OPPDATERT 6.11: Andreas Skogen på 22. plass i Kullamannen by UTMB 100 miles. 8 fra klubben var med.

Postet av Olav Engen den 4. Nov 2024

Andreas Skogen kom på 22. plass i Kullamannen by UTMB på gromdistansen 100 miles. Han løp på 18:42:12. Også Morten Fundingsrud løp raskt og kom inn på 66. plass på 21:25:42.

På "sprintdistansen" 50 km løp Svein-Erik Bakke (bildet) inn til klasseseier (55-59) og 32. plass totalt på 5:07:33 (se rapport lenger ned)

Løypene:
50 km = 56,9 km 853 hm
100 km = 104,0 km 1043 hm
100 miles = 159,9 km 2547 hm

Kullamannen er en stor ultraløpsbegivenhet med over 2000 deltakere - der man blant annet løper i naturreservatene Västra og Östra Kullaberg - og der løypa varierer fra veldig kupert til veldig flat.

På 100 miles fullførte 67% av de 709 startende, mens prosenten var 77% på 100 km.

Klubbens deltakere:

100 MILES: 709 STARTET / 475 FULLFØRTE
Totalt	Kjønn	Alder	Løper	Klasse	Tid
22	20	7	Andreas Skogen	M40-44	18:42:12
66	60	4	Morten Fundingsrud	M50-54	21:25:42
352	314	42	Rudi Placht	M50-54	28:25:29
			Mirzad Pandziz	M40-44	DNF
			Asgeir Hjorthaug	M50-54	DNF
			Lars Møller	M50-54	DNF

100 KM: 548 STARTET / 421 FULLFØRTE
Totalt	Kjønn	Alder	Løper	Klasse	Tid
274	30	7	Victoria Placht	K45-49	16:22:31

50 KM: 424 STARTET / 415 FULLFØRTE
Totalt	Kjønn	Alder	Løper	Klasse	Tid
41	32	1	Svein-Erik Bakke	M55-59	5:07:33

Mortens innspurt etter 160 km.

Morten skriver på Facebook:
Så var tiden kommet for den årlige turen til Båstad på jakt etter en ny 100miles ring. Starten gikk med 20 m/s vind og sjøsprøyt rett i fleisen. Etter 2 runder på Kullaberg fortsatte turen nordover langs kysten gjennom natten. Mye gikk bra denne gangen, men 160 km er langt og det ble som alltid tungt mot slutten. Klokket inn på 21:25 med et lite spurtoppgjør.

Det ble ny rekord med 35 min, noe en gammel mann på 50 får være fornøyd med. Med 4 gjennomførte trenger jeg en tur til før det blir diamantring.

Mortens fire Kullamannen-ringer!

Victoria skriver på facebook:

Racerapport Kullamannen:

Mitt andre 100k løp. Det første 100k løpet i Nice ifjor endte med dnf så forventningene til dette løpet var skyhøye. Dette løpet skulle jeg fullføre, og klarte jeg det før cut'offen på 20 timer ble det et bonus. Basert på mine tidligere ultras skulle det holde godt å klare på under 20 timer, men jeg skulle gi alt om jeg så måtte krabbe over målstreken søndag morgen.

Skal sies at Kullamannen100K Sprint er "bare" 1000 høydemeter og derfor en overkommelig 100k løp for min del, da jeg blir ofte helt tom i oppoverbakker. Var også veldig spent på å starte et løp om kvelden. Ved start kl 22.00 hadde jo jeg allerede vært våken i 14 timer, og skulle være våken i 20 timer til. Vi startet i Höganäs, en liten by i Skåne og løypen gikk langs den ville, voldsomme og vakre svenskekysten. Vi skulle innom et par bøkeskoger og små tettstedet med mål i Båstad.

Starten gikk og kroppen føltes helt fantastisk ut. Jeg startet rolig og holdt øye med pulsen, jeg skulle ikke bli for varm eller brenne kruttet for tidlig. De første 11 km mot Mølle ble en vindfull affære med 19m/s vind og vindkast opp mot 22m/s. Det var til tider vanskelig å balansere på stien, spesielt på de stenete partiene. Men jeg klarte overraskende nok å holde en jevn fart på 7:30 de føste 40 km.

Dropbag i Rabocka 45 km, 2 timer før skjemaet. Planen var å skifte til lettere tøy og bytte sokker og sko, men sjekk av værvarselet gjorde at jeg beholdt det jeg hadde på. Jeg spiste lapskausen, bananer og ritz kjeks og kom meg fort ut i løypen igjen. Rundt en time senere kom en skikkelig kuldeperiode, det var frost på bakken og vippene mine hadde frosset sammen. Fikk bekreftet at klesvalget var riktig, men måtte holde meg i bevegelse for å ikke bli for kald.

