint, skriver han på fb.
Dette er noe av det man kan oppleve på ultraløp.... (Foto: Joakim Dokka)
Arild (65 år!) var også godt fornøyd, og har sendt oss denne løpsraporten:
- Føler meg priviligert og er svært fornøyd med løpet.
Over 2 timers busstur fra Røros til Elgå fredags morgen. Solskinn, vind og ikke altfor varmt. Startet kl 12:00 i 4 puljer a'30 stk.
Var heldig og fikk 1 pulje. Løypa gikk sørover på en grusvei i en sløyfe på 4 km og videre til Svukuriset og videre til Haugen 20 km som var CP1 med dropbag. Høy fart og snubla to ganger på trynet. Videre til Røvollen over et steinrøisparti og der snubla jeg og to ganger til.! Da begynte jeg å lure på om det var gammel'n som begynte å bli for gammal eller om jeg manglet næring eller at det rett og slett gikk for fort..
2-3 km etter Røvollen klarte jeg ikke å holde følge med gruppa lenger og da tenkte jeg at nå får jeg kjøre mitt eget løp resten av turen for å komme helskinna til mål.
Det var en befrielse å løpe aleine og stoppe når jeg ville for å spise og drikke vann. Opp mot fjellet møtte jeg på et hav av stein igjen i flere km fram til Muggsjøen som er et idyllisk sted for friluftsfolk med telt og fiskestang. Hver gang jeg så folk som "kosa seg" ved bålet og bare lå på bakken og slikka sol så lurte jeg på hva jeg egentlig dreiv med og hva som var vitsen med å få skarpe steiner langt oppi beina mil etter mil.........Bildet endra seg da jeg kom til et stiparti som så ut som noen hadde lagt ut singel. Da var det bare å koste på fram til Muggsjølia som jeg har vært på så mange ganger med både hundespann, ski og fine løpeturer.
Slakt terreng fram til Ljøsnåvollen og vider opp mot Vigelfjella. Etter å ha snacka ved en bekk så kom det en med staver og skjegg. Og han bare dro forbi og jeg syntes det gikk altfor sakte gjennom steinrøsa under Tverrvigelen. Ikke bare det, men da kom tåka og - jeg så bare stein på stein. Kart og kompass måtte opp for å sjekke om GPS klokka stemte.
Gammaldags som jeg er så skjønte jeg at den digitale verden er kommet for å bli når jeg traff Vigelpiken. Oppå der var det bjeller og oppmuntrende ord før det gikk rett ned i Feragen bygd. Nedover der skulle det visstnok være en sti men den var det ingen som fant.......I Feragen var det andre dropbag CP2 med varm suppe og godsaker. Gruppa jeg ikke klarte å holde følge med var bare 20 min foran meg, og det gav meg nye krefter. Var lynrask på sjekkpunktet og ensa ikke all mygg og knott som surra rundt bein og hue. Nå var det bare 35 km igjen i kjente trakter og det blei natt og kjølig fin temperatur å løpe i.
Synes jeg hadde sånn passelig slapp fart helt til jeg så et menneske som kom mot meg i løypa.. og sa er det du Arild? Ja er det Helge orienteringsløper? Overraskelse 3:00 på morrakvisten og han hadde treffi på flere løpere som var foran meg og hadde sett at dem gikk og jeg løp.
Du må ha mye krefter igjen sa han og muntra meg opp. Da blei jeg så inspirert at jeg løp sammenhengende inn til mål. Den gruppa som jeg slapp etter 35 km var jeg bare 5 min etter. Hadde det vært 5 km lengre så hadde jeg tatt dem igjen.......
Føler meg priviligert og er svært fornøyd med løpet. Bare etter et døgn så gleder jeg meg til neste løp.............
Arild Bjarkø
Vi har ikke funnet bilde av Arild fra årets XREID. Her ser vi han i Tromsø Mountain Ultra i fjor. (Foto: Zoltan Tot)
Se også kondis.no: Morten Antonsen og Janne Dahle vant XREID Femunden
Kvinner (17 deltakere, 14 fullført): | |||||
3 | 76 | Ind | Vingerhagen, Ruth | Romerike Ultraløpeklubb | 18:11:04 |
Menn (82 deltakere, 74 fullført): | |||||
14 | 102 | Ind | Bjarkø, Arild | Romerike Ultraløperklubb | 17:04:34 |
16 | 58 | Ind | Johannessen, Tom | Romerike Ultraløperklubb | 17:40:59 |
73 | 104 | Ind | Vabog, Petter | Romerike Ultraløpeklubb | 28:56:14 |
Marit Aamdal på 3. plass i HHT Ultra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Jun 2021
HHT Ultra med arrangør Hamar og Hedemarken Turistforening som arrangør ble arrangert ble arrangert for første gang 25.-26. juni med 18 deltakere, to av dem fra klubben. Marit Aamdal ble nummer tre i kvinneklassen og Gunnar Fæhn nummer åtte i herreklassen.
Bildet: Trioen (fra v.) Patrick Åserud, Marit Aamdal og Jo Reistad holdt sammen hele turen. (Foto: Thomas Pedersen)
Løypa var 94 kilometer etter standarssporet, med vinnertid på 12:50 i herreklassen og 12:44 i kvinneklassen. Marits tid var 17:29 mens Gunnar kom i mål på 23:14.
Bilde fra løypa. (Foto: Gunnar Fæhn)
Smal sti, andre steder var den nærmest usynlig. (Foto: Gunnar Fæhn)
- Løypa var brutal, sier Gunnar etter løpet.
- Det var definitivt ikke lettløpte stier. Variabel merking av Rondanestien, som stedvis var vanskelig å få øye på. Mest misvisende var høydeangivelsen. I invitasjonen stod det 1000 meter, det var over 2 tusen. Jeg målte 1800, men valgte omveier og snarveier. Alle de oppgitte hyttene måtte passeres, ellers var det helt legalt å velge egen trasé.
Se også omtale på kondis.no: Sofie Johansson vant HHT Ultra i debuten
Deimante på 8. plass (vant K35) i Midnight Sun Marathon. Frida på 15. plass.
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 21. Jun 2021
Deimante Rakuziene løp inn til seier i K35-39 og 8. plass totalt i kvinneklassen da Midnight Sun Marathon ble arrangert 19. juni. Det var 72 løpere i kvinneklassen. Tiden til Rakuziene ble 3:30:40 i en by hun elsker og besøkte for 6. gang. (Foto: Zoltan Tot)
Samme døgnet figurerer hun med 80 kilometer på Hagemann 24-timer (virtuelt) - som altså omfatter både maratonløpet og flere småturer samme døgnet (se egen sak om Hagemann-løpet).
