Anita Kråkmo: Stemningsrapport fra Salomon Xreid Fjordruta

Løpsleder Jan Sigurd Sørensen er godt fornøyd med arrangementet. « Vi har fått bare gode tilbakemeldinger, folk er fornøyde med arrangementet, og har hatt en fin tur i fjellet. Været var godt, og vi har ikke hatt noen skader», forteller Sørensen. I avslutningstalen trakk Sørensen spesielt frem det fine aspektet med at løperne har med seg familie og venner på løpet, og at de på den måten deler denne fine opplevelsen med sine kjære.

Spektakulær natur ventet løperne under Xreid. Foto: Bård Basberg, Xreid.

92 løpere stilte til start, og 49 (7 kvinner og 42 menn) fullførte det 126 km lange terrengultraløpet. Terrenget varierte veldig, og det var mye myr og stigninger. Løpet hadde på forhånd annonsert med 6500 høydemeter, noe som gir en god beskrivelse av vanskelighetsgraden.


Stemningen som møtte løperne gjennom natta i fjellene på Nordmøre. Foto: Bård Basberg, Xreid.

Offisielle resultater

Topp 3 herrer. Nordskar, Lesniak og Lohne.



Topp 3 damer. Helland-Hansen, Gaskell og Lie (delt 3.plass med Kondelis).

Jenn Gaskell og Leif Abrahamsen ble premiert for å ha fullført 5 av 5 Xreid fra 2013-2017.

Sindre Engen gir følgende beskrivelse av opplevelsen under Salomon Xreid 2017:

Xreid Fjordruta ble en spektakulær ekspedisjon med mange opp- og nedturer. Fra Kristiansund ble vi fraktet over land og sjø for å komme frem til start. Bussjåføren fortalte at det var 22 grader i Valsøybotn. Jeg kjente på både stive og døde ben på startstreken, men dette løsnet imidlertid noe da løpet endelig begynte, og høydemeterne skulle sankes. På grunn av varmen og lengden på løpet valgte jeg å starte rolig og forsiktig og var påpasselig med å holde meg i skyggen og kjøle meg ned underveis. Dette fikk jeg igjen for da jeg sakte jobbet meg igjennom feltet. Imidlertid falt jeg i en nedoverbakke og kom meg uskadet fra dette, men oppdaget i bunnen av bakken at lissene hadde røket på en av skoene mine. Etter å ha tenkt litt på saken fant jeg til slutt ut at jeg kunne bruke bandasje til å holde skoen stramt mot foten og løp med denne løsningen frem til CP1 der vi ble tatt godt imot.


Skoene til Sindre på CP1.

Etter en liten pause begynte jeg og en annen på neste stigning, og det kjentes greit ut, men opplevde å bli vanvittig kvalm på toppen av fjellet. Jeg ble heldigvis tatt igjen av to andre løpere og fikk tilbud om salte sild, og etter svært kort tid var jeg tilbake igjen. Deretter fortsatte turen i et idyllisk, men vått og krevende landskap frem til neste sjekkpunkt, hvor jeg dessverre endte opp med å ta en unødig høyresving. Heldigvis plukket både foreldrene mine og arrangørene opp dette, og jeg kom meg tilbake på rett spor.

Sindre på vei fra servicestasjonen.

På CP2 ble det igjen behov for å tilbakestille litt, og forlot stasjonen, etter god assistanse, ved godt mot. Benene føltes faktisk bedre ut nå enn de hadde gjort på start! På vei til CP3 fulgte jeg dessverre sporet til ham som hadde løpt før meg og kom dessverre bort fra ruten. Jeg fant til slutt tilbake til GPS-sporet som ironisk nok denne gang ledet meg og siden snart også to andre løpere ut i et ingenmannsland med en ikke fullt så flott steinrøys før vi fant grusveien som ledet i retning av CP3 der vi mottok nye forsyninger, energidrikk og ikke minst ble undersøkt av helsepersonell på stedet.

Foto: Kyle Meyr, Xreid

Ferden videre gikk langs en bilvei før det ledet oss opp et bratt fjell. Igjen valgte GPSen tyngste mulige motstandsvei, og vi endte opp med å klatre opp en bratt skråning før vi nådde toppen av det nest siste fjellet før start. Vanntilgangen var dårlig i dette området, og det var derfor svært gledelig med energidrikk etter å ha klatret opp det siste fjellet. Herfra burde det bare være plankekjøring mot mål, eller? 5 kilometer fra mål bleknet det imidlertid helt, antagelig på grunn av væske- og elektrolyttubalanse, og jeg tok på meg alle klærne jeg hadde og la meg til å sove i 40-50 minutter før jeg våknet av en maur som bet meg i leggen. Da ringte også arrangøren meg og lurte på om alt var i orden. Etter forholdene var det for så vidt det, og det var greit endelig å komme i mål etter en lang og tøff dag "på jobb", samtidig som det også var surt at løpet ikke gikk helt som planlagt på grunn av flere små feil underveis. Tusen takk til arrangøren, hjelpsomme og hyggelige medløpere og mitt crew bestående av min mor og far for et flott løp.

En opplevelse for livet. Foto: Kyle Meyr, Xreid.

Foto: Kyle Meyr, Xreid.

Thomas Øderud. Foto: Kyle Meyr, Xreid.

Jenn Gaskell. Foto: Kyle Meyr, Xreid.

Leif Abrahamsen. Foto: Kyle Meyr, Xreid.

Petter Vabog hadde en fantastisk reise gjennom Fjordruta, og han forteller fra turen:

Den halvgamle gubben med konstant løpetid beseiret Fjordruta og fullførte Xreid 2017. 39 timer 4 minutter og 13 sekunder tok det meg å tilbakelegge 140 km. Salomon Xreid 2017 er fullført, og jeg var en av de 49 som fullførte. Tårene strømmet da jeg ble tatt imot av kona mi, Åse (verdens beste støtteapparat) kl. 03:04:13 etter en vanvittig opplevelse. Hovedmålet i 60-års prosjektet mitt ”60 tusen – 60 mil – 60 år” til inntekt for Barnekreftforeningen.

Du kan lese mer om Petters innsamling til Barnekreftforeningen her.

En rørt og glad Petter løper i mål på Xreid 2017. Foto: Åse Marie Vabog.

Myr, søle, myr og mer myr.
Steinur oppover, steinur nedover.
Myk skogbunn som balsam for slitne føtter.
Fantastisk vær, varmt vær, drittvær, tåke, vind, kaldt.
Loddrett stup 1 meter til høyre for meg.
Loddrett stup 1 meter til venstre for meg.
Snacks for en med solid høydeskrekk!
Fokus, fokus, fokus. Et skritt fram, staver til støtte.
Et skritt nærmere målgang. Det er bare et eneste skritt som skal til for å føre meg fram til målet. Den ene foten foran den andre. Så enkelt er det.
Og så vanskelig når tankene er negative og alt butter imot.

Fjell regn, tåke og høydeskrekk. Foto: Petter Vabog.

Alle 5 i den eksklusive Baktruppen kom seg trygt i mål rett etter klokka tre på natta. Over 39 timer i Guds frie natur på den fantastiske Fjordruta.

Flere artikler fra Salomon Xreid 2017: