Øyunn Bygstad løp knalltøffe Svalandsgubben 8 ganger. 216 km med mest myr og gjørme.

Øyunn Bygstad er ei tøff og særdeles utholdende dame - og hun er morsom. Løpsbeskrivelsen hennes etter å ha fullført 8 runder i Svalandsgubben må du bare lese. 

Svalandsgubben er et beryktet skogsløp i noe av det mest gjørmete og våte terreng du kan tenke deg, åtte runder her utgjør 216 kilometer. Det er langt selv for det svake kjønn.

Bildet: Øyunn Bygstad har fullført den 8-dobbelte Skaugubben, og holder stolt opp skiltet som viser dette. Datteren Synne er stolt av mamma. (Foto: Magnus Antonsen) 

Kondis.no:
Øyunn løp Svalandsgubben 8 ganger i løpet av 53 timer: Nå skal hun sove resten av uka

Hele løpsrapporten + litt til leser du kondis.no via linken ovenfor, men nedenfor tar vi med Øyunns egen beskrivelse av løypa:

Etter å ha fullført runde 1 hadde jeg noenlunde kontroll på løypa, og oppsummerte kort i hodet mitt hva jeg har i vente på runde 2.

LUREMYRA, SUMPHELSIKKET OG ANDRE FINE PARTIER
Svalandsgubben løype oppsummert med egenkomponerte stedsnavn:
Stigning, myr stigning. Deretter over «Luremyra». Den som ikke ser så dyp ut. (Hoftepartiet mitt mente den var litt dyp allikevel). Så er det det lange strekket over «Sumphelsikket» med flere stigninger. Ankommer så «Gjørmegryta» rett etter krysset som skiller Lang-og Kortgubben. Deretter «Død og pine» frem til en ankommer «Nakkeknekkeren». En bratt og glatt steinur. Fortsetter så i åpent kronglete myrlandskap frem til en ankommer den store rubinen: «Hølet». Hølet er den myren med varselskilt og redningsbøye. Der ble det fulltreffer på første forsøk. Opp til brysthøyde. Jeg noterte bak øret hvor jeg IKKE skulle tråkke ved neste runde.

STJERNESMELLEN
Rett etter Hølet løper jeg videre inn i «Fandens korridor». Det er et langt strekk i sumpen der gubbefolket har lagt ut noe bjørketømmer her og der. Ikke hopp på dem. Verre enn bananskall. Bedre å vasse i myren ved siden av. På dette stadiet er jeg så dønn gjennomvåt at det spiller ingen trille. Deretter er det enda litt mere død og pine frem til jeg ankommer «Stjernesmellen». Stjernesmellen er Gubbens versjon av Stotzekleiven. Riktignok ikke sherpatrapper, men like bratt. Etter Stjernesmellen tar jeg en pust i bakken og blunker bort de svarte prikkene fra netthinnen før jeg jogger bort til Svaland Gård. Løypas høydepunkt og den store milepælen. Da er det kun12 km igjen, og løypa videre er fullt overkommelig frem til Sarons dal som skviser den siste saften ut av beina dine 1 km før mål.

Sånn. Ferdig oppsummert.