Frida Anett Sollid ble nummer 15 totalt med tiden 3:39:18 etter et veldig jevnt løp det andre halvdel gikk 6 sekunder raskere enn første halvdel.(Bilder fra Fridas instagramprofil)
Deimante i Tromsø havn... (Foto: Zoltan Tot)
Dagen før MSM skrev Rakuziene på fb:
"Please stop asking me what I am doing this weekend - Running. I'm running. This weekend. Next weekend. Every weekend. FOREVER."
Tomorrow I am running #MidnightSunMarathon
Henning Brøvig Hanssen vant Hagemann 24-timers
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 21. Jun 2021
Det er ikke helt slutt på de virtuelle løpene, og 19. juni ble Hagemann 24-timers arrangert med 31 deltakere, hvorav 8 fra klubben. Det ble klar seier til Henning Brøvig Hanssen (bildet) med 133,17 km og tre andre fra klubben over 100 km.
"Drittlei den runden her nå" skrev Henning på arrangørens fb-side.
- 6,71 km. Min egen backyard-runde. Har en annen også, og vurderte å veksle mellom de to, men så ble det denne ene hver gang. Først fire runder den ene veien, så byttet vi retning de fire neste (eller det ble fem siden jeg tok en runde alene mens de to andre sov) og sånn fortsatte det en stund før jeg byttet retning hver runde de siste timene, skriver Henning.
Line og Håkon. (fra Lines fb-side)
Line skriver på facebook:
- Andre forsøk på Hagemanns 24-timers løp endte med 100,3 km, nytt utrolig hyggelig løpebekjentskap, 673 myggstikk og noen fantastiske opp- og nedturer mentalt og fysisk natten og dagen ble tilbragt sammen med Håkon og Henning, som var helt avgjørende for å komme gjennom det her! Dere er superhelter!
Håkon kommenterer: - Det var strålende innsats og resultat Line Yang Stousland, og du var minst like viktig for min gjennomføring skal du vite. Jeg er veldig lite erfaring med ultraløp, men nå har jeg plutselig et 100km løp på lista og noen nye ultraløper-venner.
RESULTATLISTA:
Fra klubben ser vi Henning på topp, Håkon med distansepers på 7. plass og Line på 8. plass. Disse tre løp på samme sted. Tone feiret 5 år runstreak med 9. plass, Deimante kom på 11. plass (MSM + 38 km diverse før og etter maratonløpet), Maren på 12. plass, Edna G på 26. plass og Mevlida på 27. plass. (...og Øyunn Bygstad slet seg gjennom 8,75 km til 44. plass, hun sparer krefter til Oslo Bergen Trail).
Backyardspesialisten Jon Asphjell vant Hell Backyard etter 26 timer
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 21. Jun 2021
Jon Asphjell har utviklet seg til å bli en skikkelig backyardspesialist, og i tidenes første Hell Backyard Ultra vant han nok en gang. Etter 25 runder var han alene på startstrek i den 26. runden - som han løp mye raskere enn de 25 foregående, så her hadde det åpenbart vært mulig å holde på lenger - og det var vel det konkurrentene forsto også (?). Det holdt altså med 174,2 km denne gangen. (Foto: Åge Sjølstad)
På den første runden (6,7 km) løp Jon 3. saktest (48:00) av samtlige 43 startende, og han fortsatte med tider mellom 46 og 49 minutter det neste døgnet, før han løp siste runden på 40:30. Luringen!
Leif Foss reiste sammen med Jon oppover, og holdt ut i 15 runder - dvs 100,5 kilometer, noe som ga en fin 13. plass totalt.
Jon og Leif ved klubbteltet før start. (Foto fra Jons fb-side)
Jon sammen med andremann Arild Moen. (arrangørfoto)
Resultatene...
Didrik Hermansen og Liv Richter til topps i Nøsen Hundreds
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 14. Jun 2021
Det ble klar seier til våre løpere i både herre- og kvinneklassen i Nøsen Hundreds, et nytt 100 km fjelløp i Valdres. Didrik Hermansen viste at han er for fullt tilbake etter et par skadeår og opptrening, mens Liv Richer (som konkurrerte for SkyBlazers i dette løpet) fortsetter den fine trenden i terrengultra med nok en seier. (Bildet: Paul Ogier og Didrik Hermansen, privat foto).
Nykommeren Nøsen Hundreds var tidlig fullbooket med litt over 100 påmeldte, og siste helg sto 90 løpere på start i fint sommervær.
Liv vant kvinneklassen
I kvinneklassen tok skiløper Maren Wangensteen ledelsen, og ved første sjekkpunkt etter 4 timer var hun nesten 10 minutter foran Liv. Men, det ble DNF på Maren og klar seier til Liv - 22 minutter foran neste kvinne.
Ida Slorafoss fra Kongsvinger - som meldte seg inn for to måneder siden - fullførte sitt lengste løp noensinne og kom inn til en flott 7. plass av 21 startende kvinner.
Charlotte Rübberdt fra Nesodden - nest siste innmeldte i klubben - løp inn til 14. plass.
Ida var en av flere som satte distansepers. (Privat foto)
Didrik vant herreklassen
Heller ikke Didrik var i tet fra start. Ved CP 1 etter drøyt tre timers løping kom det fire løpere på tre minutter, med Didrik som tredjemann. Han skriver på facebook:
- I had a great day at the trails today. First race of the season and I was so happy to be able to compete again. The young guys @ultra_polo @aasmundks @hanserino started out fast and I barely managed to keep up with them Throughout the day I managed to build up a big gap and was cruising to victory. The @hokaoneone guys delivered with first and second place
Det ble altså en klar seier hele 28 minutter foran Paul Ogier (du ser begge på toppbildet).
Når andre internasjonale stjerne på herresiden, Hans Kristian Smedsrød, kom på 4. plass, men måtte se at differansen fram til Didrik ble på én time.
Nikolai Marken løp sitt lengste løp noensinne, og kom fornøyd inn til 20. plass av 69 herreløpere. Noen minutter senere løp Kristoffer Stensrud inn til 24. plass mens Svein André Hals ble nummer 34.
Nikolai og Kristoffer på vei ned fra Grønnsennknipa, det første fjellet. 📷: Marius Bache Wold
Relive - animasjon fra løypa (fra Kristoffers fb-side)
Klubbens deltakere:
KVINNER (21 startet / 15 fullførte): | ||||
1. | 98 | Richter, Liv | Sky Blazer / Salomon Norge | 12:00:36 |
7. | 26 | Slorafoss, Ida | Romerike Ultraløperklubb | 14:36:50 |
14. | 47 | Rübberdt, Charlotte | Romerike ultraløpeklubb | 17:38:25 |
- | 4 | Tone Øksenvåg | Romerike Ultraløperklubb | DNF |
- | 24 | Marit Imset | Romerike Ultraløperklubb | DNF |
- | 30 | Ingrid Lid | Romerike Ultra. / BFG Bergen Løpekl. | DNF |
MENN (69 startet / 59 fullførte): | ||||
1. | 108 | Hermansen, Didrik | RULK | 09:52:20 |
4. | 77 | Smedsrod, Hans Kristian | ASICS & Sky Blazers Running | 10:52:52 |
20. | 20 | Marken, Nikolai | Romerike Ultraløperklubb | 13:08:07 |
24. | 61 | Stensrud, Kristoffer | Romerike Ultraløperklubb | 13:26:55 |
34. | 9 | Hals, Svein Andre | Romerike Ultraløperklubb | 14:56:56 |
- | 97 | Kenneth Dæhlen | Romerike Ultraløperklubb | DNF |
Nytt medlem: Barbro Lindkvam
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 1. Jun 2021
Barbro Lindkvam (38) fra Sørumsand har meldt seg inn i klubben hvor mannen er medlem fra tidligere. (Bildet er fra Kongsvinger Maraton 2019 der hun vant halvmaraton K35-39. Foto: Rolf Bakken/Kondis)
Barbro om seg selv:
Jeg er straks 39 år, bor på Sørumsand med to barn og mannen min (Marius Nakkeid, medlem av klubben).
Jeg har løpt flere maraton, og div kortere løp. Var påmeldt Bislett 50km i 2015, men ble syk i forkant og deltok ikke. Håper på å debutere på ultra etterhvert!
21 fra klubben løp SMVE, suveren seier til Marius Stengle-Håkonsen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 26. Mai 2021
21 løpere fra klubben startet i årets SMVE, dvs hver 5. deltager. Det var mange gode resultater, og aller mest imponerte Marius Stengle-Håkonsen med å vinne overlegent 100 miles for andre år på rad. (Foto: Mona Kjeldsberg)
Løypa var lagt om for å unngå Oslo og andre steder med Covid19-begrensninger, og var i sum noe raskere enn standardutgaven med start fra Soria Moria i Voksenkollen.
Les mer om løpet i reportasjen på kondis.no:
Raske løpstider i årets SMVE 100 miles i Covid-19 tilpasset løype
I tillegg til Håkons seier på 100 miles fikk vi pallplass også i kvinneklassen, ved Deimante Razukiene, og med Line Caliscaner rett utenfor pallen på 4. plass.
På 50 miles ble det 4. plass til vår nyinnmeldte Cathrine Lorentzen, og samme plassering i herreklassen til Henning Moholdt.
Deimante etter løpet, privat foto.
De fleste av våre løperes oppdateringer og bilder fra SMVE:
Deimante på facebook: So I finished my first 100 miles ultra marathon
Line på facebook: Det ble totalt 164,6 k med til tider mye gjørme og vann
Marit på facebook: Boom, drømmemålet er i boks!
Blaker IL om Sofiia: Vi bøyer oss i støvet og gratulerer masse
Øyunn på facebook: ...en lakmustest for Oslo Bergen trail
Marianne på facebook: Det stemte bare ikke i dag
Marianne Stengle-Håkonsen om Marius: Pinsen kan brukes til så mangt
Asgeir på facebook: Sliten, men fornøyd med å komme meg hele veien til mål
Lars på facebook: Ble igjen testing av utstyr, så ble litt tyngre sekk enn nødvendig
Cathrine på facebook: ...kroppen var ikke helt på lag
Rakel på facebook: Fy søren denne medaljen smakte godt!
Ragnhild på facebook: ...jeg fant veien og kom meg til mål
Thomas på facebook: Det var gøy å starte på natten
Stig Andy på facebook: En rå og artig tur sammen med mange løpere
Petter på facebook: 75 742 skritt
Kvinner 100 miles (13 startet / 9 fullførte): | |||||
3. | Deimante RAZUKIENE | 139 | 1982 | Romerike Ultraløperklubb | 23:51:29 |
4. | Line CALISKANER | 25 | 1972 | Romerike Ultraløperklubb | 25:51:56 |
6. | Marit AAMDAL | 56 | 1979 | Romerike Ultraløperklubb | 26:05:01 |
7. | Sofiia GRANHEIM | 32 | 1983 | Blaker IL | 26:37:10 |
9. | Øyunn BYGSTAD | 148 | 1984 | Romerike ultraløpeklubb | 29:42:16 |
DNF | Marianne NESJE | 30 | 1964 | Romerike ultraløperklubb | DNF |
Menn 100 miles (58 startet / 41 fullførte): | |||||
1. | Marius STENGLE-HÅKONSEN | 143 | 1980 | Romerike Ultraløperklubb | 17:30:08 |
27. | Asgeir HJORTHAUG | 122 | 1974 | Altra Red Team/ Rom.Ultra. | 27:35:55 |
30. | Lars MØLLER | 59 | 1972 | 27:44:07 | |
37. | Jørgen GRØNDAL | 13 | 1987 | Bèrghem / Romerike Ultra. | 29:49:07 |
DNF | Erik BERGERSEN | 47 | 1984 | Romerike Ultraløperklubb | DNF |
DNF | Harald BJERKE | 82 | 1974 | Romerike ultraløperklubb | DNF |
DNF | Even NEDBERG | 133 | 1977 | Romerike Ultraløperklubb | DNF |
Kvinner 50 miles (12 startet / 12 fullførte): | |||||
4. | Cathrine LORENTZEN | 535 | 1977 | 10:46:17 | |
7. | Rakel Erla SÆVARSDOTTIR | 504 | 1988 | Romerike Ultraløperklubb | 10:54:38 |
10. | Hilde JOHANSEN | 550 | 1973 | Romerike Ultraløperklubb | 12:39:21 |
11. | Ragnhild AUDESTAD | 509 | 1965 | Romerike Ultraløperklubb | 13:51:39 |
Menn 100 miles (25 startet / 23 fullførte): | |||||
4. | Henning MOHOLDT | 540 | 1978 | Romerike Ultraløperklubb | 09:29:36 |
9. | Thomas Willy LINDGREN | 552 | 1988 | Romerike Ultraløperklubb | 10:54:38 |
15. | Stig Andy KVALHEIM | 549 | 1969 | Romerike Ultraløperklubb | 12:41:18 |
20. | Petter VABOG | 546 | 1957 | Romerike Ultraløperklubb | 14:52:43 |
Nytt medlem: Charlotte Rübberdt
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 25. Mai 2021
Charlotte Rübberdt (46) fra Nesodden har meldt seg inn i klubben. -Dette her jeg egentlig tenkt på i mange år, men nå endelig håper jeg å bli medlem av Romerike Ultraløperklubb, skriver hun - og nå er hun altså medlem.
