Mathis Dahl Fenre løp i går inn til en veldig sterk 31. plass (29. plass i herreklassen) i TDS som løpes fra Courmayeur i Italia til Chamonix i Frankrike.

Morten Fundingsrud løp også bra og kom på 364. plass (325 i herreklassen), mens Marius Stengle-Håkonsen måtte gi seg etter drøyt 17 timers løping ved 97 km.

Det var 1649 startende, og med 40% DNF var det 998 løpere som fullførte. 

• Mathis løp på 24:23:17 og var mindre enn fem timer etter totalvinneren.
• Morten løp på 34:51:32.
• Marius ga seg ved 97,7 km på 17:46:16.

TDS på 145 km og 9100 høydemeter er et av de spektakulære løpene i UTMB, der man åtte ganger underveis er over 2000 meters høyde, og der man i år også ble velsignet med regn, snø, vind og gjørme.

Mathis på asfalt mot slutten av løpet (?). (Privat foto)

 
Vi fikk Mathis til å si litt om løpet:

- Krevende forhold med masse gjørmete stier, stapptett tåke, og en del cm snø på de høyeste toppene. Kontrollert åpning som kanskje var litt for hard da jeg startet langt bak i feltet og måtte bruke litt krefter på å jobbe meg fremover de  første milene. Kjente tidlig at høydemeterne kostet på beina og frem til 60-70 km føltes alt ganske tungt. Mye tid på over 2000 meter kjennes også godt på pulsen.

- Etter ca 70 km begynte ting å løsne så jeg økte på litt frem til CP i Beaufort på ca 94km. Da jeg kom dit kjente jeg at låra var stokk stive etter å løpt for mye fort nedover. Derfra og inn ble det en kamp for å holde effektiviteten oppe og gå minst mulig. Siste 3-4 milene kom også kvalmen og jeg slet med næringsinntak og gikk veldig tom over siste fjellet.

- Siste 8 flate km til mål gikk fint, og det var helt utrolig gøy og en veldig lettelse å endelig komme frem. Jeg hadde nok ikke kommet til mål her hadde det ikke vært for min enestående support crew: Bjørn Erik Fenre , Turid Victoria Samdal og Ellika Cachat . Tusen takk for episk stemning, service, cowboyhatter og trompet! Det gir en ekstra dimensjon når man har noen med seg som støtter denne galskapen.

Mathis avanserte i feltet hele tiden de første 12 timene før han stabiliserte seg rundt 25.-30. plass. (Privat foto)

Morten om sitt løp:

- I år var det TDS, eller LES TRACES DES DUCS DE SAVOIE i UTMB sirkuset som skulle testes. Med sine 150 km og 9 000 hm, samt en mer teknisk løype, er dette på ingen måte noen dårlig erstatning for UTMB. (Løp UTMB i fjor). Med årets værforhold ble det noe som kunne minne om en høstdag i fjellet hjemme, regn, snø, vind og gjørme. Men det ble et flott løp med mye bratte bakker og fine stier. UTMB vet å arrangere store trailløp.

- Kom på 364. plass av 1649 startende på TDS, noe jeg er fornøyd med, spesielt glad for at jeg endelig klarte å holde på maten i et ultraløp

Tommel opp fra Morten, til arrangørene og til seg selv. (Privat footo)

Marius om sitt løp:

- Ja, veldig kjedelig med DNF. Jeg tror det primært var høyden som tok meg. Ikke super høyt, men mange runder opp på rundt 2000-2500 meter gjorde at jeg plutselig mistet energien helt og ble kvalm og svimmel.

- Da gikk det veldig sakte både oppover og nedover. Forsøkte så klart å komme i gang igjen, men det gikk dårlig. Der og da ble totalvurderingen at det var best å gi seg.

- Jeg tror det var riktig vurdering, men det er mange tanker som svirrer rundt nå dagen derpå. Jeg var nøye med næringen, så jeg tror ikke det var for lite av det som var årsaken i alle fall.   Uansett var det en veldig fin opplevelse å få oppleve UTMB-sirkuset på nært hold.

• UTMB - alle løpene
• TDS resultater

Senere i uken løper Didrik Hermansen UTMB (170 km - 10000 hm)...

Cathrine H Lorentzen (46) fra Lillestrøm er tilbake i klubben. Hun har også tidligere vært medlem i Romerike Ultraløperklubb.

Sist helg løp hun Eidsvoll Verk 6-timers der hun kom på en sterk 4. plass med 64,843 km. Se bildet (foto: Bjørn Hytjanstorp).

- Godt å være tilbake i klubben😃  

- Gleder meg til flere løp fremover hvor jeg løper for klubben, skriver Cathrine.

Det var flere kvinner enn menn som løp Eidsvoll Verk 6-timers sist søndag. Det gjelder også for klubben - som hadde med 9 kvinner og 8 menn. 

På bildet ser vi Knut Kronstad og Marianne Følling. (Foto: Bjørn Hytjanstorp

Best av våre løpere var Håvard Huru Bergene som løp inn til en fin 2. plass med 68,251 km og Glenn Hjortefot Jørgensen med 3. plass med 67,774 km, mens Sandra Rud var best av kvinnene med 61,590 km.

Håvard var åpenbart restituert etter OBT500 for en måned siden.

Tilbake etter over to år på sidelinjen etter barnefødsel var Rakel Erla Sævarsdottir som kom på 10. plass.

Også Stian Øidvin og Gard Vidar Nordsveen kom i topp 10 på 6-timersløpet.

