Joakim Melby Olsen vant Ekeberg Backyard Ultra - 15 fra klubben deltok

Postet av Olav Engen den 31. Mar 2026

Joakim Melby Olsen ble årets Last One Standing i Ekeberg Backyard Ultra, og fikk dermed Silver Ticket som bevis på at han er direkte kvalifisert til landslaget og satellitt-VM i oktober 2026. Foto: Jon Asphjell.

Joakim, som meldte seg inn i klubben sist sommer, var nære på å vinne også i fjor, men da var det Harald Bjerke som ble Last One Standing med 37 runder etter at Joakim sto av runden før.

– Jeg er veldig fornøyd med seier. Jeg har lagt ned mye trening i løpeskoene for å mestre backyard-konseptet, sier Joakim til NRK.

Silver Ticket.

Ekeberg Backyard Ultra på facebook

Se omtaler på kondis.no:

NRK: Dette løpet er det bare én som får fullføre: – Euforisk tilstand

Google Foto 200 bilder Foto: Olav Engen

Video fra 10. runde:

Klubbens leder og mr Backyard i Norge sang backyardsanger for 118 deltakerne og mange supportere før start. Han har vært arrangør og løpsleder for Ekeberg Backyard Ultra siden oppstarten for 5 år siden, og i år ble løpet overtatt av Romerike Ultraløperklubb - selvsagt med Jon som løpsleder og den som tar seg av det aller meste før, under og etter løpet. Foto: Olav Engen

Jon hadde et lite knippe gode hjelpere, spesielt på lørdagen mens det var mange løpere i sving. Her ser vi Marit Imset og Sander Sletvold. Foto: Olav Engen

15 fra klubben løp ultradistanse på Ekeberg

Joachim Nybakke og Håvard Huru Bergene løp over ett døgn, men henholdsvis 30 og 26 runder. Alle klubbens 15 deltakere løp ultradistanse, dvs 7 runder eller mer. Nina Salthe løp lengst av våre kvinnelige deltakere med 17 runder, og Ellen Bech Spangelig fikk ekstra oppmerksomhet som løpets eldrste deltaker.

Resultater klubbens løpere:

Plass

Navn

F.år

Kjønn

Runder

Melby Olsen, Joakim [108]

1979

295,1

Nybakke, Joachim [105]

1979

201,2

Bergene, Håvard Huru [41]

1978

174,4

Fosstvedt, Jon-Andre [101]

1974

114,0

Salthe, Nina [2]

1966

114,0

Krogstad, Anders Emil [81]

1974

107,3

Banoun, Ninette [99]

1964

100,6

Thorud, Magnus [107]

1986

100,6

Kerrison, Scott [20]

1977

100,6

Battersby, Nicolas [38]

1981

87,2

Nome, Caroline [8]

1995

53,6

Viktorsson, Karolina [57]

1975

53,6

103

Bjerke, Harald [103]

1974

46,9

104

Reinholt, Helge [68]

1967

46,9

110

Bech Spangelid, Ellen [17]

1958

46,9

Joakim Melby Olsen på Ekebergsletta i flott lørdagsvær. Foto: Olav Engen

Joakim skriver på facebook:
Ekeberg Backyard Ultra - 2026 - Endelig Last one standing (Førsteplass). I år ble det 44 timer og 295 km med løpesko. Stolt, glad og sliten nå

Må dele en stor takk til alle flotte deltagere som var med i helga. Utrolig høyt nivå og mange som kom seg til 24 timer og videre. Stor takk til Jon Asphjell som sammen med Romerike Ultraløperklubb nok en gang leverte et fantastisk bra arrangement. Takk til alle som kjempet om å bli last one standing Takk til Joachim Nybakke for hyggelig selskap og samarbeid i "basen".

En ekstra stor takk til min fantastiske kone Nina Brogeland Laache som etter flere runder med ultraløp leverer crew- og support i verdensklasse. Nina gav uvurdelig støtte og hjelp med næring, drikke, utstyr og hvile. Takk til trener Sondre Amdahl for god sparring og støtte. Jeg er dypt imponert over alle de flinke løperne og burde sikkert tatt "ingen nevnt, ingen glemt", men jeg må gi en applaus til både Knut Jensevold (43 runder) og Henning Hanssen(37) som gav meg en skikkelig fight natt til mandag..

