Ingrid Lid suveren i kvinneklassen i Skogvokteren Ultra

Ingrid Lid imponerte med suverent beste tid i kvinneklassen under det tøffe 88 km lange Skogvokteren Ultra i Skien 1. mai. Med tiden 13:07:59 var hun mer enn halvannen time foran neste kvinneløper i mål, og det var ikke helt uten GPS-problemer underveis. (Bildet er fra en treningstur 19. april).

Ingrid endte likevel på en sterk 10. plass totalt, og på plassen etter kom Kenneth Dæhlen som var vår andre deltaker i Skogvokteren. Han løp på 13:18:30. Det var 57 startende - i puljestart.

Se også Ingrids rapport på facebook etter løpet.
Ingrid har forøvrig meldt overgang til BFG Bergen Løpeklubb, som hun vil representere fra 1.1.2022.

Se også kondis.no: Tobias Dahl Fenre og Ingrid Lid vant Skogvokteren Ultra

Vi sakser avsnittet om Ingrid:

Ni mils treningstur

Ett av de fascinerende aspektene ved ultraløp er at forskjellen mellom menn og kvinner ofte er mindre tidsmessig, sammenligna med andre løpsgrener. Det er ikke uvanlig at kvinner vinner hele greia, særlig jo lenger tid løpet varer. Det spekuleres i at smertetoleranse kan være medvirkende årsak, andre igjen hevder at kroppssammensetning spiller inn. Det er uansett gøy å se en solid kvinneklasse, med mange sterke tider. Mange av deltakerne debuterte også på ultradistansen, blant andre tidligere nevnte Frøydis Melhuus som stilfullt men mirakuløst gjennomførte med brudd i både hånd og fot.

Men raskest av kvinnene under årets Skogvokter var Ingrid Lid, som også satte ny løyperekord med tiden 13:07:59. Ingrid er fra Kviteseid, nå bosatt i Skien, og har deltatt i mange ultraløp tidligere. For ett og et halvt år siden fikk Ingrid påvist tretthetsbrudd i lårbeinet, og etter en solid opptreningsperiode er hun tilbake i knallform. Ingrid forteller.

Det var en veldig positiv opplevelse! Merker at det at jeg vant betyr mer for meg enn jeg hadde trodd, siden det var så mye usikkerhet rundt skaden min og om jeg kunne bli så god som jeg var før skaden. Men jeg vil si at jeg tror jeg er enda sterkere løper nå.

Men seieren kom ikke helt uten problemet for Ingrid, som ikke hadde trent på å følge gps-spor på klokke før. Og å hvile seg i form var ikke en aktuell strategi forut for dette løpet.

Jeg føler egentlig jeg gjorde et dårlig løp – for det første var jeg sen med å bestemme meg for å delta. Jeg løp jo 200 km uken før også måtte jeg jo ha støttekontakter de første 5-6 milene før jeg lærte meg å bruke gps-en min. Og så når jeg endelig hadde call på det så gikk batteriene ut og jeg gikk og lo og gråt på riksveien, helt til noen barmhjertige sjeler gav meg sine batterier. Så løp jeg bra helt til det var 8-10 km igjen, da mistet jeg signalet helt og løp feil igjen og opp og ned en bakke, og så bare tok jeg en råsjans på siste delen. Men hvis jeg blir med neste år skal jeg stille bedre forberedt! Det var veldig gøy da, og beina føles bra så jeg tror jeg får en vanlig treningsuke denne uka.