Sondre Amdahl og Magnus Thorud coachet og pacet Simen Holvik til seier i Badwater 135

Postet av Olav Engen den 12. Jul 2025

To av klubbens løpere, Sondre Amdahl (coach og pacer) og Magnus Thorud (pacer) var to viktige personer i Simen Holviks crew da han løp inn til seier i årets Badwater135. ( På bildet ser vi Magnus bak Simen i den stekende varmen, pacerne må ligge bak).

Hovedpersonen må selvsagt gjøre den desidert hardeste jobben selv, men i så lange og ekstreme løp er det også viktig å ha et bra team rundt seg. 

Ellers er det den ekstreme varmen det prates mest om i Badwater135, men det 217 km lange løpet byr også på 4450 høydemeter på turen fra Death Valley til Mt. Whitney. Løpet omtales som "the world’s toughest foot race" - og knalltøft er det definitivt - og antagelig det tøffeste av denne typen ultraløp, og det mest legendariske ved siden av Spartathlon.

Kondis.no (+): Simen Holvik vant det 217 km lange Badwater 135
NRK: Simen Holvik vant ultraløpet Badwater 135

Simen takker coach Sondre
Takk Sondre! Vi har igjen skrevet historie. Du er den personen der ute som kjenner meg best. Du vet hva som må til for at jeg skal kunne prestere optimalt. Hva slags trening som fungerer, hva slags opplading og løpsopplegg. I over 10 år har vi jobbet sammen. Vi har delt oppturer men også nedturer. Det tar tid å bygge relasjoner. Ikke måneder, men år. Og vi er alle ulike. Men du har lært å lese meg! Og du ser når min indre løpedjevel må manes frem. Da henter du ham fra mitt indre. 

Du imponerte igjen under årets løp. Du oste av seiersvilje. Du elsker å konkurrere og hater tap og nederlag. I de settingen kan du virke brå, direkte og streng. Men også kjærlig og veldig oppmuntrende når det trengs. Du hang ut av bilvinduet og jasset meg opp. Fikk meg til å hente ut mine ytterste krefter. Men du sa også klart i fra når jeg slapp meg ned. 
Men det kunne godt skikkelig til Helvete i årets Badwater. Jeg var på vei nedover i et svart hull. Litt etter halvveis. Du, sammen med teamet, fant løsninger. Var konstruktive. Ditt konkurranseinstinkt er av en annen verden. Du snakket veldig strengt til meg. Skal ikke sitere alt du sa; men i korthet gikk det på at «(…) nå var det Faen meg nok tull.  Nå løper du for Helvete strake veien helt til Lone Pine». Du fikk meg til å vokne. Jeg jobbet med energien. Pushet inn gel etter gel. Dere pushet koffein. Og jeg satt inn et usynlig gir. Resten er historie. Ivan kom aldri nærmere enn 20 minutter. 
Og du la til nok en Badwater fjær i hatten din. Din tredje seier på like mange år. Ikke rart at du har en stor stjerne der borte. Hva er det med disse Nordmennene og coach Sondre? 
Uansett; jeg tror mye av svaret ligger i kjemi, relasjoner over tid og individuell tilpasning. Takk for alle eventyr vi har opplevd sammen. Satser på minst 10 nye år. Er mye ugjort der ute. Men først skal det feires. Noen uker. Et skikkelig avbrekk. Det siste du sa til meg da vi skiltes i dag var å ta vare på dette nuet. Suge på den karamellen. Det er Faen så rett. Nå skal det feires!
Takk coach.

Magnus (pacer) fungerte optimalt
I en annen tråd skriver han bl.a.: Vi reiste ned til årets løp med kun et mål for øyet; å vinne! Min coach Sondre la planen og teamet fungerte perfekt. Dette var rett og slett en lagseier. Veldig bra utført. For å få dette til å fungere så må kjemien stemme. Utrolig stolt av laget. Sammensettingen med Heather (sjåfør), Tori (ernæring/logistikk/crew chief), Sondre (trener/pacer) og Magnus (pacer) fungerte optimalt. Dette var andre året med akkurat samme lag. Vi kjenner hverandre godt og vet hva som fungerer. Magnus gjorde en fantastisk jobb som pacer. Imponerende å kunne løpe bak meg (i tidvis høyt tempo i over 40 grader) med sekken full av vann, gel, chews, drink mix og elektrolytt drikke og serve meg. Jeg strakk ut høyre hånd og ba om det jeg trengte. Og han leverte. 


Del

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.