Kondis.no: Sterke vinner-resultater i Eidsvoll Verk 6-timers

Starten på årets løp med 67 deltakere. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Klubbens deltakere: 

• Alle resultater 6-timers
• Maratonresultater
• Løpets hjemmeside
• Løpets fb-side
  
  

Rakel på fb:
Takk for et plettfritt arrangement

Utrolig nok ble det 54km og 10.plass i kvinneklassen

Marianne i fint driv - og vi ser så vidt Håvard i bakgrunnen. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Stian på fb:
Idag har jeg vært på Eidsvoll og løpt #Eidsvollsverk6timers2023. Det skulle bli ett løp som skulle ende med ny pers på 6 timers. Løp litt over 61 km. Det er jeg fornøyd med. Fikk litt pushing ifra Isabel, som ville at jeg skulle kjøre på. Jeg hadde en drøm på forhånd om å klare 60 km. Så av den grunn gikk jeg litt hardt ut. Tenkte at det får bære eller briste. Gikk bra med tanke på at jeg klarte mer enn det jeg hadde snakket om før løpet. Alltid gøy når kroppen fungerer. Bra arrangement. Jeg er med neste år.

Stian sjekker skolissene? (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Isabel Aarnes løp sitt maratonløp nummer 94, dagen etter nummer 93 i Mandal.

Joda, gammel'n med nummer 1 var med en drøy time for å hedre arrangøren. Ikke i løpsform! Startnummer 1 hadde jeg også i 2005. 

Isabel Aarnes nærmer seg mål i sitt 100 maraton før fylte 40 år prosjekt. Sist helg doblet hun og løp to maraton: i Mandal lørdag og på Eidsvoll Verk søndag. (Bildet er fra Mandal, privat foto)

Dermed har hun nå fullført 94 maratonløp, og mangler bare fem løp før den store jubileumsdagen 14. oktober med "Isabels maraton nummer 100" - sammen med 99 andre.

Mandalsmaraton er Norges sydligste og nest eldste maratonløp, og Isabel kom der i mål på 4:23:44.

• Alle resultater
• Løpets hjemmeside

Eidsvoll Verk 6-timers og Maraton ble arrangert på samme arena som Isabels løp 14. oktober; ved skiarenaen foran klubbhuset til Eidsvold VæksSkiklub. For Isabel var det bare snakk om maraton denne dagen, som ble fullført på 4:40:05.

Alle maratonresultater på Eidsvoll Verk

Isabel etter fullført maraton på Eidsvoll Verk skistadion. (Privat foto)

Isabel på fb:
-2 dager = 2 maraton, nr 93 og 94 i boks 

Lørdag - Mandalsmaraton på tiden 4:23

Søndag- Eidsvoll Verk 6-timers, kun maraton, på 4:40

Tok toget ned til Vennesla på fredag etter jobb og måtte selvfølgelig gå "Tømmerrenna" når jeg først var der (siste bilde) Så dro jeg til Odd Gunnar og fruen å overnattet der. Så dro vi ned til Mandal lørdagmorgen for å løpe. Så var det å kjøre opp til Kristiansand å ta bussen tilbake til Oslo. Rakk akkurat ikke bussen, så måtte kjøre etter å gå ombord på neste holdeplass Kom hjem kl.21.00 i gårkveld.

I dag ble jeg hentet av Runar i løpeklubben kl.8.45 og vi dro til Eidsvoll verk skistadion Jeg skulle "bare" løpe maraton der i dag, siden det er det jeg trenger frem mot løpet mitt

Kjører på litt hardt nå i innspurten

Ingunn Ytrehus løp i helgen det nye løpet Strengsdal Rundt på Nøtterøy, der hun fullførte ultradistansen på 9:14:27 etter 53,6 km + 700 m feilløping på første runde. (Arrangørfoto)

Det var 14 deltakere på ultradistansen og nesten 150 totalt i løpet.

Korteste distande var 6,7 km, og denne runden ble løpt 8 ganger av ultraløperne.

Ingunn om løpet:

- Jeg hadde min egen bil som depot ved hver runding og hadde til sammen 55 min pausetid med sportsdrikk, ingefærøl, kombucha, vestlandslefse, linsechips og kald fiskeburger med majones. Noe pausetid ble også brukt til å handle lokale grønnsaker av naboen som hadde satt opp bod rett bak bilen min.

- Morsomt arrangement på mange måter! Oppholdsvær de første rundene, men veldig vått og gjørmete i deler av løypa, og på de siste rundene bøtta det ned. Tok på hodelykta på siste runde, da det ble litt mørkt i den tetteste skogen i regnværet utpå ettermiddagen.

- Legger ved et bilde av skoa etter løpet. Ildsjel og initiativtaker Einar Anbjørn Hansen fortjener all honnør for å dratt i gang dette løpet. 

• Alle resultater
• Info om løpet på påmeldingssiden
• Løpets fb-side
  
  

Ingunn: Det hører med til historien at jeg kjøpte nye sko dagen før, tok dem på rett ut av eska og løp i ni timer med mine problemføtter uten problemer! Saucony Endorphin Rift altså.

Det ble en våt avslutning... her er Ingunn sammen med løpsleder Einar Anbjørn Hansen etter målgang. (Arrangørfoto)

Kevin Hughes løp inn til 26. plass av 59 herreløpere på ultradistansen i lørdagens Grep Grenlandsløpet som arrangeres av Bedriftsidretten i Telemark. Han kom på 4. plass i aldersklassen 45-49 år med tiden 6:39:00. 