Charlotte om seg selv:
Jeg bor på Nesodden i Viken med mann, to barn og en hund.
Jeg har løpt, med ujevn intensitet, i ca 8 år, men jeg har lært at løpingen er veldig viktig for meg både for helsen og for gleden. Jeg har greid å inspirere mannen til å bli løper også, og det gjør det bare enda morsommere og lettere å prioritere inn løpingen:)
Sammen med to andre har jeg startet opp Nesodden Trail Running hvor vi kjører faste løpeturer hver onsdag på stier, i tillegg til å invitere til f.eks. langturer. Alle er velkommen! Vi er ikke en offisielt registrert klubb/team, men det vil være et klubbnavn jeg vil bruke i en del sammenhenger. Men når jeg melder meg på ultraløp, blir det som Romerike Ultraløperklubb-medlem. I andre kortere løp, spesielt lokale løp her på Nesodden, så blir det kanskje som Nesodden Trail Runner (har ikke helt tatt stilling til det ennå).
Jeg løper fortrinnsvis terreng-, fjell- og ultraterrengløp og fra nå til og med som medlem av en ekte ultraløperklubb!
Sitter i skrivende stund og teller på knappene om jeg skal melde meg på Salomon Xreid Femunden i slutten av juni. Jeg er påmeldt Molde 7topper Ultra 11. sept. og selvsagt også Romeriksåsen på langs (men dessverre, etter at det ble flyttet til 4. sept., har jeg ikke muligheten til å delta😢). Løpskalenderen for i år er fortsatt under utarbeidelse, men løpeturer i Møre og Romsdal og nedover mot Loen i hele juli er noe jeg virkelig ser frem mot!
Vennlig løperhilsen Charlotte
Runners World hadde en reportasje om Charlotte i 2017: Naturlig løpeglede i norsk natur
I Kondisreportasjen fra Romerikeåsen på langs 2016 er det bilde av en "småskadet" Charlotte:
Charlotte Rübberdt fra SAS Institute blør fra kneet, men noen store skader hørte vi ikke om denne dagen.
Nytt medlem: Erik Østerholt
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 25. Mai 2021
Erik Østerholt (54) fra Sandefjord har meldt seg inn i klubben. Han vil konkurrere i ultraløp for Romerike Ultraløperklubb og i andre løp for Forrest Gump Running Club.
Når han ikke løper flyr han (jobber som flyger). Ultradebuten kom for 5 år siden
Erik om seg selv:
Alltid likt å løpe, aldri vært god men det gir glede, mestringsfølelse, gode opplevelser.
Debuterte på Farris Ultra 2016, 49 år gammel.
Det ga mersmak og har siden vært med på diverse kortere ultraløp som Sandefjord Backyard, 6-timers på Hønefoss, 6-timers på Bislett og Oslofjorden Rundt. Meldte meg på full distanse der men måtte gi meg halvveis etter å ha blitt kokt som en hummer i varmen.
Har meldt meg på Bislett 24-timers og håper på å kunne klare 161 km i kjeller'n.
Ida Slorafoss imponerte i Oslo Maratons 17.Mairaton
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 25. Mai 2021
Ida Slorafoss imponerte med totaltiden 7:00:31 på 73,3 km i Oslo Maratons 17.Mairaton. Hun var beste kvinne og nummer to totalt. Nå ser Ida - som meldte seg inn i klubben i april - fram mot Nøsen Hundreds 11. juni der hun skal løpe sitt lengte ultraløp - så lang. (Foto: Janne Slorafoss)
Daniel Salvesen var også med på trippelen, og fikk totaltiden 9:46:09 - i ei løype med 1250 høydemeter.
På maraton fikk vi en sterk plassering av Peter Jensen, som med 3:21:00 kom på 4. plass av 63 deltakere.
Se også kondis.no:
I overkant av 1000 deltagere og mange gode tider i Oslo Maratons virtuelle løp 17. Mairaton
Klubbens årsmøte blir digitalt også i år - onsdag 9. juni
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Mai 2021
Vi har utsatt og utsatt klubbens årsmøte i håp om at det kunne blitt gjennomført sammen med et klubtreff slik vi hadde suksess med i 2017-2019. Men, akkurat som i fjor fører pandemisituasjonen til at årsmøtet må arrangeres digitalt (absolutt siste frist er 15. juni).
- Årsmøtet vil bli arrangert på Microsoft Teams onsdag 9. juni klokken 18:00.
- Møtelink, agenda og årsmøtedokumenter sendes ut per epost mot slutten av mai.
- Det er fint om du varsler dersom du vil delta, så er vi litt forberedt på hvor mange vi blir og hvordan det skal legges opp mtp evt avstemning.
- Klubbtreff med trening eller konkurranse, sponsorpresentasjon og forelesning vil bli arrangert til høsten dersom pandemisituasjonen tillater det.
Omtale fra fjorårets årsmøte: Raskt og effektivt årsmøte på nett 28. april, Andrea nytt styremedlem
Illustrasjon: Klubbens styre valgt på årsmøtet 28. april 2020.
Nytt medlem: Cathrine H Lorentzen
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 17. Mai 2021
Cathrine Hersleb Lorentzen (44) fra Kjeller, Lillestrøm, har meldt seg inn i klubben. Bildet er fra Romerike friidrettsstadion på Lillestrøm der hun løp 100 kilometer under Hagemann 24-timers for noen uker siden.
- Har tenkt på det en stund, så nå måtte jeg bare sende en søknad. Kjenner jo noen medlemmer allerede og de snakker så varmt om klubben😄 Gleder meg til å bli bedre kjent med dere, skriver Cathrine.
Cathrine om seg selv:
Jeg er 44 år, to barn på 6 og 13. Jobber som nevrorefleksolog i Lillestrøm og har egen klinikk. Jeg startet å løpe i 2015 da jeg ønsket å hjelpe en venninne som fikk kreft. Behandlingen hun trengte kostet mye penger. For hver km jeg løp betalte de som ønsket en valgfri sum.