Kult at også NRK lager en sak om Backyard-Ultra!!

Joachim Nybakke sammen med løpsleder Jon. Privat foto.

Joachim skriver på facebook:
Ekeberg Backyard Ultra 2026 stoppet for meg i dag kl 16 etter 30 runder og totalt 201km. Det ble pers med 1/4 døgn. Så kan ikke være annet enn happy med det. Skulle gjerne greide å pushe lengre, men da må jeg først lære hodet å løpe virkelig langt, som har vist seg å være vanskeligere enn jeg håpet.

Takk for superb arrangement Jon Asphjell. Virkelig helt magisk. Og takk for strålende samarbeid gjennom over et døgn Joakim Melby Olsen. Ganske digg å ligge på sofaen nå og følge deg og de andre fortsatt utover kvelden. Helt rått. Snart står sola opp igjen, så bare kjør på.

Og ikke minst en supertakk til helt avgjørende support av Karen Nybakke, Vetle Nybakke, Anna Ryymin og Njaal Reitan.

Håvard Huru Bergene på runde 25. Foto: Luca Roncoroni

Håvard skriver på Strava:
26 runder og 174,3 km. Hadde skumle planer om mer, men grunnlaget/gjennomføringen var ikke bra nok...
Lærdom: Skulle brukt ca 5 min mer per runde i starten...

Jon-André Fosstvedt på en av de første rundene. Det ble 17 runder totalt. Foto: Olav Engen

Nina Bentsen Salthe - 60 år til sommeren - imponerte med å løpe 17 runder.

Nina skriver på Strava:
Superfornøyd, 17 runder, 4 mer enn i fjor.

Anders Emil Krogstad @ultraflygern finner vi ikke på bildene, han løp nok uten synlig startnummer (81). Bilder er fra RPL i 2022. Foto: Håkon Rekstad

Anders skriver på Strava:
Var så heldig å få kjøpt startnummer til Ekeberg Backyard på mandag da jeg var i Bodø. Da la jeg helgens langtur dit. Sosialt, morsomt og god trening mot lengre mål i 2026. Ugt å fly Boeing i morgen, ergo la jeg skoa på hylla etter 16 runder.

Ninette Banoun - enda en av våre superspreke 60 år+ - smilte seg rundt 15 runder på Ekeberg. Foto: Olav Engen

Ninette skriver på facebook:
Fullførte 15 runder (100 km) i dette fine løpet runde på runde i Ekeberg parken. Mange løpere ute ennå, så blir nok en stund før vi ser hvem som «er last one standing». Fin start på påskeuke, selv om mine fridager først starter på torsdag!

Magnus Thorud - med startnummer 107 - passerer Walking Woman i Ekebergparken. Det ble 15 timer på Magnus denne gangen. Foto: Olav Engen

Scott Kerrison på den 10. runden av de 15 australieren løp. Foto: Olav Engen

Scott skrev på facebook før løpet:
Not too many days to go before we're let off the leash to run around the park again for Ekeberg Backyard Ultra. With one hamstring that's not playing nice, there is at least little chance that I'll be running laps too quickly this year. But whether it's the body or the mind that gives out first, only time will tell.

...og etter løpet:
Jævla hamstring

Well, that was not exactly the run I was hoping for, but I probably got what I deserved in the end, and yet achieved more than I had any right to expect.

Yes, that sounds all over the place, and fairly reflects where I'm at.

Wind back six weeks ago, and running was going brilliantly. On New Year's Eve, I'd run a solid sub- 3:30 marathon on the treadmill, January saw me run the most miles I've done in the month since moving to Norway, I almost cracked the top 10 in the Badwater 267 VR, I ran new PBs for 5km and then 1 mile on the same day (admittedly on the treadmill), and was hitting the targeted training sessions ahead of Boston Marathon coming in April. Everything was heading in the right direction.

And then it all changed five weeks ago.

What should have been 5x 1500m intervals on the treadmill at about 5km pace ended up being just 1x 1500m and 1 minute before swatting madly at the emergency stop button when something felt very wrong in my hamstring. After a little walking and stretching, an attempt to run at a much slower pace was no good, so that was it for the day.

