Christian raskest av klubbens løpere i Oslo maraton

Christian heies frem, foto: arrangør

Dette løpet trenger knapt nok noen introduksjon.11 fra klubben løp maratondistansen. I år hadde vi ingen deltakere på OsloTrippelen.

Christian var det raskeste av klubbens løper og godt fornøyd: Jeg er utrolig godt fornøyd med resultat og gjennomføring! Utgangspunktet føltes ikke helt optimalt, og jeg hadde ikke høye forventninger på forhånd. Med Nordmarkstravern 30k forrige helg og bare fire uker siden Trollheimen Ultra 100k, var bena langt fra uthvilte. I tillegg har det meste av treningen i år vært på sti og grus. Klokka var stilt inn på å lede meg rundt løypa på underkant av 3:30, og jeg kom i mål på 3:29:53 – sju sekunder til overs, etter en liten sluttspurt. Det ga ny personlig rekord med drøye åtte minutter. Mest fornøyd er jeg med at jeg holdt meg til planen og var tilbakeholden i starten. Ved passering etter første runde følte jeg meg fortsatt veldig bra, og jeg begynte å tenke at jeg kunne klare det. Siste runden rundt Bislett begynte det å bli veldig tungt, men jeg klarte å pushe meg gjennom. Mye liv og underholdning langs løypa hjalp godt på veien.

Resultater klubbens løpere:

Marit skriver: Kjøpte plass for ca 2 uker siden, litt dårlig forberedt skal sies, så slagordet «tar det som en tur» ble atter en gang tatt i bruk.. perfekt vær og løpetemperatur for en asfaltert langtur. Møtte flere kjente, blant annet fra RULK, og det er noe med å kjenne igjen både antrekket og folket, det gir både glede og motivasjon. Det tar jo litt tid å finne en god rytme, så de første km er mest for å bare komme i gang, det er mye folk, brostein, fortauskanter og trikkeskinner og litt sikk sakk løping. Tok av klokka etter 2-3 km og løp resten uten, det var veldig befriende. Kjente beina godt allerede før runde 1 var ferdig så det å ta fatt på en runde til var litt stritt, men både hest og sagmugg hører sammen, så har man stilt til start så er jo målet å fullføre. Jeg får litt fornyet pågangsmot etter siste runde inne på Bislett og traver glad nedover mot sentrum og målområdet - høy på gels og lettelse over å snart være i mål, snubler jeg på «oppløps-teppet og bokstavelig talt snubler inn til en verdi av 4 timer og 15 minutter.. ingen pers, men en ny medalje rundt halsen og en påminnelse om at det er fortsatt veldig gøy å løpe løp.

Lars har gitt følgende løsrapport: OsloTrippelen ble DNF, men comebacket ble fullført. Etter en sommer med sprukket blindtarm og bukhinnebetennelse var det usikkert om jeg ville rekke tilbake til Oslo Maraton i det hele tatt. Derfor er jeg glad for å ha kommet til mål på 4:19. De siste årene har løpingen fått mindre plass i livet mitt, men møtene med løpevenner før start minnet meg på hvor mye denne idretten og dette miljøet har betydd for meg. Litt skuffet over at OsloTrippelen røk, men mest fornøyd med å være litt tilbake til løpingen.

Svein Roger et eller annet sted i løypa, foto: privat

Svein Roger skriver: Dette var min 5 start på "gromdistansen" i Oslo siden livsstilsendringen i 2021. Jeg begynte å løpe sommeren samme året. I alle årene jeg har deltatt så har jeg reist innover i sammen med min løpevenn Inge Stian Johansen, så også i år. Ble en litt annerledes ankomst til stadion området i år med alt som har hendt. Åpner løpet 0905 i pulje 2 og det føles alltid greit de første 4-5 kilometerne. Det gjorde det også nå. Da har jeg liksom varmet opp og bena sier ifra hvordan dette blir. Det føltes faktisk ganske lett så da var det bare å fortsette i et tempo som ville bringe meg til en sluttid under 4 timer. Ved hver eneste stasjon planla jeg å stoppe og ta i mot drikke å gå ut fra drikkestasjonene å få i meg all næring som jeg tok. Det gjorde jeg og det funker bra for meg, tror faktisk jeg ikke taper noe som helst på dette. Hadde med meg 7 gels 1 tok jeg før start og de 6 andre underveis, siste ved 34km. Alle servicestasjonene var meget gode og hadde det som behøvdes. Det er god og profesjonell håndtering av løperne av alle frivillige i OM. Dette kan de til fingerspissene. Følelsen av å bli ivaretatt er tilstede fra start til mål. Har hatt utfordringer de siste årene med skader og påfølgende operasjoner (3stk) men alltid klart å komme tilbake og i år så har det i ukene før vært utfordrende med søvn. Så med det som bakteppe så var jeg spent på om jeg i det hele tatt kunne fullføre på sub4. Første halvmaraton gikk på 1.54.27 og det føltes bra helt frem til 36-37km. Da måtte jeg "gå i krigen" mentalt og kjempet meg i mål på 3.53.52. Det ble altså 1.59.25 på siste halvdel. Jeg klarte utrolig nok min målsetting og er utrolig stolt av det.