Fant ut at jeg faktisk likte å løpe og etter det har det bare utviklet seg til lengre distanser. Hadde mine første 100 km under Hagemanns 24 timers løp.
Hjemmesiden til Nevrorefleksolog Lorentzen
I forbindelse med reportasjen fra Hagemann 24-timers i kondis.no hadde undertegnede lånt litt fra Cathrines fb-side og la ut følgende tekst og bilder:
Heia mamma!
En annen som løp 100 km for første gang var Cathrine Lorentzen fra Lillestrøm. Helgen før var hun med på et testløp på 55 km (natt-terreng) løypa til "Soria Moria til Verdens Ende", og oppvarmingen fungerte åpenbart. I Hagemann 24-timers var målet å løpe 100 km, og hun stoppet på 100,15 km.
Ingen tvil om hva som foregår her.
Målet er nådd!
Heia mamma!
Ingrid Lid suveren i kvinneklassen i Skogvokteren Ultra
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Mai 2021
Ingrid Lid imponerte med suverent beste tid i kvinneklassen under det tøffe 88 km lange Skogvokteren Ultra i Skien 1. mai. Med tiden 13:07:59 var hun mer enn halvannen time foran neste kvinneløper i mål, og det var ikke helt uten GPS-problemer underveis. (Bildet er fra en treningstur 19. april).
Ingrid endte likevel på en sterk 10. plass totalt, og på plassen etter kom Kenneth Dæhlen som var vår andre deltaker i Skogvokteren. Han løp på 13:18:30. Det var 57 startende - i puljestart.
Se også Ingrids rapport på facebook etter løpet.
Ingrid har forøvrig meldt overgang til BFG Bergen Løpeklubb, som hun vil representere fra 1.1.2022.
Se også kondis.no: Tobias Dahl Fenre og Ingrid Lid vant Skogvokteren Ultra
Vi sakser avsnittet om Ingrid:
Ni mils treningstur
Ett av de fascinerende aspektene ved ultraløp er at forskjellen mellom menn og kvinner ofte er mindre tidsmessig, sammenligna med andre løpsgrener. Det er ikke uvanlig at kvinner vinner hele greia, særlig jo lenger tid løpet varer. Det spekuleres i at smertetoleranse kan være medvirkende årsak, andre igjen hevder at kroppssammensetning spiller inn. Det er uansett gøy å se en solid kvinneklasse, med mange sterke tider. Mange av deltakerne debuterte også på ultradistansen, blant andre tidligere nevnte Frøydis Melhuus som stilfullt men mirakuløst gjennomførte med brudd i både hånd og fot.
Men raskest av kvinnene under årets Skogvokter var Ingrid Lid, som også satte ny løyperekord med tiden 13:07:59. Ingrid er fra Kviteseid, nå bosatt i Skien, og har deltatt i mange ultraløp tidligere. For ett og et halvt år siden fikk Ingrid påvist tretthetsbrudd i lårbeinet, og etter en solid opptreningsperiode er hun tilbake i knallform. Ingrid forteller.
Det var en veldig positiv opplevelse! Merker at det at jeg vant betyr mer for meg enn jeg hadde trodd, siden det var så mye usikkerhet rundt skaden min og om jeg kunne bli så god som jeg var før skaden. Men jeg vil si at jeg tror jeg er enda sterkere løper nå.
Men seieren kom ikke helt uten problemet for Ingrid, som ikke hadde trent på å følge gps-spor på klokke før. Og å hvile seg i form var ikke en aktuell strategi forut for dette løpet.
Jeg føler egentlig jeg gjorde et dårlig løp – for det første var jeg sen med å bestemme meg for å delta. Jeg løp jo 200 km uken før også måtte jeg jo ha støttekontakter de første 5-6 milene før jeg lærte meg å bruke gps-en min. Og så når jeg endelig hadde call på det så gikk batteriene ut og jeg gikk og lo og gråt på riksveien, helt til noen barmhjertige sjeler gav meg sine batterier. Så løp jeg bra helt til det var 8-10 km igjen, da mistet jeg signalet helt og løp feil igjen og opp og ned en bakke, og så bare tok jeg en råsjans på siste delen. Men hvis jeg blir med neste år skal jeg stille bedre forberedt! Det var veldig gøy da, og beina føles bra så jeg tror jeg får en vanlig treningsuke denne uka.
Nytt medlem: Rasmus Øllgaard
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Mai 2021
Rasmus Øllgaard (32) fra Oslo har meldt seg inn i klubben. Dvs, han er dansk, men bor nå i Oslo. Han debuterte på ultradistansen i 2019. Bildet er fra ultradebuten i Ecotrail (Foto: Ecotrail Oslo/Sportograf)
Rasmus om seg selv:
Jeg er 32 år fra Danmark, men har boet i Oslo i snart 6 år. Løb Oslo marathon som mit første i 2017, og deltog året efter i Råskinnet og synes at denne form for terræn løping var mere meg.
Gennemførte Ecotrail 50km i 2019, og herfra var jeg solgt på ultraløb! Har siden løbet OTC 55km, og havde fornøjelsen af at løbe 11 runder med Jon Asphjell til Østmarka Backyard Virtual. Næste udfording i år bliver Oslo Ecotrail 80km om en lille måneds tid.
Ved at blive en del af Romerikke Ultraløperklubb, håber jeg at blive kendt med flere som har samme passion som mig selv og kunne tage det næste skridt mod at blive en endnu bedre ultraløper.
221 Rasmus Øllgaard sammen med 218 Mads Bornebusch i OTC56 2020. Da løp begge for Den Danske Løbeklub i Oslo. (Arrangørfoto)
Rasmus og Jon slapper av mellom to av rundene i Østmarka Backyard Virtuell. (Privat foto)
Nytt medlem: Tove Merete Høvik
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Mai 2021
Tove Merete Høvik (46) fra Nannestad har meldt seg inn i klubben. Hun har en pågående runstreak på 4. året, og hun har nettopp doblet distansepersen med 112,6 km i Hagemanns 24-timers.
Les hennes elleville beretning fra Hagemanns...
Tre timer senere sendte hun innmeldingen!
