Kongen av Hedmarksvidda og Åstdalen- Håvard Huru Bergene

Håvard i morgengry, Foto: arrangør

Håvard stilte alene til start i et av Norges mest brutale ultraløp – HELVETESMYRA 260K – og leverte en prestasjon som plasserer ham i kategorien ekstremt sjelden ultraløper. Han fullførte 260 km, 5800 høydemeter, umerket terreng, null support og 60 timers cut-off.

Løpet startet 19. juni. Distansen er hele 260 Km. Men som arrangøren selv sier: -It's not supposed to be easy! Dette løpet er sannsynligvis det tøffeste Bèrghem Ultra noen gang har arrangert.

Fulvio Øksendal som arrangerer løpet beskriver Helvetesmyra slik: Løpet er designet for å bryte folk ned. Terrenget er teknisk, vått, myrete og brutalt. Distansen er ekstrem selv i internasjonal sammenheng. Å løpe alene uten pacere eller support gjør det dobbelt så hardt. Psykisk motstandskraft er like viktig som fysisk kapasitet. Håvard leverte på alt – og mer.

Konklusjon: Dette var jævla imponerende. En prestasjon som fortjener å bli stående i Bèrghem‑historien. En mann. Ett løp. En kroning.

Gamle klopper på gammel sti.

Håvard har skrevet følgende løpsrapport: Bèrghem Ultra Trail 2026 – Helvetesmyra 260 km «It's not supposed to be easy.» Slagordet til Fulvio Øksendal og Bèrghem Ultrarunners Club. Etter 63 timer og 8 minutter ute i løypa kan jeg bekrefte at de holder det de lover. Fredag morgen klokken 06:00 sto jeg alene på startstreken for 260-kilometersdistansen. De to andre påmeldte hadde ikke møtt opp. Dermed ventet nesten tre døgn alene gjennom skog, fjell, myrer og endeløse grusveier. Uten tracker. Den satt fast i posten. De første timene gikk overraskende lett. Flytstier, flott vær og god framdrift. Mye grusveier som transportstrekk for å komme seg opp til fjellene. Kilometerne fortsatte å tikke inn mens antallet mennesker jeg møtte kunne telles på én hånd.

Håvard på ensom ferd. Foto: arrangør.

Etter hvert kom Danseren, Jomfrua, Tjuven, Tuva og Taterungskampen. Ved første checkpoint etter 80 kilometer ventet Berghem-crewet Fulvio og Davide med suppe og kaffe. Et lite høydepunkt i en ellers svært ensom ferd. Den første natta kom det litt tåke, og med den, første tegn på trøtthet. Jeg prøvde å sove i bivibagen i le av en hyttevegg ved Øyongen. Det ble bare noen sekunders dupping. Gjorde et nytt forsøk i lyngen utpå morrakvisten. Fikk kanskje et kvarter søvn. Lørdag formiddag fikk jeg utdelt en forsinket tracker av Berghem-crew Cato, og litt senere kom det varslede tordenværet. Jeg søkte ly under taket på en hytte, og hvilte litt mens lyn og torden rullet over Gitvola. Da regnet ga seg, fortsatte jeg videre mot mot matstasjonen på Mållia Berghem-crew Linda serverte knallgod suppe og foccacia.

Nå fortsatte det med flere myrer (med og mest uten klopper), og stadig flere topper. Korpereiret anbefales som turmål. 

Den andre natta ble den tøffeste. Jeg var trøtt allerede fra Budor, og jeg sjanglet opp mot Brumundkampen 6 timer senere mens øynene stadig gled igjen. Brannvakthytta på toppen var åpen, og 30 minutter på gulvet der gjorde underverker. Tidsfristen på 60 timer røk i løpet av natta, men Fulvio hadde gitt klar beskjed: – Du får fullføre uansett, jeg har ferie hele uka. Høydepunkt i løpet av dagen var kryssingen av Tørbustilfallenne; en 10m høy foss. Etter kryssingen møtte jeg et par deltagere i normaldistansen 130km, og like etter Cato fra Crewet. 

Den verste myra var Raumyra. Der vet du ikke om foten synker 20 cm eller 50cm. Langt om lenge kom siste stigningen opp Høsbjørkampen, og plutselig var det bare nedover igjen til mål Det ble en real sluttspurt. Vannblemmene gjorde vondt, men ikke så vondt. Bare å løpe på. 63 timer og 8 minutter. 45 min søvn. 260 kilometer. Jeg opplevde ingen helvetesmyr. Men det er veldig, veldig langt!

Flere av toppene kunne by på fin utsikt. Foto: arrangør.

Løpets hjemmeside: Bèrghem Ultrarunners Club - Welcome to Bèrghem Ultra Trail - Ultra running in Norwegian wilderness