Ninette Banoun fullførte årets Spartathlon da hun sammen med Jeanette Vika fra Holmestrand Ultraløperklubb kom i mål lørdag ettermiddag etter neste 35 timer.

I motsetning til fjorårets ufyselige vær med regn og storm, var det kjempevarmt i år - begge ekstreme løp på hver sin måte. 256 km er uansett en enorm påkjenning.

Cecilie Holmgren, som i fjor ble den første norske kvinne til å fullføre Spartathlon, måtte dessverre gi seg tidlig i årets løp.

På bildet i toppen som Johan Holmgren har tatt ser vi Ninette, Cecilie og Jeanette før start.

Cecilie måtte dessverre gi seg i år, men kommer helt sikkert til å løpe Spartathlon flere ganger. (Foto: Johan Holmgren)

Undertegnede har lagt ut denne saken på kondis.no:
Jeanette og Ninette fullførte Spartathlon i ekstrem varme

Utdraget nedenfor er fra Ninettes beskrivelse:

Ninette:
"Det hjelper å være en sta jævel! "

Starten nærmer seg. Spenningen er stor for 377 løpere og mange flere supportere. (Foto: Johan Holmgren)

Et eventyr som jeg ikke trodde jeg skulle klare. Det selv om løpet burde passe meg perfekt. Erfaring fra mange 24 timers løp samt terrengultra har synliggjort at jeg egner meg best på flatere løp enn de mest krevende fjelløpene. Påmeldingen til Spartathlon ble gjort dagen etter Espoo 24 timers, i og med at jeg der ikke klarte kvalifiseringkravet for VM 24 timers senere i år.

Siden i sommer har jeg slitt mye med vondt i sitteknuten venstre ben, og vært til alt mulig av behandlinger. Rett før jeg reiste ned fikk jeg tatt MR og heldigvis avkreftet at det var noe alvorlig, hverken fraktur eller tendionities, så da bestemte jeg meg for å kjøre på. Gjorde endel alternativ trening, ikke så mye langturer siste tiden i og med vondtene. Bikram yoga for varmetrening, styrke, tøyninger mm.

Med det utgangspunkter var målsetting pri 1 å fullføre. Hårete mål var under 30 timer. Det målet «levde» helt til sjekkpunkt Korinth (80km). Da kom kvalmen for fullt, og resten av den dagen klarte jeg knapt å ta til meg mat - kun litt cola og vann - og isbiter i mengder. Fra dette punktet var fokus kun neste sjekkpunkt - hvor fort må jeg komme dit for å unngå å bli tatt ut av løpet?

Fra et av sjekkpunktene underveis. (Foto: Johan Holmgren)

Løpet har 75 sjekkpunkter, og hver av de har tidskrav. Tøffeste krav er frem til 80 km med 9:30 som grense. Fokuset på neste sjekkpunkt er en bra strategi for å lure hodet. 246km er svært langt, og å vite at jeg måtte løpe hele dag to i ennå varmere/fuktigere vær stresset meg. Det var når natten kom på at jeg og Jeanette begynte å løpe sammen. Det var ikke planlagt, men i og med at målet for oss begge da kun var å fullføre så var vi god støtte for hverandre. Godt kjent ble vi og der vi kastet opp i lag, felles tissing i busker og kratt (ikke noe toalett langs hele løypa, ei heller ved start!). Og mange timer til snakking, men også være stille og fokusere på jobben som må gjøres.

Ingen av oss hadde support langs løypa, men vi hadde lagt ut endel droppbager, og serveringen langs løypa var upåklagelig. Vi brukte nok noe mer tid på stasjonene enn nødvendig, men det var helt greit ifht målsettingen. Etter Korinth var hovedfokuset å komme seg over fjellet - der Phelippidios møtte guden Pan. Det var usedvanlig tungt og krevende, og toppen ble nådd med bare 25 minutters margin (160 km løping så langt, på ca 21 timer).

Med fokus på neste CP... (Foto: Johan Holmgren)

Fra morgengry, ble det som en ny start! Etter ikke å ha spist på en evighet, og fått kjølt ned kroppen gjennom natten, klarte jeg å få i meg endel næring - kokte poteter med olje og salt, egg, kaffe gjorde godt. Søt kliss var jeg ferdig med, men Cola klarte jeg. Eplebiter og vannmelon var herlig der vi fikk det! Sammen med noe salt funket det. Dag to var vi heldige på starten med at det var litt dis og ikke så varmt, men det endret seg fort.

Fjellene var oppsamlingspunkt for varmen. Det var råvarmt. Følte meg veldig solbrent, hadde faktor 50. Det gikk bra - ingen solskader. Møtte en japanerinne i full bodysuit, inklusiv maske foran ansiktet - er det mulig? Ellers er det overraskende mange former og fasonger som kan løpe langt - treningen i bunn må på plass, men hodet aller viktigst. Som andre har sagt «running an ultra is 50% physical, and 90% mental». Det hjelper altså å være en sta jævel!

Hjelper også å putte litt press på seg selv, ved å publisere på FB at man skal i ilden. En boost med alle hyggelig lykkeønsker! Utrolig fornøyd med å klare å fullføre, på en tid under 35 timer, med en run-walk strategi. Alle bakker gikk vi i, og løp der vi kunne. Veldig veldig glad for å løpe med Jeanette, hun kunne spurtet inn i mål, mens jeg var helt tom på slutten!

Underveis var vi begge en god støtte for hverandre. Spesielt gjennom natten. Det var virkelig et eventyr og en flott opplevelse som kan anbefales. Veldig godt arrangert løp, vasket føttene våre i mål gjorde de også, og kjører oss dit vi skal sove. Alt av mat/hotell inkludert i påmeldingsavgiften! Så langt er vi kun tre norske damer som har fullført dette løpet. Her er det mange fler som bør prøve seg!

Ninette

Spartathlon hjemmeside
Resultater
Arrangørens fotoalbum