Tove Merete om seg selv:
Jeg er 46 år og begynte så vidt å løpe litt etter å ha fått en utfordring om å delta på iform-løpet i 2011. Ble veldig av og på med løping gjennom årene, men med en snøløs vinter i 2017 ble det plutselig mye langturer og utfordringen om Holmestrand halvmaraton ble gitt og tatt. Og med det snudde hjernen om på hva som var for langt. 1 desember 2017 begynte jeg min runstreak, har løpt minst 1,61 km hver dag siden. Hadde første ultra under «No Finish Line» i 2018 med 106 km totalt og 56 km på en av de tre dagene. Neste ultra var Ringerike 6-timers i 2019. Da ble det 51 km. I 2020 skulle drømmen om maraton oppfylles med tur til Island og greier, men verden stengte så den langhelgen ble det 5 halvmaraton på 5 dager i stedet. I oktober dukket det opp en artig greie på facebook. Hagemanns Eventer. En gruppe med anderledesløp i en annerledes verden. Det ble primtall i november og desember. Oddetall i januar og høydemeter i mars. Og så dukket det plutselig opp ett 24 timers løp.
24 april 2021 løp, gikk, vagga og stabba jeg 112,6 km og dobla distansepersen! Og endelig syns jeg at jeg kan kalle meg en ultraløper!
Tove Merete og samboeren i New York mars 2019. Det ble litt løping der også.... (Privat foto)
Nytt medlem: Maren van Son
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 29. Apr 2021
Maren van Son (42) fra Tofte i Asker har meldt seg inn i klubben. Forrige helg ultradebuterte hun i Hagemanns 24-timers med 54,76 km, ny distansepers.
Maren om seg selv:
Jeg er 42 år gammel og bosatt på Hurum med mann, to barn, bikkje og katt. Jeg har løpt aktivt i noen år og har det siste året begynt å snuse på ultradistanser. Løping i en travel hverdag er for meg litt som å ta på sin egen oksygenmaske først.
Under Hagemanns 24-timers løp klarte jeg å passere 50 km for første gang og nå er jeg veldig klar for å prøve meg på fysiske løp når verden tillater det. Er påmeldt Romeriksåsen på langs og håper at det kan arrangeres i år.
Jeg har møtt mange hyggelige mennesker fra Romerike Ultraløperklubb de siste årene og håper nå å bli enda bedre kjent med likesinnede.
Cathrine Melsom Walle beste kvinne i Hagemanns 24-timers
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 29. Apr 2021
Cathrine Melsom Walle var beste kvinne i Hagemanns virtuelle 24-timersløp 24.-25. april. Kun herrevinneren løp lenger enn Cathrines 177,19 kilometer. (Foto: Eirik Melsom)
Et par dager etter ble hun intervjuet av kondis.no: Cathrine Melsom Walle løp 177 kilometer på 24 timer
Totalt var det 12 fra klubben som løp 24-timers løpet mens 1 syklet.
Se også kondis.no: 101 løp eller syklet Hagemanns 24-timers
VÅRE RESULTATER:
Hagemann 24-timers løp | ||
2 | Cathrine Melsom Walle | 177,19 |
7 | Daniel Salvesen | 127,56 |
11 | Hege Jeanette Henriksen | 111,52 |
22 | Henning Brøvig Hanssen | 92,21 |
23 | Iva Klara Vignjevic | 90,56 |
26 | Grepperud Schjelderup | 89,25 |
27 | Tone Yvonne Boye Killengreen | 88,93 |
28 | Lise Lysfjord Pettersen | 87,54 |
33 | Torunn Paulsen Brandt | 81,14 |
40 | Line Yang Stousland | 70,01 |
62 | Ottar Røed | 30,20 |
64 | Sten Einar Lunder | 21,00 |
Hagemann 24-timers ritt | ||
10 | Svein Erik Bakke | 106,80 |
Noen av våre deltagere:
Distansepers for Maratonmamma
I Hagemann 24-timer var målet å sette distansepers, og det klarte hun. Det ble 87 kilometer løpt som ultraintervaller, dvs en runde hver 3. time. - Jeg løp i utgangspunktet 10 km hver tredje time, men tok noen ekstra kilometer for å få distansepers, sier Lise. Hun løp fire ganger samme runde (Jar til Bekkestua via Høvik), en lengre variant av samme + tre ulike (Lysakerelva, ned til Lysaker brygge/Vækerø og Jarmyra).
Lise i klubbantrekk. Veldig godt fornøyd med distansepers på 87 kilometer. (Privat foto)
Daniel løp 127 km på bane i Risør
https://www.austagderblad.no/her-loper-daniel-49-i-24-timer-i-strekk-det-var-en-tung-natt/s/5-6-345593?access=granted
Daniel på friidrettsbanen i Risør (Foto: Marthe Kvernvik, Aust Agder Blad)
Tone og Edna løp sammen - 89 km ultraintervall
Petter Vabog fikk med seg 24 andre på testløping av SMVE 50 miles!
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 22. Apr 2021
Natt til lørdag 17. april ble det arrangert en sprek treningstur i 50-milesløypa til SMVE. Det er åpenbart at mange er ivrige på å komme i gang med sesongen, og det var imponerende deltakelse på den ultralange treningsturen. Petter Vabog (bildet) hadde håp om å få med et par medløpere, han fikk 24!
Even Nedberg var en av de som deltok, og nedenfor har han oppsummert opplevelsen:
Testløping av SMVE 50 Miles i baktroppstempo natt til 17. april?
Sånn lød innledningen av Petter Vabog sitt innlegg der han inviterte til tur. «Hvis det ikke er noen som har lyst til å tilbringe natten sammen med meg, så starter jeg på morgenkvisten på lørdag», fortsatte han.
Det var jo en grei tanke, for man vet aldri om noen kan tenke seg å løpe 80 km midt på natta. Lite visste han om at hele 25 løpere skulle møte opp ved Franzefoss Pukk på Hanekleiva for å løpe med ham – med smittevern ivaretatt.
Petter ordnet etter hvert med arrangement på Facebook og det ble gitt hyppige oppdateringer på forholdene i løypa. I tillegg ble alle deltagere kontaktet for å oppgi telefonnummer til smittevernslister, her skulle det ikke mangle på noe!
Den siste uke og fremover mot fredagen fikk vi alle påminnelser av Petter om å laste ned oppdatert gps-spor til klokkene våre og han informerte om butikker vi passerte og åpningstider, samt pakkelister og formaninger om hva vi måtte ha med oss. Ikke nok med det, han og kona Åse ordnet med boller, kaffe og vann på tre steder i løypa (godt hjulpet av Arne Nåtedal og Caspar Rieber-Mohn). Alt lå til rette for en flott tur i løypa!
