Hilde Johansen på 5. plass i Fjellmaraton

Postet av Olav Engen den 4. Jun 2024

Hilde Johansen lar sjelden (aldri) Fjellmaraton gå uten henne på startstreken. På årets maraton over fjellet til Beitostølen kom hun inn på tiden 4:11:27, som ga 5. plass av 34 kvinner og 2. plass i K50-54.

Stig Andy Kvalheim, ektemannen altså, løp på 4:41:47 som ga 40. plass i herreklassen og 6. plass i M55-59. Dette var klubbens to eneste deltakere i årets Fjellmaraton.

Bildet er fra fjorårets løp: Hilde med datter, barnebarn og gubben Stig Andy.

ALLE RESULTATER

Løpets hjemmeside
Facebook

Forhåndsomtale på kondis.no
Reportasje på kondis.no: Fjellmaraton i varmt sommervær på Beitostølen

Hilde skriver på facebook:
- De fleste vil nok mene at det å stille til start på maraton ei uke etter at man har fullført et 100 miles (170 km) terrengultra ikke er helt optimalt. Når man i tillegg får påvist akutt slimposebetennelse i skulderen to dager før løpet, burde vel avgjørelsen om å stå over konkurransen være klar? Jo da, jeg er i utgangspunktet enig…. Eventuelt kunne det vært en idé å endre til en av de kortere distansene. Men, nei: Når behandleren forteller at det ikke er farlig å løpe med den vonde skulderen/armen, og at deltakelsen neppe kommer til å gjøre den verre, da vet både han og jeg at det blir løping fra Besstrond til Beitostølen. Fornuften taper stort og det sitter langt inne å stå over Fjellmaraton, som har vært min desiderte favorittkonkurranse og en tradisjon å delta på helt tilbake til mitt første halvmaraton her i 1998.

Restitusjonsmessig etter SMVE100 var jeg ikke bekymret. Jeg hadde ikke løpt en meter hele uka, og hvor mye terrengultraløpet egentlig satt i beina ville jeg finne ut underveis. Før start føltes beina bra, og de fungerte også som ønskelig og forventet - helt til det gjensto ca 13 km. Da kom «smellen» på baksiden av begge lårene, og derfra ble det gange i hele bakken opp fra Bygdin (ca 3 km) og også gange og redusert løpstempo både på flatene og nedover.

Betennelsen i armen preget meg trolig mer enn jeg innså, noe bildet jeg fikk tilsendt etter løpet kan gi uttrykk for, der jeg løper enda skeivere i kroppen enn jeg vanligvis gjør.

Resultatet fikk bli som det ble. Det var bare å komme seg gjennom og inn til mål. Så ble det da også mitt dårligste maratonresultat på Fjellmaraton noen sinne, uten at jeg på noen som helst måte lar meg dra ned av det. Bedre da å fokusere på de positive og gode opplevelsene ved deltakelsen og arrangementet generelt, og de er de mange av!

Været var fantastisk

Omgivelsene like så, og gjorde det i seg selv verd å løpe helmaratondistansen

Tilstanden til høyre arm førte til at jeg var nødt til å løpe med armen tettere inntil kroppen, noe jeg til stadighet øver på fordi jeg har en tendens til å løpe med armene for langt ut

Jeg kom meg opp til Valdresflya før halvmaratonløperne startet, og fikk oppleve deres motiverende heiarop

Saucony Endorphin Elite var et godt skovalg, til tross for etter hvert labert tempo (kan ikke skylde på skoene…)

Jeg kom meg i mål i tide til å oppleve barnebarnets andre deltakelse i Fjelltassen

Det er alltid like hyggelig å møte andre deltakere på Beitostølen

Livemusikken og stemningen i sentrum etter målgang var like god som alltid

En fin helg på Beitostølen sammen med barnebarnet, Rebecka og Stig ble avsluttet med en kort tur i den vakre fjellheimen

Takk for denne gangen! Vi gleder oss allerede til neste års Fjellmaraton

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.