Foto fra startfeltet på ultra. (Arrangørfoto)

Ultraløypa er 47 km, mens det er mange kortere løyper i tillegg.
Arrangøren skriver: Underlaget er primært sti og terreng med noe asfalt. ca. 90/10 og med totalt 1950 høydemetre. En tøff løype fra Nisterud i nord til Vestsiden i sør.

- Jeg brukte litt mer tid enn planlagt, men sånn er det ofte. Har ikke nok høydemeter-trening i beina. Fine stier, en del gjørme men for det meste ok. Mye opp og ikke minst bratte nedfarter, skriver Kevin i en e-post der han også skriver:

- Godt arrangement, gode drikkestasjoner ca hver 10km, og ULTRA telt i mål med Pizza. Deler av løypa inngår i neste års Skogvokteren (NM). 

• Løpets hjemmeside
• Løpets facebookside
• Alle resultater
• Kondis: 356 løpere stilte til start i Grep Grenlandsløpet

Tom Johannessen var klubbens eneste representant i NM terrengultra i Tromsø 26. august. Litt av årsaker er av seks av klubbens sterkeste løpere på herresiden er i Chamonix i forbindelse med UTMB-løpene.

Tom løp et bra løp og kom inn til 15. plass av 29 herreløpere i NM-klassen (25 av 98 herrer totalt i TMC Ultra 50 km.).

Han løp den 50 km lange løypa på 5:44:48

Bildet er fra løypa... vi fant ikke bilde av Tom. (Arrangørfoto)

• Alle resultater
• Løpets fb-side med masse bilder
• Kondis: Stian Dahl Sommerseth og Shangave Balendran vant NM terrengultra i Tromsø

Øyunn Bygstad løp inn til soleklar ny norsk bestenotering i svenske Viadal UltraSix Days der hun i dagene 13.-19. august løp 989 runder i en 674,29 meter lang rundløype. Resultatet ble imponerende 666,980 kilometer - som i tillegg til bestenotering ga klar seier i dameklassen og 2. plass totalt av 48 deltakere.

Nedenfor kan du bli med på Øyunns reise i en racereport nesten like lang som løpet:

Øyunn Bygstads racereport:

Viadal 6-dagers

PROLOG:

Det er lett å plages med etterpå klokhet, men jeg gir et realt forsøk på å la være.

Rett etter løpet hadde jeg en debrief med min super-support John F.Jahre.

-Ikke ønsket vi å tenke på hvordan løpet kunne utartet om han var support fra dag en og ikke fra dag tre. -Vi ønsket heller ikke å tenke på hvor langt jeg kunne nå, om jeg løp i ring i 16-18 varmegrader i stedet for 30. -Eller hvordan hadde det vært om vi pakket med kjølevifte til teltet? -Eller pakket med elektrisk kjølebag?  Eller om vi hadde lest oss litt opp på tider og eventuelle løyperekorder? Eller eller (…) Åjada … Her var det mye som kunne blitt gjort annerledes.

I etterpåklokskapen bærer jeg likevel på en følelse som trumfer alt det andre som ikke funket like godt. Og det er følelsen av at jeg har gitt alt. Den følelsen er viktig. Jeg kjempet virkelig det jeg klarte. Jeg ga alt. Og så lenge jeg kjenner på den følelsen, så sier «Team Amatør» seg sabla fornøyd med oppdrag Viadal 6-dagers!

LØYPEN:

Viadals bane starter fra en gårdsplass der vi løper gjennom tunet forbi små treklynger, åkere og gressletter. Det er naturskjønne omgivelser (de første 12 timene ihvertfall. Så er du møkk lei.)  Banen består av grus, og er ca 674 meter lang. Den er ikke en ovalformet bane slik som Bislett. Den inneholder ganske mange krappe svinger med en oppoverbakke og en litt lenge slakkere nedoverbakke. Vi skifter ikke løyperetning underveis, så for guds skyld: Ha friske knær før du trykker på «anmälan dig her»-knappen på hjemmesiden. Langs løypen er det campingvogner og telt over alt. Campingplassen er ikke på ett spesifikt sted, vi sover alle spredt rundt løypa, der det er ledig plass. Halvparten av deltakerne får sove inne på gården og slipper dette teltstyret. Der har de sin egen bås med en oppredd seng, nattbord og strømkontakt.  Disse deltakerne var de som var tidligst ute med sine friske knær og trykket på knappen i det sekundet påmeldingen åpnet. 

Sånn. Ser du løypen for deg? -Da starter vi race reporten.

DAG 1:

Uthvilt og fornøyd ankom jeg Viadal søndag formiddag få timer før start. Teltet mitt var satt opp dagen før etter mye banning og styr i pøsregnet. Gårsdagens vær var siste rester og farvel med uværet «Hans», som har satt sitt preg også her i Sverige.  Men i dag strålte solen! Jeg hadde unnet meg en natt på hotell i nærheten med god mat og en stor myk seng. Det blir nok tid i teltet for å si det sånn. Det var også gjensynsglede med flere kjenninger jeg har løpt med før, både på TEC og Sandsjöbacka. Fine folk.

Skuldrene var senket, og startpistolen smalt kl 12.00. 

Jeg løp rolig under en skyfri himmel, og jeg syntes det var sååå bra. Utrolig flaks at finværet kom i dag. Etter noen få timer angret jeg min tankegang: Heller 8 mm nedbør og 17 grader enn dette her. Solen stekte virkelig. Luften var tett og fuktig. Svetten fordampet ikke fra kroppen, det lå tunge svetteperler på panne, kinn og nesebein. Tøyet jeg løp i var så vått at det dryppet. Jeg måtte skifte etter 6 timer og smøre inn kroppen med barrierekrem for å unngå friksjonssår som potensielt kunne oppstå på rekordtid.