For undertegnedes del var det klart at dette skulle bli en real utfordring. Jeg er i utgangspunktet ikke noen terrengløper, men siden «noen» har meldt meg på SMVE så må jeg trene litt på det også. Av en eller annen grunn havnet jeg i en gruppe som satte et kraftig tempo oppover Hvittingen. Jeg pustet og peset i bakkene og slet med å holde følge. Men jeg holdt halen på gruppa for å unngå å have alene allerede etter noen kilometer. Heldigvis ble det mer løpbart etter ca 11 km, men da var gruppa splittet veldig opp også. Jeg ble løpende med John F. Jahre fra 30 km og ut til Verden Ende. Det var en god støtte å ha noen å løpe sammen med.
Når sola dukket opp ble det klart at vi kom til å få en strålende dag i løypa og det var bare å glede seg over gode kilometer i ei flott løype!
Petter skal ha en stor takk for at han inviterte og ikke minst for all organiseringen. Å stå ved start ga litt følelsen av at det var konkurranse igjen selv om det meste ennå er avlyst. Det er helt strålende at det inviteres til turer på denne måten og vi håper vi kan få til flere treningsturer med folk i og utenfor klubben.
Dette sier Line Sevilhaug Caliskaner etter turen:
Testløp #SMVE - kl 23:59 fredag kveld møttes en gjeng glade ultraløpere på et grustak i Hanekleiva for å teste løypa til SMVE 50 miles. På med hodelykt og inn i skogen det bar. Et par hundre meter etter start ville ikke hodelykten mer 😱 Å ikke løpe videre var ikke oppe til vurdering. Jeg ble løpende sammen med @catherlor @run_fredrik_run , Felicia og Trine. Fikk løpe på deres lys. Ikke lenge etter kuttet også hodelykten til Fredrik. Vi introduserte nytt ultrautstyr: mobillykten. Ikke noe vi vil anbefale videre i ultramiljøet. Vi kom oss gjennom natten og ingenting er som når det begynner å lysne og solen står opp. Fra Tønsberg ble jeg fortsettende alene for å nå målet Verdens Ende. Ankom Vrengen bru og der ventet Åse med kaffe og boller 😍. Klokka som skulle ha en batteritid på inntil 24 timer bestemte seg for at det var nok etter 10,5. Godt jeg oppdaget dette nå og ikke under løpet i mai. Garmin kundeservice next... Glad og fornøyd ankom jeg Verdens Ende kl 13:00. Turen ble totalt på 87 km. Når man snakker seg bort og har fint driv, pluss roter litt med GPS er det fort gjort at turen blir noen km lenger enn planlagt. Når turen går hele veien fra Oslo under #SMVE100 om 5 uker skal oppmerksomheten på sporet få litt mer fokus. Konklusjon etter helgens høydepunkt: Fin tur, fine mennesker. Nytt bekjentskap og løpevenn. Ingenting er som ultramiljøet.
Mitt innlegg på Instagram og Facebook:
En flott tur denne helgen!
En god gjeng startet sent fredag kveld turen fra Hanekleiva til Verdens Ende. Strekningen ble drøyt 80 km og mesteparten på sti og terreng i mørket. @pettervabog hadde invitert til tur og ordnet med muligheter for påfyll underveis, noe som gjorde at dette ble en helt fantastisk opplevelse. Jeg hadde akkurat nok krefter til en liten spurt dem siste mila og kom frem på under 11 timer som var over alle forventninger for min del. Kanskje jeg må forkaste teorien om at jeg ikke hører hjemme i terrenget? @grosiljan vil vel nekte å kalle meg #asfaltløper fremover! Kanskje jeg må konverterte til #hybridkongen?
Deltagere:
Anna Ryymin
Arild Brudevoll Johansen
Arne Nåtedal
Bent Halling
Carspar Rieber-Mohn
Cathrine Lorentzen
Cato Pedersen
Edna Brun
Even Nedberg
Felicia Zachariassen
Fredrik M Zachariassen
Gro Siljan Hjukse
Gunnar Næss
Gunnar Rustan
John F Jahre
Kristian Jahre
Line Caliskaner
Marit Aamdal
Petter Vabog
Sidsel Mohn
Stian Jørgensen
Terje Hult
Tore Hoff
Trine Bjørgan Høiberg
Trond Skuggedal
2 Kommentarer
Jon Asphjell ble Last Man Standing - Deimantė Ražukienė beste kvinne
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 22. Apr 2021
Jon Asphjell har vist seg å være en backyard-spesialist, det får ellers raskere løpere merke når rundene blir flere enn mange. I den virtuelle utgaven av Østmarka Backyard Challenge ble han nok en gang "Last man standing" i et backyardløp. (Bildet er fra Kruke's Backyard Ultra som han i fjor vant for 2. gang)
I tillegg til at Jon vant (35 runder 235 km), fikk vi Harald Bjerke på 3. plass med 31 runder og Morten Fundingrud på 5. plass med 25 runder.
Deimantė Ražukienė ble beste kvinne med 18 runder (121 km).
Vi hadde også med Jan Magnus Brevik (13 runder), Erik Bergersen (10 runder), Iva Klare Vignjevic (8 runder) Ingunn Ytrehus (7 runder) og Leif Foss(7 runder). Alle løp altså ultradistanse.
Les omtale på kondis.no: Jon Asphjell ble «Last man standing» i den virtuelle Backyard Ultra
Kondis skriver blant annet:
Etter at Backyard-konkurransen hadde pågått i ett døgn så hadde de alle fleste gitt seg søndag morgen, men det var noen gjenstridige og svært utholdende karer som ikke ville la sjansen gå fra seg til å få tittelen «Last man standing». Dette var lenge en trio som bestod av Jo Inge Norum fra Hell Ultraløperklubb og Harald Bjerke og Jon Asphjell fra Romerike Ultraløperklubb. Den første som måtte gi seg var Harald Bjerke som ble stående med 31 runder, mens de to andre fortsatte utover søndagen. Til sist var det Jon Asphjell som fikk æren av å ta den siste runden alene, som er kriteriet for å vinne en last-man-standing-konkurranse. Han står da på toppen av resultatlisten med 35 runder, mens Jo Inge Norum ble stående på 34 runder.
Se også: Etter runde 35 ringte den argeste konkurrenten og gratulerte ham med seieren
Deimante, som var last woman standing skriver på sin fb-side:
Nytt medlem: Ida Tidemand Slorafoss
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 14. Apr 2021
Ida Tidemand Slorafoss (33) fra Kongsvinger har meldt seg inn i klubben. På de tre årene etter at hun startet å jogge har hun allerede rukket flere maraton- og ultraløp. Bildet viser Ida med medaljen etter fullført GUT Ultra i fjor (Grep Grenlandsløpet).
