Line og Janne på 13. og 20. plass i Ultravasan

Postet av Olav Engen den 25. Aug 2022

Line Caliskaner og Janne Kvisvik imponerte med veldig sterk løping på UltraVasan 20. august. Line kom på 13. plass i kvinneklassen med 8:40:46, mens Janne ble nummer 20 på 9:03:37. Begge slo ultradronningen Therese Falk som ble nummer 28. (Foto: Vasaloppet)

I herreklassen kom Håvard Huru Bergene på 73. plass med 8:56:59, og Terje Rundhaugen på 373. plass med 11:25:39.

Vasaloppet.se: Viktor Stenqvist and Anna Hellström won Ultravasan 90 2022

Alle resultater

Løpets hjemmeside

Line skriver på facebook:
Fredag satte Janne og jeg oss i bilen med kurs mot Mora Hotell & Spa. Tidlig middag og tidlig i seng for å stå opp igjen midt i natten for frokost kl 02:00 og buss til start i Sälen kl 03:00. Løpet startet kl 05:00. Jeg er vant til å starte mine løpeturer før kl 05:00 på ukedagene, så kroppen var klar. Lett regn de første 50k, før det ble opphold. Det er lite sti (18k) i forhold til annet underlag (60k skogsvei, 6k grusvei og 6k asfalt), så jeg sjanset på asfaltsko. Topo Phantom 2 fungerte bra og det ble ikke sleipt som fryktet på enkelte partier. Men alt regn som hadde kommet dagen før og på løpsdagen gjorde at underlaget føltes tungt. De siste 25k var bena tomme for krefter og ble gjennomført kun på ren vilje.

Resultatet ble ikke dårlig, men jeg hadde ingen god følelse etter løpet. Kom inn på 8 timer og 40 minutter. Kvinne nr 13 av 311, 2. nordmann (begge kjønn) og nr 66 totalt (av 1090 som fullførte).
Etter dusj, avslapping og middag var det fortsatt deltakere som kom inn. Det var hyggelig å gå bort til målområdet igjen og heie og inn de siste.

I dag ble det en kort restitusjonstur på asfalt før frokost. Med blå himmel og solskinn kom lykkefølelsen tilbake. Konklusjon: gode sko og asfalt er løsningen på alt.

Takk for en super helg i Mora, beste Janne

Janne skriver på facebook:

Fantastisk løpehelg nok en gang med Line Sevilhaug Caliskaner . Vasaloppet er et så utrolig bra arrangement. Profesjonelt, men samtidig jordnært og hyggelig. Med en kropp som fortsatt ikke tåler store belastninger var helgens plan å kose seg på tur både før, under og etter løpet. Målet var å teste all mat og drikke som ble servert og bruke den tiden det tok. Terreng er heller ikke favoritten, og selv om det bare var 18 km terreng, var det heller lite asfalt og betong (som jeg liker best).

Etter en laaang kjøretur fra Stavern til Mora fredag, var det tidlig i seng da vekkerklokka var satt på kl.01.00 lørdag. Frokost på hotellet kl. 02.00 er luksus og det var viktig med påfyll før busstur til starten i Sälen for å løpe tilbake til Mora.

Kroppen fungerte sånn passe og jeg la meg i grei snakkefart og stoppet på alle mat og drikkestasjonene for å holde pulsen lav. Fram til Evertsberg på 45 km gikk det overraskende greit og jeg kunne løpe helt i mitt eget tempo. I Evertsberg hadde de som skulle løpe 45 km startet og det ble mye kø etter gående og sakteløpende deltakere. Litt frustrert innså jeg at det kostet mye krefter å skulle prøve å løpe forbi på smale stier, så det var bare å lunte avgårde og vente til veien ble bredere. Da jeg passerte Oxberg kom det i tillegg en skokk med 30 km løpere inn på løypa og det ble enda mer kø både på matstasjonen og i løypa. 

Jeg har helt siden barndommen slitt med kramper, både når jeg er i aktivitet og ellers. Magnesiumtilskudd  er derfor del av hverdagen og jeg har på løp holdt krampene unna ved å ta tilskudd regelmessig. Amatørmessig droppet jeg magnesiumet på turen til Sverige, og ved passering Oxberg fikk jeg bekreftet at det var en tabbe da jeg først fikk krampe i begge leggene og deretter i føttene. Her var det bare å prøve å slappe av, tenke positivt og komme seg mot mål.

Innspurten i Mora er fantastisk. Masse folk som heier og god stemning. Jeg hadde regnet med at Line skulle løpe så mye fortere enn meg at hun skulle stå nydusjet og heie meg i mål, men jeg hadde tydeligvis brukt mye kortere tid enn planlagt og kom i mål etter 9 timer og 3 minutter.  Kvinne nr 20 av 311 og nr 102 totalt (av 1090 som fullførte). Så da var det bare å kose seg i Mora med god mat, smågodt og bare føle på stemningen utover lørdagen. Vi fikk til og med heiet i mål de aller siste som fullførte løpet utpå kvelden.

Håvard skriver på facebook:
Da er Ultravasan 90km gjennomført. 8:56:59. Nr 10 av 151 i klassen M40-44. Siste 40km kan jeg ikke påstå at var med god stil, etter en (som vanlig?) alt for optimistisk åpningsfart for drømmetid på 8 timer. Før løpet sa jeg at jeg regnet med å bruke mellom 8 og 9 timer, og det holdt akkurat selv om det var en lidelse og mye intervall løping/gåing på slutten. Vasaloppet er et veldig gode på logistikk og tilrettelegging. Et meget bra arrangement. Værmeldingen lovte ca 15 grader hele dagen og mellom 0 og 10 mm regn i timen. Fasiten tror jeg ble mellom 0 og 0,5mm. Perfekt løpevær. Det var over 20 drikkestasjoner og hvis været ikke er mye varmere går det helt fint uten drikke mellom stasjonene. Matstajonene hadde mye snacks, men jeg holdt meg til medbragte gels. Totalt ca 9 gels fortært + 24 kopper sportsdrikke, 10+ vann, 3 cola, 1 kaffe og en buljong(som jeg fikk i halsen og nesten kastet opp). Jeg hadde på meg Salomon 12L løpevesten med bittelitt førstehjelpsutstyr og regnjakke + halvparten av gel'ene. Stoppet halvveis (På Evertsberg) fylte på med gels og byttet sko fra terreng (Topo Mnt Racer 2) til asfalt (Altra Carbon Vanish). Ganske perfekt i forhold til nødvendig grep, men kunne nok godt ha løpt med terrengsko hele veien. Løypa var overraskende krevende løype. Mye opp og ned. Partiene med teknisk sti passet meg ypperlig. Der tok jeg igjen veldig mange. For å nå 8timersmålet, må jeg bli litt raskere på grusen flatt og oppover + herde lårene for nedoverløping. Får se om det blir et nytt forsøk om et par år. Time will show. Er jo så mye annet man har lyst til.

Ultravasan i premie for Terje:
Deltakelse i Ultravasan var en velfortjent premie for utmerkelsen «ukas gentleman» under vårens treningsuke (Kondis) i Portugal, skriver Hilde Johansen på facebook.

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.