Romerike Ultraløperklubb

Romerike Ultraløperklubb

Arild Bjarkø imponerte i Trømsø Mountain Challenge

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 25. Aug 2020

Arild Bjarkø var vår eneste deltager i årets Trømsø Mountain Ultra og i trippelen Tromsø Mountain Challenge. I et løp uten klasseinndeling kan vi ikke skrive om klasseseier, men det ville han fått i M60 begge steder.

På lørdagens fjellultraløp over 50 km var superveteranen nummer 18 av 68 herreløpere, mens han i trippelen, som også omfattet to tøffe motbakkeløp, kom på 8. plass.

- Jeg er kjempefornøyd med alle løpene. Det gikk over all forventning. Det verste var å løpe forbi all den fine molta og komme seg ned fra Tromsdalstind, skrev Arild i en melding etter løpene.

Årets arrangement gikk i flott vær helgen 21.-23. august.

Kondis.no: 248 løp Tromsø Mountain Ultra, Erland Eldrup og Thea Hanssen vant 50K

Resultatet trippelen

Resultater ultraløpet


Arild har sendt oss denne rapporten etter løpshelgen:

2 uker før løpshelga satt jeg løyperekord på Tusna rundt i Aure to dager på rad, det var ikke noe spesielt lurt da jeg fikk et vondt kne og trodde jeg måtte skrinlegge hele Tromsøturen. Det gikk seg til med litt gåing og småløping 2-3 dager før løpet. Spenningsnivået var i høyspent da jeg var usikker på om dette ville holde.....

Fredag, Extremløpet,  klikka i hue...
Ekstremløpet startet i solskinn fra TUIL Arena i Tromsdalen. 25 startet i puljer. Det gikk i spurtfart gjennom byggefelt med slak stigning, deretter på brei sti et par tre hundre meter. Så begynte den nye sherpatrappa med 1203 trinn. Ikke noe vanskelig å følge med da det var skrevet inn trinn for hvert 100. Det sto folk oppover hele løypa med god avstand og heia. Den første dagen skulle en jo bare ta det med ro for det var lite å hente på sammenlagttiden enten man løp på 20 eller 30 min, men med startnummer og dame foran meg så klikka det i hue mitt og jeg dro på som om det skulle være livet om å gjøra! Det er alltid blide fjes å se på toppen av et motbakkeløp. Hadde ikke vondter et eneste sted!

Fra Extremløpet. (Foto: MSM, Zoltan Tot)

Lørdag, ultraløpet, molter, lomper og Nugatti...
Neste dag var det 50 km'ern. Vi ble kjørt nordvestover en god halvtime i to busser med antibakk og masker. Det så ut som det var en gjeng med leger og sykepleiere som var ute på tur! Trippeldeltagerne starta i første pulje først hver dag. Ingen smerter i kneet så det var bare å gi på i pur løpeglede. Litt kronglete gjennom bjørkeskau og bekkekryssinger de fem første km. 

Deretter nærmest sammenhengende myr både opp og ned fram til 19 km ved Blåkoia. Mye moden molte å se men jeg klarte å holde meg. Så på klokka at vi hadde brukt 2:05. Kryssing av elv ved bru og et steinete parti , der måtte jeg slippe gruppa på 6-7 løpere da jeg begynte å bli ustø. Fikk i meg lompe med nugatti og noen kopper med vann. 

Roa det hele ned fram til "Dreper'n" som var ei bratt bakke på gode 400 hm. Der begynte jeg å plukke løpere og seig ifra frem til Skarvassbu som er oppe i fjellet. Litt kjøligere blei det og da fikk jeg fint driv ned til Tromsdalselva som er 32 km løpt. Der møtte vi på halvultran med spreke bein. Dem bare løp forbi oss oppover en lang stigning på 700 hm før vi seig nedover mot Fjellheisen. Der møtte vi mye folk som var på tur og da skulle det bare være nedover 10 km med 420 m fall. Sånn var det absolutt ikke for det gikk opp og ned 3-4 km men veldig fint å løpe der en klarte å løpe. 

Mer lompe og nugatti måtte til for å ta det siste jafset ned til mål. At de siste 4 km på delvis flat grusvei kan være så langt hadde jeg ikke forestilt meg. Det var jo så klart en løper foran meg som jeg ikke klarte å la vær å ta igjen uten å tenke en tanke på at denne veien skulle vi løpe neste dag motsatt vei!

Det var mange i målområdet  som lå strødd utover fotballbanen. Beina føltes ut som jeg hadde vært igjennom ei kjøttkvern og skjønte ikke hvordan jeg skulle kunne løpe opp til Tromsdalstind dagen etterpå.

Fra ultraløpet (Foto: MSM, Zoltan Tot)

Søndag, Tromsdalstimden 1238m uten å være andpusten på toppen...
Søndag kl 12:00 startet 20 trippeldeltakere med gode unnskyldninger for at dette ikke ville gå fort og at en skulle bruke laaang tid. Men neida, rundt den andre svingen så forsvant den første gruppa i et mesterlig tempo og vi andre halsa etter. Etter to km kjente jeg at beina begynte å fungere igjen men lengta etter bratt nok motbakke sånn at jeg slapp å løpe mer før jeg kom til toppen. Men det var allikevel noen partier oppover som det gikk an å lure seg til noen løpesteg. Ved 7-800 moh var det siste sjans for å få i seg væske fra en bekk og en liten nugatti. Derfra og oppover var det stort sett stein, flata ut mot toppen og der skulle en tro det gikk an å løpe men det var så steinete at en en ikke klarte å få opp pulsen en gang. Tenk å komme på Tromsdalstind etter en helg med løping uten å være andpusten?

Trippelen var et artig konsept med det norsk natur har å by på. For min del gikk det over all forventning.

I mål på Tindløpet og trippelen. (Foto: MSM, Zoltan Tot)

Bilde fra lokalpressen...
Arild var veldig fornøyd med nr 1012!

Praten etterpå er alltid hyggelig. Knærne holdt ...


0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline