Jon Asphjell løp 800,785 km i Viadal Ultra 6-dagers. Lisa Amundsson løp 580,140 km.

Jon Asphjell hadde et ørlite håp om å løpe 900 km og sette norsk rekord på 6-dagers. Det gikk ikke, men han imponerte med å løpe over 800 km i Viadal Ultra 6-dagers der han kom på 2. plass av 22 herreløpere. 

Den norske rekorden (892,628 km) ble satt av Trond Sjåvik i Ungarn 2014.

Lisa Amundsson imponerte med 2. plass etter å ha ledet løpet de første dagene. Hun løp 580,140 km, 2,5 km bak persen fra 2021.

Begge fikk annonsert rekorder på 72-timers: Jon med norsk rekord (450,106 km) og Lisa med alders-verdensrekord W65 (361,428 km). Dette er nok ikke de raskeste passeringstidene - men det er ikke alltid det noteres resultat på 72 timers siden IAU ikke opererer med bestenoteringer på distansen.

På bildet ser vi Jon med gullhatt og Lisa med sølvhatt....

• Løpets hjemmeside
• Facebook
• Alle resultater

Jon har sendt oss denne rapporten:

I Viadal har de arrangert 6-dagers ultraløp siden 2021. Her er det lagt til rette for at løperne skal løpe så mye de orker, og samtidig ha det hyggelig. Her serveres det måltider og drikke. Kaffe og skåler med cornflakes kan tas med rundt hele banen og settes igjen i beholdere som funksjonærene henter. Løpere (og support, familier og besøkende) kan bo i bobiler, campingvogn eller i telt langs banen. En del løperne har plass i «stallen» med seng. Toaletter og dusj er lett tilgjengelig.

Etter Øyunn Bygstad deltok (og satte norsk rekord) i 2023 har jeg hatt lyst til å dra dit. Viadal er dessuten det nærmeste og eneste  6-dagersløpet for oss her oppe i nord.

Planen var ambisiøs og ikke spesielt realistisk - sette ny norsk rekord på 900 km. Den røyk halvveis ut i løpet, og det var helt greit. Nytt mål ble å i hvert fall klare 800 km. Belgiske Ivo Stayert (to ganger verdensrekordholder på backyard ultra), var like ambisiøs, men innså også at det ville bli tøft. Vi lå lenge ganske tett i tet, men han var nok alltid litt klar for å ligge noen knepp foran.

Ting fungerte bra for meg. En del kvalme og oppkast i starten, men etter hvert hadde jeg kjempeapetitt og spiste som en guttunge på leirskole. Beina, hjertet og lungene tillot en ganske konstant flyt og effektiv løping, noe jeg er veldig takknemlig for. Grusbanen det løpes på er 670 meter og virkelig perfekt for å holde det gående lenge. Det skånske landskapet rundt er en nydelig kulisse. 

Holdt meg til en plan om to timers søvn i sengen om natten, og noen smådupper innimellom. Dette fungerte fint, og jeg følte meg aldri sånn trøtt som man kan føle seg på lange ultraløp hvor man nesten sovner mens man løper. Litt hallusinasjoner siste natten, men det er kanskje ikke så rart.

Mange av løperne kjente til Romerike Ultraløperklubb og ikke minst deltatt (eller ønske om å delta) på Bislett 24-timers. Selv elsker jeg å prate med folk i pausene og i «campen», men ute i løypa er jeg som regel i «modus» og løper helst alene.

Men det var veldig hyggelig å dele løype med RULKs eneste svenske medlem, Lisa Amundsson, som i alle år har stilt opp på de lengste ultraløpene rundt omkring, og har flere rekorder, også verdensrekorder, i sin aldersklasse. Hun kom på andreplass i konkurransen. Ikke fordi hun først fremst løper så fort, men fordi hun aldri gir seg og fortsetter å gå og gå og sover bare når hun absolutt må. 

Flere ganger måtte jeg bare stoppe kort opp og ta hånden hennes litt før jeg løp videre. Man trenger ikke veksle mange ord. Tilfeldigvis ble det slik at hun fikk Sølvhatten for å ha passert 500 km rett før jeg fikk min første Gullhatt da jeg passerte 700 km.

Det siste døgnet begynte jeg å lure på om jeg kom til å rekke 800 km. Venstre lår var hovnet en del opp og begynte å oppføre seg litt merkelig. Etter 2-timerssøvnen var jeg veldig i tvil, men så gikk det greit å løpe likevel (prisen må betales nå etterpå).

Jeg har lyst til å fortelle hvor stort det var da jeg klarte å komme i mål på 800 km, men så er det dessverre litt sånn at noen ganger er man så sliten og matt at følelsene bare er flat strek. Det var egentlig dag 5 som var den mest emosjonelle dagen for meg, da jeg skjønte at jeg ville klare å holde andreplassen og da jeg fikk den første Gullhatten på 700 km. Da kunne jeg ikke holde følelsene tilbake. 

Jeg sendte Lisa noen spørsmål om hennes opplevelse av løpet.

Hva motiverer deg til å melde deg på seksdagers løp?
- En utmaning att kunna vara aktiv en längre tid. Gillar "udda " utmaningar finns kanske något lopp i Norge.

Hvordan la du det opp med tanke på løping, gåing, næringsinntak, søvn og hvile?
- Försöker springa så mycket som möjligt de första dagarna vet att det blir mer gång ju längre loppet går och blir tröttare. Äter alla måltider som dem på Viadal bjuder på väldigt god mat fyller på med energidryck och bars. Lite vila första dagarna mer de sista dagarna.

Fikk du noen problemer underveis?
- Blev sned i ryggen in på 5:e dygnet hade inte ont så jag fortsatte