Da jeg dukket innom teltet for å hente tøy eller andre ting ble jeg helt slått ut over hvor varmt det var i teltet. Alle luker var åpne, men likevel: Det går ikke an å sove her på dagtid. Langt over 50 varmegrader. Min primære plan var å kjøre på de første 24 timene non-stop i rolig tempo , siden jeg vet at jeg uansett ikke har det største søvnbehovet det første døgnet. Den planen måtte jeg slå fra meg. Etter 12 timer hadde jeg løpt ca 95 km, og da satt jeg meg ned med en kopp nudler og grublet litt: Jeg kan ikke sove på dagtid i morgen. Da er det meldt like varmt. (Og nei, jeg camper ikke ute i det fri under noen busker med så mye mygg som det var) Jeg har uansett et alt for lett sovehjerte til å klare å falle til ro slik. Jeg må være isolert. Jeg må ligge mykt. Jeg må ha ørepropper. Jeg må ha det privat.

Change of plan: Jeg får ta min første hvil i natt. Jeg duppet i teltet i en betydeligere svalere temperatur mellom kl 2 og 4 før jeg krøp ut igjen for å gyve løs på mandagen. Allerede nå kjente jeg på at appetitten min var dårlig. Ikke rart det. Gårsdagen var virkelig trykkende og varm, sånt tar selvsagt på.

BLÅMANDAG 

Jeg vet ikke hva jeg forventet av mandagen, men jeg hadde et naivt håp om at rent temperaturmessig så burde den bli bedre, men jeg tok dessverre feil. Like varmt. Like fordømt lummert. 

Arrangør serverer frokost, lunch og middag, men jeg var fryktelig kvalm, og det de serverte greide jeg ikke spise. (De serverer mat av skikkelig kvalitet, men som flere av dere vet, så kan en bli fryktelig kresen når en har det dårlig) Det eneste jeg ville ha var hamburger eller pizza. Umulig å oppdrive. 

Jeg løp i egne tanker og nærmest kvapp da de ringte i bjellen: 100 miles!! En svær flosshatt ble plassert på hodet mitt. Jeg var første løper som fikk den på hodet, og jeg løp en æresrunde med den. Jeg smilte og takket, men bak fasaden så hadde jeg tankekjør. 

Jeg løp til garderoben og forsøkte å kjøle ned kroppen i dusjen for n`te gang, men vannet var ikke kaldt nok. Jeg trengte virkelig John til å komme. Jeg har behov for et isbad! Ett eller annet. Kalde svamper og kluter slik som de andre løperne med support fikk. Min higen etter burger og pizza begynte å svinne hen, og jeg skjønte hva som var i gjære. Oppkasten kom like etter.

Jeg hadde flere pauser i skyggen i matteltet. (En kan ikke sove der, ellers hadde jeg nok gønnet på med å bære madrassen dit)

Oppkasten kom og varte i 12 timer av og på. Det eneste jeg greide å nære meg på var litt blåbærsuppe. På det verste lå jeg langstrak et par timer for å roe ned magekrampene. Blærespasmene gjorde det slik at jeg ikke greide å late vannet. Jeg måtte virkelig smøre meg med tålmodighet, men krampene slapp taket til slutt, og en presset blære ble omsider tømt.  Jeg var ganske skeptisk til hele situasjonen denne mandagen og gjennom hele natt til tirsdag.

FRIHETENS REGN

Grytidlig tirsdag krøp jeg ut av teltet og jogget veldig rolig i løypa. Så tidlig på morgenen var det 18 grader, det kjentes greit. -Men jeg MÅ spise. Jeg tvinget nedpå ett egg med kaviar og gikk i løypa en hel time etterpå. Jeg turte ikke jogge i tilfelle jeg da «ristet» egget opp igjen. Den trykkende luften forsvant plutselig, og før jeg visste ordet av det høljet regnet ned. Jeg ble så utrolig glad. DETTE trengte jeg! Arrangør delte ut regnponcho til alle løperne, men det var glemmesak for meg å ta en slik en på. Jeg skal marineres i regn.

Appetitten min var fremdeles elendig, men jeg kastet ikke opp. Jeg telte ned timene. Snart kommer John.

IS IT A BIRD? IS IT A PLANE?

….No. It is ULTRA_J!! 

I en knallrosa tesla med samme navn på bilskiltet kom John seilende inn Viadals porter. Jeg fikk ikke med meg synet, dypt konsentrert i løypa som jeg var, men jeg hørte stemmen til Elisabeth og noen andre som sa « Nej men va f’** så kult. Kolla der!»  I ettertid skjønte jeg det var det rosa synet de snakket om.   

Plutselig stod han der. Jeg hørte stemmen hans og løftet blikket, løp direkte mot og ga han en knuseklem. En iskald fanta hadde han klar i hånden. Jeg fikk en klump i halsen av glede. Nå kan løpet endelig begynne.

Det første John ble satt til å gjøre var å kjøpe flere poser med isbiter. De helte han oppi en stor balje med vann. Han kom også med ostepop og litervis med drikken "Vitamin Well" som jeg er så glad i. Jeg fikk kjølt meg ned, jeg fikk kjølt FØTTENE ned, og det var avgjørende. 

Isbad av glovarme føtter er skadeforebyggende. 

