Tidenes første Skjærgårdsmaraton ble arrangert fra Verdens Ende på Tjøme lørdag 28. desember. Peter Jensen var eneste deltager fra klubben, og kvitterte med en flott 2. plass på 3:10:35 under nokså hustrige forhold.

Peter underveis i løypa. (Foto: Jon Lystrup).

Det var 9 deltagere på maraton og 64 totalt på de fire distansene. Det var surt vær i år, men dette løpet kan utvikle seg til å bli et mål for senere klubbtur (?).

Resultater

Se omtale på kondis.no:
Vintersurt vær da Skjærgårdsmaraton ble arrangert for første gang

Fra starten, vi ser Peter til venstre for supermann. (Foto: Jon Lystrup)

Bra driv på Peter. (Foto: Jon Lystrup)

Terje Rundhaugen (50) fra Hønefoss har meldt seg inn i klubben. Foreløpig har han startet i fire, og fullført tre ultraløp. Hjemme på Ringerike er Terje en av trenerne i Kondistreninga i Hønefoss sammen med Hilde Johansen. De har trent mye sammen de siste årene. (Bildet er fra Hytteplantesten 2019 - foto: Hans Edgard Rakeie)

Terje og Hilde før start på XREID 2019, der de dessverre måtte gi seg på CP3. Det var en fin tur fram til CP3, sier Terje.

I tillegg til XREID har han løpt bursdagsløpet til Stig Andy Kvalhein i mai (50 km) på såvidt over 4 timer. Han deltok også i Ringerike 6-timers i august, men ga seg før slutt med 54 km i banken. Aller best gikk det i Jotunheimsvegen Ultra (Skåbu) der han kom på 9. plass totalt og seiret i klasse 50-59.

- Jeg er påmeldt til Bislett 50km, XREID Femunden og Ringerike 6-timers så langt i 2020, sier Terje. Til våren skal han også - sammen med kona - delta på Kondis/Springtimes treningssamling i Portugal.

Han har også løpt to Maraton, men begge med hovedfokus på første halve på grunn av parmaraton på Ringeriksmaraton, så da blir jo sluttiden deretter.

I tillegg var han fartsholder på Oslo Maraton (4:15) i år - en oppgave han også har hatt på halvmaraton (2:00) og Hytteplanmila (40:00).

Terje som fartsholder på Oslo Maraton i år. (Foto: Frank Sandli)

Terje på Ringeriksmaraton - første halv på parmaraton (1:25:12) - fullførte individuelt etterpå (3:09:40).
Foto: Frank Sandli

Terje i Schjongs5'ern der han løp på 18:14. (Foto: Frank Sandli)

Fra XREID. (Foto: Hilde Johansen)

Fra XREID. (Foto: Hilde Johansen)

23 løpere fra klubben var med da Löplabbets Ribbemaraton ble arrangert 3. juledag, dvs om lag hver fjerde deltager. Ribbemaraton er først og fremst en konkurranse med sosial profil og alfabetisk resultatliste. Vi har likevel sortert lista, og ser at Louise Skak var raskest av kvinnene totalt, mens våre  raskeste herreløper, Stian Fjellestad og Marius Stengle-Håkonsen var med i en tremannsgruppe på 4.-6. plass.

Asgeir og Louise etter fullført løp. (Foto: Louise Skak)

Selv om deltagelsen i år var lavere enn de to foregående årene (til tross for mye bedre løpsforhold), er dette populært blant klubbens løpere. Det var hyggelig å være på sidelinja også.

Kondis.no: 86 fullførte Löplabbets Ribbemaraton i strålende vær

Se alle resultatene til klubbens løpere nedenfor bildene:

Våre løpere:

Det er noen dager siden Fornebu Juleutra, der jeg tok bilder og skrev litt fra årets siste ultraløp på norsk jord. Jeg tok bilder og heiet på løperne, og tok som en selvfølge at alle hørte heiaropene. Men var det en selvfølge?
Faktisk ikke!

Leif Foss foran Nils Hjelle og Odd Gunnar Tveit på Fornebu Juleultra. (Foto: Olav Engen)

Dette er tidligere publisert på kondis.no:

Jeg ser i blant løpere med "BLIND"-merking og en ledsager ved siden av seg, men når Leif Foss kom løpende på Fornebu var det ikke noe som signaliserte noe "handicap", og selv om jeg visste det, hadde jeg glemt at mannen var nesten helt døv. Etterpå ble jeg veldig nysgjerrig på hvordan det var å være døv i konkurranser.

Vi spør Leif Foss et par dager etter konkurransen:
- Er det egentlig en utfordring å være døv blant mange andre løpere, hvor fokuset er å komme fra a til b? Dvs fra start til mål, kampen mot klokka, og jakten på en god tid?

- Det er egentlig likt for alle, bekrefter Leif.
- Men hvordan blir man oppfattet underveis kan være utfordrende. Når løperen som du passerte sa hei, men du ikke responderte; blir du da den overlegne?

Leif er redd dette skal bli negativt vinklet, men han er samtidig veldig opptatt av å formidle hvordan det er å være døv eller nesten døv i konkurransesammenheng.

Den dumme eller den rare?
- I disse tider hvor det gjerne arrangeres løp med en mer sosial profil, hvor klokken spiller mindre rolle, løper man gjerne flere sammen, og praten går lett. Hvordan blir man da oppfattet når man ikke svarer, eller kanskje man svarer på noe helt annet enn det man blir spurt om. Blir man da den dumme eller den rare?
 

"Når man ikke hører, flakker øyene hit og dit, nettopp for å suge til seg inntrykkene..."

- Det er ofte mye som skjer underveis i et løp, heiarop, underholdning eller en fin kommentar fra hjelpemannskapet. Når man ikke hører, flakker øyene hit og dit, nettopp for å suge til seg inntrykkene som følger med et løp. Har du egentlig tenkt på hvor mye det ekstra heiaropet betyr, kanskje var det en person som gjorde et øyeblikks inntrykk på deg, kanskje får det deg til å trekke på smilet, et smil som kan forfølge en i flere minutter. Plutselig var kilometerne passert, og du aner ikke hvor de kilometerne ble av.

- Men hvis løypa er smal, og personen bak deg vil forbi, men du hører ikke ropet bak, og blir løpende midt i veien. Blir du da idioten som løp i veien, han som ødela rekorden din? Helst skulle vi ha hatt øyene foran, på siden og bak.

- Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det er en del av tankene som KAN dukke opp, sier en engasjert Leif.

Løper uten høreapparat
Leif Foss løper i utgangspunktet uten høreapparater, og da hører han ingenting.

- Høreapparater tåler dessverre svette dårlig, og det oppstår også vindsus som blir kraftig forsterket i høreapparatene når man løper. Høreapparater blir aldri en fullverdig erstatning for tapt hørsel, og i møte med nye mennesker så hører man kun bruddstykker av det som blir sagt. Når pulsen slår, blir det også vanskeligere å prate rolig. Det jeg kan gjøre er enten å nikke, eller gjette hva som blir sagt. Jeg har garantert svart mye rart, det gjorde jeg garantert de første 25 km på Fornebu også. Da var det enkleste å sette opp farten litt og løpe alene.

Vi la merke til at Leif løp sammen med andre de første 5-6 rundene på Fornebu Juleultra, men at han deretter løp fra fjorårsvinner Nilse Hjelle og maratonvinner Odd Gunnar Tveit. Avstanden ble aldri veldig stor, men nå fikk vi noe av forklaringen på at han valgte å løpe alene.


Fotografen har her fanget oppmerksomheten til Leif Foss (til venstre), selv om heiaropene ikke hørtes. Bildet er fra Fornebu Juleultra der Leif løper sammen med Nils Hjelle. (Foto: Olav Engen)

Man er inkludert, men samtidig ekskludert
- Man hører praten gå på rolige turer, men det er slitsomt å prøve å følge med. Hva ble egentlig sagt? Det er nok verre å være sterkt hørselshemmet enn helt døv, nettopp fordi man vet at man går glipp av noe. Øyene som burde hatt fokus på det som skjer foran deg søker seg mot ansiktene rundt deg, i håp om å se hva som blir sagt. Man er inkludert, men samtidig ekskludert.

- Risikoen er at man ikke ser ujevnhetene i løypa, og dermed går på trynet. Det må sies at i min treningshverdag, så har jeg mange som prøver å inkludere meg, spesielt gjelder jo dette langrennsgruppa jeg er en del av. I løpemiljøet er jeg fersk, og som introvert i tillegg...

Leif lar fortsettelsen henge i lufta, men vi håper jo dette blir enklere jo flere som blir obs på hans handicap.

Plutselig er de andre borte
- Hva er det viktigste, å vinne på trening eller i løp?
- Jeg velger nok ofte en strategi hvor jeg ligger først på trening, da slipper jeg å tenke på å kommunisere, og det har hendt flere ganger at flokken bak meg plutselig er borte. Nettopp fordi de tok en annen vei, og prøvde å rope. Men når man ikke hører at man roper.... den følelsen av se at alle er borte, den sitter i, sier Leif.

Løping er frihet
- Mye negativt her tanker du kanskje? Det positive er at løping er frihet, det er deg, kampen mot klokken. Du er ikke avhengig av andre, og det er avkobling. Løper man alene time etter time, trenger man ikke å ofre hørselen en tanke, og det gir deg overskudd til resten av dagen, overskudd til å henge med i hverdagen som er fylt med lyd. Jeg hører kanskje ikke fuglen som kvitrer, eller fossen i det fjerne. Men jeg kan kjenne roen løpingen gir.

Mye av treningstimene til Leif blir gjennomført alene, men konkurranser er noe av det morsomste han vet.
- Og jeg begynner å bli glad i lengre løp, smiler Leif.

- Men, for å unngå å prate med andre så legger jeg meg sjeldent i felt, noe jeg trolig taper mye på, så jeg blir ofte løpende mellom. 

Leif penser inn på et par andre forhold som påvirkes av at han er nesten døv. For eksempel turer til utlandet.
- Ofte er det enkleste å bestille pakkeløsning fra en tilbyder, som gjerne lager et spennende program, og prisen blir deretter. Man har lyst å reise med andre, men når man vet man faller litt utenfor blir det gjerne til at man dropper turen.

- Og, for mange henger også hørsel og balanse sammen, noe som gjelder for meg også. Innimellom må jeg ta et støttesteg ut til siden, det ser kanskje rart ut, spesielt gjelder det på mølla, sier han.

Mesterskap for døve/hørselshemmede
Det er en hyggelig fordel med å være handicappet også, Leif forteller:

- Jeg er så heldig at jeg kan delta i ulike mesterskap. Det er egne mesterskap og rekorder for personer som hører under en viss grense, dårligere enn 55 db på beste øre. Man har Deaflympics som er OL for døve/hørselshemmede og ligger under samme paraply under arrangementer i IOC) både vinter og sommer. Det var nylig OL i Italia der jeg var med i langrenn. Videre har man både VM, EM osv.

Det han savner er mesterskap på ultra, men han har sett seg ut gjeldende rekord på 100 km for døve som er på 9:42, en tid han mener er realistisk å slå.

- For meg har dette med mesterskap blitt en gulrot som gjør at jeg kan sette meg mål, og dermed ha motivasjon de dagene dørstokkmila er lang.

De fleste internasjonale rekorder er ikke langt bak de ordinære rekordene, i Norge har idrettsmiljøet for hørselshemmede ligget nærmest brakk i flere år (bortsett fra futsal). Vi har noen unge løpetalenter, og som ellers i samfunnet flere som har begynt å finne løpegleden og melder seg på løp.

- Det er få som satser, og det blir da ikke et miljø ut av det. Vi trenger flere. Men altfor mange finner ikke sin plass i idretten i oppveksten med et hørselstap, man blir værende på siden, og deretter slutter man, sien Leif.

Når teknikken ikke kan brukes
Hjelpemidler og tilrettelegging tenker du?
- Det er vanskelig, når teknikken ikke kan brukes pga fuktighet.
Tolk for de som er tegnspråklig?
- Jeg er tegnspråklig, men å finne den tolken som kan henge med og samtidig tolke. Det...
- Dessuten vil et slikt oppdrag være sist på prioriteringslisten til NAV, og lite sannsynlig at man får tolk.

For lite kroppsspråk
- Min utfordring er at nordmenn bruker alt for lite kroppsspråk, sier Leif.
- Det er mye mer moro å løpe sammen med en italiener eller en spanjol. De sveiver gjerne ekstra med hendene og peker både hit og dit.

Det må dog sies at i ultramiljøet er thumbs-up og smil viktig, det er mye av. Så der har man noe som er gull verdt.

Leif om seg selv
Da Leif meldte seg inn i Romerike Ultraløperklubb tidligere i år ble presentasjonen nedenfor lagt ut på klubbens hjemmeside:

- Fra Hølonda i Trøndelag, midt i Oddvar Brå-land (jeg var visst hjemme i følge muttern når han knakk staven, så slipper jeg flere spørsmål om det). Så ski og løping var jo en naturlig del frem til fest på lokalet ble for fristende midt i tenårene.

- Hvorfor starte igjen? Var hjemme i sommerferien 2017, ble da overtalt av brodern til å være med på et lokalt orienteringsløp med løp 3 dager på rad. Brodern måtte jeg jo ha som mål å slå på hvert løp. Legger ut i full firsprang og med det resultat at jeg hiver etter pusten og beina brenner etter 500 meter. 20 år med tilfeldig trim, bortsett fra fotball/futsal (selvfølgelig keeper, slipper jo å løpe så mye da), usunn livsstil, alenepappa osv har satt sine spor.

- Det var en wake up call på lik linje som Jann Post beskriver i sitt møte med alpinbakken i Tour de ski. Da var bare å gå til innkjøp av pulsklokke, sko og hele pakka når man var vel tilbake i Oslo. Små løpeturer ble lengre og lengre. Og nå har det tatt helt av med både sko og løping.

- Jeg har kraftig nedsatt hørsel, noe som gjør at jeg kan satse mot internasjonale mesterskap for døve rundt i verden, noe som er en gulrot for meg, men så er det å trene «riktig» mot slike mål da. Akkurat nå vil jeg bare løpe, uten å tenke alt for mye på mesterskap osv.

- Meldte meg inn i Rustad i fjor, som har en fantastisk fin skigruppe å trene med rettet mot turrenn osv, men kjenner jeg savner å ha selskap på lange løpeturer. Her er dere fine :-) Tror jeg.

- Resultater, tja, ikke all verden å vise til. Kan «skryte» av at jeg har fullført 7 maraton, 2 ultraløp (red.anm.: se faktaboks for status pr 26.12.) , og en del andre løp siden september 2017 + en del skirenn. 3.13 på maraton i Düsseldorf nå nylig på en dag jeg ga blaffen i tid. Påmeldt 50 miles under SMVE, og Romeriksåsen på langs. Har egentlig lyst å prøve meg på 24 timers o.l også, men ikke tatt sjansen på å melde meg på noe slikt.

- Som nevnt, hørsel, høreapparater og svette er ikke noe god kombinasjon, noe som gjør at jeg «blir uten lyd» og ikke den mest sosiale på trening/arrangementer. Bare husk at du kommer langt med litt kroppsspråk og et smil.

Vi ønsker alle klubbens medlemmer - og alle våre ultravenner - en riktig fin julekveld og romjul. Vi håper dere fyller på med noen kilometer i joggeskoa innimellom all julematen - og at alle får besøk av løpejulenissen (han med sportlige presanger).

Louise Skak vant maraton, mens Leif Foss kom på 2. plass på 50 km under Fornebu Juleultra søndag 22. desember. Jon Asphjell kom på 4. plass på 50 km mens Even Nedberg ble nummer 11. 

Leif på den 6. runden (etter ca 28 km). Bak ser vi fjorårsvinner Nils Hjelle g maratonvinner Odd G Tveit som begge måtte slippe Leit før passering maraton. (Foto: Olav Engen)
Louise Skak vant klart på maratondistansen. (Foto: Olav Engen)

Ragnar Nygård, som var arrangør, løp 50 km en uke tidligere, sammen med fjorårets løpsleder av Jar Førjulsultra Svein-Erik Bakke. Løpet på Fornebu er altså en oppfølging av fjorårets løp på Jar, og også i 2020 vil løpet bli arrangert på Fornebu.

Løpsleder Ragnar sammen med hjelperne Heidi Grønvoll og Torunn Paulsen Brandt. (Foto: Olav Engen)

Even løp hele løpet sammen med HULK's Kristian Jahre. (Foto: Olav Engen)

Jon Asphjell på femte runden, sammen med Tore Foss fra Tyrving IL. (Foto: Olav Engen)

Det var en rask og fin runde på 5,3 km som ble løpt x antall ganger under nesten helt perfekte forhold. Bedre blir det ikke på vinteren. Totalt var det 50 deltagere på 50 km, maraton og halvmaraton.

Se også reportasje med mange bilder på kondis.no:
Tomler opp og bare blide løpere på Fornebu juleultra

*arrangørløp

Tor Inge Skau (54) fra Jessheim har meldt seg inn i klubben. Han debuterte som ultraløper på Romeriksåsen på langs i fjor med sterke 5:34, og nå er han en av snart 200 påmeldte til 2020-utgaven av RPL50. (Foto: Arne Halvorsen)

Tor Inge forteller at han er gammel syklist som er blitt glad i å løpe. Han syklet lange turritt i mange år, men også løpt noen maraton i Europa og deltatt i Norseman i 2016 osv.

Tor Inge på den avsluttende maratonen i Norseman. (Privat foto)

Syklisten, også dette er nok fra Norseman. (Privat foto)

Tor Inge på Jessheim Vintermaraton, halvmaraton, i 2017. (Foto: Olav Engen)

Tor Inge, i gult, 13 km etter start på RPL50 i 2018. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Årets siste løp i Maratonkarusellen i Bergen er Hans Jacobs Minneløp. Løpet ble arrangert lørdag 7. desember, og på maraton viste Therese Falk at hun allerede er bra restituert etter Bislett 24-timers for to uker siden. 

På maratondistansen løp hun inn til sterke 3:05:47 i den ikke alt for lette løypa i Fana, og sikret seieren i kvinneklassen med soleklar margin til konkurrentene.

Se også omtale på kondis.no

Resultater

Kristin Husby (nr 2 på 3:18:26 sammen med vinner-Therese på pallen. (Begge foto: Tom Roger Johansen)

Tre løpere fra klubben fullførte maratonløpet i Valencia 1. desember. Nikolai Zahl Marken var raskest med nettotiden 3:09:41 mens Audun Brunes fulgte 12 sekunder bak. Vår tredje deltager var Tanja Christense Gudbrandsen som løp på 4:16:42.

Nikolai var på guttetur sammen med kameratene Morten og Sverre - og sørget for å slå dem med solid margin på maratonløpet. (Foto fra Nicolais fb-side)

Tanja var på tur med mann og datter, men var den enste av dem som stilte opp på maratonløpet. (Foto: Bjørn Gudbrandsen)

Se også omtale på kondis.no:
2:06:17 av Sondre Nordstad Moen i Valencia da 82 norske løp maraton

Folksomt! (Foto: Valencia Maraton)

Arild Bjarkø er et skikkelig råskinn, og sett i lys av at han løp i M60-69 var 31. plassen i Oman by UTMB utrolig sterkt. Dette er en veldig teknisk løype som tar knekken på flertallet av deltagerne.

Aldersklassen vant han med en margin på nesten 4,5 time! ...og han var best av alle de skandinaviske løperne.

Fra starten der Arild befinner seg et eller annet sted i feltet. (Foto: Oman by UTMB)

Som vi ser er det både tekniske (veldig tekniske) og hasardiøse partier underveis, og hele 7600 høydemeter på de 130 kilometerne.

Arild skriver på facebook:
- Alt klaffet fra A - Å. 65 prosent med hodelykt. Der hvor det var røde merker skjønte jeg at det var stup og god utsikt. Ellers var det mye juv og klyving. Forvitra lavafjell med skarpe steiner. Kan ikke huske å ha følt eller sett gras. Fantastisk opplevelse med deltakere fra 68 nasjoner. 380 startende, 156 til mål, kom på 31 plass , 28 timer, klasseseier. Utrolig utfordrende løype. Revansj for halvløpt TDS i aug.

Løpets hjemmeside 
facebook
Resultater 130 km

Video med høydepunkter fra Oman by UTMB:

Bislett 24-timers er noen dager unna, men gledesrusen har ikke lagt seg helt ennå når dette skrives, fire dager etter sluttsignalet på Bislett. Hvilken fest det ble, nok en gang!

The best Bislett indoor challenge ever, som tidligere OL-president Samaranch ville sagt.  Det samme sa vår egen 24-timersstjerne Therese Falk etter løpet: - Jeg har aldri opplevd et bedre arrangert Bislett 24. 

Det tror jeg (Olav) også at det var. Dette var tredje gang klubben arrangerte Bislett 24-timers, og jeg mener bestemt at vi har løftet arrangementet til nye høyder selv om det har vært et flott arrangement også tidligere.

Snart skal vi sende ut en deltagerundersøkelse, slik vi gjorde etter løpet i 2017. Da får vi vite om deltagerne er enige i karakteristikken, men tilbakemeldingene vi har fanget opp har vært entydig positive.

På løpets side finner du link til resultater, bilder og omtaler.
Det finner dere også mange bilder av arrangørene (bildealbumet legges ut i morgen).

Fra premieutdelingen. (Foto: Kjell Vigestad)

Seks medeljevinnere i NM og to fine bunadsjenter. (Foto: Per Inge Østmoen)

Løpsdøgnet var 45 av medlemmene våre involvert i arrangementet (se 5 av dem på toppbildet), og det er summen av den jobben de gjorde + noen flinke samarbeidspartnere, som sørget for at arrangementet gikk så bra. Ingen nevnes spesielt: -Alle brikker - store som små -  er nødvendige for at puslespillet skal bli helt. 

Dere var helt fantastiske alle sammen - og ikke minst smilene og gleden som ble formidlet er det som svært mange kommer med tilbakemelding på. Jeg håper dere suger inn rosen gjennom de mange flotte meldingene som hagler på sosiale medier.

