Frode Lein bråbestemte seg for å stille opp da et forfall åpnet for deltagelse i Jungle Ultra som går gjennom Amazonas regnskoger og anses som ett av de mest utfordrende etappeløp i verden. Jungle Ultra er 230 km langt fordelt på fem etapper og krever at deltagerne bærer med seg alt man trenger for å overleve en uke i jungelen.

Han endte på en imponerende 3. plass i løpet der 54 løpere fra 24 nasjoner deltok.

Frode har skrevet blogg og racereport fra Jungle Ultra:

Jungle Ultra - A breath-taking footrace through the Amazon Rainforest»

Alle foto er tatt av arrangøren

Jeg skulle i utgangspunktet til Australia å løpe i mai 2019 – deltagelsen min ble avlyst på grunn av sykdom. Som erstatning søkte jeg om deltagelse på et par tre løp i nærliggende tidsramme som var fristende.

Etter et frafall fra en deltaker fikk jeg den 28. mai en invitasjon å kunne delta i årets utgave av den internasjonale konkurransen The Jungle Ultra. Løpet virket i forkant så spennende at denne muligheten ville jeg utnytte – så jeg svarte spontant: «Hi and thanks! Yes, I will be able to pay and be ready in Cosco within your deadline.»

Tre dager senere var det start

Jungle Ultra går gjennom Amazonas regnskoger og anses som ett av de mest utfordrende etappeløp i verden. Jungle Ultra er 230 km langt fordelt på fem etapper og krever at deltagerne bærer med seg alt man trenger for å overleve en uke i jungelen. Dette inkluderer en ryggsekk med sovepose, hengekøye med myggnetting og tak. I tillegg kommer mat tilsvarende et minimum på 2.000 kalorier per dag og ett par liter vann i flasker som etterfylles på kontrollpunkter underveis tre ganger om dagen. Deltakerne bør også ha en del vaksiner mot alt fra malariamygg, rabies til Hepatitt samt fremlegge fersk EKG-rapport og en medisinsk vurdering.

Men med start allerede den 31. mai trodde ikke arrangøren at det ville være mulig for meg å samle sammen obligatorisk og riktig utstyr, ta vaksiner samle nødvendig mat, betale startavgift på 2.750 britiske pund og fly halve kloden rundt. Da jeg tidligere i år oppdaget at jeg ikke tålte laktose i tillegg til at jeg fra før ikke spiser kjøtt, ble dette litt utfordrende å få satt sammen på en optimal måte.

Vel, når eventyrlysten bobler i mitt blod – er alt mulig. Med egen eventyrkonto, fleksibel arbeidsplass, godt vandt familie, utstyrshjelp fra Oslo Sportslager og en cocktail med vaksiner fra en medisinsk poliklinikk med militær presisjon ble alt klart til at jeg kom meg avgåre dagen etter – den 29. mai. Reisen gikk fra Oslo via Amsterdam, Lima og deretter med et lokalt fly til avtalt møtested som var byen Cusco i Peru. Jeg landet den 30. mai og det tok i underkant av tyve timer å fly dit og kostet i underkant av 10.000,-

Cuzco, offisielt Cusco, er en by i Huatanay-dalen i Andes i det sørøstlige Peru. Byen ligger om lag 3400 moh. og har rundt 400 000 innbyggere. Navnet Cuzco betyr navle. Cuzco var hovedstaden og det kulturelle og religiøse sentrum i inkariket. Soltempelet Qurikancha var byggverket med størst politisk og religiøs verdi.

Ved ankomst til Cusco var det lett å forstå at vi befant oss i høyt i Andesfjellene. En lett, frisk og klar fjelluft i hele byen. Cusco er en flott turistvennlig by med mange hotell og overnattingsmuligheter og et glimrende utgangspunkt til Machu Picchu, Rainbow Mountains, Andes og Amazonas med safari, rafting osv. Det er også et eldorado for matglade turister da det er «street food» for alle og over alt. Jeg hadde på forhånd booket rom på et lite hotell i sentrum som kostet 50 USD per natt med frokost som er et snitt av normalkostnad for overnatting.

Ut i jungelen
Vi ble kjørt ut i jungelen med minibusser – en tur som tok syv timer. Det var god og nervøs stemning i bussene. Jeg var trøtt og hadde fortsatt jetlag så da benyttet jeg muligheten til å sove med store høretelefoner på ørene. Jeg observerte gjennom solbrillene når jeg «sov» at flere snakket om meg med betegnelser som «How is this?» – Jeg var jo ikke å finne på noen lister og heller ikke tilhørte jeg staben.

Da gikk det litt opp for meg et dette var nok vel «spontant». Bare et par av de ansatte viste noe om meg.

Destinasjon var nærmere fire tusen meter over havet i andesfjellene. Her fikk vi en briefing om løpet, sikkerhet, krav og rammer fra arrangør. I tillegg ble det en del tips om tilpassing i løp og leir. Så fikk vi tildelt to stolper hvor vi skulle bo med våre hengekøyer til dagen etter.

Jeg hadde aldri sovet i hengekøye før så på reisen over hadde jeg sett på youtube og lest meg litt opp på komfort i hengekøye. De andre konkurrentene var godt trent på å henge opp boligen sine så jeg fikk noen ironiske kommentarer der jeg ble stående med bruksanvisning for å få hengt opp hengekøye og medfølgende myggnetting og tak riktig. Senere i løpet viste det seg at min disiplin og punktlighet angående hengekøye og utstyr ga meg både god søvn, sparte meg for våte soveposer samt rask ned- og opp-pakning.

De tre danske venner
Litt sommerfugler i magen fikk jeg når jeg hørte om andres voldsomme forberedelser og blant annet de tre danske eks-soldatene med mange års utenlandstjeneste som hadde forberedt seg i et helt år for dette løpet.

Vel, nå er jeg her og har ikke mer enn hva som er i sekken.
– gjør hva du er kommet for å gjøre!

Resten av historien med dag til dag race report og mange bilder finner du her: https://exploringthelimits.com/jungleultra/#prettyPhoto