Jon-Andre Fosstvedt løp 20 runder i Porlahälsan Backyard Ultra

Jon-Andre passende ikledd klubb bunaden, Foto: arrangør

Jon-Andre har selv skrevet en utfyllende rapport fra løpet:

At noe så lett skulle bli så tøft.

 Løypa er plassert i en liten ort med navnet Laxå midt mellom Örebro og Karlstad, like nord for Vättern, Sveriges nest største innsjø. Med sine beskjedne 40 høydemeter fordelt på 6,7 kilometer lettløpte skogsveier fremstår dette som en enkel runde. Men enkle runder er bare enkle, til de ikke er det lenger. Ikke minst i en Backyard. Runde for runde brøt løypa meg sakte ned, både fysisk og mentalt, nesten uten at jeg registrerte det. Muskler og ledd stivnet, ben og armer forvandlet seg til gele, og den mentale motstanden svekket seg i samme takt.

Stort hjerte

Heldigvis for meg har dette løpet et stort hjerte. Arrangør Jonas Brännmyr er en svensk ultraløper med lang tilknytning til Backyard Ultra‑formatet, og han vet hva deltakerne trenger. Han behersker kunsten å ta vare på løpere, ikke bare gjennom solid organisering, men også gjennom sitt vedvarende gode humør.

 Også Jonas’ samboer, Maria Åström, fortjener å trekkes frem. Hun fremstod som en sentral bidragsyter i den administrative og praktiske gjennomføringen av løpet. Det var til enhver tid rikelig tilgang på vann, cola, sportsdrikk, banan, chips og sjokolade. Gode hygieniske fasiliteter og et klubbhus ga et lunt sted å trekke inn når behovet meldte seg.

 I tillegg bød løpet på små høydepunkter å se frem til: hjemmelaget, varm pastarett etter runde 5, pizza ved runde 10 – og en egen «Milky Way‑runde» med sjokoladepålegg rundt runde 22, og mer til.

Min første sol oppgang

 Etter å ha løpt gjennom en hel dag var det å komme seg helt gjennom natten og frem til soloppgang en erfaring jeg endelig fikk oppleve. En stor, sammensatt og nærmest stille triumf.

Dagen hadde vært fylt av inntrykk og små hendelser, lyder, lys og liv langs løypa. Så kom natten, og skogen slo seg brått av da mørket senket seg. Kontrasten var slående: å løpe gjennom en kullsvart skog, helt uten andre lyder enn det vinden selv skapte. Stillheten ble nesten fysisk.

Så kom lysningen, nesten samtidig som hodelykten gikk tom for strøm. I det solen begynte å titte frem, våknet skogen til liv igjen. Lydene vendte tilbake, og de svarte og grå tonene ble sakte erstattet av farger i alle nyanser. Jeg kan ikke huske å ha opplevd en soloppgang som har berørt meg mer en denne.

Kjennskapen til det norske ultramiljøet var til stede.

Jeg løp stolt rundt både i Romerike‑bunaden (klubbjakken) og Ekeberg Backyard trøya, godt forberedt på spørsmål. Det som overrasket meg, var at noen av løperne allerede kjente til både Ekeberg‑runden og RULK som klubb. Det norske ultramiljøet har gjort seg bemerket også utenfor landets grenser.

Litt Fakta om løpet

 Porlåhalsan Backyard Ultra ble arrangert lørdag 2. mai.

Løpet er et såkalt Silver Ticket‑løp, noe som betyr at det er godkjent av Lazarus Lake / Big’s Backyard Ultra‑organisasjonen. Vinneren mottar en invitasjon til å delta i Backyard Ultra‑VM.

 For å vinne må man være last one standing – altså den løperen som holder ut lengst og gjennomfører flest runder. Hver runde er på 6,7 kilometer og må fullføres innen 60 minutter. En ny runde starter hver hele time, og løpere som ikke møter til start eller ikke fullfører en runde innen tidsfristen, er ute av konkurransen.

Beste kvinne ble svenske Sanna Høglind med 36 runder. Hun bor for tiden i Oslo. Kanskje vi treffer henne på Ekeberg Bacyard neste år?. Vinneren i år ble Linus Lidstrøm med 37 runder.

Sjøl er jeg stolt over mine 20 runder. Offisielt 19 runder etter at jeg kom i mål to minutter for sent på den siste.

Løpets hjemmeside: Porlahälsan Backyard Ultra 2026 (silver ticket) | Facebook