Når vi plusser på medlemmene våre som løp, som supporterte løpere, og som var innom for å heie, var det garantert et tresifret antall medlemmer innom Norges lengste julebord - for første gang julepyntet, noe som skal bli en tradisjon.

Therese og Magnus beste løpere fra klubben
Etter andre løp enn våre egne har vi mest fokus på resultatene til klubbens løpere, nå må de dele oppmerksomheten med arrangørene.

Nedenfor ser du alle fra klubben som var med, og vi gratulerer spesielt Therese Falk med seier og NM-gull på glimrende 234,270 kilometer. På herresiden fikk vi et flott resultat av Magnus Thorud, som ble nummer 7 totalt, 4 i NM og faktisk snuste på bronsen uten å være klar over det selv.

Therese mot slutten av løpet klappes fram av superheier Angela. (Foto: Kjell Vigestad)

Magnus sammen med andre klassevinnere. Han var suverent beste junior (sub 35) på Bislett.
(Foto: Per Inge Østmoen)

Klubbens løpere på Bislett 24-timers:

Alle løp 90 kilometer eller mer. 1 NM gull opg 14 veteranmedaljer.

Erlend B Jenssen (45) fra Auli på Romerike, opprinnelig Tromsøgutt, har meldt seg inn i klubben. På bildet er han sammen med Sofiia Granheim under årets SMVE 100 miles. (Foto: Mona Kjeldsberg)

Han startet medlemskapet på en eksemplarisk måte: Undertegnede (Olav) trengte hjelp til å tømme hengeren med klubbens utstyr på lageret på Dal, og etterlyste hjelp på klubbens hjemmeside. Erlend svarte prompte, og tirsdag ettermiddag hjalp han til med å rydde inn på klubblageret. Samtidig overleverte han innmeldingsskjemaet!

Mange av dere kjenner Erlend allerede, og han har blant annet løpt RPL50 to ganger.

Fra RPL50 i 21018. Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Erlend om seg selv:
Trebarns pappa bosatt på Auli i Nes. Har vært innom både sykkel- og triatlonsporten, men det er løping som står meg nærmest.

Etter mitt første 10-kilometersløp har jeg doblet distansen flere ganger, og er nå på 100 miles (SMVE i år), så nå begynner det å dra seg til med lengden på løpene.

Mitt store må er å få deltatt på Oslo-Bergen Trail i 2021.

Her er Erlend (og Sofiia) i mål etter årets RPL50. (privat foto)

Annette Velde Sande (37) fra Jessheim har meldt seg inn i klubben.  Hun er en langt over middels aktiv og sprek dame, opprinnelig fra Haugesund. Hun løp sitt første ultraløp i 2017 og er også en sterk utøver på (ultra)-OCR.

Annette har fullførst Spartan Ultra OCR World Championshig 3 ganger. (Foto Sportograf)

Husker dere denne: 100 Miles med verdens første ultra-lærling
Det var da hun fikk være med 100-miles-Henning på årets SMVE

Hun er også veldig aktiv på Instagram, du finner henne på Netta_Sport
Annette på facebook

Annette og Henning på Verdens Ende etter fullført SMVE tidligere i år. (Foto: Mona Kjeldsberg)

Anette har oppsummert de tre siste konkurranseårene:

2017: 
Mitt aller første ultraløp: Nordmarkstravern Dobbel 60 km – nestsiste plass, men strålende fornøyd med at det var fysisk mulig å løpe SÅ langt. Jeg ante nemlig ikke om jeg kunne klare det på forhånd, men jeg er litt som Pippi, så måtte jo prøve.

Kan jeg løpe så langt så kan jeg sikkert klare å løpe i 24 timer også, så da meldte jeg meg på: Spartan Ultra OCR World Championship elite. Kom på 7.plass, men visste jeg hadde mer å gi.

2018:
Melder meg på de samme løpene, med bedre resultater. Nordmarkstravern Dobbel 60 km – 2.plass. Gurimalla, så gøy!

Spartan Ultra OCR World Championship elite – 3.plass. Aldri vært så stolt av noe før i hele mitt liv!

2019:
Blir utfordret til å løpe til verdens ende, 100 miles. Soria Moria – Verdens Ende 163 km. Hovne føtter, altfor små sko, 6 svært smertefulle siste mil, men en god opplevelse tross alt. DEN følelsen å komme i mål, dere vet hva jeg snakker om! Nå kan jeg kalle meg ekte ultraløper. J

Spartan Ultra OCR World Championship elite – 5.plass. Sleit med et vondt kne i oppkjøringen og klarte ikke forsvare pallplassen fra i fjor. Må prøve igjen neste år!

Noen venninner heier på Annette underveis på SMVE. (Foto: Henning Lauridsen)

2020: 
Målet er å bli en bedre og mer allsidig løper, forhåpentligvis klare å unngå skader og vinne den europeiske Spartan OCR Ultra serien sammenlagt.

Hans Kristian Smedsrød er vanligvis en sterk etappeløper, og det fikk han vist i Everest Trail Race. Etter at seks dagsverk på til sammen 170 km var unnagjort, endte 30-åringen fra Norge på en flott tredjeplass, skriver Runar Gilberg på kondis.no.

Hans Kristian Smedsrød lot seg inspirere av de storslagne omgivelsene og løp jevnt godt på alle de seks etappene. (Foto: arrangøren / iancorless.com)

Vi sakser resten av saken fra kondis.no:

Løypene i Everest Trail Race er som en kan forvente kuperte og krevende. Til sammen skal over 26 000 høydemeter forseres. Det hele foregår mellom 2000 og 4100 meter over havet, og den tynne lufta gjør det hele enda mer anstrengende. Lengden på de seks etappene varierer mellom 25 og 32 km, og daglig skulle mellom 3600 og 5400 høydemeter forseres.

Det klarte 30 år gamle Hans Kristian Smedsrød på utmerket vis. Han forteller til Kondis at han rangerer prestasjonen i Everest Trail Race som sin beste i karrieren så langt.

- Før dette var 15. plassen i Transvulcania min beste prestasjon internasjonalt. Jeg er ikke bare fornøyd med plasseringen, men mest med at jeg klarte å få ut potensialet mitt hver eneste dag seks dager på rad med alle de variablene dette løpet innebærer - høyde, tung sekk, restitusjon mellom etappene, varme, kulde, ernæring, osv, forteller mannen som sa opp jobben som konsulent i bedriftsmarkedet for å kunne gjøre det han liker best - å løpe i fjellet. Mer om det kan du lese i et stort intervju i Aftenposten.

Satsingen har gitt både store opplevelser og gode resultater.

- Hva vil du si var den største utfordringen i dette løpet? 

- Den største utfordringen var å nullstille seg mentalt og fysisk før hver etappe. Når man pusher seg i senk hver eneste dag og sover 4000 moh i telt, er det vanskelig å restituere seg optimalt, forteller mannen som likevel klarte seg meget bra og hadde mindre enn halvtimen opp til andreplassen. Vinneren, godt akklimatisertre Suman Kulung Rai fra Nepal, hadde 20.51.36 som sammenlagttid og var drøye 3 timer foran Smedsrød.

Kvinneklassen ble vunnet av Anna Comet fra Spania på 26.20.56. I alt fullførte 12 kvinner og 26 menn.
Spanske Anna Comet tok en klar seier i kvinneklassen. (Foto: arrangøren / iancorless.com)

Alle resultater - med etappetider

Miguel Angel Heras fra Spania løp inn til fjerdeplass etter mange spektakulære etapper på verdens tak. (Foto: arrangøren / iancorless.com)

John Aslak Bø (32) fra Oslo har meldt seg inn i klubben. John Aslak er opprinnelig fra Randaberg, og mange av dere kjenner han fra Löplabbet Sandvika der han er salgssjef. Med den jobben følger også løpslederrollen for Löplabbets Maratonkarusell der han for kort tiden arrangerte Allehelgensultra der bildet ovenfor er tatt (fra målet i Sandvika-butikken). 

John Aslak prøvde seg på Bislett 24-timers allerede i fjor, men stoppet etter 12 timer og 50 miles. Nå er han igjen klar for Bislett og sitt første NM i ultraløp, og da måtte han jo ha en "skikkelig" klubb i ryggen.

Jon Aslak om seg selv:

Jobber som butikksjef i Löplabbet Sandvika, og får gjennom jobben både løpt mye og testet mye sko. Gjennom jobben så arrangerer jeg også Löplabbets Maratonkarusell, der blant annet Ribbemaraton inngår. 

Har løpt en stund, hadde mitt første maraton i Oslo i 2016. Debuterte på ultradistansen på Ecotrail 50k året etter. 

Etter det har det bare fortsatt med flere og flere maraton og ultraløp. Til neste år er det store målet å fullføre et 100 miles løp.

Her ser vi John under høstens Icebug Xperience West Coast Trail i Sverige. (Arrangørfoto)

Cathrine Melsom Walle imponerte med 3:18:30 og 2. plass i Jessheim Vintermaraton søndag 17. november. Det var ny pers med over 3 minutter under ikke alt for gode forhold! (Foto:Olav Engen)

Det var solid deltagerrekord for andre år på rad for Jessheim Vintermaraton, og at bare 10 fra klubben stilte på maraton (+7 på halv) skyldes nok at det bare var èn uke før Bislett 24-timers.

Av herreløperne våre var Lars Martin Falck klart raskest med 3:11:44 og 22. plass.

Her kan du lese mer om Cathrines løp:
Racereport fra årets siste løp på ASICS Frontrunners

Etter 500 meter ser vi Cathrine foran vinneren Hanne Kristiansen-Haugland. (Foto: Olav Engen)

Se også reportasje på kondis.no:
53 % vekst på to år i tradisjonsrike Jessheim Vintermaraton

Lars Martin halvveis i løpet. (Foto: Olav Engen)

Lars Martin i gang med siste runde. (Foto: Olav Engen)

Ragnar var fartsholder for 4:00-pulja. (Foto: Olav Engen)

Knut Bøvre var fartsholder i 4:30-pulja. (Foto: Olav Engen)

Miriam løp maraton sammen med datteren, og bak dem ser vi Borge. (Foto: Olav Engen)

Våre resultater:

Nicolas Ross (35) - franskmann bosatt i Oslo - har meldt seg inn i klubben. Tidligere i år har han blant annet fullført DobbelTravern der bildet nedenfor er tatt.

Nicolas om seg selv:

Jeg flyttet fra betongen i Paris til Oslo i 2011. Min første jobb i Norge var servering på en kjent sportsstue i Nordmarka, som medførte at jeg måtte stå på langrennski til og fra jobb hver dag. Jeg ble frelst av norsk natur og turkultur! Siden da har jeg vært i naturen i Nordmarka, Norge og andre land med kayak, randonnée ski, sykling, svømming og løping. 

Jeg er ikke så opptatt av fart og tempo når jeg løper, men bruker mye tid på Ut.no for å finne nye og morsomme veier gjennom blå, rød og ikke-markerte veier. Motivasjonen for å melde meg inn i Romerike Ultraløperklubb er å treffe andre som meg. Treffe folk jeg kan dele kunnskap, erfaring og fremtidige løp med (både med og uten startnummer).  Du  finner meg i Nordmarka, Lillomarka, Østmarka, Geilo, Rjukan, Skien eller et sted på Hardangervidda.

Mine konkurranser:

- Første marathon: Oslo Nordmarka Skogsmarathon i 2013 

- Lengste løp : 60km på Nordmarkstravern i 2019

- Mest teknisk :  Østmarka Trail Challenge Flyktningeruta i 2019  

- Mest akkumulert høydemeter: La Montagn´hard 42km (FR) 2840 meter D+ i 2019

- Siste DNF : 54 km OTC 2018

- Første og eneste podium: 2. plass i et lokalt løp i Texas hill country (USA). 

- Mål i 2020: OTC 100km

- Mellom mål 2020: Blefjellsbeste, Tour des Fiz (Frankrike), Birkebeiner, Romeriksåsen på langs

Vi har oppsummert en del uviktige ting om Bislett 24-timers på kondis.no. Men det er sikkert likevel interessant for mange å vite hvem som har løpt fortest, lengst, flest ganger osv.

Bildet: Fra starten i 2015 da et antall kvinnelige løpere ertet gutta med å plassere seg fremst i startfeltet, men Taranger klarte de ikke å presse bakover. Vi ser bl.a. Marit (11) som løp 48-timers, Miriam (1088) og Guro (111) fra klubben. (Foto: Olav Engen)

Bislett 24-timers har i ultraløpsammenheng en lang historie i Norge, selv om det bare har vært arrangert 12 ganger. Om 10 dager, 23. november, går starten for den 13. utgaven - og interessen for å delta er større enn noengang.

Bislett 24-timers er antagelig Norges mest profilerte ultraløp, som en konsekvens av distansen, den unike arenaen og enkelte sterke personligheter på deltagersiden.

Løpet - som de siste årene har vært arrangert av Romerike Ultraløperklubb - opplever en stadig økende interesse for å være med, men baneforholdene tillater ikke mer enn de 160 startplassene man åpner for. Egentlig er det også for mye, om man bare tar hensyn til de raskeste løperne. Påmeldingen til årets løp - som også er NM 24-timers - åpnet 1. mai, dagen etter var løpet utsolgt

-Vi kan ikke slippe til flere deltagere, men i stedet leter vi hele tiden etter ting som kan gjøre opplevelsen enda bedre for de som deltar og de som følger med, sier en av løpslederne, Marit Berg Bjerknes. - De siste årene har det gått mye på tekniske ting rundt resultatskjermer og forbedret supportsone. Vi har også jobbet med trivselselementer i arenaområdet, noe vi utvikler videre i år, sier Marit som gleder seg til "Norges lengste julebord" selv om det nå er som arrangør i løpet hun selv har løpt mange ganger.

Kondis følger Bislett 24-timers
Noen dager før løpet vil vi på kondis.no legge ut link til live resultater, videokameraer, adresse for å sende hilsninger og annen relevant info om årets løp.

Løpets hjemmeside
Deltagere

Nyheter fra de tre forrige arrangementene:
2019: Bislett 24-timers utsolgt på 33 timer
2018: Bislett 24-timers - årets reportasjer
2017: Taranger og Falk vant nok en gang NM 24-timers på Bislett

Bjørn Tore Kronen Tarangen og Therese Falk etter NM-seirene på Bislett 24-timers i 2017. (Foto: Per Inge Østmoen)

10 ting du ikke trenger å vite om Bislett 24-timers 

...men det kan jo være interessant likevel:

1. Bislett 24-timers ble arrangert første gang i 2006 med både 12- og 24-timersløp. Dermed var det hele 5 ultraløp i Norge det året, og med 103 deltagere var dette det hittil største ultraløpet i Norge. Løpets gründer var Bjørn Hytjanstorp, samme mann som startet "ultrabølgen i Norge" med Eidsvoll 6-timers året før. De første vinnerne i Bislett 24-timers var ungarske Edit Bérces (214,185 km) og svenske Christian Ritella (233,605 km). Beste norske var Sharon Broadwell på 2. plass (201,738 km) og Per Gunnar Alfheim på 3. plass (222,684 km).
   
   
2. Etter tre vellykkede år ble det ikke noe løp i 2009, men året etter fikk Kondis' daglige leder den gangen, Kjell Vigestad, samlet nok folk til å stable dette unike løpet på bena igjen (akkurat som med Sentrumsløpet og Oslo Maraton tidligere). Dagens arrangør, Romerike Ultraløperklubb, ble tungt involvert med mannskaper. Fortsatt var det Spiridon Langløperklubb som sto som arrangør, og fra 2011 fikk klubben faste løpsledere i Geir Frykholm og Sharon Broadwell, som ledet Bislett 24-timers de neste seks årene.
   
   
3. Bislett 24-timers har bare vært rent 24-timersløp 5 ganger, i årene 2012-2014 og 2017-2018. Fram til 2011 ble det arrangert 12+24 timers (Bislett 12&24 Hour Indoor Challenge) og i 2015-2016 var det todagers ultraløpfestival med 6- 12- 24- og 48-timersløp. Etter at Romerike Ultraløperklubb overtok løpet fra 2017 har Bislett 24-timers vært et rendyrket 24-timersløp, og det er ingen planer om å endre på det.
   
   
4. Tidenes første norske mesterskap i ultra var i Bergen på 100 km i 2008. Det første NM på 24-timers ble arrangert på Bislett i 2012, og fire av de fem NM'ene på distansen har vært lagt til Bislett. Unntaket var Romerike Ultrafestival utendørs på Jessheim i 2014. I år er det igjen NM 24-timers på Bislett. De første NM-vinnerne var Cecilie Karlsen (nå Holmgren) og Bjørn Tore Kronen Taranger.
   
   
5. NM-kongen Taranger har vunnet alle de fem mesterskapene på distansen, inkludert de fire på Bislett, og er den mestvinnende løperen på Bislett 24-timers. Therese Falk har to NM og to Bislettseire og svenske Jesper Fägersten har to seire. Når vi snakker om Bislettprofiler på 24-timers er det naturligvis Therese Falk og Bjørn Tore Taranger som er de desidert best kjente, og også de som pressen i stor grad flokker seg rundt. Nå er de snart klar for et nytt løp under Bisletts tribuner. Se alle vinnerne i tabell lenger ned.
   
   
6. Banerekorden for herrer - som også er norsk rekord - tilhører Bjørn Tore Taranger med 257,606 km (2015). Han har fire av de ti beste resultatene som er oppnådd i løpets historie, se tabell lenger ned. Banerekorden for kvinner tilhører svenske Anna Grundahl med 231,832 (2017), mens beste norske er Therese Falk på 4. plass med 227,400 km. Therese har også den norske rekorden satt i England 2017 med  236,903 km. Se løpets adelskalender lenger ned.
   
   
7. Ingen har løpt alle 12 løpene på Bislett 24-timers. Kjell Skogvang (alle unntatt 2006) og Oline Yksnøy (alle unntatt 2016) har flest deltagelser med 11, og begge disse er påmeldt også i årets løp der de begge stiller i aldersklassen 75-79 år! Oline har et imponerende snitt på 142 km med 135,2 km som svakeste resultat - og alle løpene er etter fylte 64 år! Se tabell nedenfor hvem som har deltatt flest ganger.
   
   
8. Når vi kommer til hvem som har løpt lengst på Bislett 24-rimers, finner vi Lars Christen Dørum i suveren tet. På sine 10 starter har kan løpt 2141 kilometer (3922 runder), altså 214 km i snitt med 192 km som sitt svakeste resultat, og kun en eneste gang utenfor topp 10 i herreklassen. Lars var 53 år første gangen han løp her i 2006. Ungutten Taranger har til sammenligning 239 km i snitt på sine 6 løp. Se tabell nedenfor hvem som har løpt lenger enn 800 kilometer.
   
   
9. Samlet på de 12 løpene (kun 24-timers distansen) har det vært 1416 deltagere, altså et snitt på 118 pr år. Deltagerrekorden er fra 2017 med 156 startende, en rekord som kanskje ikke blir slått siden løpet fra og med 2017 har hatt en begrensning på 160 startende. 39% (546 starter) av deltagelsen har vært utenlandske deltagere med svenskene som klart dominerende (317) men også mange fra Danmark (73), Tyskland (38), Finland (27), Storbritannia (25) og Italia (19).
   
   
10. Neste år arrangeres Bislett 24-timers 21.-22. november. Da er det ikke NM-år, og flere utenlandske deltagere vil rekke å melde seg på før løpet blir fulltegnet. For det er vi sikker på: Løpet blir utsolgt også neste år. En viktig faktor her er den unike banen med 546 meters lengde - i forhold til andre betydelig kortere innendørsbaner. Dette gjør også at tidene blir gode selv om de beste løperne må løpe litt mer sikksakk (det første halve døgnet) enn ønskelig.

Taranger er mestvinnende løper på Bislett 24-timers, og også den som har løpt lengst. Her ser vi han 10 sekunder før målgang i 2015. (Foto: Kjell Vigestad)

Therese Falk i 2017 da hun løp inn til 227,400 km og NM-gull (2. plass i løpet). Med det er hun beste norske kvinne på løpets Adelskalender. (Foto: Anders Tøssse).

Kjell Skogvang i 2017-løpet. (Foto: Per Inge Østmoen)

Oline Yksnøy i 2017-løpet. (Foto: Per Inge Østmoen)

Lars Christen Dørum i 2017-løpet. (Foto: Anders Tøsse)

Kristian Mong (40) fra Røyken har meldt seg inn i klubben. Jeg kjenner altfor få som ikke himler med øynene og mumler «galskap» når det snakkes om ultra, sier Kristian - og vi kan bekrefte at hos oss er dette "hverdagsaktivitet".

Bildet: Kristian på Oslo Maraton i år. (Privat foto)

Kristian om seg selv:

Etter noen år med halvmaraton, debuterte jeg på maratondistanse i 2018.

Gjennomførte (med heftige kramper) min første Allehelgensultra i 2019. Har flere løp på kalenderen i 2020, og ønsker å dra distansene lengre og lengre. Satser bl.a. på å bli deltager på Berlin Maraton neste år.

Jeg bor på Røyken og jobber innen IT. Har 2 barn. Jeg er glad i asfalt, surt øl, og Altra-sko. 

Kjenner altfor få som ikke himler med øynene og mumler «galskap» når det snakkes om ultra, så da er det vel bare å melde seg inn i Romerike Ultraløperklubb! 

Facebook: https://www.facebook.com/kristian.h.mong

Strava: https://www.strava.com/athletes/31778274 

Her er Kristian i Ryfastløpet. "Bare" halvmaraton, men et unikt løp. (Privat foto)

2:30-jagende Eirik Gundersen løp raskest av alle de 345 norske deltagerne i New York City Marathon 3. november. Lillestrømlingen løp på 2:32:20 i den ikke alt for raske løypa i NYCM, noe som ga en sterk 84. plass av 53.508 løpere (70. plass i herreklassen). 

Eirik, sammen med Jann Post som var nest raskeste nordmann. (Privat foto)

Også Thomas Bruusgaard løp fort, og ble klokket inn på 2:47:47. Vår tredje deltager, Knut Bøvre, løp på 3:49:31.

