Øyunn Bygstad løp 6 ganger opp/ned Skuggenatten

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 6. Jun 2022

Øyunn Bygstad var på vei til seier i kvinneklassen i Skuggenatten Opp, men en vondere enn vond tå ville det annerledes, så hun ble nummer to etter venninnen Liv-Anna. Øyunn løp seks ganger opp/ned Skuggenatten - totalt 51,6 km og 2880 høydemeter.

Se lenger ned hva hun skriver etter løpet.

Resultater

Alle bilder fra arrangørens fb-side

Det var denne galningen som fekk ideen til 12-timars då han ein dag i 2014 trente fem gonger opp og ned til terrengultraløpet Hornindal Rundt seinare den sommaren.

Helge er altså primus motor for løpet, men fikk også med seg 4 runder opp/ned Skuggenatten under konkurransen. Han konkurrerte for arrangørklubben Treungen IL, men var altså den andre av våre medlemmer som deltok.

I Treungen er det tradisjon for sosial sammenkomst etter målgang på ultraløpene. Vi ser Øyunn midt i bildet og Helge lengst til høyre.


Øyunn skriver etter løpet:

Skuggenatten 12-timers er over for denne gang☀️ Så utrolig kjekt å dele pallen med min gode venninne Liv-Anna.
Vi løp begge 6 runder, selv om skjema (og tid) tillot å klare 7 runder. -Men det ble ikke slik da en tånegl gjorde livet surt for meg på siste runde. (For å formulere meg mildt).
Lå i ledelse de første 5 runder, men på runde 6, kunne jeg rett og slett ikke brydd meg mindre da Liv Anna toget forbi. Jeg satt på svabergene og måtte jobbe med meg selv. Lurte på hvordan det skulle gå å løpe ned det bratte fjellet når tåen skvises mot tåboksen i nedoverbakkene. Nei, det var bare å kvinne seg opp, bli ferdig med fjellet, og få seg ned til pleie og grønnsåpebad. Vinneren av hele sulamitten Rune Hystad, som løp forbi meg, skjønte greia, og donerte stavene til meg😅Runde 7 ble slettet fra skjema, det samme gjaldt for min venn. Hun slo meg med 10 minutter, og jeg unnet Liv Anna det stort. Hennes første palleseremoni, megakult💪 Jeg slapp å stresse med de 4 resterende kvinnene i løpet, de var ferdig på runde 5.
Kjempevarmt vær, kjempegod stemning.
Det er slike løp som dette jeg er så glad i.
Sosialt og morsomt, selv om det er blytungt.
Jeg trengte dette løpet.
Jeg har hatt et miserabelt løpeår med corona og diverse antibiotikakurer.
Jeg mistet løpsselvtillit og lurte på om jeg i det hele tatt skulle gidde å forsøke meg på det hysterisk lange løpet jeg skal delta på i september.
Derfor ble jeg glad og lettet. Maskineriet gikk som en klokke, ingen melkesyre, ingen kvalme, jeg har trent riktig i april og mai, og har tydeligvis noe muskelhukommelse.
I dag føler jeg meg sterk og motivert igjen, og ser frem til Vikesundbakken 24-timers om 2 uker.
Som vanlig, etter løpet, er det noe godt å drikke, mens arrangørene byr på hjemmetørket hjortekjøtt rundt bålet.
Sånn skal det være! Helge Reinholt, du er god.


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.