Varm, hoven, pløsete hud er svært mottakelig for å utvikle blemmer. Jeg dyppet føttene i isbadet og observerte at de store blodårene trakk seg sammen. Kapillærene under føttene likeså, det kriblet godt. Føttene hardner til og huden «lukker» seg. Beina mine var som ny.

John smurte føttene mine med en ny dose Gehwol, og sendte meg ut i løypa igjen. 

Nå løp jeg. Nå løp jeg skikkelig bra.

Etter tirsdag kveld spiste jeg så mye at det var flere som lattermildt bemerket det. Jeg er ingen gel-person. Jeg må ha mat. Det går fint for meg å løpe effektivt med både burger og pizza i magen, jeg opplever ingen besværligheter med det. Det gikk også unna en del pakker med is. De siste dagene hadde jeg en ispinne i hånden nesten hele tiden. Noen av de andre svenske løperne døpte meg for "Glass-Øyunn" (Fiffig ordspill hvis du kan litt svensk..)

HATTEJAKT 

Det er ikke til å stikke under stol at det er ekstremt psykisk slitsomt å løpe på en bane i 6 dager. 

Jeg måtte jobbe hardt med hodet mitt, time for time. Psyken ble mer og mer lurvete (naturlig nok), så delmål var viktig. Delmål var elementært for å gidde å fortsette. Hattene ble derfor altoppslukende.

100 miles= æresrunde med svart flosshatt på hodet.

300 km og 500 km = æresrunde med en flosshatt i sølv

600 km?- Da får du selveste GULLflosshatten!!

Samme natt ble jeg første kvinne som fikk sølvhatten 300 km, og jeg løp æresrunden med den og nøt kudos/applaus fra de andre entusiastiske løperne. 

Det er helt idiotisk….men jeg bar den så stolt som om jeg skulle vært Jakob Ingebrigtsen som tok en æresrunde på Bislett med det norske flagg under Diamond League.  En flosshatt liksom. Jeg var ikke engang halvveis i løpet, men denne gulroten var stor å oppnå når psyken min begynte å bli kjør.

All ære og hyllest til arrangør for denne ideen. -Kjempemorsomt!

TILSPISSET KONKURRANSE. -HOLD TILBAKE

Jeg fulgte ikke med på trackeren. Jeg ville ikke sammenlikne meg med andre. Jeg må kjøre mitt eget løp.

Men så klart fikk jeg med meg at noen forsøkte å ta meg igjen. Jeg hørte andre supportapparat rundt meg osv…  «Du tar hon på näste varv» etc. 

John ga meg blikkontakt og sa at jeg bare må la det gå. Ikke stress. Vi må følge vår plan. 

John var helt klart avgjørende for videre forløp i konkurransen.

Jeg hadde aldri tegn til skade. Ikke en eneste vannblemme, ikke et eneste friksjonssår i lysk eller under trenings-BH eller andre utsatte steder.

Vi har virkelig satt av tid til fotstell, dusj og smøring av kropp, og det er vi stolt av!

 -For ja, det skal litt disiplin til å gå av banen for å stelle føtter som ikke er vonde i utgangspunktet, når du leder løpet med EN runde.

  Mitt umiddelbare instinkt var å bli værende på banen og "riste fra meg konkurrenten". Men John sa at nå skal føttene stelles, og jeg må drikke. Så da ble det sånn.

«Det er 2,5 døgn igjen av konkurransen Øyunn!»   Han har helt rett. Og jeg følte meg faktisk rolig. Jeg kjente inni meg at jeg hadde kontroll på sett og vis. Beina mine var i et modus der jeg følte jeg bare kunne løpe og atter løpe. -Men jeg kan ikke løpe hvis jeg får gnagsår, så fotstell it is!

500 KM. -OG IKKE EN ENESTE METER TIL!

 Onsdag ettermiddag og kveld gjorde jeg et «rykk». Jeg havnet i en ustoppelig løpeboble og durte på, runde for runde. John lot meg få være i denne flytsonen i en del timer så lenge drikkeinntaket var bra. Da det nærmet seg midnatt var jeg så søvnig at jeg visste ikke hvilken fot jeg skulle stå på. Jeg tenkte at hvis jeg stopper nå, så sovner jeg. Jeg holdt meg i bevegelse og vekslet noen ord med John mens jeg var på farta. Jeg kunne i hvert fall ikke stoppe nå. John informerte meg om at jeg har nå løpt 490 km. Ingen lalletid før sølvhatten er boks. 

Disse siste 10 km tok en evighet. Nå var jeg sliten. Skikkelig sliten. 

Jeg felte noen tårer da jeg fikk 500km-sølvhatten på hodet. På ny første kvinne i løypa, denne gangen med et enda større forsprang enn kun en runde. 

 Norsk bestenotering fra 2017 er på 503,473. John spurte meg for noen runder tilbake om jeg skulle ta den i samme slengen, og jeg sa «NEI!!» -Ja, så sliten var jeg faktisk.

JOHN BLUND

 Leggerutinen står John for. Ære være han for det. 

Jeg leverte skjelvende fra meg sølvhatten og sa til han at denne natten må jeg sove mer enn en time. Det er under 36 timer igjen av løpet, og hvis jeg skal greie å holde koken, samt unngå å miste forstanden helt, så må jeg sove lenger. Han var enig.

Han gjorde klar madrassen, sørget for at pute og dyne er plassert som det skal. Han hjalp meg med å legge meg godt til rette med føttene hevet oppå en pute. Så smører han føttene mine med fot salve, tar på meg termosokker siden føttene mine alltid blir iskald på nettene, tar på meg ullhanskene, gir meg ørepropper, brer over dyna, konfiskerer min mobiltelefon og min klokke (null skjerm), så lukket han teltluken og sa "4 timer".