Etter Rabocka startet vondtene å melde seg. Anklene sa i fra først, så kom murringer og antydning til kramper i hamstringen. Det ble lett jogging og minst mulig løft av ben. Farten litt gikk ned. Dagslyset begynte å komme fram og det var en helt magisk stemning. Det var kaldt, med krispi luft og frost på bakken. Det var stille, bare lyden av subbende føtter til de andre løpere og ulingen av vinden. Holdt fortsatt jevn og god tempo, forholdene gitt.

Etter Stora Hult, aidstation nr 3 fikk jeg den fineste soloppgangen. Den sterke motvinden ble til moderat sidevind, og strekket mot neste aidstation var flatt, mange dyr på beite og noen helt fantastiske fine sommerhus. Det ble veksling mellom gågg og powerwalk mot aidstation nr 4, Glimminge.

De siste 30k var tøffe, startet med megalang strekke med rullestener og spesielt vanskelig var det å løpe over de overgrodde stenene. Det ble mye powerwalking. Nå hadde også nakken og skuldrene begynt å si ifra, så jeg måtte i tillegg til å balansere på stener, rulle på nakke og skuldre. God balanseøkt der.

Erfaringsmessig legges de mest tekniske og seige seksjonene på slutten av løpet, og Kullamannen var intet unntak. To topper på ca 130 høydemetere hver, skulle bestiges før vi løp inn i Båstad. Topper betyr gjerne røtter, stener og gjørme, disse to toppene var i tillegg dekket av løvfall av de berømte bøketrærne, slik at det var umulig å se verken røtter, stener eller gjørme. Det gikk sakte og stavene hjalp til å avdekke hvor det var trygt å trå.

Den seigeste delen av løpet var dog en 6km lang loop langs Båstads strandlinje og tilbake på baksiden og inn mot mål. De 6 km føltes som aldri kom til å ta slutt. Loopen starter like ved målgangen på løpet. Vi løp altså forbi målet, kunne både se sperringene og høre speaker og publikum, men vi måtte ut på en 6km seig evigvarende flat sandete og asfaltert loop. Da hatet jeg max. Anklene var helt ødelagt, jeg måtte holde løpevesten oppe for å avlaste skuldrene og nakken og krampene i hamstringen truet ved hver minste ujevnhet på vegen.

Kullamannen klarte ikke å knekke meg.
Etter 16 timer og 22 minutter, 3,5 time før beregnet tid krysset jeg målstreken og gledestårene fikk strømme fritt

Victorias målgang.

Victoria dagen før dagen.

Svein-Erik skriver på facebook:

Kullamannen done and dusted. University of Suffering - Class of 2024 - bestått. Litt av en naturopplevelse, et lite eventyr og en nydelig (og krevende) løpetur på sti.

Vant jo klassen min der ute. Pall er pall. Fikk derfor gleden av å komme på pallen under prisseremonien som klassevinner. Da fikk jeg hilse på Kullamannen også. Det var jo gøy og kult. Så da har jeg med en flott keramikkpremie hjem til Torunn i morgen.

Det var egentlig en tung dag. Ikke noe sprut i beina mine. Var med fra start, men det kunne ikke holde. Jeg hadde ikke noe særlig å by på. Så da ble det mest å roe ned, løpe jevnt, nyte omgivelsene og komme meg trygt og sikkert gjennom løypa. Trynet (snublet i stein) bare to ganger, og løp litt feil to ganger. Ikke ille det. To nye kvalifiseringspoeng (steiner) til UTMB Mont-Blanc neste år er i boks. Jeg lovet Torunn å nyte omgivelsene og «ta inn» naturen underveis. Check. Achillesen var også helt fin hele veien, så jippi. Jeg kommer jo alltid til mål.

Vant klassen min med 1 t 10 min. foran nr. 2 fra Sverige, og 1 t 20 min. foran nr. 3 fra Danmark. (I fjor ble jeg nr. 2 i klassen). God margin i dag kan jeg vel kanskje si. Så det kunne absolutt ha vært verre. Nr. 32 i herreklassen ble fasiten.

Svein-Erik og andre klassevinnere 50K på pallen.

Fra starten 100 miles. Foto: Svein-Erik Bakke)

Fra Sveins tracking: Kupert og flatt:

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.