Fornøyd Eirik Gundersen 
- Jeg synes selv jeg løp relativt smart med hensyn til at maraton er langt og store deler av racet er «transport» - tillegg må en ta hensyn til broene, sa Eirik Gundersen til kondis.no etter løpet.

- Min tidsforventning før løpet var noe raskere, men jeg skjønte definitivt på halvmaraton at under 2.30 ikke var mulig for meg. Jeg fikk 1.14 høy og visste at andre halvdel var minst ett minutt hardere. Med supre bein siste halvdel er alt mulig naturligvis, men da skulle det føltes noe billigere på det tidspunktet.

Persen hans fra London Marathon er 2.30.20 og nå ble det akkurat 2 min saktere.

- Jeg tenker at de to løpene er omtrent identiske prestasjonsmessig, kanskje noe bedre i New York City Marathon, som ble en utrolig rå opplevelse - anbefales, sier Eirik.

Nye planer?

- I tradisjon tro legges nye løpeplaner på banketten og jeg er ganske sikker at London på våren og Valencia i desember 2020 blir mine hovedmål. Målet er å forsette og nyte treningen samt se at PB blir 2.29-2.28 iøpet av neste år, avslutter romerikingen.

Se hele NYCM-omtalen på kondis.no:
Eirik Gundersen raskest av 345 norske som fullførte NYCM

Knut skriver på facebook:
- New York Marathon 2019. Tredje gang i dette fantastiske løpet. Ikke det raskeste løpet i år men fy flate for en flott tur. Fikk virkelig tatt inn alle inntrykkene. Fra starten på toppen av Verrazzanobroen med New Yorks skyline som bakgrunn til alle de fem ganske så forskjellige bydelene. Alt i et helt fantastisk løpevær. Det blir ikke stort bedre enn dette😍

VÅRE RESULTATER I NYCM:

Alle 214 norske resultater herrer
Alle 131 norske resultater kvinner
ALLE RESULTATER NYCM (53.508 løpere i mål)
NYCM hjemmeside
Facebook
 

Klubbens for tiden kanskje fremste eventyrer, Frode Lein, deltok på et 230 km langt etappeløp gjennom fem naturreservat i Kenya 18.-22. oktober. Beskrivelsen av løpet med de ville dyrene er fantastisk, men konkurransen er også et veldedighetsløp hvor alt av deltakeravgifter og donasjoner går til "For Rangers" og «Save the Rhinos».

Dem omfattende og for mange lærerike løpsrapporten kan du lese her:
https://exploringthelimits.com/forranger/ 

Løpets hjemmeside 

Frode sammen med Brian Markussen. (Privat foto)

Topp 10 i konkurransen etter 5 dager og 230 km:

Det er gode grunner til å kjøpe Norsk Friidretts helårslisens, som gjør at du slipper engangslisens i løp og samtidig har en god forsikring mot treningsskader.

Klubben anbefaler dette både for dere som konkurrerer mye, og dere som trener så mye at dere er ekstra skadeutsatt. Da gjelder vel anbefalingen omtrent alle i klubben.

Helårslisens for 2019 kjøper du her:
https://mosjon.friidrett.no/lisens2019

Det er krav om lisens for å delta i arrangementer i regi av Norges Friidrettsforbund. For arrangementer på bane er det påkrevd helårslisens, for arrangementer utenfor bane kan man velge mellom engangslisens og helårslisens. Engangslisens kjøpes i forbindelse med påmelding til aktuelt arrangement, helårslisens kjøpes via linken ovenfor.

Det er to typer helårslisens tilgjengelig. Begge dekker lisens for deltakelse i alle arrangement i regi av Norges Friidrettsforbund sine arrangørklubber ut kalenderåret. Det er vilkårene i forsikringen som varierer mellom de to lisenstypene.

Priser helårslisens:

- Grunnlisens kr 450
- Utvidet lisens kr 950

Asgeir Hjorthaug løp inn til en sterk 42. plass i Nordens klart største 100-milesløp. 381 herreløpere startet, 116 kom i mål innenfor tidsfristen på 36 timer på Kullamannen i Skåne.
Bildet: Rett før start. (Arrangørfoto)

Asgeir fullførte på 30:35:20, i et løp der de første 90 kilometer gikk på en lettløpt Skåneled med mye veiløping. Men, det er etter 90 km moroa begynner:

Første 90 km går på Skåneleden, lettløpt sti, grus og under 5% asfalt. Siste 90km er 4 loops ute på Kullaberget med gjørmestier, rullesteiner, konstant opp og ned klipper og åser. Tipper ca 400 hm første halvdel, og drøyt 4000 hm siste halvdel.

- Det tøffeste/hardeste løpet jeg har vært med på, sier Asgeir etter løpet.

- Og jeg vant konkurransen om å DNFe først, skriver Henning Lauridsen som ga seg veldig tidlig.

- Også Lars Møller og Øistein Schmidt Galaaen måtte gi seg - på den andre halvdelen.

Eksempel på terrenget. (Arrangørfoto)

Ikke bare rullestein... (Arrangørfoto)

Lars Møller på facebook:
- Det gikk ikke veien denne gang. Holder ikke kun å bruke hodet gitt. Dette løpet er brutalt. En del tabber ble utslagsgivende at jeg stod av etter 111 km. Brukte for lang tid dit med å løpe feil, glatte sko på våt gjørme, staver i feil dropbag og at hodelykta streika - løp 2 t i mørket uten.

Men...til syvende å sist: alt dette skal man beherske for å kunne fullføre.

10. oktober skrev Lars på facebook:
- Dette er uten tvil det mest idiotiske jeg har meldt meg på. Å fullføre innen 36 timer på Kullamannens klipper kan ikke tas for gitt.

Lars fikk i alle fall gleden av å hilse på legenden Lazarus Lake - som var gjest hos arrangøren.

Tormod Freider, supporten til Lars har lagt ut denne videoen fra start:

I den niende utgaven av Perseløpet (Sand, Jessheim) var også maraton lagt til i løpstilbudet, og i løpet 2. november var tre av de fire deltagerne fra klubben.

Bildet: Isabel og Thomas med tommel opp for ny Isabel-pers, før løpet!

Den aller første som løp i mål på maraton i Perseløpets historie ble dermed Morten Klepp Fundingsrud, som løp i mål på 3:16:57, som er ny pers.

Våre to andre løpere som var med, var de neste som kom i mål: Isabel Aarnes og Thomas Willy Lindgren løp inn til 4:05:39 og 4:05:40. Det var ny pers for Isabel, som hadde 4:06:19 fra før (Oslotrippelen).

Morten løper inn til klar seier. (Foto: Arrangøren)

Thomas og Isabel nærmer seg mål. (Foto. Arrangøren)

Isabel på facebook:

PB maraton på Perseløpet på 4:05:39😉 Jeg vil heller bare ha det gøy i løypa enn å gå for pers, det er jo bare tungt, vondt og kjedelig 😱 Mye morsommere å bare synge, kose seg & motivere andre i løypa, det er mer meg😉👍👌
Men jeg SKAL lure meg unna det 4-tallet en gang i fremtiden 😉

Tusen takk til @thomaswlindgren
for at du har vært haren min 2 helger på rad, selv om jeg dessverre ikke leverte som jeg skulle😱

Knut Kronstad (løp halv) sammen med Isabel og Thomas før start.

Marit Bjerknes var koordinator for fellestreninga 3. november, og for tredje gang arrangert hun trening på turveiene i og rundt Lillestrøm. 

Ni deltagere delte seg inn i to fartsgrupper, fem i frontpulja som løp 25 kilometer, og fire i baktroppen som løp kortere i tid og lengde; 18 km på 2 timer.

Bildet: Første rekke: Henning Moholdt, Ragnhild Audestad, Line Caliskaner, Marit Bjerknes og Marianne Moe. Bakre rekke: Gjest, Leif Damsgård fra FFI, Andrea Liebe. Foto: Olav Engen

Det var ikke snø, men i fint vær og 0 grader minnet det likevel mer om vinter enn høst. Start og slutt var ved treningssenteret Trento i Forskningsparken på Kjeller, så etter treninga var det mulig å trekke innendørs for litt mer sosialisering i sofaen på treningssenteret.

I sofa'n etter treninga.

Hvorfor ikke flere?
Så er det vårt gjentagende spørsmål: Hvorfor kommer ikke flere på fellestreningene selv når de annonseres i god tid? Det brenner helt klart et blått lys for disse treningene i organisert form. Det rare er at svært mange gir uttrykk for at de ønsker disse treningene.... Er det for tidlig med klokka 10?

Neste trening var planlagt til søndag 17. november, men den droppes. Da er det muluig å løpe Jessheim Vintermaraton, som man jo kan ta som en sosial (men kostbar) langtur selv om det er konkurranse.

Neste trening 1. desember
Neste klubbtrening blir 1. desember. Da inviterer Louise Skak til trening på Bygdøy/Fornebu.

Før start-bilde der gammel'n har kommet med. Foto: Line Caliskaner

Frontgruppa som løp 25 km, her ved Nitelva. Foto: Marianne Moe

Selfie med hele frontgjengen.

Og til slutt flere bilder fra Myggmuséet:

Litt av baktroppen på myggmuseet langs Leira.

RU-mygg i ramme.

Om myggen... som ikke var der nå! Kom igjen i juni!

Stikkern...

Det er vel slik bildet skal beskjæres her...

Hele 11 av de 33 startende i Allehelgensultra 31. oktober var fra klubben, og for Ragnar Nygård ble det en spesiell dag. Han fullførte sin hundrede ultraløp, som den første i Norge, se mer om det lenger ned.

Löplabbets Allehelgensultra ble i år forlenget fra 45,5 til 50 km, men er fortsatt et løp med sosial profil der det å ha det hyggelig med gode løpevenner er like viktig som tiden.

Med start kl 16 på en hverdag er det ikke lett for alle å få vært med her, det er litt synd - for det er et fint løp. Bor man på andre siden av byen må man reise tidlig på ettermiddagen for å rekke dette. Men, det blir jo en egen stemning når det beste av løpet må løpes i mørket.

Kondisomtale fra løpet: 32 løp Löplabbets Allehelgensultra fra Drammen til Sandvika

Utsikt over Drammen fra løypa. (Foto;: Helge Reinholt).

 VÅRE RESULTATER:

Louise Skak var raskeste kvinne (Foto: Jon Aslak Bø)

Sluttet å røyke i 1999, begynte å løpe i 2004, nå har Ragnar fullført 100 ultraløp

Det er en stor prestasjon for løpere flest å fullføre et ultraløp. For de aller fleste er betydelig kortere løp målsettingen.. Det siste smakte Ragnar Nygård på da han stilte opp opp et 2 km langt skirenn i 2004, og ikke var seg selv på flere dager etterpå. Nå, 15 år senere, har han fullført 100 ultraløp. 

Torsdag kveld, i Löplabbets Allehelgensultra, kom en smilende løper i mål - tilsynelatende uanfektet - etter en løpetur på 50 km fra Drammen via Røyken til Sandvika. En tur på 4 timer og 51 minutter. En evighet og eviglangt for folk flest, en ganske vanlig dag for Ragnar Nygård - rent bortsett fra at dette faktisk var hans hundrede fullførte ultraløp. Nummer 99 var så sent som i Kappadokia Ultra (120 km) 19.-20. oktober.

Les også: 32 løp Löplabbets Allehelgensultra fra Drammen til Sandvika

Svein-Erik Bakke og Louise Skak står klare i Sandvika til å ønske Ragnar Nygård velkommen i mål på hans hundrede ultraløp. (Foto: John Aslak Bø)

100 ultraløp og over åtte tusen kilometer tilsammen i disse konkurransene, hvor lenge har dette vært et mål for deg, spurte vi.

- Etter hvert som antallet steg så ble det et mål å nå hundre og jeg har vel orientert meg litt for kontrollere at ingen andre kom før meg dit. Skader og sykdom er vanskelig å planlegge rundt så jeg er vel 1,5 år forsinket i forhold til en tidlig plan, sier Ragnar - og indikerer at ikke alt har gått bare på skinner for han heller.

Ragnars 100 ultraløp

- Hvordan startet det hele?

- Det startet vel med at jeg sluttet å røyke i 1999, noe som resulterte i at jeg gikk kraftig opp i vekt. Våren 2004 gikk det så opp for meg hvor dårlig stilt det var med formen min. Jeg var med min sønn på klubbmesterskap i langrenn og fikk tredd et startnummer over hodet. Rennet var 2 km og jeg ga alt.

- Det tok flere dager før jeg var meg selv igjen etter det og jeg skjønte at noe måtte gjøres. Når snøen gikk fant jeg frem joggeskoene og kom meg ut. 1 km klarte jeg på første turen som gikk i begynnelsen av april. Fremgangen kom raskt og vekten raste ned, smiler Ragnar.

Ragnar på et av sine aller første ultraløp, Eidsvoll 6-timers 2006. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Fortsettelse viser at han kom fort i form. Ragnar forteller videre:

- Kristinaløpet i slutten av juni ble første løp, der 10 km gikk unna på 45 minutter. Allereda da valgte jeg lengste mulige distanse.

- Jeg begynte å orientere meg på nettet og fant Kondisjonsforum som på den tiden var ganske aktivt. Her leste jeg Per Gunnar Alfheims lyriske beskrivelser av ultraløp - og selv om jeg ikke tenkte at det var noe for meg - jeg hadde jo enda ikke løpt halvmaraton, så ble nok en spire sådd.

- Deretter løp jeg halvmaraton i Drammen på tidlig høst og bråbestemte meg for å debutere på maraton i Fredrikstad i slutten av oktober. Det første jeg tenkte når jeg kom utslitt i mål på litt under 4 timer var at; hmm, jo, det går jo an å løpe lenger enn dette.

- Utpå vinteren la Bjørn Hytjanstorp ut en forespørsel på kondisjonsforum om det var noen som ville være med til Danmark for å løpe ultrastafett. 200 km på 200-årsdagen til HC Andersen. Jeg meldte meg og det ble min ultradebut med 50 km ganske nøyaktig ett år etter at jeg begynte med løpingen.  

- Nå har du nådd 100 fullførte ultraløp, legger du opp nå? (vi visste hva svaret ville bli)

- Nei, jeg legger nok ikke opp med det første. Løping håper jeg å kunne holde på med ut livet, selv om konkurransene antakelig vil bli kortere og færre med årene.

Her er Ragnar, med blå jakke og gul vest, i gang på det som ble hans hundrede fullførte ultraløp. (Foto: Helge Reinholt)

-Hvilke type ultraløp liker du best?

- Terrengløp som ikke er altfor teknisk og ikke har altfor mange høydemeter, med varighet på opptil ett døgn. Helst A til B løp. Jeg føler jeg har fått testet grensene mine og vet sånn omtrent hvor de er, og trenger ikke å utfordre dem lenger. Løper for opplevelsen og elsker utmattelsen ultraløp gir. Har allikevel som målsetning å havne blant de øverste 25% i alle løp selv om det langt i fra alltid går.

- Favorittløp?

- Det er så mange flotte løp, men av de mest minneverdige var vel seieren i GAX 100 miles (red anm: Skåne), det å fullføre UTMB og det første XREID over Hardangervidda. Bømlo ultrafestival må også nevnes som et av favorittløpene. Minneboka har etter hvert blitt stor så det er vanskelig å velge. Av løp jeg ikke har løpt står Western States øverst på ønskelista.

- Jeg har også ett horn i siden på Hammertrail 100 miles på Bornholm, sier Ragnar. Der har jeg av forskjellige årsaker brutt 3 ganger, av mine 5 brutte ultraløp totalt.

Vi må her ta med at Ragnar aldri har brutt et løp kortere enn 100 miles(161 km).

Ragnar fullførte ultraløp for 98. gang i Ecotrail Wicklow 80 km (utenfor Dublin) tidligere i høst. Arrangørfoto.
- Det er snart Bislett 24-timers. Er det et løp for deg?

- I starten var det stort sett bare timesløp som fantes og jeg fikk prøvd meg noen ganger på det, men har etter hvert som alternativene har blitt flere, gått helt bort fra disse. Kan til nød løpe et 6-timersløp som trening. Kommer nok ikke til å løpe Bislett24, men prøver alltid å stikke innom for å heie litt eller helst som funksjonær dersom jeg har tid til det.

Helst nytt løp hver gang
- Selv om det er noen løp som blir løpt flere ganger er prinsippet at et løp bare løpes en gang, det er så mange som må prøves., sier Ragnar.
-Jeg prøver også å løpe i minst et nytt land hvert år.

Ragnar går i mål på kroatiske Istria 100 miles i 2016. (Arrangørfoto)

-Hvor mye trener du?

- Prøver å ligge over 10 mil i uka men som oftest ender det mellom 7 og 10. Synes kroppen restituerer bedre når mengden er over 10. Langturer prøver jeg å få med startnummer på brystet, jeg synes det er enklest, derfor blir det en del maraton som trening. Noen løp trenger fartsholdere og da får man lurt inn disse gratis, i tillegg er det gøy å løpe som motivator.

- Hva er for deg den viktigste grunnen til å løpe ultra?

- For meg er det det fantastiske miljøet og alle fantastiske folkene man treffer som er hovedårsaken. Veldig inkluderende og alle har tid til - og tar vare på hverandre. Elsker også følelsen av å være i god form, det å bare kunne fortsette og fortsette.

Ragnar sier også at han er veldig glad for å ha fått vært med på reisen fra starten da alle kjente alle i miljøet, til nå som vi har mange tusen som har løpt ultraløp.

Her er Ragnar med gode løpevenner før start på Allehelgensultra. Til venstre Heidi Grønvoll, til høyre Helge Reinholt. (Helgeselfie)

Uten frivillige - ingen løp
Avslutningsvis kommer vestfoldingen, som nå bor i Bærun, inn på dette med arrangører av løp.

- Siden jeg løper mange løp synes jeg det er viktig å stille opp som frivillig når man kan. Uten frivillige blir det ikke arrangert mange lø , i tillegg er det veldig givende å oppleve løp fra den siden, sier Ragnar.

Vi takker for praten og gratulerer med (de første) 100.

Øyunn Bygstad er ei tøff og særdeles utholdende dame - og hun er morsom. Løpsbeskrivelsen hennes etter å ha fullført 8 runder i Svalandsgubben må du bare lese. 

Svalandsgubben er et beryktet skogsløp i noe av det mest gjørmete og våte terreng du kan tenke deg, åtte runder her utgjør 216 kilometer. Det er langt selv for det svake kjønn.

Bildet: Øyunn Bygstad har fullført den 8-dobbelte Skaugubben, og holder stolt opp skiltet som viser dette. Datteren Synne er stolt av mamma. (Foto: Magnus Antonsen) 

Kondis.no:
Øyunn løp Svalandsgubben 8 ganger i løpet av 53 timer: Nå skal hun sove resten av uka

Hele løpsrapporten + litt til leser du kondis.no via linken ovenfor, men nedenfor tar vi med Øyunns egen beskrivelse av løypa:

Etter å ha fullført runde 1 hadde jeg noenlunde kontroll på løypa, og oppsummerte kort i hodet mitt hva jeg har i vente på runde 2.

LUREMYRA, SUMPHELSIKKET OG ANDRE FINE PARTIER
Svalandsgubben løype oppsummert med egenkomponerte stedsnavn:
Stigning, myr stigning. Deretter over «Luremyra». Den som ikke ser så dyp ut. (Hoftepartiet mitt mente den var litt dyp allikevel). Så er det det lange strekket over «Sumphelsikket» med flere stigninger. Ankommer så «Gjørmegryta» rett etter krysset som skiller Lang-og Kortgubben. Deretter «Død og pine» frem til en ankommer «Nakkeknekkeren». En bratt og glatt steinur. Fortsetter så i åpent kronglete myrlandskap frem til en ankommer den store rubinen: «Hølet». Hølet er den myren med varselskilt og redningsbøye. Der ble det fulltreffer på første forsøk. Opp til brysthøyde. Jeg noterte bak øret hvor jeg IKKE skulle tråkke ved neste runde.

STJERNESMELLEN
Rett etter Hølet løper jeg videre inn i «Fandens korridor». Det er et langt strekk i sumpen der gubbefolket har lagt ut noe bjørketømmer her og der. Ikke hopp på dem. Verre enn bananskall. Bedre å vasse i myren ved siden av. På dette stadiet er jeg så dønn gjennomvåt at det spiller ingen trille. Deretter er det enda litt mere død og pine frem til jeg ankommer «Stjernesmellen». Stjernesmellen er Gubbens versjon av Stotzekleiven. Riktignok ikke sherpatrapper, men like bratt. Etter Stjernesmellen tar jeg en pust i bakken og blunker bort de svarte prikkene fra netthinnen før jeg jogger bort til Svaland Gård. Løypas høydepunkt og den store milepælen. Da er det kun12 km igjen, og løypa videre er fullt overkommelig frem til Sarons dal som skviser den siste saften ut av beina dine 1 km før mål.

Sånn. Ferdig oppsummert.

Lommedalen Rundt er et terrengløp på 19 km, men 18 tøffinger løp også 2,3,4 og 5 runder. En av de fire som prøvde seg på 5 runder - 95 km - var Sofiia Granheim.  Det ble en tøff tur i gjørmete terreng i nesten 15 timer.

Bildet: Sofiia gleder seg til 5. og siste runde. (Arrangørfoto)

Sofiia og de andre som løp 4 eller 5 runder. (Arrangørfoto)

Kondis.no: 555 fullførte Lommedalen Rundt (noen også rundt og rundt)

Sofia har beskrevet opplevelsen på denne måten:
95 km. (5 varv a 19 km)
3500 høydemeter.
14:50 timer.
Fy flate, jeg er rå!!!💪🏼
1.plass av damene, nr 3 overall!
Vi var kun 3 som fullførte så...
Regn de først 3 timene.
Gjørmebad DeLuxe.
Løp alene hele dagen.
Det siste varvet jeg skulle ut høll jeg på å klikke i hodet.
Da løp den siste 5-varvsløperen inn i i mål.
Og jeg skulle UT. I dag tok ét varv nær 3 timer. TØFF terreng. Og mørkt så inn i granskauen. Å vite at man skulle ut nok en gang, nå helt alene som siste løperen, være der ute i regnet, var tøft.
Men hodet fikk meg ut.
Kroppen fikk meg rundt.
Takknemlig.
Og litt rå.
Tusen takk til Kjetil og Ole, toppenarr!
Takk for at dere tok meg imot når jeg endelig nådde målstreken.
Og milioner takk til Lasse Granheim.
Uten deg ville jeg ikke kunne drive med denne galskapen.

