Svein-Erik Bakke har vært i Nederland og feiret bursdag med å løpe 62-kilometeren i strandløpet (!) West Coast Challenge. Løpet har også en lengre distanse på 130 km.
Svein-Erik løp inn til 6. plass i solo-klassen "Halfway Challenge solo" på 5:25:40. En sterk tid i sanden, som tilsvarer 69 km på 6-timers!
West Coast Challenge har forøvrig et interessant konsept for parløp i tillegg til soloklassene. I parklassene må én av deltakerne løpe, mens den andre sykler ved siden av, og de bytter på akkurat når de vil, f.eks hver 5 km.
Løpets hjemmeside
Alle resultater
Bilder fra årets løp
Svein-Eriks beskrivelse på facebook:
- Tusen takk for alle hyggelige bursdagshilsener i de ulike kanalene. Takk for at dere tok dere tid til å sende noen ord og tanker. Hver og en hilsen varmet.
Torunn spurte meg for et par uker siden hva jeg hadde lyst til å gjøre på bursdagen. Løpe Nederlands hardeste strandløp svarte jeg. Så da endte vi opp her nede. Føringen fra Torunn var å komme i mål i Den Helder slik at vi rakk kveldstoget tilbake til Amsterdam og bursdagsmiddagen hun hadde planlagt.
West Coast Challenge er et ultraløp hvor hele løpet går nede på stranden, kysten opp i Nederland, arrangert av KNMR - det Kongelige Nederlandske Redningsselskapet. En utrolig hyggelig og proff arrangør. Følte meg virkelig velkommen. Takk til Raimond Schikhof og Walter Pennekamp for helt utsøkt mottakelse/service.
Løpet gjennomføres som duoer (løp/sykkel) hvor duoene veksler på å løpe og sykle, som det passer duoen. La merke til at de fleste byttet hver 5-6 km. Syklisten har da alt utstyret mens løperen løper fritt. De lar også sololøpere stille til start, men de har de samme cutoffidene som duoene og må løpe med alt utstyret. Dog kan du som sololøper ha egen sykkelstøtte/pacer/support.
Jeg stilte med sekken min og løp uten support, men mange av sololøperene hadde egen support, pacer og sykkelstøtte. Arrangøren sa på «spøk» til meg før start at dette kommer du ikke til å ville gjøre igjen når du kommer i mål for dette er blytungt.
Et virkelig flott løp. Strendene i Nederland er jo bare helt nydelige. For et flott lys. Det var som å løpe i et maleri hele veien. Legger ved noen arrangørbilder fra tidligere år.
Dagens beste opplevelse var da «alle» sang bursdagssangen for meg ved redningsstasjonen på stranden utenfor i Petten. Det varmet et ung mann veldig.
Skal ikke legge skjul på at det var litt småkaldt og blåste mye, men helt fine forhold, og jeg kom meg til mål. Torunn frøs nok mye mer enn meg. Hun var gjennomkald når jeg kom i mål. For meg var det bare vondt i hamstringen, enkelt og greit. Hadde ikke løpt på en uke pga. hamstring, men fysioen ga meg grønt lys hvis jeg stolte på kroppen min, ikke pushet hardt og tålte smertene i hamstringen. Som sagt, så gjort. Vondt var det, hele veien, men jeg ville og skulle til mål. Mitt første ultraløp på strand er boks. Det er jeg ganske happy med. Kan bekrefte at et ultraløp på sand er litt tungt.
Dermed holder jeg fortsatt lovnaden til min yngste datter om å holde meg i god form. At jeg lignet mer og mer på et dieseltog småhaltende der nede i vannkanten får så være. Ungene kaller meg titt og ofte «gal», men tror de er litt glad i og stolt av meg også.