Jeg falt i en urolig søvn.

KAPTEINEN ER FORBANNA

 Det å miste virkelighetsforståelsen er aldri kjekt.

Det er ikke et bra sted å være. Å ikke vite hvor en er, hva en gjør osv...

John kom for å vekke meg etter hvilen.

Lyden fra glidelåsen til teltluken som åpnes, høres akkurat ut som lyden fra glidelåsen til kalesjen i båten vår hjemme.
Jeg ble revet ut av søvnen av denne "rrrrritsj"-lyden, og ble umiddelbart sint: 

Her var det mørkt, her var det kaldt, og det var fuktig i rommet.
Jeg sa til John at han må jo for svingene ta på varmepumpen og avfukte lugaren, men så lukket jeg munnen igjen...
Til min forferdelse oppdaget jeg at dette ikke kan være båten. Det er draperinger rundt meg over alt.

Jeg satt helt stille og tenkte for harde livet.

Jeg var totalt blank.

(John fortalte meg i ettertid at jeg spurte han om det hadde seg slik at meg og han skulle selge aviser på campingplassen)

Nei, ikke skulle jeg selge aviser. Etter litt samtale og realitetsorientering åpnet John teltluken ut, og jeg fikk øye på mange løpere og flere telt plassert rundt om. Det demret for meg. Ja, stemmer! Løp. Jeg deltar i et løp.

ER DET NÅ?

Etter en cappuchino, ostebaguette og pep-talk, luntet jeg ut i løypa. Ikke lenge etter, plantet John det norske flagg i hånden min.

Flagg? Jeg hadde så vidt fått summet meg litt etter forvirringstilstanden den jeg hadde.

En runde igjen til norsk bestenotering.

Jeg ble overveldet da jeg hørte den norske nasjonalsangen på vei inn mot målområdet. 

«Er det nå??»

-Ja, Øyunn, det er nå! smilte John. 

Jeg tråkket over tidtakingsmatta, mottok gratulasjoner og gikk mot den store bjellen. Jeg ringte i den. En ny rekord er satt! -Men det er fremdeles 30 timer igjen av løpet. Så jeg tørket tårene kjapt og forlot stasjonen ut på en ny runde.

Det skal godt gjøres å løpe 6-dagers med negativ split, men det var det som ble til i mitt tilfelle.

Jeg hadde mye å ta igjen.  Gjennom mandag og halve tirsdag fikk jeg ikke "brukt beina" siden kvalmen tvang meg til å ta det med ro. -Men nå nærmet vi oss mål med stormskritt. På dette døgnet løp jeg 130 km på 24 timer og fikk en luke på 30 km ledelse. Jeg ville ikke si det høyt (det betyr ulykke), men jeg visste at seieren var i boks.

ZOMBIETILSTANDER MOT GULLHATTEN

Det siste døgnet minnes jeg som en røre. 

Jeg hadde mange klare øyeblikk, spesielt på slutten da adrenalinet kicket inn, men også perioder jeg ikke kan gjøre rede for. 

Litt sånn «ut av deg selv-øyeblikk» nå og da, de som vet hva jeg snakker om, vet.

Jeg ble regelmessig spylt av vannslangen i heten mens jeg innbitt løp mot det store målet: Gullhatten.

I et skakkjørt sinn, der alt rundt meg er en røre, og min familie der hjemme var fullstendig blokkert ut, så var gullhatten blitt en besettelse. 

Denne flosshatten laget av billig plast var selveste Nobels fredspris å regne. 

Jeg husker ikke når klokken på døgnet jeg fikk den, men det var mørkt ute, det husker jeg.

Jeg husker en følelse av ekstase, jeg følte at dette var skikkelig  skikkelig stort. (Kremt. Nei, sååå stort var det nok ikke. Men der og da? -Gjett om) 

600 km løpt! Jeg var små-manisk. Ingen grunn til å stoppe nå.

LAST TIME-OUT

Som John selv har nevnt i sin lille support-racereport, var det episoder der han måtte «rive meg ut» av zombietilværelsen min. En periode løp jeg så fort og så lenge og var visst ganske stiv i maska. Da måtte han stoppe meg for kontroll, gi meg litt te og ta en matbit.

De fleste ganger var han fornøyd, det var nok bare nære på, en annen gang satt han foten ned og kommanderte time-out før det raknet fullstendig i topplokket mitt.

Jeg var enig. Jeg kjente selv hvor forferdelig trøtt og sliten jeg var og tok til tårene. Det var kun en 8-9 timer igjen til målgang, men likevel. Det må hviles. 

 John Blund redde opp madrassen en siste gang. Tok på meg termosokker en siste gang. Bredde over dyne og teppe en siste gang. Ga meg øreproppene, konfiskerte telefon og klokke en aller siste gang. 

«45 minutter» sa han og lukket teltluken.

NOIA

På ny var jeg i løypa og jogget, litt kvikkere i blikket. 6 timer igjen nå.