Over the following 2 weeks, I slowly built back up, and managed a good half-marathon session at what would probably have been a PB a few years ago; although still a bit behind target marathon pace for Boston. My hamstring wasn't feeling 100%, but this was clearly still running at this point.

But then, a little over a week later, quoting from my training diary, "hamstring was then very unhappy". Without really having done anything so unusual in the interim, and not having done anything approaching "fast".

Which led to about the laziest 2 weeks of tapering into an event for some time.

The day before the event, I took a final shake out, running an easy loop of a little over a mile at a pace that was probably not much slower than I normally would when I just "need" to keep the runstreak going, and not noticing any significant pain in my hamstring.

To the morning of Ekeberg Backyard Ultra, which would be my third appearance here (which in itself is somewhat unusual, as there are not too many events I have done several times) and my sixth Backyard Ultra overall.

Given the highs and lows of the previous 5 weeks, yes, it was probably stupid to even stand on the start line. But this is what I do. If I'm not working, I'm running, or planning to run, or thinking about running, or... I think most people understand.

And so at 9am, I headed off on the first "yard" with a little over 100 other runners. And got around that first yard, slightly quicker than planned, but making sure to stay with the broader group led by race organiser, Jon Asphjell, to ensure I had my bearings right (the course changing slightly each year). That was definitely not pain-free, but was a pace I felt comfortable enough running/walking for a while.

With one yard done, and being all dressed up in my finest Romerike Ultraløperklubb gear, there was of course nothing else to do but start on the second yard. And I really didn't want to be the first to pull out. Which can probably also be added to the list of stupid things for the day.

And so another yard, and another.

I managed to keep fairly consistent lap times, of around 48-50 minutes, plus/minus with bathroom breaks along the way. While having to stop for the bathroom is seriously annoying in road racing, I was actually happy here, as it gave me some indication that I was managing to eat and particularly drink, which is rarely my strength.

Before too long (relatively speaking), 6 hours were clocked up, and the 7th yard was the next decisive moment. Finishing that yard, one can call themselves an ultra runner - that is, completing more than a marathon - at 7 yards, one has completed just under 47km / just over 29 miles. And perhaps even more importantly, the reward of fresh pizza being served!

8 yards.

9 yards.

10 yards, around 67km / 42 miles, and I dared to start telling myself that I was over halfway to a new personal best (currently 18 yards from Ekeberg last year).

While the hamstring was holding up okay, there was a little knee pain here and there, which I'm sure was partly related to the hamstring injury, as it was only on that same leg.

By this point, though, I had resorted to earplugs and turning up the music. I think, for the first time ever in an event. There was simply too much chatter going on between the ears, none of which had anything to do with running, and none of which was helpful for anything.

Having settled into an acceptable pace, eating at the end of every yard, drinking half a bottle of sports drink across each yard, and settling the inner dialogue, I was feeling dialled in by the end of 12 yards (80km / 50 miles). Half a day of running around. A new personal best in sight.

And then, a couple of kilometres into the 13th yard, disaster struck. Without any warning and without consciously having done anything strange, suddenly my hamstring went again. That same find-the-emergency-stop-button feeling from 5 weeks earlier. Thankfully, I could keep walking. And got through that yard, although clearly my slowest to that point (a little over 55 minutes).

Should I have started another yard? Of course not. Did I? Yeah, another stupid decision. But I reasoned that I'd previously finished a Backyard Ultra after 13 yards, and I hadn't finished one after 14 yards. So surely one more yard, "en runde til" couldn't be so bad.

And no, it wasn't pretty. And it was my slowest completed yard for the day - nearly 57 minutes. No point really even walking back to my seat after that.

Yard 15.

No, really, I stood on the start line again for another yard.

But in reality, I had already decided I wasn't willing enough to try to complete another yard (even though I also haven't finished a Backyard Ultra on 15 yards yet). This was the limit of the stupidity for this day. I was the last person to cross the start line for the 15th yard, and then turned straight back around. 14 completed yards.

All in all, it still feels like a huge disappointment and a missed opportunity, now a couple of days later, and back into the office grind. My thighs and calves felt good, hydration and nutrition were going okay, music was keeping the head under control; it was just this jævla hamstring.