Ida er forresten den 400. løperen som melder seg inn i klubben. Vi har selvsagt også hatt utmeldinger på de 11 årene, så netto er vi nå 280 medlemmer.
Ida i Kongsvinger maraton i fjor. (Foto: Janne Slorafoss)
Ida om seg selv:
Jeg er ei jente på 32 år, bosatt på Kongsvinger. Jobber som lærer på Eidskog Ungdomsskole, og har både løping og hestesport som hobby.
Startet å jogge sommeren 2018 etter å ha sett København maraton mai dette året. Med mål om å fullføre der selv i mai 2019. Med litt ekstra trening gjennom de neste månedene ble jeg bitt av løpebasillen. Høsten 2018 og året 2019 løp jeg flere halv- og helmaraton. Løp mine første ultraløp i fjor: Bislett 50k, Enivest Sunnfjord Ultra, GUT, Skåbu fjellmaraton (57km).
På planen i år står Molde7topper NM i terreng ultra, Enivest Sunnfjord Ultra, Blefjell, muligens GUT og Skåbu. Om man holder seg skadefri! Også står jeg på venteliste til Rondane 100, så håper virkelig på å komme med der. Det er det store målet, om å en gang fullføre en 100 miles!
Ida og kjæresten Marius etter fullført Key West Marathon i 2019. (Privat foto)
Ida på facebook
Instagram: slorafossida
Seier til Øyunn og 3. plass til Håvard i Hagemanns høydemeterløp
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 3. Apr 2021
Hagemanns høydemeterløp viser at galskapen lever i beste velgående selv i disse koronatider. For å skille deltagerne etter 31 dager med gjennomsnittlig 1600 høydemeter, ble det arrangert er 24-timersløp på selveste 1. april - og det var så visst ingen aprilspøk. (På bildet ser vi Øyunn under en kort drikkepause under 24-timersløpet som hun gjennomførte på Lunderød stadion i Arendal)
Av de 109 som var påmeldt var det hele 19 løpere som klarte alle høydedistanser fra 100 meter til 3100 meter, noe som også medførte ulike distanser, men uansett et høyt antall hundre kilometer i mars måned.
Til finalen var det igjen 14 herreløpere og 5 kvinneløpere, og seieren gikk til favorittene Rune Hystad i herreklassen og vår egen Øyunn Bygstad i kvinneklassen.
I kvinneklassen fikk vi også Camilla Friseid Skaugerud på en 4. plass, mens Deimantė Ražukienė kom på delt 6. plass sammen med noen andre som holdt ut nesten til finaledagen.
Håvard Huru Bergene kom på en sterk 3. plass i herreklassen, der også Ottar Røed imponerte med å komme seg til finalen.
Camilla på toppen av Vikersundbakken. For å klare sine 50 000 høydemeter løp hun 750 kilometer i mars, og plusset på med 100 kilometer første dagen i april. (Privat foto)
Våre løpere i finalen:
Menn:
3: Håvard Huru Bergene 169,67 km
8: Ottar Røed 50.07 km
Damer:
1: Øyunn Bygstad 172,69 km
4: Camilla Friseid Skaugrud 100,97 km
6: Deimantė Ražukienė
Kondis.no:
- Rune Hystad og Øyunn Bygstad vant finalen i Hagemanns Høydemeterløp
- 51 personer er fremdeles med i det spinnville Hagemanns Høydemeterløp
- Hagemanns Høydemeterløp; hvem klarer 49600 høydemeter i mars?
Arrangør (og deltager en stund) Einar Hagemann sammen med Camilla i Vikersundbakken. (Privat foto)
Disse 10 vant løpesekk i kontingentlotteriet 2021
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 9. Feb 2021
I begynnelsen av januar annonserte vi årets kontingentlotteri der medlemmer som var ajour med kontingenten innen 1. 2. var med i trekningen av 10 løpesekker.
Premier:
10 stk løpesekker av typen Ultimate Direction Halo 11 liter.
Sekken leveres i kvinne- og herremodell, S, M og L.
Se mange bilder med detaljer her
87% betalte innen 1.2.
Etter overgangen til Idretten Online’s medlemsadministrasjon ble det en annen og mer fleksibel løsning for betaling, bl.a. vipps og kort enn i KlubbAdmin. Det medførte at hele 87% av medlemmene var ajour med betalingen per 1.2. (inkl de som meldte seg inn siste kvartal i 2020 og betalte for 2021).
Tilsvarende tall i fjor var 65% !
10 vinnere:
Trekningen ble foretatt av styret 5. februar ved hjelp av en slumptallgenerator. Vinnerne blir tilskrevet.
Dette er vinnerne:
Cecilie Holmgren |
Dan Boye Nilsen |
Einar Iversen |
Hege Henriksen |
Iva Klara Vignjevic |
Kjersti Brandvold Sem |
Kjersti Christina Moody |
Liv Keiser Richter Melby |
Marianne Moe |
Ståle Nordahl |
Nye medlemmer: Knut Willy Steen og Alexander Baustad
Postet av Romerike Ultraløperklubb den 8. Feb 2021
Knut Willy Steen (39) og Alexander Baustad (35) fra Sarpsborg har meldt seg inn i klubben. Gutta dropper tomannsklubben Kalnes Ultraløperklubb og blir i stedet med i Romerike Ultraløperklubb. Bildet er fra en tur Lillomarka Rundt.
Alexander om seg selv:
Startet å løpe i 2018, blitt mer og mer hvert år. Løper mange mosjonsløp i Kalnesskogen. Kommer fra amatørklubben Kalnes Ultraløperklubb sammen med kompis Knut Willy Steen som også melder overgang. Da går Kalnes Ultraløperklubb i oppløsning da det bare var oss 2 i klubben 😉
Løp mine første ultraløp i fjor med VHUT 48k og OTC 55k. Planen var å debutere med Romeriksåsen på langs, men den ble avlyst. I 2021 er planen det RPL, Blefjell 57 og OTC 55.
Knut Willy om seg selv:
En kar på 39 år som startet å løpe i 2019, fant fort ut at jeg likte å løpe lengre og lengre. Debuterte i ultraløp i 2020 med VHUT 48 og OTC 55, etter RPL ble avlyst. I 2020 blir det RPL, Blefjell 57 og OTC 55 i tillegg til husbygging. Håper på mange spennende løp i årene som kommer.
Kalnes Ultraløperklubb løper inn til mål i VHUT 2020.