 

Line Sevilhaug Caliskaner og André Gonstad Johansen løp inn til 5. og 6. plass i Backyard Sandefjord lørdag 26. oktober. Det var henholdsvis 53 og 118 startende i kvinne- og herreklassen.

André, som er vårt aller nyeste medlem, brukte noen sekunder under 7 timer på sine 50 miles, mens Line brukte 8:11. Det var 6 deltagere fra klubben, tre av dem klarte alle 12 rundene.

Fra en av de tidlige startene med en RU-løper midt i feltet. (Arrangørfoto)

Kondis.no: Håkansson, Aastad og Fjeldbo vant Backyard Sandefjord

ALLE RESULTATER


Våre resultater:

Det var mørkt lenge før konkurransen var avgjort. (Arrangørfoto)

Therese Falk løp inn til sitt nest beste resultat på 24-timersløp under VM 26.-27. oktober i franske Albi. Hun fikk også sin klart beste plassering i et VM - en sterk 14. plass med 228,906 km.

Det er veldig imponerende på et døgn der hun følte det gikk tungt hele tiden.

Tommel opp før start. (Foto:Thomas Johannesson)

Kondis.no:
- Forhåndsomtale: Jo Inge, Therese og Bjørn Tore gleder seg til VM 24-timers
- Therese Falk på 14. plass, Jo Inge Norum på 26. plass i VM 24-timers

Utdrag fra Kondis' oppsummering etter løpet:

Therese Falk: Strålende fornøyd

Nå ble det en flott 14. plass med 228,906 km, hakket lengre enn da hun ble nummer 4 i EM i 2016 og hennes fjerde løp over 227 km. Det er også de fire beste resultatene av en norsk kvinne.

- Beina var stive fra første time, så dette var tungt hele veien, sa Therese etter løpet.
- Men det holdt, og jeg er strålende fornøyd med å klare å forsere på slutten og løpe inn til mitt nest beste 24-timers resultat.
- Jeg klarte å løpe hele veien, kun avbrutt av 3-4 toalettstopp, sa en fornøyd men veldig sliten løper

Men, slik vi kjenner Therese er hun tilbake i god form til en ny 24-timers allerede under NM på Bislett 23.-24. november.

Avstanden opp til vinneren, amerikanske Camille Herron, er stor - men hun hadde en dag da alt klaffet og løp inn til ny verdensrekord for kvinner med 270,116 km. Danske Stine Rex imponerte også med 243,749 km. Hun var den eneste nordiske løperen som slo Therese.

Therese litt før halvveis på 24-timersløpet. (Foto: Stian Andersen)

Fem av klubbens løpere var med på Fredrikstad maraton 26. oktober. Raskest av dem var Tore Mortensen i herreklassen og Isabel Aarned i kvinneklassen.

På bildet fra Isabel's fb-side ser vi Jørgen, Isabel og Thomas av våre løpere sammen med Anders Haraldsen fra Son.

Se også kondis.no: Henning Mortensen vant Fredrikstad Maraton

VÅRE RESULTATER:

Ingvild Hartmann-Lørscher perset med nesten en halv time da hun fullførte Reykjavik Haustmarathon 26. oktober.  Det var hun selvsagt strålende fornøyd med.

Bildet: Fornøyd Ingvild med medalje, premie og pers. ()Privat foto)

JAA REYKJAVIK AUTUMN MARATHON COMPLETED, 3.34.24 🏃🤪
Only 38 participants. Finished as second female and a PB of 23 min since last year. So extremely proud, satisfied and tired 👏

RESULTATER

Løpets hjemmeside
The Reykjavik Spring and Autumn Marathons på facebook
Fotoalbum

Startfeltet. (Arrangørfoto)

Det var veldig mange norske løpere med i Amsterdam Marathon sist helg, men vi fant bare to fra klubben i resultatlistene. Ole-Henrik Kjevik løp inn til 3:23:25 etter et jevnt løp der han passerte halvveis på 1:41:20. Det ga 152 plass i den store M50-klassen. Marit Aamdal løp på 3:46:46 etter passering 1:54:28 halvveis. Hun ble nummer 77 i K40.

Les mer på kondis.no:
Etiopisk og kenyansk seier i Amsterdam Marathon (327 norske tider)

Vi fant ingen Amsterdambilder av Ole-Henrik og Marit, så vi tok en dykk i arkivet:

Bildet av Ole Henrik er fra Löplabbets Midtsommermaraton i fjor.

Marit ser vi her ifra KRSUltra i fjor.

Flere av våre Sky Blazers-medlemmer var sentrale i prøveløpet av Lillomarka Rundt 19. oktober. Patrick Stangbye var den som holdt følge med Sindre Buraas (bildet) nesten til mål. Johannes Rummelhoff var løpsleder og Bjørnar Eidsmo har skrevet en flott omtale fra løpet og Hans Kristian Smedsrød var med på arrangørsiden.

I konkurransen, som telte 49 løpere (38 i herreklassen), finner vi i tillegg til Patrick på 2. plass (4:53) også Bjørnar på 6. plass (5:47) Øivind Christian Thuen på 11. plass (6:11) og Tom Johannessen på 25. plass (7:07).

Løypa var 47 km med 1600 høydemeter, og det var ekte høstvær det det flere steder minnet mest om et badeland.

Hele omtalen leser du på kondis.no: Lillomarka Rundt gjorde Sindre Buraas med flere til ultraløpere

PRØVEKANINER: 49 deltakere stilte opp i eksperimentet klekket ut av Johannes Rummelhoff. Dette var sannsynligvis historiens første ultraløp innenfor Lillomarkas grenser. Foto: Remy Eik. 

André Gonstad Johansen (37)  fra Algarheim (Ullensaker) har meldt seg inn i klubben. I fjor debuterte han på ultra på RPL50 (5:29:15) og i år løp han Bislett 50K (4:02:24). Selv om har er fersk som løper går det allerede fort unna.

André 13 km ut i RPL50 i fjor. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

André om seg selv:

Jeg er gift og har 3 barn. Begynte å løpe for 2,5 år siden når en kamerat spurte om jeg ville bli med på Oslo maraton. Trente i 3 måneder før vi løpe Oslo maraton i 2017 (helmaraton) og ble vel hekta på løping etter det.

Det har blitt flere korte og lange løp etter det. Har også blitt ett par ultraløp.
Det blir to til på tampen av 2019 også, blant annet Bislett 24-timers.

Fra Lundevarden i Follebu. André  vokste opp i Follebu.

Fra det hjemlige treningsterrenget i Jessheimmarka.

Jon Asphjell liker seg på bacvkyardløp og var favoritt før start på Kruke's Backyard Ultra sist helg. Den som holdt ut lengst av konkurrentene var Kruke selv, men Jon var ikke ferdigløpt og la inn to ekstra sluttrunder.

Her ser vi Jon etter fullført løp.

Det er etter hvert mange backyard ultraløp i Norge, men ingen av dem er tøffere enn Kruke's Backyard Ultra på grensa mellom Malvik og Trondheim. Hver runde på 6,7 km har 370 høydemeter - Jon løp 14 runder som betyr 93, 8 km på tildels teknisk krevende sti med totalt 5.180 høydemeter - og like mange utformeter. 

Jon Asphjell på facebook etter løpet:
- Fy fela! Så klarte jeg faktisk å vinne et løp. Og det på trøndersk jord med Trondheimsfjorden og byen som kulisse. 14 runder på totalt 94 km og 5161 høydemeter. Hver runde føltes som et motbakkeløp oppover og ditto vonde nedoverbakker. Da selveste løpsleder og opphavsmann Torgeir Kruke ga seg etter 12 runder, ble det klart at jeg var sistemann igjen i løpet. Da natta og frosten kom, kunne jeg ta to "seiersrunder" så det ikke skulle være tvil om at jeg var vinneren. Takk til Kruke som arrangerer dette morsomme løpet fra sin egen oppkjørsel.

Les mer om løpet på kondis.no:
Jon Asphjell vant Kruke’s Backyard Ultra - 14 runder i tøff løype

Deltagerne før start, med arrangør Kruke liggende foran og med Jon Asphjell som 5. mann fra venstre i bakre rekke. (Arrangørfoto)

Marianne Moe løp EDP Lisbon Marathon søndag 20. oktober. Det endte med en flott 5. plass i W50 og 102. plass totalt i kvinneklassen.

Marianne skriver på facebook:

Løypa i Lisboa maraton var virkelig fantastisk 🤩 Her har min support tatt noen fine bilder fra løpet. Tenk å løpe til en sånn utsikt! Klarte å nyte turen til det var igjen 5 km, men det skal jo gjøre litt vondt på slutten.
Klokket inn på nettotid 3.40.51 og er kjempefornøyd😍

Løpets hjemmeside

Kristoffer Stensrud og Ragnar Nygård løp sist helg Salomon Cappadocia Ultra der det var over 2000 deltagere totalt. Løpet arrangeres i det fantastiske tyrkiske terrenget som turistene valfarter til også når det ikke arrangeres ultraløp der.

Kristoffer deltok på den mellomlange løypa, Cappadocia Medium Trail på 63 km og 2030 hm. Det ble en flott 72. plass av totalt 663 startende (635 fullførte). Med tiden 7:46:59 delte han 72. plassen med løpervennen Frank Andre Jacobsen fra Tjøme Løpeklubb. 

Ragnar- som fullførte sitt ultraløp nr 99 (!!) - løp den lengste distansen, Cappadocia Ultra-Trail 120 km med 3730 hm. Det ble en fin 99. plass av 361 startende med tiden 18:47:30 (292 fullførte denne distansen).

Løpets hjemmeside
Alle resultater

Snart start. Foto: Kristoffer
 
Kristoffer på facebook:
- Episke forhold under «Salomon Cappadocia Ultra Trail 63 km» i går! Løpet starter og ender i landsbyen Ürgüp i Cappadocia, Tyrkia. Området er kjent for helt spesielt landskap med kalksteinsformasjoner og grotter. Pent vær, sol, kjølig på morgenen, over 20 grader midt på dagen. Løp sammen med løpekompis Frank Jacobsen, en meget rutinert ultraløper. Vi gikk kontrollert ut og fokuserte mer på opplevelsen enn konkurransen.

Foto: Kristoffer

- Landskapet var så fint at vi nesten glemte å løpe videre noen ganger! Kupert løype på sti og grusveier over mange høyder og et fjell, totalt 2100 høydemeter. Totaltid 07:46:59 som holdt til 72. plass av ca. 700 løpere på distansen (18/191 i M40+). Må si meg fornøyd med denne etter en vanskelig sesong med flere skader og halv-skader og DNF på forrige race i Østerrike.

5 km igjen for Kristoffer. Foto: Frank Jacobsen

Kristoffer og Frank etter fullført løp.

- «Salomon Cappadocia Ultra Trail» er et UTWT-løp med deltagere fra 80 nasjoner fordelt på tre forskjellige distanser. Topp arrangement og gøy at hele lokalsamfunnet stiller opp! Bare smil og topp stemning langs løypen, på aid-stations og i byen.


Ragnar på facebook:
- Kroppen min og jeg hadde litt forskjellige planer i dag. Kroppen synes 25 km langtur fikk være nok. Men, man kan jo ikke gi seg med bare 95 km til mål, så de neste 50 ble en kamp for å overtale kroppen til å samarbeide.

Først når sola gikk ned var vi på bølgelengde igjen. 18:47 ble sluttiden som jeg tross alt er godt fornøyd med. Kvalifiseringsløp til Western States er i boks.

Snart start på langløypa. Foto: Ragnar

Deimante Razukiene, Jenny Midbjer og Knut Bøvre fullførte Chicago Marathon sist helg sammen med 45.758 andre løpere!  Raskest av våre løpere var nyinnmeldte Deimante som løp på 3:29:46 og kom på 1.462 plass av 21.243 kvinner, og perset med hele 18 minutter.

Jenny kom på 11.432. plass med tiden 4:49:00, mens Knut Bøvre løp på 3:42:51 og ble 7918 i herreklassen. Jenny og Deimante er ikke med i oppsummeringen på kondis.no siden de var påmeldte som henholdsvis svensk og litauisk løper.

Se også kondis.no: Verdensrekord og mange sterke norske tider i Chicago Marathon

Deimante skriver på facebook:

My fantastic Chicago Marathon 2019 with unbelievable PB by 18min 😀 3:29:46. Afterrun celebration with wonderful people, awsome food and cake in Lithuanian consulate.



Jenny på facebook:

YES - I DID IT! Chicago Marathon 2019. Flat asfalt hele veien. Foten holdt, hamstringen holdt, selvsagt var det vondt i perioder. De siste 7K var seige, og jeg måtte innom fasilitetene et par ganger under veis, men for en opplevelse! Holdt en ganske rolig pace hele veien med god flyt, og var egentlig overrasket over hvor godt det gikk. Så stolt over meg selv! Husker selvsagt ikke tiden min men det har null og så - jeg hadde en fantastisk runseeing i Chicago med den hejargjengen hele veien. Grina rett for start da de spilte A-ha - det var så sterkt!! Men så var det bare smil - mil etter mil. 

Knut på facebook:

Tja..... Planen var 3:20 i dag. Lå an til 3:19 frem til 15k. Derfra gikk det meste galt. Fikk tross alt en fin tur. Må nok bare trene mer😊 New York om tre uker😃 

Ragnhild Audestad er klubbens globetrotter, og reiser stadig til land vi andre knapt tenker på som alternative reisemål. Og hun finner alltid et maraton... Nå har hun løpt Afghanistan maraton.

Ragnhild skriver på facebook:

Afghanistan maraton - magisk stemning. Dette er eneste konkurranse i Afghanistan hvor både kvinner og menn deltar. Gjennom «free to run» (en org som jobber for at kvinner kan delta i utendørs sport) deltok 53 jenter mellom 13 og 17 år på løpet. Dette var sterke, modne og modige jenter, jeg tror nesten alle fullførte. Mange gutter og unge menn deltok også.
Løpet arrangeres i et fjellområde,og løypa beveger seg fra cirka 2800 til 3400 meter. Absolutt den tyngste maratonruta jeg har gjennomført - mye på grunn av høyden. Høyden skviser krefter og energi skikkelig ut av kroppen
Fantastisk stemning hele veien i løypa - det ble mye prat med de lokale unge som både snakker litt engelsk og er både nysgjerrige og åpne. Kom inn til mål sammen med en jente på 13 år.

 Ragnhild var sammen med disse jentene (maratondeltagere) på tur i fjellet to dagen før konkurransen.

Etter - godt fornøyd med å ha kommet igjennom løypa

Henning Moholdt (41) fra Lillestrøm har meldt seg inn i klubben. Flere av dere har jo truffet Henning bl.a. på RPL50 og Jotunheimsvegløpet, og på klubbtreningen fra Blaker tidligere i år, I det siste kom han på en flott 12. plass med 5:11 på 57 kilometer.

Henning om seg selv:

- Jeg er 41 år, opprinnelig fra Tønsberg og flyttet i 2012 til Lillestrøm der jeg nå er bosatt med kone og to barn. Jobber i Oslo med IT-drift og sikkerhet.

- Har alltid likt å løpe og nå som barna vokser til har jeg fått mer tid til å trene selv.

- Begynte med diverse korte løp opp til halvmaraton i 2015.

- I fjor fant jeg ut at jeg skulle prøve en helmaraton i Oslo Maraton og meldte meg på uken før løpet uten noen tidligere langøkter. Tok det rolig og stortrivdes underveis.

- I år har det blitt Ecotrail 31 km, Romeriksåsen på langs og Jotunheimvegsløpet ultraløp. Jeg hang meg også på en fellestreningsøkt fra Blaker i august og blir gjerne med på flere slike.

- Nå som jeg har to fullførte ultraløp føler jeg at jeg endelig har kvalifisert meg til å melde meg inn i Romerike Ultraløperklubb.

Henning på facebook: https://www.facebook.com/henning.moholdt  

Deimante Razukiene (37) fra Oslo - opprinnelig fra Litauen - har meldt seg inn i klubben. Hun debuterte på ultra i Ecotrail45 i 2017.Deimante om seg selv:

- Jeg flyttet til Norge for 6.5 år siden, bor i Oslo nå. Jeg har to barn og jobber som distribusjonsleder. Har løpt hele livet og liker utfordringer. 

- Løpemiljøet i Norge er fantastisk, synes jeg. Jeg digger at dere deler deres erfaring og motiverer andre til løpeglede.

- Har løpt 10+ maratonløp. Mitt første ultraløp var Ecotrail Oslo 45 km i 2017.

- Siden da har jeg løpt Ecotrail Madrid 80 km i november 2017 og Ecotrail Oslo 80 km i år, og noen få ultraløp på 48 km, 65 km. Vil heretter gjerne prøve lengre distanser også.

Deimante på facebook: https://www.facebook.com/deimante.razukiene  

Inga Rybak (44) fra Oslo har meldt seg inn i klubben. Tidligere i år løp hun inn til 14. plass i RPL50 og slo alle klubbens kvinnelige deltagere.

Bildet: Inga etter 10 km på årets RPL50. (Foto: Håkon Rekstad)

Inga Rybak er 44 år og er tobarns mor. Hun er fra Litauen og flyttet til Norge i 2005. Bor i Oslo og jobber i barnehage.

- Jeg begynte med løping for 5 år siden, siden da har jeg løpt flere kortere løp. Debuterte som ultraløper på Ecotrail Oslo 2018. Elsker å løpe i terreng, sier Inga.

Inga på EcotrailOslo 50 km i 2018. (Foto: Sportograf)

Eirik Trenchard (55) fra Oslo har meldt seg inn i klubben. Han har trent jevnlig i snart 15 år og har blant annet løpt RAT race The Wall (England på tvers) og Laugavegur ultra marathon på Island - og ikke minst PL50 i år der han ble inspirert til å melde seg inn i klubben.

Bildet: På Barcelona Marathon.

Eirik om seg selv:

Jeg har rukket å bli 53 år, gift og jobber med IT i Posten Bring. Jeg har løpt og trent jevnlig siden begynnelsen av 40 årene med enkelte avbrudd. Hovedinteressen de siste årene har vært å få gode løpsopplevelser, avbrekk fra vanlig trening og være sammen med andre som også har glede av løping. Etter hvert som jeg har blitt eldre så har jeg gått fra å løpe mest på asfalt til å sette mer og mer pris på å løpe i skog og fjell og med litt lengre distanser.

Noen av de løpene jeg husker best er mitt første maratonløp som var åpningen av Svinesundbroen, RAT race The Wall (England på tvers) og Laugavegur ultra marathon på Island.

Målsetning 2020 er få løpt ECO 50K, RPL samt noen mindre løp. Dersom alt går bra så vil jeg gjerne øke lengden til 80K og prøve meg på f.eks. Highland Fling  i 2021.

Jeg deltok i RPL 2019 og var så fornøyd med løpsopplevelsen, deltakerne og organisering at jeg besøkte hjemmesiden til ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB og ser at denne klubben bobler av løpsglede og fellesaktiviteter. Gleder meg !

Starten på en god dag!

Camilla Raade Fauske (48) fra Skjetten har meldt seg inn i klubben. Hun er en aktiv allsidig kvinne som deltar i både OCR og løping. På bildet løper hun og mannen Tim Roar i mål på Petra Desert Marathon Marathon i Jordan tidligere i år.

Camilla om seg selv:

Jeg heter Camilla Raade Fauske, er 48 år, kontor-slave, vært gift med Tim Roar Fauske siden juni 2017, to store barn.

Jeg begynte å trene som 42-åring så er relativt fersk i «gamet». Startet veldig allsidig, var med på alt av gruppetimer på Sats Lillestrøm, men har «roet meg» litt og holder meg til styrke og løping.

Jeg har løpt en del konkurranser, spesielt i 2016, da var jeg med på «alt». Første konkurranse var 10-for-Grethe i 2015 og etter det ble jeg solgt. Jeg løper konkurranser for rusen av gleden med å ha gjennomført et løp, og jeg tar vare på medaljer og startnummer som jeg henger opp på motivasjonsveggen min på kontoret.

Jeg kom borti OCR (hinderløp)  i 2015 og begynte å trene spesifikt mot det, og kvalifiserte meg og løp EM i Hinderløp i Holland 2016 og 2017, kvalet til VM i hinderløp i Canada 2017 men pga akutt nakkeprolaps og operasjon kunne jeg ikke delta der,  men Tim løp så jeg heiet men også hjalp til som frivillig.

Camilla og Tim giftet seg på et hinderløp i 2017.

Det tok et par måneder etter operasjonen før jeg kunne løpe, det «kriblet litt etter å drive med noe»  så jeg like gjerne å bygge en gratis klatrepark – Hinderskogen Klatrepark som ligger i skogholtet mellom Skjetten og Lørenskog. Vi brenner for aktivitet – og vi ønsker å stimulere til ute-aktivitet, ha et sted du kan ta med venner, familie eller treningskompiser. Nærliggende skoler, SFO , barnehager og idrettslag er hyppige brukere av parken.

Det ble etter hvert mye fokus på løping, aller helst terreng. Vet ikke om jeg skal ta det frem her, men jeg vant terrengløpet Skogbygda halvmaraton i 2018… Ellers deltar jeg gjerne på løp som gir «noe ekstra». Og hvis jeg kan reise litt for å delta – så gjør jeg gjerne det! Målet i år var å løpe Petra Desert Marathon i Jordan. Det var mitt første maraton! Frem mot dette løpet, deltok Tim og jeg på  EcoTrail 30km, og Tromdalstinden Skyrace i Tromsø.

Tim og Camilla på Ecotrail i år.

I mål på Trømsø Skyrace.