And yet, I had managed officially just under 94km / just over 58 miles, which is bloody crazy.

So there is still definitely unfinished business with this Backyard Ultra thing. But the next yard will be the one to the physio tomorrow, and then the hard yards really begin.

Nicolas Battersby på den 10. runden. Han så sprek ut, men ga seg etter tre nye runder, altså 13 runder og 87,2 km totalt. Foto: Olav Engen

Caroline Nome løp fort i 8 runder før hun ga seg. Hun nøyde seg med oppnådd ultradistanse denne gangen. Foto: Olav Engen

Karolina Viktorsson - i klubbens arrangørjakke - løp også 8 runder. Her fra starten på 1.runde i tåka på Ekeberg. Foto: Olav Engen

Karolina - til høyre sammen med Heidi Spada (tror vi) etter at begge hadde løpt 8 runder. Bilde fra Karolinas Stravakonto.

Fjorårsvinner Harald Bjerke sammen med kona Carolin. Foto: Olav Engen.

Harald skriver på Strava:
Det ble en fin sesongstart på Ekeberg Backyard i helgen. Etter 3 mnd alternativ trening, var det veldig godt å få løpe litt igjen og ikke minst få henge litt med løpevenner.

Målet mitt var 7 runder, for å teste toleransen til ankelen. Kona debuterte på backyard og klinket til med hele 12 runder og 80km! Veldig stolt av henne.
Takk til @osloverunning for nok et arrangement i toppklasse.
Og gratulerer til Joakim Melby Olsen som vant med 44 runder

Helge Reinholt er smilende tilbake i løpsmanesjen. Han løp 7 runder og altså ultradistanse.
Foto: Olav Engen.

Helge skriver på facebook:
Jeg pleier å feire bursdagen min bl.a med en løpetur, men ikke i år. For med 47 km i går under Ekeberg Backyard Ultra og min første ultra på guddveit hvor lenge, endelig litt tilbake etter noen dårlige år, tenker jeg det må være innafor å ha beina høyt i dag. Takk, Jon & co, for en kjempebra arrangement.

Privat foto.

Ellen Bech Spangelid, løpets eldste deltaker, hadde ingen problemer med å løpe 67 runder og altså ultradistanse. Foto: Olav Engen

Ellen skriver på facebook:
Jeg takket for meg etter 7 runder og 46,9km, var helt sikker på at jeg kom til å bli støl, noe jeg vanligvis ikke blir, men den som gikk ned fra 4 etg i dag helt som vanlig, ja det var meg.

Det er jeg overrasket over, har løpt totalt ca 70km i år, da ett hamstring feste har vært trøblete.

Årets første ultraløp fullført, å jeg er strålende fornøyd.

Ekeberg backyard er en happening som er vel verdt å få med seg, god stemning, hyggelige med deltakere, sosialt og med en arrangør som stiller opp og synger og spiller egne låter mellom rundene. Takk Jon Asphjell

I år ble jeg presentert som den eldste deltageren og medlem av den skeive familien. Ja, det var litt stas det å. Jeg har mange deltaker medaljer i skuffen, men årets Ekeberg backyard medalje har regnbue bånd og DET er min første med det .. kult!!!

Kommentarer

Scott Andrew Kerrison

Gratulerer Joakim med seier, og til alle som deltok. Og så klart stor takk til Jon og alle de frivillige. Ble egentlig bare 14, ikke 15, runder som jeg fullførte - det teller dessverre ikke å bare gå frem og tilbake over startlinjen. Skal prøve å skrive om mitt løp senere.

30 mars 2026

Logg inn for å skrive en kommentar.

Joakim Melby Olsen vant Ekeberg Backyard Ultra - 15 fra klubben deltok

Kommentarer

Scott Andrew Kerrison

Siste fra Olav Engen

I morgen er det klart for Ekeberg Backyard Ultra - for første gang som et RULK-arrangement

Bli med Cluckathon på påskeutfordringen som starter 28. mars, 54 er påmeldt

Carina Helseth og Marc Garcia fullførte Sandnes Backyard 50 miles

Line Caliskaner vant på ny pers i greske Serres Circuit Run 6h

Svein-Erik Bakke kom på 5. plass med 70,970 km i Skövde 6-timmars