Leif (120 timer) og Øyunn (128 timer) fullførte Norges lengste terrengultra

Konkurrentene ble borte første dagen, deretter handlet alt om Leif Abrahamsen og Øyunn Bygstad. Etter fem døgn og litt til er begge i mål etter en fantastisk innsats. Vi er mektig imponert. 

Her er omtalen som er lagt ut på kondis.no:

Norges og Nordens lengste non-stop terrengløp fikk to vinnere, og hadde flere fullført ville de vært vinnere de også. Ikke bare er distansen til non-stop løp å være formidabel, hele 400 kilometer. De skal løpe med sekk inneholdende alt de trenger for å klare seg alene, de skal forsere 8300 høydemeter, og de skal løpe lenger i myr enn kanskje noen annen ultraløper har gjort noen gang. De som har fulgt med på været har sikkert også registrert at det har regnet mye - det betyr at myrene var våtere enn våte, en utfordring større enn de fleste kan ane. I slikt terreng skulle de forsere to maratondistanser pr dag.

Joda, de har søkt ly i noen koier og hytter underveis, men like fullt måtte de klare seg selv, og sove når de følte for det. Etter en heroisk kamp er nå begge i mål. Leif Abrahamsen etter 5 døgn og 10 minutter, Øyunn litt senere på 128 timer og 54 minutter.

Se tidligere omtale: Følg tvekampen i Norges lengste terrengløp - 400 km
 

RESULTATENE:

Se også oppdateringer på løpets facebookside



Leif har akkurat kommet i mål. (Foto. Arrangøren)
 

Leif Abrahamsen: "med vann og myr til midt på leggene i 3 dager"

- Det ble ett greit disponert løp, leg liker best å løpe alene uforstyrret av andre deltagere så jeg kan nyte naturen og legge opp pauser etter behov så jeg stakk fra de andre fra start, sier Leif til kondis.no noen timer etter målgang. Da hadde han sovet 4 timer... "det er nok", sa tøffingen.

Overrasket over terrenget på Hedmarkasvidda?

- Ja, Nordmarka og Romeriksåsen kjenner jeg godt fra før, men Hedmarksvidda var et nytt bekjentskap, og at denne skulle vise seg mer krevende en de to overnevnte kom som en overraskelse,sier Leif.

 - Jeg hadde sett for meg en løpstid på mellom 90-100 timer, men brukte 120. At det kom mer regn på 1-2 dager enn på manns minne, bidro til at farten ble frustrerende lav. Stier og myrer sto proppfulle av vann, og jeg hadde følelsen av at jeg løp kontinuerlig med vann og myr til midt på leggene i 3 dager kombinert med en sekk på 8 kg så dro dette løpsfarten ned til 3-4 km/t.

Men han skryter av et strålende arrangement, til tross for bare fire deltagere der halvparten ga seg etter første dagen.

- Arrangørene Fulvio og Linda jobbet døgnet rundt for å bidra til en positiv opplevelse for løpere, samt holdt alle interesserte løpende oppdatert på sosiale media, sier Leif. Og vi i kondis.no kan underskrive på at det var spennende å følge med på facebook og RaceTracker de fem dagene konkurransen pågikk.

Øyunn Bygstad: "Helvete på jord etter at høyre lår røk"

Øyunn fikk problemer med det ene låret etter tre dager i løypa, men kjempet videre - akkurat som Leif forstår ikke hun hva der er å gi opp.

- Helvete på jord etter at høyre lår røk, så er sjæl ganske så stolt og glad for at jeg haltet meg til mål, sier hun rett etter målgang.

Hvordan har dagene vært spurte vi Øyunn en times tid etter målgang?

- Løpet var et fantastisk profesjonelt steintungt opplegg der det var tydelig arrangør har lagt sin sjel i det.
Bortsett fra dag 1, var været og løpeføret vått og ille, et skikkelig  "myr-ultraløp"

- Jeg har aldri løpt så langt før, men trodde jeg var en smule forberedt etter forrige løp (red anm: 100 miles), men jeg ble her fullstendig tatt på sengen, sier Øyunn og ler.

Søvn er alfa og omega i så lange løp sier hun videre.
-  Jeg tok Leif på ordet og planla 4 timers søvn etter passering CP1. Jeg har dog en lei egenskap der jeg ikke greier å sove når det er "lurt " å sove. -eg greier bare å sove når jeg blir utmattet.

.. Resultatet av elendig søvn  utspilte seg da på forskjellige måter under løpet:

1: Jeg sjanglet i mine egene tanker over steinene som brolegget en elv, falt med sekk og hode ut i vannet og ville bryte. Flaks med DNT-hytte bare 13 km unna.

2: Jeg subbet mot et strømgjerde som vi skulle over. Det var en port der som vi kunne åpne, men jeg var så lat og søvndrukken at jeg bestemte meg for å bare rulle under strømledningen...som hektet seg fast i den svære sekken på ryggen, og jeg lå i myra og kavde med å dra bort strømledningen med hendene mine...
7-10 kvasse knips i armene mine, men trøsten var at jeg ble straks mer våken de neste timene

- Jeg er veldig stolt og glad som greide å fullføre. Men jeg er rystet over slitet. Dette var noe av det vondeste og psykisk krevende jeg har vært med på, sier Øyunn fra Arendal, og den dama har vært med på mye tøft tidligere også.



Øyunnselfie etter 48 timer.

Løyypekart - det det snartet ""snilt" fra Oslo til Hedmarksvidda, men deretter ble svært tøft i myrene der de i praksis løp to runder.