Jeg husker likevel at jeg kjente meg svært sosialt usikker. Det fremdeles frynsete hodet mitt hadde en tiltagende tendens til å feiltolke situasjoner og kommentarer. Jeg kunne for eksempel bli fornærmet av et kompliment fordi jeg trodde personen var sarkastisk osv…Så det hjalp ikke på psyken min i det hele tatt da følgende scenario skjedde:

Noen av herrene hadde et lurt smil om leppene. De som overvåket tidtakingsmatta jeg løp over for hver runde, diskuterte noe med hverandre og en annen person pekte på meg. Jeg ble litt satt ut. Jeg ristet det av meg og fortsatte å løpe. På ny over tidtakingsmatta, flere andre reaksjoner. Noen damer pekte på skjermen og sa «Ohoi. Kolla der». Til og med John hadde et ubestemmelig ansiktsuttrykk, han så spent ut, men sa ikke noe.

Jeg kjente meg nervøs og nysgjerrig, redd for å spørre, i tilfelle det bare er jeg som overtolker all ansiktsmimikk og bevegelser rundt meg. Jeg har blitt så sart.
 Jonatan, som ledet hele sulamitten blant herrene, huket fatt i meg og sa "Haha! fortsätt sånn".
 Da fikk jeg fikk nok, og henvendte meg til John på neste runde: HVA SKJER? Spurte jeg.
 "Ok..." sa John. Han har vært veldig bevisst og flink til å holde meg unna konkurransekjøret, men dette kunne jeg få vite (siden han konkluderte med at jeg trenger ikke stresse/øke tempoet for å klare det):
 "Du er i ferd med å ta 2.plass blant herrene. Dansken har gått på en smell. Du er bare to runder bak".
 Aha! Så det var dét det dreide seg om. Jeg ble lettet. Jeg har ikke gjort noe gærnt. Det er bare tilskuerne som syntes det er gøy å følge med på duellen jeg selv ikke visste jeg deltok i. 

DANSK SMELL

Ikke rart Jonatan syntes det var morsomt. Han og dansken har kriget jevnt og stressende i flere døgn. De ble jo noen rivaler når det var kronisk samme distanse på dem hele tiden. Når den ene hvilte, hvilte den andre. Når den ene stod opp, fløy den andre panisk ut av teltet minuttet etterpå.

Jag og stress, døgn etter døgn. (Jeg misunner dem ikke!) På siste døgn tok Jonatan en stabil ledelse, og han syntes da det var ekstra gøy at jeg også var med og begynte å knive.
 
Jeg fikk øye på dansken, og han hadde det ikke godt. Huff er han skadet?
Jeg løp på siden av han og spurte hvordan det gikk, og hvor smerten var.
"Smerten er i beina" svarte han mutt.
Er du skadet? Spurte jeg videre.
Dansken er en redelig ultraløper og kalte en spade for en spade: "NEI. Jeg er ikke skadet. Jeg er bare forbannet sliten."
Jeg ble lettet faktisk. Jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg skulle få dårlig samvittighet, vi kjører alle hvert vårt løp, og en kan ikke drive å dille og empatisere for mye. Men jeg syntes det gir en bismak å ta igjen en konkurrent som er skadet.
Han var ikke skadet. Han hadde rett og slett brent opp kruttet. Da var det gøy for meg å klatre opp på resultatlista allikevel. Skal innrømme det.

SELEKTIV SLUTTSPURT

Det er til å få gåsehud av. Jeg må klype meg selv i armen. Løpet går mot veis ende. 10 minutter igjen. 

Det var vanskelig for meg å begripe at jeg har løpt her i 6 døgn. 6 psykedeliske, givende, tunge, tøffe, monotone, men også morsomme døgn.

Jeg smilte bredt og jeg blødde fra leppa. Jeg var kjempesolbrent på underleppa og svimmel. 31 varmegrader nå. Godt vi skal stoppe snart. Banen var fylt opp med mennesker, heiing over alt. 5 minutter: Jeg løp raskt. Jeg løp så fort jeg klarte, og en funksjonær kom løpende bak meg med en klappstol klar til sluttsignalet gir fra seg sin lyd.

Opplegget er akkurat som på Bislett: Du stopper ikke i målområdet, du stopper på det stedet du befinner deg i løypa når arrangør blåser i hornet.

Hjertet holdt på å sprenge ut av brystet, hodepinen i varmen var intens. 20 sekunder igjen: Jeg tok noen raske kalkulasjoner, og til min store skrekk gikk det opp for meg at jeg kom til å ende opp på det verste stedet i løypa. Der det er et helt åpent landskap på en gresslette, vindstille, kun stekende sol.

«Nei det gidder jeg ikke».

Ikke søren om jeg med svor-leppen min skal pådra meg solstikk i påvente av distansekontrollørene på andre siden av banen. Jeg stoppet. Funksjonæren med stolen stoppet også. 

Jeg snudde. Jeg løp tilbake noen meter der det var et tre, og trådte inn i skyggen fra det.

«Duuuuut» ulte det fra hornet. 

Nå var jeg ferdig. Helt kake. Helt apatisk. Jeg lå halvveis i stolen og myste mot konturene av en  ultra_J som kom flaksende mot meg.

TAKK.

 Denne rapporten handlet kun om meg og John.

Jeg fikk likevel bare med meg en brøkdel.

Jeg valgte å la være å skrive om samspillet med andre løpere, skrive om funksjonærene og arrangørteamet. Da ville denne rapporten blitt uendelig lang.

Arrangør, funksjonærene og dynamikken med dem fortjener nesten en egen racereport.

De er et fantastisk unikt team.

Takk Viadal ultra

Martin Olafsen (56) fra Oslo har meldt seg inn i klubben.

- Etter noen år med mye jobbing og for lite løping melder jeg meg herved inn igjen, sier Martin, som også var medlem i klubben fra 2014 til 2016.