Petra Desert Marathon er et opplevelses-maraton, et eventyrlig løp med en ikonisk start, 36 varmegrader og 1200 høydemeter i ørkenen, så er visst ett av verdens hardeste maraton – og dette anbefales virkelig!! Jeg tok faktisk en 7.plass av alle damer, selv med tissepause og hjerteflimmer-problemer.

Petramedaljer!

Neste år deltar vi på Lofoten Ultra Trail 48 km, Romerike På langs og vi snuser på Cappadocia Ultra Trail i Tyrkia… Så får vi se på terminlisten til Kondis for å planlegge nye løpeopplevelser i 2020.

Vi (fortsatt min mann og jeg) – arrangerer selv to løp – hinderløpet «FunRun i Hinderskogen» – ett vinter-hinderløp som vi arrangerer i januar. Start og mål er på skytterhuset på Skjetten.

Og vi har også et terrengløp som vi arrangerte første gang i september i år – «Hinderskogen Backyard Trail» – basert på Backyard Ultra-konseptet men med egen vri;-)

Vi er også medlemmer av Team OCR Norway, også en ufattelig herlig gjeng treningsgale mennesker. Jeg ønsker å bli medlem av Romerike Ultraløperklubb for å treffe andre løpeglade mennesker, få inspirasjon og jeg vil gjerne være en del av et løpe-fellesskap.

Ferie (trening) i Portugal.

Solen skinner alltid på Siggerud, skriver Anita Kråkmo etter treningssamling i bakgården søndag 6. oktober. Åtte møtte fram og to grupper løp et ulikt antall runder i terrenget.

- Løypa til Last Man Standing viste seg fra sin beste side. Sol, snøfritt og tøff! Takk for oppmøtet, og takk for turen, skriver Anita.

Treningen var et samarbeid mellom "Ultraløperne" - som arrangerer Last Man Standing - og Romerike Ultraløperklubb.

Last Man standing arrangeres forøvrig for 2. gang 18.-19. april 2020.

Neste klubbtrening

Klubbens neste fellestrening er tidfestet til 20. oktober i RPL50-løypa
Det kan bli endring dersom arrangøren ikke rekker å bli skadefri...
 

10 løpere fra klubben fullførte det første Jotunheimvegløpet 5. oktober. Best plassering fikk Sofiia Granheim med 3. plass i kvinneklassen på 5:58:50. Åtte av våre 10 løpere brukte mindre enn 6,5 time, så her snakker vi om en rask løypetrasé på grusveier i fjellet. Men det var bratt oppover på slutten.

På bilder ser vi Isabel, Marianne, Roy og Sofia. 

Skåbu Fjellmaraton - som har start og mål i den lille bygda Skåbu i Gudbrandsdalen - har hatt økende antall påmeldinger hvert år. I år hadde de altså utvidet med ultradistansen, Jotunheimvegsløpet på 57 km fra Bygdin til Skåbu.

Isabel Aarnes skrev om løpet på kondis.no:
Magisk stemning på Skåbu Fjellmaraton 

Noen fb-oppdateringer blant mange:

Sofiia på facebook:

🇳🇴⛰ #jotunheimvegsløpet 2019 🇳🇴
57 km er en lang grusvei, den der mellom Bygdin og Skåbu😉

Tøff start for meg idag.
Mental breakdown etter kun 19 km🤔
Hulket og grinet, hyperventilerte og tårene sprutet og det var ikke måte på’tt🤪

Gav meg selv en kjeftsmell, tok meg sammen og 4 timer senere løp jeg inn til klasseseier og 3.plass av alle damer💪🏼🏃🏽‍♀️🇸🇪
Stolt av meg selv at jeg klarte dette.

Dette løp er så til de grader å anbefalle!
En veldig fin helg med gode venner,mye latter og røverhistorier med min partner in crime @loperoy😂

(Takk till Lasse Granheim som håller fortet der hjemme hver gang jeg er ute å finner på sprell😘🙏🏼)

Isabel på facebook:

Jotunheimvegsløpet, 57km, på Skåbu Fjellmaraton var magisk😍 Perfekt arrangement, vær og trasée utgjorde mitt ultraløp nr 15 og det fineste jeg har løpt👌 Anbefales virkelig👍
Jeg hadde en fantastisk dag med fin natur, flotte mennesker som jeg møtte på min vei og en magisk løpsopplevelse🤩
Jeg er heldig som får være ambassadør for dette løpet👌
Tusen takk til Tom Erik og resten av arrangørene for et perfekt arrangementet fra A til Å👏

Fikk oppdatert bilde med Øystein "Pølsa" Pettersen også, for en flott, jordnær mann og idrettsforbilde👌

Lars på facebook:

Jotunheimvegløpet (57km) fra Bygdin til Skåbu. For et vakkert land vi har og er så takknemlig for at jeg får lov til å holde på med dette 😃 (Foto: Roy Støle)

Startet for hardt og fikk betale siste 10km som gikk i sneglefart. Har sjelden vært så tom for krefter, men mye god læring i dette. Et par kollbøtter ble det også - men like blid 😃

Våre løpere på ultra og maraton:

Cecilie Longva Igesund og Øystein Næss vant den lengste løypa i den første utgaven av Oslo Trail Challenge 4.-6. oktober. Det ble en lang, gjørmete og spennende reise i over to døgn. På bildet er de halvveis, på Mylla, og klar for de siste tøffe 100 kilometerne. (Foto: Mona Kjeldsberg)

Det ble hele tiden nye løpere i ledelsen etter hvert som lederne ga seg, for på så lange løp vet man ikke hvem som vinner før vinneren har gått i mål.Etter 188 kilometer var det bare Cecilie og Øystein igjen, og Øystein la da inn et ekstra gir og kom inn som vinner etter 52 timer og 49 minutter. 35 minutter senere kom Cecilie inn som vinner av kvinneklassen.

Løpet - inkl vinnernes reaksjoner - er grundig beskrevet i en reportasje på kondis.no, så vi henviser bare til den: 45 av 60 fullførte OTC, Cecilie Longva Igesund og Øystein Næss vant 200 km

Gunnar og Morten løp inn til delt 4. plass på 100 km. Gunnar er forøvrig den eneste som klarte å fullføre NUC200 to ganger (2017-2018). (Foto: Mona Kjeldsberg)


June fullførte 100 km og er stolt innehaver av gaupemedaljen. (Foto: Mona Kjeldsberg)

Sølvi og Hans Olav fikk mange bonuskilometer, men kjempet seg til mål. (Foto: Mona Kjeldsberg)

Flere bilder og mer omtale her:
45 av 60 fullførte OTC, Cecilie Longva Igesund og Øystein Næss vant 200 km


Våre deltagere i OTC:

ALLE RESULTATER

Therese Falk løp på 3:08:15 i Berlin Maraton, som holdt til en finn 243. plass av veldig mange tusen deltagere. Best av våre i herreklassen var Øivind Thuen med 1967 plass i herreklassen og 2:58:17.

Det er altså vanvittig mange som løper fort i "perseløpet" i Berlin, og også våre tre andre deltagere, Rita Steinsvik, Clara Skålhegg (bildet ovenfor) og Frode Hansen fikk flotte tider og plasseringer, se nedenfor.

Clara skriver på facebook:

Berlin maraton 2019🇩🇪 👉 ny pers 3:40t, knuste den gamle persen med 10 min!💥
Årets treningsmål ble en stor opptur, hvor jeg endelig beviste for meg selv at jeg fikser selve kongedistansen i løping!💪
Løp jevnt hele veien og ventet på krampene og kvalmen som ALDRI kom! Så utrolig stolt, glad og rørt over at hardt og strukturert treningsarbeid over tid gir uttelling, selv godt inn i middagsalderen! 👵🏻😜🥰
Tusen takk til Rita, Kari og resten av mine gode treningsvenner som drar meg ut når dørstokkmila er høy og jobben må gjøres!❣️🙌

Her fightes det!

Clara og gode venner etter løpet.

Øivind har sendt oss denne rapporten:
"Berlin Maraton 2019 ble en fin opplevelse alt i alt! Tiden ble 2:58:17, som er en forbedring på nesten en time sammenlignet med 3:57:33 i Oslo Maraton 2018. Bra stemning og mye folk (lærdom: det er nok lurt å komme til start lengre enn 5 minutter før starten skal gå, slik at man faktisk kommer seg inn i riktig startgruppe. Opplevde selv av min startgruppe (Gruppe C) var full og at jeg måtte hoppe inn i gruppen bak (gruppe D)). Været var perfekt inntil det gjenstod drøye 30 minutter, da kom regnet for fullt og siste delen ble en våt opplevelse. Endt løp ble feiret med en halvtimes gåtur og et par øl på Mikkeller Bar sammen med kone og sønn."

Øivind underveis med blå caps og 39166. (Foto: Sportograf)

Se også kondis.no:
Mange gode norske prestasjoner i Berlin Marathon
Kenenisa Bekele to sekunder unna verdensrekorden på maraton i Berlin

VÅRE LØPERE I BERLIN:

Sandra Ruud (28) fra Nannestad har meldt seg inn i klubben. Hun løp Oslo Maraton på 3:21 allerede i 2016 (se bildet), men det er først nå hun satser mot lengre distanser.

Sandra Ruud  om seg selv :

28 år gammel løpeglad jente fra Lørenskog, nå bosatt med samboer og tre hunder i Åsgreina. Jeg jobber som senterleder i FreshFitness og har utdanning innen ernæring , personlig trening og coaching og ledelse. 

Har tidligere trent fotball, før jeg gikk over til både løping og sykling. Har store treningsmengder og alltid trent balansert. Det var i 2016 jeg fant interessen for løping for fullt. Lite opphold i 2018 men er nå tilbake igjen.  

Mitt kommende mål 2020 er å utvide løpedistansen og satse mer på ultraløp - som Oslo Trippel og Ecotrail samt andre småløp som halvmaraton og maraton.

Jeg gleder meg til å bli en del av klubben!

Her er Sandra på Oslo Maraton 2017 da hun "ledsaget" Sarina på halvmaraton.
Sandra etter et løp på sydligere breddegrader.

Ninette Banoun fullførte årets Spartathlon da hun sammen med Jeanette Vika fra Holmestrand Ultraløperklubb kom i mål lørdag ettermiddag etter neste 35 timer.

I motsetning til fjorårets ufyselige vær med regn og storm, var det kjempevarmt i år - begge ekstreme løp på hver sin måte. 256 km er uansett en enorm påkjenning.

Cecilie Holmgren, som i fjor ble den første norske kvinne til å fullføre Spartathlon, måtte dessverre gi seg tidlig i årets løp.

På bildet i toppen som Johan Holmgren har tatt ser vi Ninette, Cecilie og Jeanette før start.

Cecilie måtte dessverre gi seg i år, men kommer helt sikkert til å løpe Spartathlon flere ganger. (Foto: Johan Holmgren)

Undertegnede har lagt ut denne saken på kondis.no:
Jeanette og Ninette fullførte Spartathlon i ekstrem varme

Utdraget nedenfor er fra Ninettes beskrivelse:

Ninette:
"Det hjelper å være en sta jævel! "

Starten nærmer seg. Spenningen er stor for 377 løpere og mange flere supportere. (Foto: Johan Holmgren)

Et eventyr som jeg ikke trodde jeg skulle klare. Det selv om løpet burde passe meg perfekt. Erfaring fra mange 24 timers løp samt terrengultra har synliggjort at jeg egner meg best på flatere løp enn de mest krevende fjelløpene. Påmeldingen til Spartathlon ble gjort dagen etter Espoo 24 timers, i og med at jeg der ikke klarte kvalifiseringkravet for VM 24 timers senere i år.

Siden i sommer har jeg slitt mye med vondt i sitteknuten venstre ben, og vært til alt mulig av behandlinger. Rett før jeg reiste ned fikk jeg tatt MR og heldigvis avkreftet at det var noe alvorlig, hverken fraktur eller tendionities, så da bestemte jeg meg for å kjøre på. Gjorde endel alternativ trening, ikke så mye langturer siste tiden i og med vondtene. Bikram yoga for varmetrening, styrke, tøyninger mm.

Med det utgangspunkter var målsetting pri 1 å fullføre. Hårete mål var under 30 timer. Det målet «levde» helt til sjekkpunkt Korinth (80km). Da kom kvalmen for fullt, og resten av den dagen klarte jeg knapt å ta til meg mat - kun litt cola og vann - og isbiter i mengder. Fra dette punktet var fokus kun neste sjekkpunkt - hvor fort må jeg komme dit for å unngå å bli tatt ut av løpet?

Fra et av sjekkpunktene underveis. (Foto: Johan Holmgren)

Løpet har 75 sjekkpunkter, og hver av de har tidskrav. Tøffeste krav er frem til 80 km med 9:30 som grense. Fokuset på neste sjekkpunkt er en bra strategi for å lure hodet. 246km er svært langt, og å vite at jeg måtte løpe hele dag to i ennå varmere/fuktigere vær stresset meg. Det var når natten kom på at jeg og Jeanette begynte å løpe sammen. Det var ikke planlagt, men i og med at målet for oss begge da kun var å fullføre så var vi god støtte for hverandre. Godt kjent ble vi og der vi kastet opp i lag, felles tissing i busker og kratt (ikke noe toalett langs hele løypa, ei heller ved start!). Og mange timer til snakking, men også være stille og fokusere på jobben som må gjøres.

Ingen av oss hadde support langs løypa, men vi hadde lagt ut endel droppbager, og serveringen langs løypa var upåklagelig. Vi brukte nok noe mer tid på stasjonene enn nødvendig, men det var helt greit ifht målsettingen. Etter Korinth var hovedfokuset å komme seg over fjellet - der Phelippidios møtte guden Pan. Det var usedvanlig tungt og krevende, og toppen ble nådd med bare 25 minutters margin (160 km løping så langt, på ca 21 timer).

Med fokus på neste CP... (Foto: Johan Holmgren)

Fra morgengry, ble det som en ny start! Etter ikke å ha spist på en evighet, og fått kjølt ned kroppen gjennom natten, klarte jeg å få i meg endel næring - kokte poteter med olje og salt, egg, kaffe gjorde godt. Søt kliss var jeg ferdig med, men Cola klarte jeg. Eplebiter og vannmelon var herlig der vi fikk det! Sammen med noe salt funket det. Dag to var vi heldige på starten med at det var litt dis og ikke så varmt, men det endret seg fort.

Fjellene var oppsamlingspunkt for varmen. Det var råvarmt. Følte meg veldig solbrent, hadde faktor 50. Det gikk bra - ingen solskader. Møtte en japanerinne i full bodysuit, inklusiv maske foran ansiktet - er det mulig? Ellers er det overraskende mange former og fasonger som kan løpe langt - treningen i bunn må på plass, men hodet aller viktigst. Som andre har sagt «running an ultra is 50% physical, and 90% mental». Det hjelper altså å være en sta jævel!

Hjelper også å putte litt press på seg selv, ved å publisere på FB at man skal i ilden. En boost med alle hyggelig lykkeønsker! Utrolig fornøyd med å klare å fullføre, på en tid under 35 timer, med en run-walk strategi. Alle bakker gikk vi i, og løp der vi kunne. Veldig veldig glad for å løpe med Jeanette, hun kunne spurtet inn i mål, mens jeg var helt tom på slutten!

Underveis var vi begge en god støtte for hverandre. Spesielt gjennom natten. Det var virkelig et eventyr og en flott opplevelse som kan anbefales. Veldig godt arrangert løp, vasket føttene våre i mål gjorde de også, og kjører oss dit vi skal sove. Alt av mat/hotell inkludert i påmeldingsavgiften! Så langt er vi kun tre norske damer som har fullført dette løpet. Her er det mange fler som bør prøve seg!

Ninette

Spartathlon hjemmeside
Resultater
Arrangørens fotoalbum 

Ragnar Nygård fullførte sitt ultraløp nr 98 da han sist helg løp 80 kilometer i Ecotrail Wicklow, det nyeste tilskuddet til Ecotrailfamilien. 

Fin og tøff løypa, sier Ragnar, som med tiden 10:51:40 kom på 43. plass av 115 startende på 80 km (99 fullførte).

Løpet hadde start og mål i Bray 15 km sør for Dublin, og gikk for det meste i nasjonalparken Wicklow. Løypa var en tur/retur løype men noen små endringer på tilbaketur, og hardere og mindre urban enn øvrige Ecotrail-løp. Her var det hele 2620 høydemeter på 79,5 km, og der mest urbane var 1 km ut og inn til Bray langs stranden.

Løpets hjemmeside
Facebook

Resultater 80 km

Løypa i Trace de Trail (ITRA)

Servering av deltagere i mål, og vi trodde ikke det var snakk om alkoholfritt øl, men joda. Ragnar bekrefter at det var alkoholfritt øl.  (Arrangørfoto)

Video fra starten:

Fra løpsterrenget.

Margrethe Kallestad Rasmussen (25) fra Bergen/Rælingen har meldt seg inn i klubben. For ikke lenge siden løp hun Oppdal Fjellmaraton (som er ultratungt), og ultraløpsdebuten kommer kanskje i Lillomarka rundt.

Margrethe i Oppdal Fjellmaraton.

Margrethe om seg selv
25 år gammel løpeglad bergenser som nå er bosatt i Rælingen. Jeg er fagradiograf på seksjon for radiologisk forskning/intervensjonssenteret på Rikshospitalet. Løpt hele livet og alltid hatt det best på lengre turer. Har en relativt høy treningsfrekvens og dette har i det siste inspirert meg til å teste ut lengre distanser enn det kroppen er vandt med, jeg ELSKER utfordringer!

Margrethe på vei opp fra Skarvatnet på Oppdal Fjellmaraton. (Foto: Anders Tøsse)

Har derfor det kommende året et mål om å gjøre det bra som ultraløper uten å satse fult på friidrett da jobben min er høy prioritert i livet mitt. Bruker instagram mye for å spre korrekt informasjon og gode treningstips til følgere samt å oppfordre til en aktiv løpefylt hverdag. Løping er for alle! Har i år deltatt i Oppdal Fjellmaraton og Oslo maraton(halv), planen videre er Oslos bratteste og Lillomarka rundt. 

Mål for 2020 er Salomon Xreid. Utover dette satser jeg på flere motbakke, halvmaraton og maraton ila resten av året samt 2020

Margrethe på facebook
Instagram

Margrethe i Oslo Maraton.

Margrethe selfie på fjelltur.

Liss Johansen Vallestrand totalvant Løpevennenes Ultraintervall for 2. gang da hun 21. september løp 15 runder og 94,5 km i Harstad. For to år siden totalvant hun med 103,9 km.

Men, når konkurrentene var ferdigløpt nøyde Liss seg med to ekstra runder. Fjorårsvinner Torgeir Andreassen fra Lofoten Ultraløperklubb kom på 2. plass med 13 runder.

Arrangementet hadde 52 deltagere, men halvparten løp bare en runde på 6,3 km for å støtte "Aktiv mot Kreft" som fikk løpsoverskuddet. Seks løpere løp ultralangt, og altså Liss klart lengst av dem.

Løpets fb-side
Resultatene

Liss foran Sara Johnsen fra Tromsø Triatlonklubb som løp 50,4 km. Humøret er på topp. (Arrangørfoto)

Norefjell Sky Ultra er et av årets nye ultraløp, og 21. september ble løpet arranger med 50 km som lengste distanse. Ragnar Øien var den eneste deltageren fra klubben. (Bildet er fra EcotrailOslo 2016)

Ragnar kom på 9. plass i herreklassen, 10. plass totalt med tiden 7:01:58. Det var 20 startende/fullførende i løpet som har en dansk arrangør.

Alle resultater

Start 50km

Helle Manvik løp Self Transcendence 24 Hour Track Race London 21.-22. september. Hun måtte gi seg etter 21 timer, men endte likevel på 5. plass i kvinneklassen med 178,031 km. Bilder er fra da hun vant Granan Backyard Ultra i juni. Nedenfor kan du lese hva som skjedde underveis i løpet.

Startfeltet i London. (Arrangørfoto)

Dagen før løpet skrev Helle på facebook:
Då är det snart dags igen🤩
Den här helgen springer jag och Reima Hartikainen ett 24 timmars lopp i London.
Jag kommer lära mig mycket nytt och få många nya erfarenheter på vägen!
För en 24timmars rookie som mig är det häftigt att få ta del av Reimas erfarenhet, hoppas jag kan kvittera för hans tålamod med ett anständigt resultat!
Ödmjuk och taggad inför uppgiften😅

Siden Helle gikk ut av løpet etter 21 timer var vi bekymret over hva som skjedde, så vi kontaktet henne for å sjekke opp:

Hei. 
Neida, ikke skadet som i «løperskade» men det var jo fryktelig varmt der nede, og jeg sprang uten support, så min ferdigblandede sportsdrikk ble sur etter bara 6 timer. Reima H prøvde å hjelpe meg litt med å fylle cola i noen flasker i steden, men disse ble fulle av maur, så også mine rosiner og nøtter. 
Så det ble til å prøve å klare seg på hva arrangøren serverte, men når jeg måtte drikke av kopper mistet jeg totalt kontrollen på hvor mye(lite) jeg drakk. 
Så endte opp på sjukehus med rhabdomyelosis og akutt nyresvikt når det var 3 timer igjen, etter å ha prøvd «virret rundt» i 2 timer. 
Kjempekjedelig att det var så mye rundt meg som gikk feil, for beina var riktig bra, og hjernen ville bare videreNeste gang skal jeg ha med support, og da skal jeg gjøre ett bra resultat, for selv om dette er noe helt annerledes en Trail var det veldig interessant!

Alle resultater

Marianne Nesje løp inn til en flott 7. plass i Black River Run 100 miles. Hun brukte 24:12:43 på de 10x 16,1 km lange rundene i Västerås. 

