Thomas, Leif og Monica fullførte ekstremt XREID Senja

Tre av klubbens 10 deltagere kom til mål i XREID Senja som ble arrangert i strålende vær, men i en løype som ikke tillot mye løping. Thomas Øderud og Leif Abrahamsen ble nummer 9 og 12 i individuell klasse for herrer mens Monica Strand var nummer to i individuell klasse for kvinner.

Monica og Leif etter fullført løp (foto: Anne Britt Bringedal).

Ut fra oppdateringer på Facebook og hva vi ellers kan lese oss fram til ser dette ut til å ha vært mer ekspedisjon enn løp - i en konkurranse der vinnene i herre- og kvinneklassen har en snittfart på ca 13 og 17 minutter pr kilometer.

Thomas skriver:
- Det ble en rå tur over Senja med tøffere og mer brutal løype enn forventet. Gleden av å fullføre ble derfor ikke mindre.

Leif skriver:
- Det ble ett tøft løp, deler av løypa var ikke løpbar så løpstiden ble drøy, antageligvis det tøffeste endagsløpet jeg har deltatt på 😊 men midnatt sol, spektakulær utsikt og topp crew gjorde løpet til en svært god opplevelse

Monica sier til arrangøren:
-Det var eventyrlig vakkert, men brutalt. Jeg føler jeg har vært på ekspedisjon, det var helt fantastisk.

Leif på CP1 - bare 12 tunge kilometer igjen (foto: Mats Grimseth).


Dette bildet som Thomas har tatt underveis sier litt om hva deltagerne måtte gjennom.

Se alle resultatene og mer omtale på kondis.no

Se også arrangørens Facebookside med mange oppdateringer

Klubbens deltagere:

Ellers er det ikke lett å forstå hvorfor løperne på team ikke registreres med individuelle tider i resultatlista. De har løpt på egne ben i samme løype, men altså valgt (eller måttet) velge å løpe som team. Det er ikke annerledes enn individuelle løpere som velger å løpe sammen.

Løp eller ekspedisjon?

Ragnar Nygård var kritisk til arrangementet/arrangøren etter løpet:
Kan vel bare konstantere at Xreid-organisasjonen har gjort et latterlig dårlig forarbeid til løpet på Senja. Resultatet er en parodi av et løp, de bør takke sin skaper for at de fikk et fantastisk vær.

Det å endre distansen underveis uten at alle får informasjon om det er også helt håpløst, men ble vel en dyd av nødvendighet gitt det dårlige forarbeidet dersom de i det hele tatt skulle få noen i mål.

Marit Bjerknes svarer:
Enig, Ragnar. Det jeg reagerer mest på er at lokalbefolkningen, erfarne fjellfolk, skal ha advart arrangøren om hvor krevende terreng det er, også delvis veldig farlig, uten å bli hørt. Ryktene sier at ingen turte ta på seg jobben og være baktroppløper rundt den siste odden, fordi det var for farlig ( selv med friske bein). Denne delen ble heldigvis kuttet ut. Det var masse uklare meldinger om endringer av sperretider underveis. GPS spor satt ut fra kart(?), ikke fra prøveløping, er vel heller ikke helt ok.

Jan Sigurd Sørensen / XREIS svarer:
Du har så klart lov til å ha dine synspunkter og meninger som deltaker i årets løp. Ting kunne vært gjort annerledes, men å jeg føler likevel at du bommer på karakteristikken om manglende forarbeid. Løypen er utarbeidet i samarbeid med aktive løpere på Senja og forvaltningsorgan her for å sikre en god løype og ivareta verneverdiene i nasjonalparken. Vi har hørt på og diskutert med lokale fjellfolk. Baktropp var det ikke vanskelig å få tak i og vi hadde et flott samarbeid med løpere fra Tromsø løpeklubb. Når det kommer til antatt vinnertid, så har vi vært tydelige på at det var stor usikkerhet om hvor lang den ville være, men anslo 18-20 timer. Vi har tidligere bommet med flere timer på Hardangervidda. Når vi nå flyttet løpet til et nytt terreng med en annen høydeprofil og mer teknisk terreng så sier det seg selv at det er heftet stor usikkerhet til dette. Vurderingen med å kutte ned siste del var basert på at vi ønsket å senke vanskelighetsnivået gitt etter tilbakemelding fra løperne.

Marit: Tross at det er flere ting som kunne vært gjort annerledes, ble det en stor opplevelse! Monica beskrev dette veldig godt etter hun kom i mål: "Jeg har vært på en fantastisk flott ekspedisjon"

Ragnar: Selvfølgelig er det en stor opplevelse, Senja er jo fantastisk vakker, det er ikke det kritikken min går på.

Marit: Det ble ikke et løp, men en ekspedisjon. Det hadde det selvfølgelig vært greit å vite på forhånd. Hadde jeg ant at det ville tatt så langt tid ville jeg nok ikke deltatt. Som antydet tidligere, løypa skulle selvfølgelig vært prøveløpt.