Flere fra klubben løp Endless Shore i helgen. Helene Nilsson kom på 2. plass på 100 miles

Helene godt fornøyd med å ha fullført sitt første 100 miles løp.

Endless shore går noen av de mest naturskjønne landskapene på denne siden av Østlandet, med en blanding av lettløpt kyststi, steinete strender, kronglete røtter, fin furuskog, sjarmerende tettsteder, tette skoger og fantastiske utsikter. Løpet gikk av stabelen lørdag 23. mai, og har tre distanser: 100 miles, 50 miles og 50 km. De to lengste distansene har start ved stupetårnet på Fleischer Brygge i Moss, mens 50 km starter er ved Sogsti skole i Drøbak. "Sprinten" på 50 km var ny distanse av året

.Løpets hjemmeside: Endless Shore

Helene skriver: Første 8 mil var veldig fine. Gode bein og veldig fine omgivelser. Etterhvert fikk jeg problemer med å klare å få i meg nok næring, og da fikk jeg veldig lite energi, så natta ble veldig tung. Møtte på Erlend, og han tilbød seg å slå følge gjennom natta, veldig takknemlig for det! Var på nippet til å gi meg da jeg kom til cp 8 på morgenkvisten. Brukte en time på å klare å tygge og svelge en skive med peanøttsmør, og drakk masse cola og buljong. Da kom kreftene tilbake, og jeg bestemte meg for å fortsette, med fokus på å komme i mål innenfor tidsfristen. Takk til ildsjeler og frivillige som har stått på dag og natt gjennom hele helgen, og familie og kjente fjes som har dukket opp på sjekkpunkt, var så hyggelig på sjekkpunktene, at jeg syntes det var vanskelig å dra derifra. Min første 100 miles, så det var stort for meg å krysse målstreken.

Erlend og Helene et eller annet sted i løypa.

Erlend: Da har jeg sovet, løpt og delt en alkohol fri øl med  Helene Nilsson som jeg fant oppi skauen litt fortumlet tidlig på lørdagskvelden. Jeg tok ho med meg gjennom natta. Det viste seg at ho også er medlem i Romerike ultraløperklubb, og da er det jo ekstra hyggelig og hjelpe til.

Jonas Ryen og Tom Johannessen kom sammen til mål på en delt 10. plass på 100 miles.

Jonas sier: Startet for hardt med rask tempo på Jeløya. Der gjorde nesten alle virket det som. Tempoet gikk kraftig ned etter hvert - utrolig hvor mange høydemeter det blir med litt opp og ned langs kysten - ble tungt fra 60km og så kriget jeg derfra. Men aldri helt knekken og holdt greit tempo, løp på alle flater - veldig bra løype og matstasjoner - hyggelige supportere på alle stasjoner - noen veldig fine partier og mye lettløpt, men også tøft for beina med en del asfalt. Tom og jeg holdt sammen fra ca 15 km og det gjorde navigering bedre pluss at vi nok pushet hverandre til bedre resultat. Vi gikk inn sammen på delt 10. så happy med det.

Vegard skriver: Da har inntrykkene begynt å lande litt etter en ganske vill reise fra Jeløya og helt opp til Nesodden. Jeg og Johan gjennomførte Endless Shore Ultra 100 miles – 167 km, over 5000 høydemeter og 33 timer og 16 minutter ute i løypa. En løype som på papiret ser vakker ut men som i praksis krever respekt fra første kilometer. Løpet startet ved vannkanten i Moss, gikk rundt Jeløya og fulgte kysten nordover gjennom Son, Hvitsten og Drøbak, før vi fortsatte videre mot Hallangspollen, Fagerstrand, Bunnefjorden, Nesoddmarka, Brattbakken og til slutt mål på Berger Stadion. Underveis møtte vi alt fra lettløpt kyststi og fine barnålstier til steinete strender, røtter, skog, grus, asfalt, små tettsteder og lange partier hvor vi måtte stole på GPS, hodet og beina. 

Det som overrasket mest var hvor kupert det faktisk var. Løypeprofil sier litt, men kroppen sier mer. Det var aldri lenge til neste kneik, neste tekniske parti eller neste lille påminnelse om at 100 miles langs kysten ikke betyr flatt. Vi løp gjennom dagen, inn i natta og videre inn i morgenen. Da handler det ikke lenger bare om fart. Det handler om mat, drikke, varme klær, samarbeid, tålmodighet og evnen til å komme seg videre når alt går litt saktere enn planlagt. For oss i Team Liminal ble dette mer enn bare et løp. Det ble en skikkelig test før neste års store prøvelse: Oslo-Bergen Trail. Vi fikk øvd på nattløping, lange timer i bevegelse, ernæring, navigasjon, mental motstand og det å fungere som lag når begge begynner å bli slitne. Jeg er utrolig stolt av Johan og det vi fikk til sammen. Stolt av Team Liminal. Stolt av at vi sto i det hele veien, også når det ble mørkt, tungt og jævlig seigt. Endless Shore Ultra var vakkert, brutalt, kupert, lærerikt og akkurat den typen erfaring vi trengte. Dette tar vi med oss videre. Oslo-Bergen venter.

Marit Aamdal til høyre tok en flott andre plass på 50 km.

Marit skriver: I dag var det helt greit at det var snaue fem mil langt, men samtidig kjenner man på litt mer jag underveis, at man ikke kan unne seg for langvarig luksus på CP’ene. At man kanskje burde løpe opp flere av motbakkene, tåle litt høyere puls. Det er kanskje en av ulempene med kortultra. Men fordelene derimot, at man kan melde seg på litt impulsivt, uten å være 100% forberedt, eller ha 100% dagen. Sliten blir man uansett (i hvert fall jeg), og får mestring og glede over å komme i mål og bli ferdig! Og den store bonusen på kortultra vs Henning Lauridsen-ultra; så mye mindre skaderisiko og så mye raskere restitusjon. Man slipper å være invalid etterpå, men er raskt i gang igjen med det vi elsker - og det vi helst ønsker å fortsette å drive med til vi er dobbelt så gamle - nemlig løpe.

Katrine Sæves imponerte med andre plass på 50 miles og med 5. plass totalt på denne distansen.

Fra klubben deltok:

100 miles - Jonas Ryen, Tom Johannessen, Anders Emil Krogstad, Vegard Solberg, Helene Nilsson og Erlend B. Jenssen.

50 miles: Katrine Sæves

50 kilometer: Marit Aamdal og Ragnhild Audestad

Resultater: Resultater Endless Shore Ultra 2026 - Sportsidioten.no