21 av de 97 startende på 100 miles var kvinner, tre av dem var fra klubben, men Tone Øksenvåg og Andrea Liebe ga seg etter henholdsvis 50 og 40 miles.
Bildet: Marianne og Andrea på en av de første rundene. (Foto: Illich Vera)

Marianne skriver på facebook:
Black River Run gjennomført 👍 Løypa er en 16,1 km rundløype og den var nok annerledes og tyngre enn hva jeg hadde forventet. I forkant tenkte jeg «flat løype», men den var ikke det - faktisk en del bakker 😊 Løypa har også noen partier med sti med mye røtter og stein. Teknisk sti om natta synes jeg er vanskelig og jeg blir pysete og det går sakte. En del av løypa går langs en idyllisk elv og gjennom en kolinihage. Det er noen km med paddeflat asfalt som jeg syntes var tunge og sleit mye på beina. Alt-i-alt en fin løype, men tror ikke jeg tar den 10 ganger til 😬🏃‍♀️🙄 En mega takk til Tone og Andrea for supersuport ved hver eneste av de siste 4 rundingene. Det er damene sine som stiller opp det 💗 Nå er kroppen sliten 🙄

Marianne på broen. (Foto: Illich Vera)

Mariannes målgang.

Andrea skriver på facebook:
Black river run 2019 gikk ikke helt som håpet. For å være helt ærlig hadde jeg en liten anelse om at det ikke kunne gå og at det var litt vel dristig å starte. Hadde i alle fall bestemt meg for å være litt klok og ikke sabla sta og dumdristig.
Så etter en periode med behandling for bekkenlåsning var håpet om å kjøre hele 100 miles ganske lite. Ga meg på 64 km. En god langtur.
Men fikk da tid til å supportere fantastiske Marianne Grøstad Nesje som knalla til med et utrolig bra løp. For ei superdame🏃‍♀️. Og en herlig dametur med Tone Øksenvåg ble det en fin trio på tur.
Lenge leve fornuften og alle de fine løpene som venter i framtida. Nå blir det ingen lange løp før april 2020. Bare trenging. Det ser jeg frem til🏃🏻‍♀️🌺☺️

Andrea hygger seg med deltagere på en kortere distanse. (Foto: Illich Vera)

Se også kondis.no: Inger Haugland på 2. plass i Black River Run 100 miles

ALLE RESULTATER
Mange bilder i album på Flickr: BRR 2019
Løpets hjemmeside
Facebook 

Som vanlig de siste årene stilte Romerike Ultraløperklubb med den største troppen av alle klubber på Oslo Maraton, på maraton og trippelen. 40 av klubbens løpere fullførte maraton mens 8 av disse også fullførte Oslotrippelen.

Raskest av våre på maraton var Peter Jensen av gutta med 3:06:39, foran Helge Eide som ble nummer 4 i M55-59 med 3:09:41. På trippeloen var det Morten Haukeland som var raskest av gutta med 6:50.34 og 37. plasss av 74 fullførende herrer.

Best plassering av alle fikk Line Sevilhaug Caliskaner som med tiden 3:12:02 vant K45-49 og ble nummer 19 totalt på maraton. Nest raskest av jentene var Sofiia Granheim med 3:43:01, og hun løp senere på dagen inn til en flott 6. plass av 21 fullførende jenter på trippelen (2. plass i K35-39) med 6:33:10, dvs raskere enn gutta våre! På trippelen var Rakel Erla Sævarsdottir nest raskest av jentene våre på 11. plass med 6:50:18.

Se også: Kondis fulgte rekordstort Oslo Maraton

Nedenfor er noen av reaksjonene fra løperne våre:

Line skriver på facebook:
Oslo Maraton fullført 🏃‍♀️ 5 året på rad og hvert år viser Oslo seg fra sin beste side med strålende ☀️.
Årets mål var ganske vågalt 3:15. Det betydde over 3 min bedre enn i fjor. Bestemte meg for å satse med viten om at jeg kunne treffe den berømte veggen. Det ble et løp som gjorde vondt fra start til slutt. Men jeg seiret og knuste fjorårets pers med over 6 min og kom inn på 3:12:02. (Vant min klasse 💪🏻). Sykt fornøyd med tiden. Neste år går jeg for Trippelen og har tenkt til å legge opp ultra-fart og kose meg hele veien.
Fotnote: Litt usikker på om Red Bull i øyet gir noe særlig energi. Note to self: senk farten når man skal drikke fra kopp 😆



Helge på facebook:
Da var maraton nr 39 siden 2006 fullført. Oslo maraton ble arrangert i nydelig vær og med ny deltakerrekord i dag.Jeg får vel være fornøyd med å ha kommet inn like under 3.10.

Sofiia på facebook:
Yoo!🤘🏼 Oslo Trippelen 73,3 km, 6:33 tim og en 6.plass!! 🏅🏅🏅 Mitt første maraton og første trippel! Maraton 3:43 h, halvmaraton 1:55 h, 10 km 54 min. Veldig fornøyd! Men- halvmaraton var utrolig lang😅
Beste vennene i teltet vårt😍 Neste år er målet... Hmm... Tulla! Nå skal jeg bare nyte denne mestringsfølelsen🙏🏼For en fin dag! VARMT og deilig!🥰

Lars Martin til høyre sammen med fartholderkollega Geir Arne.
Lars Martin på facebook:
Fartsholder på 3:15 under Oslo Maraton og kom i mål på 3:14:37 er innafor👌
Fantastisk givende og moro dette var😀 Det å hjelpe andre til å nå sine mål gir enorm glede, og det å ligge i en gruppe gir store fordeler🏃‍♂️🏃‍♀️ Takk for samarbeidet @gearer85🙌
Tusen takk for et supert arrangement @oslomaraton og for et vær vi fikk☀️

Rakel på facebook:
Altså, jeg perset på halvmaraton og maraton og Trippelen totalt😃🤩 3.44.20, 2.06.12 og 59.46. Totalt 6.50.18. Ble 10 minutter pers på maraton og totalt 23 minutter pers på Trippelen🤩 Jeg er så syyyykt fornøyd og så syykt stolt av meg selv, for i dag var jeg langt i kjellern for å finne krefter😎😅

Siw på facebook:

VÅRE LØPERE SOM FULLFØRTE MARATON OG TRIPPELEN:

Race No	Name	Nation	Club	Distance	Category	Time	# Sex	# Category
41799	Peter Jensen	DEN	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M40-44	3:06:39	156	25
41428	Helge Eide	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M55-59	3:09:41	194	4
41423	Line Sevilhaug Caliskaner	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K45-49	3:12:02	19	1
41706	Lars Martin Falck	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M24-34	3:14:37	266	115
41426	Tore Mortensen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M45-49	3:18:42	313	38
75100	Borge Røstum	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M60-64	3:27:01	6016	186
74001	Einar Hagemann	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M40-44	3:27:59	482	61
74104	Morten Haukeland	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M40-44	3:33:28	602	84
41429	Fridtjof Stalsberg	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M24-34	3:35:05	633	258
74095	Sofiia Granheim	SWE	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K35-39	3:43:01	102	13
74011	Rakel Erla Sævarsdottir	ISL	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K24-34	3:44:20	110	53
41433	Ragnar Nygård	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M50-54	3:44:59	869	70
43514	Håkon Niemi Uggerud	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M40-44	3:49:31	977	149
74124	Henning Brøvig Hanssen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M35-39	3:51:11	1018	137
43117	Steffen Brufladt	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M24-34	3:54:22	1114	407
74020	Svein André Hals	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M24-34	3:54:23	1115	408
41431	Jan Kåre Arnesen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M50-54	3:54:56	1137	102
74041	Thomas Willy Lindgren	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M24-34	3:55:38	1164	421
74010	Siw Nicolaisen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K45-49	3:55:51	180	30
74019	Kasper Kristoffersen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M24-34	3:56:38	1187	430
41430	Stian Gjone	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M45-49	3:58:34	1258	188
43112	Mariann Langås	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K45-49	3:59:26	210	33
74028	Lars Willy Møller	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M45-49	3:59:52	1306	195
74128	Isabel Aarnes	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K35-39	4:06:19	256	36
41425	Stian Heimsvik	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M24-34	4:09:08	1463	521
43121	Hilde Johansen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K45-49	4:14:27	303	48
43447	Bente Mjøs	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K40-44	4:20:50	339	56
41432	Stian Løkken	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M40-44	4:24:36	1677	235
74100	Borge Røstum	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M60-64	4:24:50	1681	30
43119	Marianne Følling	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K55-59	4:25:25	368	8
43523	Jeanette Aarstad	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K45-49	4:30:06	394	62
41424	Karianne Ekern	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K45-49	4:31:38	401	64
74137	Hege Henriksen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K40-44	4:43:35	463	71
41427	Knut Bøvre	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M55-59	4:44:25	1911	87
43110	Roy K Støle	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M45-49	4:45:24	1924	274
43118	Magnus Mühlbradt	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M24-34	4:46:45	1935	686
43113	Lise Lysfjord Pettersen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K45-49	4:53:15	499	82
74027	Jørgen Oswald	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	M50-54	5:10:25	2101	207
43116	Edna Grepperud	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K50-54	5:28:01	580	41
43115	Tone Killengren	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Maraton	K45-49	5:30:29	583	89
73095	Sofiia Granheim	SWE	Romerike Ultraløperklubb	Trippel 73,3 km	K35-39	6:33:10	6	2
73104	Morten Haukeland	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Trippel 73,3 km	M40-44	6:49:29	36	7
73011	Rakel Erla Sævarsdottir	ISL	Romerike Ultraløperklubb	Trippel 73,3 km	K24-34	6:50:18	11	2
73019	Kasper Kristoffersen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Trippel 73,3 km	M24-34	7:11:03	51	11
73010	Siw Nicolaisen	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Trippel 73,3 km	K45-49	7:12:47	13	5
73020	Svein André Hals	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Trippel 73,3 km	M24-34	7:22:03	53	13
73128	Isabel Aarnes	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Trippel 73,3 km	K35-39	7:32:25	17	4
73028	Lars Willy Møller	NOR	Romerike Ultraløperklubb	Trippel 73,3 km	M45-49	7:33:10	58	12

Vi bruker ikke å legge ut løpsinnbydelser til konkurranser på siden vår, men gjør et unntak for denne som kom direkte til klubben. Drøbak MaratonIntervall er gratis, og veldig bra trening for ultraløp.

Foto: Per Wollbraaten / Amta     


Kanskje dette kan være et alternativ til treningen vi har planlagt helgen etter - og som mangler arrangør. 

Hei,
I fjor hadde vi besøk av noen hyggelige folk fra Romerike Ultraløperklubb på Drøbak MaratonIntervall.
Dere er hjertelige velkommen i år også.
Dette er sosial løping med lav terskel, gratis påmelding og gode boller. 
Invitasjon er vedlagt. 
Håper vi sees!
Med vennlig hilsen
Christian 

 Drøbak MaratonIntervall

- Et sosialt og annerledes løpsarrangement

Seiersten skanse Lørdag 12. oktober Kl. 09:00

Påmeldingsfrist: 8.oktober

Det løpes en løype på 7,1 km i Seierstenmarka, med start hver hele time. Det løpes totalt seks runder. De som ikke er klare til å starte på neste runde hver hele time, er ute av konkurransen og henvises til å heie på de resterende deltakerne.

Hvis du fullfører alle rundene har du løpt en full maraton. Fullfører du tre runder har du løpt en halvmaraton osv. Sett deg et mål, og utfordre deg selv!

Løper du fort kan du nyte godt av en pause før neste start. Løper du rolig sparer du energi. Taktikken bestemmer du selv, men husk at neste start går ved neste hele time J

I Drøbak MaratonIntervall er alle som gjennomfører målet sitt vinnere, men det blir nok en viss prestisje i å komme først i mål på den sjette runden!

Hele arrangementet foregår på et kompakt område rundt Seiersten skanse, og alle deltakere samles i start-/målområdet mellom hver runde. Her blir ingen fraløpt veldig mye!

Saft / sportsdrikk, frukt, og kaker til alle deltakere i startområdet.

Arrangementet er gratis, men vi må vite hvor mange som kommer. Påmelding gjøres her

Spørsmål? Ta kontakt med Christian (christian.askildsen@outlook.com) / 934 12 477) eller Borge (borgedy@gmail.com / 482 87 889)

Søndag 3. november inviterer Marit Berg Bjerknes til klubbtrening i Lillestrøm, i praksis en gjentagelse av opplegget fra slutten av januar 2016 da vi var 17 på løpetur i Lillestrøm - med dusj og kafébesøk etterpå.

Treningen er lagt inn som aktivitet på klubbens side på facebook:
Klubbtrening fra Lillestrøm 3. november
Det kan bli noen justeringer i opplegg, så sjekk siden før du reiser til Lillestrøm 3. november.

Oversikt over kommende treninger og annen treningsinfo finner du på klubbens hjemmeside: TRENING

OKTOBERTRENING:

• 06.10. Anita arrangerer backyard-trening i løypa til "Last Man Standing"
• 20. 10. Mangler noen til å arrangere trening
• Tre aktuelle lavterskel maraton-/ultraløp i perioden (se egen nyhet om Drøbakløpet)
  • 06.10. OTC 55 km (100+200 km for de tøffeste)
  • 12.10. Drøbak Maratonintervall 6x 7,1 km  (se egen nyhet)
  • 19.10. Lillomarka Rundt 50 km
    
    

Aldri har jeg opplevd bursdagssangen bli sunget sterkere og flottere enn under middagen på Frysja33 fredag 14. september. Det var et ultravakkert klubbkor med 50 medlemmer - for anledningen uten treningstøy. 

Før festen startet - og før alle hadde kommet - fikk vi tatt dette ultraflotte bildet ned mot Akerselva:

Det var litt rart å være sammen med denne gjengen, uten mosjonsinnslag av noe slag. Men, uten forstyrrende musikk fikk vi pratet masse, og det var selvsagt mest løpeprat, hva ellers?

Festkomiteen med Isabel Aarnes og Marianne Følling i spissen, godt supplert av Andrea Liebe og Thomas Willy Lindgren, hadde festpyntet lokalet med gul/svart dominans, og ellers gjort alt som var mulig for å skape en hyggelig kveld - som det også ble.

Festsjef Isabel venter på at gjestene skal ankomme, selvsagt i gul/svart antrekk i anledning dagen!

På bordet lå til og med en klubbsang og ventet, og Isabels RU-musevise ble sunget like vakkert som bursdagssangen.

Både i sangen og ellers ble det sagt mye pent om undertegnede, som selvsagt er glad for det - og om mulig er enda mer stolt over hva denne klubben har blitt til, 10 år etter det vi trodde skulle bli en liten gjeng med sære interesser.

En liten oppsummering av de 10 årene fikk jeg også anledning til under middagen.

Noen av festdeltagerne.

Flere festdeltagere...

Flere...

Flere...

Kanskje kom de fleste med på ett av bildene.

Vi fikk tapas til middag... det var populært.

Kakebordet var ikke mindre populært... mange hadde bidratt her.

KLUBBKAKA, laget av en av Nedbergjentene.

Utover kvelden var det også to runder med Kahoot! (mobil-Quiz) organisert av Isabel,og i etterkant av dette var det premieutdeling for Kahootene, og det ble trukket andre premier på medlemsnummer blant de som var tilstede:

*Bislett 24timers
- Anita Kråkmo
- Gry Løberg (byttet til RPL)

*Romeriksåsen på langs
- Helge Reinholt
- Tone Killengren

*Skåbu Fjellmaraton
- Graham Brownlie
- Roy Støle

*Last man standing
- Sofia Granheim

* Silva nightrun
- Henning Lauritzen
- Henning Brøvig Hansen

De fleste av dere har vel lest en eller flere oppdateringer på facebook også - og det ser virkelig ut til at alle hadde en fin kveld.

Lykke til med løpingen framover, enten det er på ultradistanse eller kortere, og se ikke bort fra at det blir en ny klubbfest før det har gått nye 10 år.

Med stolt hilsen fra Olav

Det nærmer seg påmelding til Highland Fling 2020, der vi håper mange fra klubben vil være med. På bildet ser du klubbens deltagere på løpet i 2014. Da var vi 33 deltagere.

Mange har sagt de er interessert, nå er det snart tid for påmelding. Men, bestill hotell og reise jo før jo heller, for du er garantert startplass.

Ny info:
Ragnhild Audestad - som er reiseleder for Skottlandturen - har sjekket priser igjen - flyavganger og priser endrer seg jo hele tiden. Dette er det mest oppdaterte med tanke på hotell og fly:  

Overnatting Jurys inn Glasgow 23. - 26. april 1.919 kroner for en person. Går man sammen og deler rom blir det rimeligere. 

Fly t/r Edinburgh med Norwegian: Torsdag 23 april kl 11.00 - retur søndag 26. April kl 20.55.  1.930 kroner. 

Dette betyr at reise og opphold kommer på i underkant av 4.000 kroner.

- Det er mulig å reise senere på torsdag med andre flyselskap, men jeg kommer til å velge denne ruta.
- Jeg kommer til å bestille selv i løpet av uka - det alternativet som et skissert over.
- Siden vi er garantert plass på løpet, så er det bare å bestille reise og opphold så snart som mulig, slik at vi er sikret felles overnatting.
- Det vil selvsagt være mulig å fly til Edinburgh for de som vil også fredag formiddag.

Lokal transport!
Det er viktig at alle ved påmelding til løpet også bestiller transport t/r Glasgow og start/mål.

Påmelding til løpet åpner 29. september og stenger 13. oktober.
• Alle melder seg på selv
• Arrangøren lover startplass: The best way for all your runners to enter is individually during this entry window. As long as all the runners put down Romerike Ultraløperklubb in the club section of the entry form I can promise that they will all be offered place.

Se også tidligere info: Vil du være med til Highland Fling i 2020?

Jonas Jansson (35) fra Magnor har meldt seg inn i klubben. Han er fra Arvika, men bor altså nå i Magnor på vår side av grensen. Ultraløpsdebuten var på RPL50 tidligere i år.

Her ser vi Jonas med startnummer 162 på RPL50, der han debuterte som ultraløper. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Jonas om seg selv:

Skriver på svenska för norskan är inte så bra än 😁
Jonas Jansson 35 år och 4 barn som flyttade till Norge (magnor) för 3 år sedan.
Började löpa för ca 5 år sedan och har börjat få upp intresset för ultralöpning.
Mitt första ultralopp var romeriksåsen på langs 2019
Och nu i augusti så genomförde jag the hill marathons 50 miles 10 000+ höjdmeter på 21t 30 min.
Listan på genomförda ultralopp ska bli längre. e

Jonas på instagram: jonas.train4ultra
Jonas på facebook 

Jonas på The HillMarathons... som han har skrevet om på facebook:

- 80 km drygt 10 000 höjdmeter... Detta är det brutalaste jag någonsin gjort. 21h30min tog detta galenskapet att fullföra. 

Kl 19 på fredag gick starten. Det började med en backe som man skulle upp och ner 72 gånger (50km) den var jag färdig med vid 05 tiden på lördag morgon, så då fick det bli en liten matpaus och byta kläder. Sen var det dags att gå till bana nr 2 som skulle genomföras 30 gånger (30km) det var den värsta terrängen man kunnat tänka sig, har till och med blivit sliten på fingrarna efter att man behövt gå på alla 4 emellanåt 😂

Men för en upplevelse och skön känsla när man väl kom uppför backen för sista gången 💪😁
Ångrar inte en sekund att jag tog mig an denna utmaningen.

Daniel Salvesen fullførte tidenes første Høyjord rundt og rundt på 80 kilometer 31. august. Han var en av 7 startende der tre fullførte, tre gikk ned til 50 km og en brøt. (Foto: Morten Løvaas)

Det var en tøff 10 kilometers løype med 376 høydemeter pr runde, altså 3000 høydemeter for de som løp 80-kilometeren - altså 8 runder.

Andreas Miezans kom på 3. plass på 50 kilometer, og Borge Røstum - som startet på 80 km - gikk ned til 50 km.

Andreas med tommel opp. Se rapporten hans lenger ned. (Foto: Morten Løvaas)

RESULTATENE:

80 km
  2. plass Daniel Salvesen 12:28:18

50 km
3. plass Andreas Miezans 6:36:05
10. plass Borge Røstum 8:50:21 (startet på 80 km)

Se også reportasje om løpet og arrangøren på kondis.no:
Høyjord rundt og rundt: Vår opplevelse som ny løpsarrangør

Daniel sendte denne meldingen:

- Jeg må få skryte litt av Heidi Bye Svartangen. Hun og hennes fantastiske medhjelpere har levert et ultraløp i særklasse, Høyjord rundt og rundt. Her ble du tatt skikkelig godt være på både i målområdet og på matstasjon halvveis. Her får man servert skikkelig motbakker og nedoverbakker som gir fine utfordringer for de fleste tøffe ultraløpere. 

En uke etter 6-timersløp og endelig pallplassering på meg også på 80 km med 2900 høydemeter logget og 2. plass blant herrene. Dermed er også årets 3 obligatoriske løp til ultraløpssmerke på ultrafatet sikret i år. Takk til Jeanette Vika som jeg hadde følge med i 4-5 runder.

Fra kondisreportasjen:
Ultraløper Andreas har sendt denne oppsummeringen:
Det handler om å teste egne grenser, det er hva ultra er om. Og med dette løpet så får man absolutt en utfordring i akkurat det. Høyjord Rundt og Rundt er en ny tøff løpsutfordring som tilbyr utfordring i 50- og 80-kilometer løyper.

Runden som er på 10 km skal løpes 5 ganger på 50 km og 8 ganger på 80 km. Dette er krevende løp selv for den mest erfarne ultraløperen.

Med en blanding av flotte naturopplevelser, myk skogbunn og trolsk skog, så synes jeg dette er et av de flotteste av løp som jeg vært borti. Hvor tøff forseringen av traséene blir avhenger av været i forkant selvfølgelig, men at det blir slitsomt og at leggen skal få jobbe, det er det ikke noe snakk om.

Flott merka løypa og det manglet ikke noe synes jeg på hverken matstasjonen ved start/mål eller den som lå halvveis på toppen, ca. 352 meter opp.

Hva gjelder meg selv om min innsatts så klarte jeg å få med en 3. plass på 50 km. Jeg vurderte lenge 80 km men gikk ned til 50. 3. plassen ble sikret allerede etter 3 km, dette etter å ha spurtet opp i en av de tøffe bakkene. Jeg slet på runda 4, men i ultramiljøet vet vi at det dreier det seg 90% om hodet og 10 % om fysikk, når det butter i mot. Og spesielt når man løper samme runde om og om igjen.

Og det fikk jeg kjenne av, ikke minst da jeg i forkant de siste 2 månedene ikke har trent noe særlig på grunn av ferie, syke barn, bryllup og mye annet.

Så kudos til arrangør Heidi og hennes crew i Høyjord.

I tillegg så arrangeres det barneløp, mosjonsløp og ett 10km løp. Og mine barn koste seg masse, og fikk ikke minst også de en medalje for gjennomført løp. Til sist så håper jeg også at flere melder seg på til neste år, dette løpet anbefales virkelig. Vi sees til neste år.

- Andreas Miezans Wåle 

Åke Fagereng, som bor og jobber i Cardiff, fullførte Tor Des Geants i de italienske alpene på en imponerende 56. plass av nesten 1000 startende (565 fullførte). For 3 år siden brukte Åke 111 timer i Tor Des Geants, nå gikk det 7 timer raskere.

Bildet er fra 2015 da Åke vant Racing the Planet 6-dagers løp i Equador.

Tor des Geants er for de tøffeste av de tøffe, med 348 kilometer og 24 400 høydemeter som må fullføres innen 150 timer. Det klarte Åke med glans, han var i mål etter 104 timer og 9 minutter. Tidligere i år har han fullført det 315 km lange Dragons Back (27. plass) - og ingen i klubben har løpt flere langultra i fjellterreng enn rutinerte Åke.

Løpet startet kl 12:00 søndag 8. september - og siste målgang var 150 timer senere søndag 15. september.

Løpets hjemmeside
Alle resultater TorX

Åke skriver på facebook:

Tor 2019: 104 hours, 348 km, 24,400 m climb, 4 hours sleep. One scenic photo per stage 🏔🏃‍♂️😴

Her er bildene:

Going into the first night - looking back near the top of Colle de la Crosatie (36 km or so) before heading on to drop down to Valgrisenche

The track to Col Loson, at sunrise after a cold night, snow on the peaks (about 95 km)

Col Fenetre on a sunny day, before that descent to Donnas... (122 km ish)

Through Colle Della Vecchia and down to Niel, a wilder part of the route (187 km)

A runner’s light coming off Grand Tournalin, toward the Life Base in Valtournenche (230 km or so)

Bivacco Clermont, before the never ending downhill to Oyace (265 km)

Col Malatra (approx 322 km), time to head down the final downhill to Courmayeur!

Harald Bjerke var raskest av våre løpere i en våt og gjørmete DopbbelTraver'n 7. september. Han løp inn på en sterk 3. plass med tiden 5:27:52. Imponerende også av 57-åringen Atle Bjørnerud som løp inn til et 6. plass i konkurranse med yngre løpere.

Ytterligere 2 ,mann kom i topp 10; Asgeir Hjorthaug på 9. plass og Morten Fundingrud på 10. plass. Like bak fulgte Tom Johannessen på 14. plass. Alt i alt en veldig sterk innsats av våre løpere i DobbelTraver'n.

Harald skriver på facebook:
Nordmarkstravern (dobbel) i dag 🙂
61 tunge kilometere, ekstremt vått og mye gjørme. 5:27:52 og 3.plass totalt! Utrolig kult 🙂 Fruen mente jeg ville få flere likes om jeg la ved et bilde av meg selv. (Red. anm. Fruen hadde rett, det ble minst 285 likes - det er bra når du "bare" har 506 fb-venner). 


Asgeir skriver på facebook:
Nordmarkstravern 2019 - Dobbeltravern, 60km. Stor takk til arrangøren for et supert opplegg! Blide folk over alt, upåklagelig merking - man ser virkelig at dette har de gjort før, faktisk 47 ganger 😀
Det ble en særs våt opplevelse i 10 grader og regn, "bekkeløp" var det flere som kalte det 😅 Men for en utfordrende og kul løype! Nordmarka leverte til de grader!
Hadde en veldig god opplevelse, beina fungerte, hodet fungerte, og selv om jeg var i en tåke av kvalme og utmattelse siste 15km, klarte jeg denne gangen å holde farta oppe helt inn, sykt digg følelse 🙏Distansen ble 60,77km, tiden 6:00:35 - holdt til 9. plass totalt.Kommer gjerne tilbake neste år!

Asgeirs målgang. (Foto: Jacob Jacobsen)

Klubbens løpere i DobbelTraver'n:

Kondis.no reportasje fra Nordmarkstraver'n

Marianne Følling var raskest av de fem kvinnene våre i Trondheim Maraton 7. september. Resten av festkomitéen fulgte rett etter, altså Isabel Aarnes - og hun løp inn til ny PB. (Privat foto)

Raskeste løper fra klubben i Trondheim var Leif Foss på 63. plass totalt av 417 av herreløpere, han løp på 3:18:03.

Flere av våere nyeste medlemmer var i farten: Leif meldte seg inn i sommer, og enda ferskere medlemmer er Jeanette Aarstad og Unni Bente Haugen.

Marianne og Unni Bente feirer løpet. Privat foto)

Marianne på facebook:
Trondheim maraton er så bra!! Koste meg (for det meste🤪) gjennom fire runder - masse liv langs løypa, supre løypevakter som danset og heiet oss fram, sol og regn, og så var det alle de fine folka jeg treffer da😍Sitter på toget hjemover og tenker på hvor heldig jeg er🏃‍♀️🙏🏻

Isabel på facebook:
PB med 38 sek på Trondheim Maraton👌 Endelig under 4:10👍 Pers er pers😉 15 min forbedring siden forrige helg👍 3 maraton 3 helger på rad, raske briller, ikke nybarberte legger, innvielse av nye sko og nye gels var visst det som skulle til🤣 

Se også kondis.no: Rekordstort Trondheim Maraton med 67 % deltagervekst

Klubbens resultater på maraton:

Peter Jensen har vært på Jylland og løpt 100 miles på de danske landeveiene rundt øya Mors (den store øya i Limfjorden). Han kom på en flott 18. plass av 101 startende.

18. Peter Jensen, Romerike Ultraløperklubb 20:22:15

Peter selv skriver på facebook:
- 100miles/161KM og godt 20 timer (20:22:15) i brutal og vakker dansk natur. Topp20 plassering (nr. 18) er godkjent i debuten på den offisielle distansen👊 Mors100miles leverte 100%. Kan sterkt anbefales (for spesielt interesserte)!

Alle resultater (78 av 101 startende fullførte)
Løpet hjemmeside
Facebook
Norsk statistikk 100 miles

Kondis.no: Seier til Stian Andersen på 100 Miles - Around the isle of Mors
.... du finner en fin beskrivelse av løpet i denne artikkelen.

Peter på vei ned etter deltagerpresentasjonen før løpet: (Foto: Hans Jørgen Mikkelsen)

Hans Kristian Smedsrød har vært i grensetraktene melom Sveits og Italia og løpt etappeløpet Ultra Tour Monte Rosa, der han kom på en imponerende 2. plass til tross for ribbensbrudd dag 1.
(Bildet: Hans Kristian Smedsrød og vinneren Bikash Tamang fra Nepal. (Privat foto)

- Etappeløp er en sjanger innen løping jeg har blitt fascinert av. Det er akkurat som sykkelritt, hvor man må spille kortene riktig. En konkurrent kan ha en bra dag mens du kan ha en dårlig, og det motsatte kan skje neste dag. Det sier Hans-Kristian etter 2. plassen i UTMR 4.-5. september.

Denne saken er tidligere publisert på kondis.no.

Hans Kristian Smedsrød - den tidligere skøytesprinteren som har blitt terrengultraløper - imponerte med en sterk 2. plass i fjellultraløpet Ultra Tour Monte Rosa som går dels i Sveits og dels i Italia med 4 dagsetapper på totalt 170 km med 11 500 høydemeter.

Nå ble det ikke fire etapper i år, siden været satte en stopper for de to siste etappene, men en offensiv Hans Kristian mener han kunne vunnet - selv med ribbensbruddene han fikk på 1. etappe som han vant. Neste utfordring for 30-åringen som er fra Tromsø, bor i Oslo, og løper for vekselvis SkyBlazers og Romerike Ultraløperklubb, er et nytt etappeløp, nemlig Everest Trail Race i Nepal i november.

Hans Kristian Smedsrød sammen med Hallvard Schjølberg under årets VM terrengulttra. (Foto: Gustav Vasdal)

Vi tok kontakt med Hans Kristian for å høre litt om sesongen så langt, og Monte Rosa i særdeleshet.

- I år har jeg løpt flere løp på en sesong enn jeg har gjort tidligere. Jeg startet med et skyrace i Japan i april, så Transvulcania i mai, VM terrengultra i juni, så Buff Epic Trail i juli, etterfulgt av Comapedrosa Skyrace for et par uker siden. Målet mitt med sesongen var å bli topp 10 sammenlagt i Skyrunner World Series. Skyracet i Japan, og Transvulcania og VM gikk kjempebra, men Buff Epic Trail og Comapedrosa var under pari og ødela mye av motivasjonen for resten av sesongen, sier den ambisiøse ultraløperen som i juni sa opp "A4-jobben" for å leve et løpeliv i Alpene.

- Etter dette fant jeg meg et nytt prosjekt som var ulikt noe jeg har gjort tidligere, nemlig etappeløp. UTMR (Ultra Tour Monte Rosa) - et 170km langt løp rundt fjellet Monte Rosa i Sveits og Italia. Jeg har trent solid hele sommeren og hatt mange lange dager ute i høyden. De beste øktene har vært rundt Zermatt/Matterhorn på rundt 3000 moh, noe som gjorde meg ganske selvsikker før jeg stilte til start på UTMR ettersom store deler av løpet er godt over 2000 moh.

Fra starten (Foto:UTMR):

Ledelse tross feilløping og ribbenbrudd
- Første etappe gikk fra Grächen til Zermatt (ca 40km med 2600 m stigning). Jeg åpnet ganske hardt og fikk fort en ledelse på et par minutter. Etter ca 10 km løp jeg feil ca 1 km utenfor løypa og tapte ca 5 plasser. Jeg brukte mye krefter på å hente igjen den tapte tiden, men klarte å hente igjen teten etter ca 25 km. Da falt jeg ganske heftig i et teknisk steinparti og fikk noen kraftige brystsmerter. Jeg løp videre, men skjønte at noe ikke var som det skulle. Adrenalinet gjorde at jeg ikke kjente så mye smerter, så jeg løp videre og dundret inn til Zermatt med 2 min ledelse til nestemann. Etter målgang kom smertene, og jeg kjente at jeg hadde to ribbein som ikke satt som de skulle. Jeg tenkte at siden jeg klarte å løpe de siste 15 km av første etappe med noe som mest sannsynligvis var to brukne ribbein, skulle jeg klare å løpe 130 km til.

- Dagen etter bar det fra Zermatt til Gressoney, Italia, over et pass på 3300 moh. Jeg skjønte ganske tidlig at det kom til å bli en lang dag med smertehåndtering. Men med å stramme løpevesten så hardt jeg klarte, klarte jeg å løpe ganske effektivt. Opp første fjellet måtte jeg la en Bikash, en kar fra Nepal, løpe i forveien, ettersom han tydeligvis taklet høyden bedre enn meg. Men jeg klarte å karre meg til mål snaue 10 min bak han på den 41 km lange etappen med 2500 høydemeter.

Hans Kristian i et lettløpt parti. (Privat foto)

De to siste dagene ble avlyst grunnet snø og uvær
- Etter målgang begynte det å regne, og vi skjønte fort at det betydde at det kom som snø høyere opp i fjellet. Etter hvert fikk vi beskjed om at etappe 3 var avlyst grunnet snø og uvær. Dagen etter fikk vi beskjeden om at fjerde etappe også gikk i vasken. Jeg satt da igjen med en andreplass og to brukne ribbein.

Antiklimaks
- Det hele er litt antiklimatisk, ettersom jeg var innstilt på å løpe rundt hele fjellet på fire dager. Bikash Tamang hadde nok et ekstra gir mtp lungekapasitet, men jeg var innstilt på å gi han en kamp de neste dagene.

- Nå har jeg testet ut en del forskjellige type løp i fjell/terreng/ultra-sjangeren, og etappeløp er det morsomste jeg har gjort hittil. Jeg har gjort en del skyrace, og UTMR var effektivt et skyrace om dagen. Det er bare synd vi kun fikk gjort to stk.

Fra premieutdelingen. (Privat foto)

Ny utfordring
- Nå gjør jeg meg klar til å reise til Nepal for et nytt etappeløp, nemlig Everest Trail Race i november. Jeg reiser dit i god tid i forveien for å akklimatisere meg. Det er også god tid til å lege ribbeina. Jeg er sikker på at jeg kan gjøre det bra der. Jeg takler høyden bra og restituerer raskt mellom etappene.

Det blir forresten en full race report i podcasten min, “Nå er det alvor”. Episoden kommer til helga.
Hans Kristian er også en av Kondisbloggerne.

Jeg tenker å vende tilbake til Monte Rosa neste år og enten gjøre et nytt forsøk på etappeløpet eller prøve meg på endags 170km-distansen. Men etappeløp er en sjanger innen løping jeg har blitt fascinert av. Det er akkurat som sykkelritt, hvor man må spille kortene riktig. En konkurrent kan ha en bra dag mens du kan ha en dårlig, og det motsatte kan skje neste dag. Det er kjempemorsomt, og jeg anbefaler alle å teste det ut.

Løpets hjemmeside: Ultra Tour Monte Rosa
Alle resultater totalt og pr etappe

Topp 10:
Vi tar med at det var tre andre nordmenn med i løpet der Ruben Espeland kom på 42. plass med 14:33:16, Stian Løvseth nr 109 med 17:45:22 og Peder Hanssen nr 114 med 18:01:51. Det var 223 som startet og 195 som fullførte de to etappene som ble avviklet.

LØYPA:

Cathrine Melsom Walle vant kvinneklassen i Vestfold Maraton med tiden 3:21:54. Dette arrangementet er først og fremst en bedriftsstafett på maraton, mern det er også individuelle klasser med rekordmange 38 startende på maraton denne gangen. (Foto: Christian Berg-Henry )

For Cathrine var det ny pers, og hun skriver på facebook:

- Ganske gøy og ganske vondt å perse med over 7 minutter på hjemmebane. Det hadde jeg jammen ikke trodd 3 uker etter Vasa'n og i ei relativt kupert løype. (Hun kom på en imponerende 13. plass i det 90 km lange UltraVasan).

Underveis mellom Larvik og Tønsberg hadde hun følge med Thomas Stordalen som kom på 4. plass i herreklassen på ett sekund dårligere tid (av ren høflighet).

Den tredje fra klubben som deltok var Borge Røstum som løp poå 4:35:50

Thomas hilser på en av stafettløperne underveis på sitt løp. (Foto: Christian Berg-Henry )

VÅRE RESULTATER:

Vi ser Cathrine  med nr 442 og Thomas med nr 443. (Foto: Christian Berg-Henry )

Se også kondis.no: Vestfold Maraton med 801 fullførende på stafett og individuelt

Fredag 6. september fullførte Mona Kjeldsberg det 360 kilometer lange Swiss Peaks Trail etter 128 timer og 17 minutter i ei løype med over 25 000 høydemeter i de de sveitsiske alpene. I omtalen på kondis.no kalte vi henne Norges ukronede dronning på ekstremultraløp i fjellterreng. (Foto: Arno Lux)

Se hele omtale: Mona Kjeldsberg fullførte Swiss Peaks Trail 360k

Nå har vi fått Mona til å formidle inntrykk fra den fantastiske turen, skrevet på mobiltelefon på hjemreise til Norge og Gjerdrum:
(Tidligere lagt ut på kondis.no som innloggingssak)

6 dagers all-inclusive i de sveitsiske alpene

Jeg har akkurat avsluttet et 6 dagers langt all-inklusive opphold i Sveits- nemlig Swisspeaks 360. Dette ‘oppholdet’ inkluderte først og fremst 362 km non-stop løping og 26500 meter samlet stigning. Løpet går fra Oberwald øverst i Rhône dalen til Bouveret ved Lac Leman.
Løpet endte overraskende bra for min del. Jeg ble nr 60 totalt (242 startende), 5. dame totalt og vinner av damer master 2 (red anm: 50år+). Jeg brukte 128 timer og 17 minutter.

Swisspeaks tilbyr 5 distanser: 21, 42, 90, 170 og 360 km, alle har merket løype. 360 km gir 6 ITRA-poeng, har 32 matstasjoner og maksimaltid på 160 timer.

Løpets slogan er ; «From glacier to lake».For å være sikker på iallefall å ha sett breen som tidligere kunne sees fra Oberwald, tok vi tantene ( Monica Strand og jeg.) en turisttur med damptog opp til Furka-passet og byen Gletsch to dager før løpet. Jeg var nemlig svært usikker på om jeg ville klare å komme helt til sjøen.


Dersom løypa ikke gikk rett oppover, gikk den rett nedover.
Det jeg derimot visste med sikkerhet allerede fra påmeldingen var i boks, var at dersom løypa ikke gikk rett oppover, gikk den rett nedover. Når forberedelser til noe slikt ikke blir helt som tenkt, kan man gi opp eller tenke nytt, men samtidig mest mulig spesifikt. En kort liten alpinbakke er f.eks god trening til denne typen løp dersom du går den mange nok ganger og gjør det ofte nok.

All-inklusive-løp er fine saker. Det er bare å begynne å løpe, og så være mottagelig for alt man kan FÅ underveis. Inkludert her var det f.eks døgnåpen buffet på hele 32 matstasjoner med et variert utvalg av mat og drikke. Her var det alt fra øl til svarte bønner og røsti. Man tilbys også overnatting på forskjellig sted hver natt, der man kan velge mellom flatseng eller madrass med et ullteppe over seg i en stor gymsal med fullt lysarmatur på, eller man kan velge å sove ute ved å sette seg rett ned der man er, når (ikke hvis) det oppstår et akutt behov for søvn. I tillegg kan man få massasje og spa-behandlinger av såre føtter på de 6 life-bases (all respekt for de frivillige som utfører dette!)

Red anm: Alle bildene er tatt i dagslys, men løperne forserte samme terrengtypene også i nattemørket.

Av andre inkluderte opplevelser jeg FIKK under løpet var blant annet :
-passering av 25 fjellpass og fjelltopper på over 2000 moh
-fikk sett steinbukker på nært hold
-fikk balansere på smale rygger og egger med skjelvende, slitne bein midt på natta
-fikk krysse spektakulære hengebroer
-fikk nye bekjentskaper med løpere fra mange land
-fikk mange vondter og blå negler og blemmer..
-fikk oppleve mektige soloppganger og solnedganger
-fikk alle værtyper: sol, regn,tåke, vind og snøvær
-fikk flere ganger en tilstand av ‘mindfullness’- mens omverdenen er totalt avskrudd i ei uke
-fikk en ‘indre reise’- ble ekstra godt kjent med meg selv, særlig mot slutten av løpet
-fikk mye og mange ulike følelser av alle valører og styrkegrader uten alltid å forstå hvor dette kom fra
-fikk oppleve gjentatte indre oppover- og nedoverbakker
-fikk oppleve ukulelespill og energisk sang fra en løper som bar med seg instrumentet hele veien
-fikk møte mange forskjellige mennesketyper
-fikk bruk for alt jeg hadde i sekken
-fikk løpe i alle mulige terrengtyper, med spennvidde fra myke jotdbakkestier til steinørkenen Le Grand Desert.

Ukulelespilleren som også var deltager.

Luftig bro

Red.anm. vedr. tantene: Mona og venninnen Monica kalte teamet sitt for "The adventurous aunts" da de i fjor - som eneste rene kvinnelag - fullførte det 300 km lange PTL (lengste løpet i UTMB-arrangementene)

Løpet
I kjent stil åpnet jeg løpet rolig, og hadde sammen med tante Monica god kontroll på baktroppen av feltet. Vi lå ca en time foran sperretid ved første mulighet for å få tauet. Etter å ha forsert de tre første fjellene valgte makker Monica å gi seg og jeg fortsatte videre alene. Beina kjentes lette og fine, og jeg koste meg på tur, men lurte på når lufta skulle gå ut av meg. Høy på majestetisk landskap, svevde jeg avgårde ( det så helt sikkert ikke slik ut!) de første 3 dagene.


Det hadde til da vært mange sviende vakre fjellpass, knallblåe vann, passering av et par spektakulære hengebroer og noen litt bratte nedstigninger med vaiere til å holde seg fast i. Så kom den vanskelige 4. dagen. Trøttheten gjorde seg da sterkt gjeldende, det var litt vondter her og der, og flere esker med Compeed var allerede brukt opp. Hva er hensikten med å fortsette, liksom..
Jeg hadde en alvorsprat med meg selv og identifiserte blant annet akutt behov for mer søvn som en faktor det var mulig å gjøre noe med, før jeg tok beslutning om å fortsette eller ikke. På dette tidspunktet var det nemlig slik at jeg beveget meg relativt sett mer sideveis enn fremover, ikke ulikt folk på byen en sen lørdag kveld. To korte power-naps den dagen, en gang i en grøftekant og en inntullet i nødteppet på 2400 m høyde, gjorde at viljestyrken kom tilbake (les: ikke undervurder behovet for søvn!). Jeg ville til Lac Leman, og jeg hadde rikelig med tid ifht sperregrenser. Jeg innvilget meg derfor også hele to timer søvn den påfølgende natten og våknet som et nytt menneske kl 03. Belønningen ble å komme opp til et av de fineste passene - Col de Parafleuri 2985 moh- ved soloppgang!

Mye flott natur. (Foto: Arno Lux)

De siste dagene av et slikt løp blir en transeliknende tilstand (også det er inkludert) der dager og tid på døgnet og steder flyter sammen, farger blir klarere og sterkere og følelsene sitter løsere. Men 5. dagen var god da jeg innså at dette klarer jeg, og 6. dagen ble litt lang da jeg lengtet etter å endelig komme i mål.

Det var vondt å løpe innspurten på 1100 negative høydemetre med allerede ganske såre føtter. Men utrolig nok blir dette fortrengt og overskygget av euforien og gleden over å løpe i mål og motta hyllest fra publikum og små barn som gir high five. Ekstrabonus og overraskende var det også å få en pen plassering.

På pallen som vinner av Master 2

Finisher

Jeg hadde ikke bestilt overnatting til etter løpet da jeg ikke visste om/når jeg ville komme til mål, men arrangøren bød generøst på sovesaler og fellesdusj i byens bomberom. Der ble det etterhvert rene taterleiren og ingen visste lenger hvilket rom som var forbeholdt hvilket kjønn.

Selv om fellesskapet i ultramiljøet er unikt, er det ikke alle aspekter ved ultraløp som er like nydelige. Utpå ettermiddagen sovnet jeg på en benk i sola med mine såre tær til lufting. Da jeg våknet innså jeg at fluene hadde hatt tåfest mens jeg sov...

Nå er det oppklipte sko og svarte nylonstrømper som gjelder på hjemreisen, mens jeg funderer på hva som skal bli neste eventyr.

Mona

Oppklipte sko...

Fra målbyen Le Bouveret

Arne Martinus Lindstad har igjen vært på den lille øya Anholt midt i Kattegat og løpt maraton i ørkenen. Han vant Anholt Maraton i fjor og forfjor, mens det i år bare (!) 2. plass.

2018: Arne Martinus forsvarte fjorårsseieren i Anholt Maraton med solid margin

Arne Martinus har skrevet litt om løpet på facebook:

- Finvær og kanskje kneppet for varmt, var ikke helt i form og løp med snittpuls på 160, det er ikke så vanlig. Veldig tungt og slitsomt. Men det var fine forhold i ørkenen og på stranden, så det gikk greit å ta seg til mål på 3:10. (Fikk grundig juling av vinneren, som løp inn til 2:55!)

- Det viktigste på Anholt er den gode stemningen, og det var en strålende fin dag med bare blide folk, felles salatbuffet og øl på kvelden. Bad (fikk nesten selskap av en sel) etter målgang var også et høydepunkt. Alle gode ting er tre, håper å se en landsmann eller to på startstreken neste år 🙂

Bildene er tatt av @moabjornson og @annamajalovisa @ Anholt Marathon

Løpets fb-side

Alle resultater 
Arne nr 2 av 34 startende på maraton

Anholt: De fleste forbinder ørken med varmere himmelstøj, men på den lille Kattegatø Anholt ligger Nordeuropas største lavhede ørken.

Åshild Nilsen fullførte Tromsø Mountain Ultra på 17. plass av 25 deltagere i kvinneklassen, og konkurrentene foran henne på lista var alle yngre løpere - tildels mye yngre, så det var et solid løp av Tromsø-medlemmet vårt.

På Trippelen i Tromsø Mountain Challenge som omfattet Ekstremløpet fredag og Tindløpet søndag kom hun på en imponerende 2. plass. Hun var en av de som våget seg på alle løpene i trippelen.

Sammen med bildet som dere ser overfor skriver hun på fb-siden sin:
I godt driv opp sherpatrappa under fredagens første løp i trippelen. Må innrømme at æ e litt stolt av meg selv som har klart å gjennomføre trippelen i Tromsø Mountain Challeng 5 ganger

Pallen etter trippelen. Den tyske damen på 3. plass er ikke i mål ennå da bildet ble tatt.

Åshild på fb etter ultraløpet:
Dag 2 av 3 gjennom.ført. I dag 50 km i tåkeheimen. Gikk meg heldigvis ikke bort 😊, kunne lett gjort det rundt Bønntuva, hvor tåka lå ganske tett

Se også kondis.no: Tromsø Mountain Challenge: Trippelgutter best på 50 km fjellultra

Henning Lauridsen er Norges ukronede 100-milskonge, men vi kan jo late som om sykkelhjelmen på bildet er en krone. Når vi snakker om 100-milere er det vanligvis løping i terrengløyper vi snakker om. Det gjelder også for Henning, men han har jo tidligere vist at han også behersker ultraskiløping og ultrasykling.

For en måned siden ville han teste ut sitt siste 100-mileslløp fra sykkelsetet, og da er jo spørsmålet; hva er vest eller sprøest?

Det kan du lese om i bloggen han har lagt ut etter sykkelstuntet i begynnelsen av august: Soria Moria til Verdens Ende 100 Miles på terrengsykkel

Tur/retur neste år?
Til slutt i blogginnlegget" truer" han med å sykle Lofoten Ultra Trail neste år, men vi har et bedre forslag: Når du kommer i mål på SMVE neste år hiver du deg på sykkelen og sykler samme løypa tilbake til Soria Moria. Såpass bør det være!

Unni Bente Norangshol Haugen (60) fra Frogner har meldt seg inn i klubben. Hun har blant annet løpt Ecotrail 50km tre ganger, og mange av dere har også truffet Unni på ulike maratonløp.

Unni om seg selv:

- Jeg er 60 år, og bor på Frogner i Sørum.

- Mitt førte maraton var 2013 i Berlin. Har løpt i Amsterdam Maraton, to ganger i Roma maraton, 3 ganger Oslo Ecotrail 50 km. 2018 var første gang i Oslo Maraton, skal løpe i år. Trondheim Maraton to ganger, skal løpe til helgen. 2018 løp jeg Athen Maraton, og New York Maraton i 2017. Paris Maraton ble det i år. 

- I år løp jeg Hornindal rundt, hadde planer om 70 km, men var veldig glad for at det ble 38 km. Det var et kjempetøft løp. 

- Har løpt mange halvmaraton, 10 km og bakkeløp opp igjennom årene. Som sagt, elsker jeg å løpe. Til lenger det er, til bedre er det.

- Gleder meg til å bli medlem i klubben, som jeg har hørt så mye bra om.

Unni har vært på tur med RU tidligere, på en fellestrening på Lørenskog i 2015.

Øistein Schmidt Galaaen fullførte UTMB 1. september på 42 timer til en 818. plass av 1412 fullførende herreløpere. Veldig bra tatt i betraktning at han var uheldig og pådro seg en luftveisinfeksjon. Bildet er fra ROPL50 i 2016 (Foto:Bjørn Hytjanstorp)

Vi snakket med Øistein noen dager etter løpet, og nå vurderer han noe som er enda lenger; Jepp, hviler nå, så får vi se – egentlig står Langt og Lenges 200 km i Nordmarka på programmet om en liten måned!

Øistein har sendt oss denne rapporten:

- Det ble mye tid på beina og tiltagende krøll med pustesystemet for min del. Det kjentes ganske fort som om jeg jobbet med "håndbrekket" på og jeg ble nærmest astmatisk på det som "burde vært" rolig og lett. Mot slutten i de flate bygatene i Chamonix hadde jeg virkelig lyst til å hive etter pusten under mildt sagt rolig jogg. Vel hjemme tror legen jeg virkelig klarte å få fart på en begynnende luftveisinfeksjon med runden rundt Mont Blanc og beordret ro og hvile – så dette løpet kan være en bra inkubator for sånt.

- Litt surt, men helt sekundært egentlig. Kommer til å leve lenge på å ha beveget meg kontinuerlig rundt (Vest-)Europas høyeste fjell, gjennom tre land, nydelige fjellpass, stekende sol, kvalme og oppkast, hagl, øsregn, søvndemoner, endeløse oppoverbakker og quadricepsmørnende nedoverbakker. Soloppgang nr. 2 var en helt fantastisk bonus, selv om jeg gjerne skulle vært raskere. 

- Jeg hadde tenkt at det kanskje ville bli lettere å bryte 100 milere nå som jeg har gjort distansen noen ganger, men lurer på om det egentlig blir vanskeligere – fordi jeg vet hvor mye distansen gir tilbake i etterkant uansett resultat og dagsform?

- Stemningen, sirkuset og naturen rundt UTMB fremheves ofte og var ganske riktig fantastisk. Men det som gjorde at jeg allerede har lyst til å komme tilbake er kanskje vel så mye at det er så sammensatte og varierte utfordringer – som skifter hele veien med vær, høyde og underlag. Anbefales!


Offisiell tid / distanse: 171 km- 42:03:15

Resultatside / splitter (løper nr. 2801) https://utmb.livetrail.net/coureur.php

Se også kondis.no: Svensk 2. plass da 4 norske fullførte hovedløpet i Ultra Trail du Mont Blanc

UTMB starter i Chamonix fredag kveld, og de fleste kommer tilbake dit en gang utpå søndagen. Løypa er 170 km lang og har en samla stigning/fall på 10 000 høydemeter. Her får en virkelig brynt seg på bakker som "aldri" tar slutt, nattløping, tynnluft og temperaturer som svinger fra det ubehagelig varme til det temmelig kalde.

Patrick Stangbye, løp inn til en sterk 96. plass av 1329 fullførende herreløpere i det 101 km lange OCC 30. august. Han konkurrerer vanligvis for SkyBlazers,men er også medlem hos oss. Bildet er fra EcoTrail i 2018. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Med tiden 14:54:43 manglet han bare 7 minutter på å være raskeste nordmann i feltet.

CCC-løypa går fra Courmayeur til Chamonix via Champex-Lac og har fått navnet sitt fra de tre byene. Den er med sine 101 km den tredje lengste løypa i Ultra Trail du Mont Blanc. Løperne må forsere 6100 høydemeter.

Patrick skriver på Instagram:
 

Se dette innlegget på Instagram

Leaving this mountain massif after a week of pleasure and pain. Finishing the CCC - the race that motivated me to start mountain running, and crewing and cheering for friends after. Can’t wait to be back at the Ultra Trail World Summit - @utmbmontblanc. Grateful for @skyblazersrunning and everyone folllowing from home 📸 @anbugge

Et innlegg delt av  Patrickstangbye@gmail.com (@patrickstangbye) Aug. 31, 2019 kl. 10:33 PDT

Se også kondis.no: 14. plass til Molly Bazilchuk da 6 norske fullførte det 101 km lange CCC

Dan Boye Nilsen fullførte OCC 29. august. OCC er den korteste løypa i UTMB, men like fullt et veldig tøft løp på 56 km med 3500 høydemeter.

Dan Boye har sendt oss denne rapporten:

- Etter å ha samlet nok ITRA poeng og deltatt i to loddtrekninger skulle jeg endelig få  løpe OCC løypa som er på 56 km med 3500 høydemeter stigning. Vi startet tidlig om morgen i Orsieres i Sveits og løp via Champex-Lac til målgang i Chamonix i Frankrike.  

- Løypa var til stor del bratt opp og ned med kuperte stier. Brukte staver mesteparten av tiden. Været var med oss denne dagen og hele løpet ble en fantastisk opplevelse i flotte omgivelser. Som relativ uerfaren fjelløper hadde jeg mindre fokus på sluttiden enn det å komme helskinnet i mål innenfor sperrefristene. 

- Kom inn på 12:50:45 som nummer 1319 av de 1605 som startet. Stemningen i Chamonix denne uka var fantastisk. Kan anbefales på det sterkeste. 

- Løpet ble for øvrig vunnet av Stian Angermund-Vik fra Norge.

Løpets hjemmeside

Resultater

Kondis.no: Stian Angermund-Vik vant OCC-løypa i Ultra Trail du Mont Blanc

Tilsammen 1474 løpere fullførte OCC. 1135 av dem var menn og 339 kvinner. 1605 starta, noe som vil si at drøye 8 prosent av løperne enten brøt eller ble tatt av maksimaltidene.

Dan Boye underveis i OCC.

Marianne Følling manglet et drøyt minutt på klasseseier i Stavanger Maraton, men når vinneren var britisk ble Marianne likevel veteranmester på Maraton i klasse K55-59. Isabel Aarnes og Therese Falk fulgte opp med bronse i K35-39 og K40-44.

Raskest av løperne våre i Stavanger var Therese Falk som kom på 9. plass for kvinner totalt (7. plass i senior-NM og 3. plass i veteran-NM) med 3:27:47. Marianne brukte 4:18:45 og Isabel 4:24:35.

I herreklassen løp Cato Hansteen på 3:35:51 og Knut Bøvre på 3:59:51.

Gullvinner Marianne skriver på fb:

Gøy å stå på pallen for en gangs skyld - sammen med to andre jenter i min klasse👍🏻🥇NM i maraton i Stavanger - flott, men litt tung løype og mye vind (sikkert ikke for en rogalending🤪). Som alltid masse fine folk, og god stemning i byen🥳Stavanger maraton frister til gjentakelse - om et års tid...😊 

Bronsevinner Isabel skriver på fb:

NM i Stavanger Marathon 2019 (5km, halv- og helmaraton + NM Maraton)👌 Jeg kapret 3.plassen i min klasse = NM medalje i boks🥉Selv om jeg burde vunnet med startnr 1😉 Forbedret dog maratontiden min med 1t og 15min fra forrige helg🤣 Det sier jo sitt om at jeg ikke hadde dagen på Ringerike😱 Et flott arrangement, med en fin løype👍 Anbefales👍 

Cato i 3:30-flokken til Svein Erik Bakke.

Fartsholder Bakke sammen med Therese som litt dfortere og Cato som løp litt saktere. (Foto: Torunn Paulsen Brandt)

Startnummeret til Isabel, slikt forplikter!

Oppdal Fjellmaraton har vokst seg stort de siste fem årene, og det er ikke fordi det er rekordraske løyper. Her snakker vi fjellmaraton og veldig tunge løyper. På maratondistansen var det 204 startende. 

På bildet ser vi Ingvill sammen med de andre familiemedlemmene som løp og ett av barnebarna. Alle foto fra Ingvills fb-side.

To av klubbens løpere var med, og Ingvild Stedøy vant K60 med tiden 7:20:56 (38 av 50 kvinner totalt), mens Roar Bakken Stovner løp inn til 55. plass (av 154) i herreklassen med tiden 5:15:35.

Ingvill på facebook:

Nesten hele familien i aksjon på Oppdal fjellmaraton. Daniel, Mads og jeg løp hel, Annette halv, og Christian, Even og Jens var heiagjeng. Jeg gleda meg i flere kilometer før mål til å høre to guttestemmer rope "heia Farmor!" Det var så stas!! ❤❤

Snart mål.

Ingvill med fortjent medalje.

Alle resultater
Løpets hjemmeside
Facebook

Kondis.no: Over 1000 deltakere og løyperekord i Trollheimen

Louise Skak var eneste norske kvinne (ok, hun er dansk) i VM 50 kilometer. Hun var tatt ut på det danske laget, og kvitterte med en fin 44. plass. Løpet gikk i Brasov i Romania 1. september.

De danske kvinnene løp jevnt og kom på 41. 42. og 44. plass, og Louises tid var 3:51:58.
Alle resultater

Det danske "holdet" på VM 50 km. 
Alle bildene er fra Louises fb-side

Louise på fb:
Nr. 44 i verden på 50km ......varmt, vanvittig og en STOR oplevelse som sætter spor.

Louise sammen med den danske lederen og "ultralegenden" Jesper Kenn Olsen.


Her er Louise sammen med IAU-presidenten Nadeem Khan.

Nedenfor er en faksimile fra Sjællandsk avis 3. september:

NORGE
Det norske ultraløpsutvalget sender i utgangspunktet ikke løpere til VM 50-kilometer, men åpner for at løpere på et gitt nivå kan stille mot å dekke kostnadene selv.

Omtale av den norske innsatsen på kondis.no:
17. og 36. plass på de to norske i en varm VM 50 km i Romania

25 av 98 startende på Ringerike 6-timers 24. august var fra klubben. Therese imponerte - som vanlig - med å vinne kvinneklassen (2. plass overall) med 71,411 km. 1,6 km etter pers, men et flott løp igjen.

Bak Therese var det tett med klubbens kvinneløpere, hele 5 løpere i topp 6 - med Sofiia som nest beste på 3. plass,og deretter Rakel, Ninette og Hilde opå de neste plassene.

I herreklassen ble det fin 4. plass til Magnus, mens Tore kom på 9. plass. 

Se alle resultatene våre lenger ned.

Kondis.no: Therese Falk og Dag Bern vant Ringerike 6-timers


Sofiia har sendt oss dette bildet med åtte av klubbens løpere. Sofia skriver samtidig:

3. plass! TJOHO! Den slitne gamle trebarnsmoren her som knapt får inn noen trening i det hele tatt! Kan du tenke deg det!? Crazy!🤪

Tone og Edna i første sving. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Heidi hopp og sprett. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Pallen i kvinneklassen med Therese, Sofiia og  Marianne Årdalen (Bilde tilsendt fra Sofiia).

Tore - i blått/sort. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Magnus langt framme i starten. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Klubbens 25 løpere på Ringerike 6-timers:

 KVINNER:

Seks norske løpere stilte opp i årets Berlin 100 Meilen - Mauerweglauf - 17.-18. august. Tre av dem fullførte, blant annet de to løperne fra Romerike Ultraløperklubb.

Harald Krogh og Morten Haukeland fullførte på henholdsvis 27:17:43 (394. plass) og 28:59:58 (438. plass). Det var 577 deltagere og 468 som fullførte.

Løpets hjemmeside
Alle resultater

Harald skriver på fb:

Murløp nr2 gjennomført. For et eventyrdøgn! 13 mil med godfølelse, siste 3,5 pur vilje. 1 time saktere enn i fjor, men løp litt feil nedi Potsdamtraktene,....
Uansett: Kom i mål under 30 timer, og fikk en egen back-to-back medalje som følge av å ha løpt løpet to år på rad🤗

Terje Holter var i år som i fjor avgjørende som support på sykkel fra ca 5 mil, og støttet med alt som måtte dukke opp underveis. Hadde ikke startet uten han👍 Så støl under premieutdelingen, at Terje tok på seg stand-in rollen for å hente premie😁
Frister ikke til gjentagelse i dag....men time will show..😉

Harald passerer mål i Berlin.

Harald sammen med sykkelsupporter Terje .

Morten skriver på fb:

Berlin 100 Miles - Der Mauerweglauf 🧱

Det ble en vond opplevelse i år også som forventet 😅 Men selvfølgelig elsker jeg hver eneste lille bit og følelse av smerte jeg kan få 😆I år gikk det helt fint, eller jeg var i allfall nogenlunde løpbar frem til 110 km. Hadde vekslende knesmerter fra 60 km.

Ved 110 km var det så store laterale smerter på venstre kne at jeg ble tvunget ned i gange. Høyre kne verket og var betent på innsiden. Dette var kun en pirrende god smerte som fint var mulig å gå med sammen med litt hjelp fra mange artige grimaser 😵😫😲😂

For meg handler ikke denne 100 miles primert om å prestere på en god tid, det får jeg ikke trent nok til. Selvfølgelig hadde en god prestasjon vært stas å ta med seg om det klaffet. Jeg satte meg jo et tidsmål som ikke holdt, men det er helt ok 😊 For dette handler aller mest om å klare en "reise" som dette er for meg. Det å stå i det helt frem.

Å ikke gi meg når motgangen kommer og ting ikke går som jeg hadde sett for meg. Jobbe med det å fokusere på et skritt foran det andre og bevege meg fremover. Overvinne kampen mot meg selv og "reisen" har å by på. For det å krysse den målstreken i viten om at jeg gjorde alt det jeg kunne for å komme dit og aldri gav opp. Det gir mestring og en seiersfølelse ingen kan ta ifra meg 🙏

Morten med Finishertrøya.

Morten og Sacharow.

Peter Jensen løp er sterkt løp da han ble nummer to i Svanstul Fjelløp ved Skien, et 43 km langt løp med 14-1500 høydemeter. Han løp på 5 timer og 9 minutter, og var bare 8 minutter etter vinneren, og 16 minutter foran nummer tre. Det er helt klart at dansken kan løpe fjelløp!

Peter på 2. plass på pallen etter 43 km. (Arrangørfoto)

Kondis.no: 101 løpere fullførte Svanstul Fjelløp på 43, 25  og 10 km

Peter skriver på facebook:

Noen matematiske likninger er naturstridige:
⛰ + 🇩🇰 = 🥈
2. plass i Svanstul Fjelløp, Telemark!
43K og 1500 høydemeter på en særdeles våt dag💦
Sterkt undervurdert løp som jeg anbefaler flere å melde seg på.

Thomas
En annen fra klubben som var med var Thomas Christohersen. Han kom i mål etter 8 timer og 12 minutter i "finværet".

Thomas, som fylte 42 år dagen før løpet, skriver på facebook:
- Tusen takk for alle bursdagsgratulasjoner 😃🙏. Måtte jo feire med en ultra. Løp, svømte, og skle meg igjennom Svanstul fjelløp i går i skikkelig møkkvær 😃😃.

Ingunn:
Vår tredje deltager i løpet var Ingunn Ytrehus som kom på 3. plass i kvinneklassen. Sist i mål, men en flott prestasjon av 69-åringen.

Ingunn med medalje og premie. (Arrangørfoto)

Arrangøren skriver om Ingunn på løpets fb-side:

Vi hadde mange fantastiske prestasjoner på Svanstul Fjelløp i går. Jeg mener alle som kom seg gjennom sin distanse i går har all grunn til å føle seg godt fornøyd. Uavhengig av tid og plassering. Jeg kunne nevnt flere, men i denne posten tar jeg bare med den løperen som kom aller sist over målstreken i går kveld kl 1830. Ingunn Ytrehus fra Romerike Ultraløpeklubb/Northernrunners kom i mål og så ut til å være i forbausende god form etter 9 timer og 30 minutter ute i vann, gjørme og regnvær. Hun fortalte bla.a. at hun var blitt 69 år! Bare å ta av seg hatten for en slik gå på vilje. Hun fikk tilbud om transport til mål, evnt en snarvei eller to. Men nei. Masse applaus vanket fra oss som var igjen :-)

Ringeriksmaraton er et stort arrangement med nesten 3000 deltagere, men det er først og fremst takket være den fantastiske stafetten der man deler opp maratonløypa i 2, 4 eller 8 etapper.

På maraton var det 58 deltagere, og nest raskest av alle med soleklar margin var Simen Rustad. Han var 6 minutter etter vinneren med tiden 2:54:39 - og hele 14 minutter foran neste løper.

På bildet kan vi se Simen helt til venstre med startnummer 742. (Arrangørfoto)

Borge Røstum var også med og fullførte på 4:58:23.

Kondis.no:  Nesten 3000 løp Ringeriksmaraton, stafett og individuelt