Bildet er fra Romerike 6-timers på Fetsund 2011 (Foto: Ole Engen)

Hilde Johansen var klart raskest av våre tre løpere i UltraVasan 90 km, der årets løp samlet godt over 1000 deltakere i individuell klasse i tillegg til massevis av stafettløpere og ca 600 løpere på 45-kilometeren.

Hilde løp inn til 3. plass i W50 med tiden 10:49:14. Det ga 51. plass av 312 fullførende kvinner. For åtte år siden løp hun på solide 8:50:43, men da var hun i sitt livs form. (Bildet viser Hilde og Stig Andy etter fullført løp).

Stig Andy Kvalheim løp inn til 66. plass  i M50 (581 av 768 menn) på 13:30:30.

Hans Langan ble nummer 11 i M60 (445 av 768 menn) på 12:36:18.

• Løpets hjemmeside
• ALLE RESULTATER

Stig Andy etter målgang. (Fot: Hilde Johansen)
Det er lov å være sliten.

JEPP, I MADE IT ! FINISHERTRØYEN - #ultravasan 93 km . 

Målet mitt var å få trøye, som betyr i mål på maks 15 timer . Denne middelmådige mosjonisten kom i mål på 13 t 28 min (nettotid). Disponerte løpet helt perfekt. Løp meg opp 152 plasser fra første sjekkpunkt til mål . 

Var mye mer terreng enn jeg trodde, og de der siste 19 km som skulle være «downhill», not, det må isåfall være når det er mye snø. De siste 9km var mindre kupert enn de første 84 km, men var noe kupert likevel asså . 

De første 37 km var faktisk litt mer heftig enn først antatt, kjente det litt i venstre beinet. Så ved ca 50 km (dropbag-sone) tok jeg en ekstra lang timeout inkl skifte av sko, sokker, buff og selvsagt ny trøye. Jeg konkurrerer alltid i @team.xpnd.fuel  t-skjorte . Takker @nilstronrud for at jeg kunne ha med meg nok XPND-trøyer . Etter litt egen «førstehjelp» og indre-pepp fra kjæresten (se mer i neste status), kom jeg meg avgårde. Fyttikatta det var gøy til Oxberg ! Deretter gikk det slag i slag og fikk til og med en egen fast «fanklubb» på hvert sjekkpunkt som pushet meg videre hele veien. En artig greie, «Normannen - heia heia, du ser sterk ut» «Ultravasan kuleste mössa» etc . 

Koste meg hele veien og det føltes fantastisk å kunne løpe forbi løpere på min vei til mål, og gleder meg allerede til neste utfordring som er fra @optimistgammeln  

Åpningsbildet viser en særdeles stolt #ambisiøsmiddelmådigmosjonist som har nådd årets viktigste treningsmål. Helt tilslutt finner du videoen hvor jeg, ja, tar til sånne stolte tårer . 

Det var tett mellom løperne tidlig i løpet. (Foto: Stig Andy Kvalheim)
Se flere bilder på Stig Andys fb-side: https://www.facebook.com/AndyellerStig 

x

Harald Bjerke var suverent best av de 6 deltakerne på ultradistansene i Høyjord Rundt og Rundt. Han vant 80 kilometeren på imponerende 9:38:42. Kun to løpere fullførte 80 km, mens fire fullførte 57 km.

Det ble løpt i en rundløype på 11,5 km ved variert underlag, det meste på sti, og med 550 høydemeter per runde. Det betyr at Harald - som løp 7 runder - fikk hele 3.850 høydemeter totalt.

• Løpets hjemmeside
• Alle resultater

PS: Petter Vabog og Lise Lysfjord Pettersen løp 23 km (altså 2 runder)

Førsteutgaven av Jotunheimen Trail Run ble en real styrkeprøve, noe det ville vært selv med bedre værforhold. Remi Kristensen var raskest av de fem løperne fra klubben som prøvde seg på ultradistansen 75 km /2500 høydemeter. (Bildet er fra starten, selfie tatt av Christian Andersen).

Klubbens deltakere 75 km:
Remi Kristensen, 13:11:39, 33 av 49 menn
Rudi A Placht,13:41:47, 37. plass
Christian Andersen, 13:48:52, 39. plass

Marianne Nesje, 15:01:59, 9 av 11 kvinner
Victoria S Placht, fullført - ikke i res.lista

Maraton:
Tone Øksenvåg, 10:01:02, 21av 22 kvinner

• Løpets hjemmeside
• Facebook
• Alle resultater
• Kondis.no: Nykommeren Jotunheimen Trail Run arrangert under tøffe forhold i helgen

Marianne Grøstad Nesje skriver på facebook:

Jotunheimen Trail Run i går ble en lang og mye mer slitsom tur enn jeg hadde tenkt. Det var regn nesten hele dagen, gjørme, myr, våte steinurer og mye vann i elver/ bekker. Jeg tryna i myra en 3-4 ganger, våt var jeg jo før jeg datt så det gjorde jo ingen ting. Bedre å tryne i myra enn i ura Frem til Fondsbu gikk det ganske greit. Hadde følge med en koselig kar en del av veien - hyggelig å ha en å prate litt med. På Fondsbu skiftet jeg til tørre sokker og sko - så fikk ca 15 min med lykke før alt var vått igjen  Fra Fondsbu tilbake til Bygdin ble det tungt - her er det mer stein og mye opp og ned. Jeg begynte å bli grådig sliten og det ble veldig langt til mål  15 timer i fjellet er en bra økt og jeg kom til mål uten å ta på hodelykta

Jeg drar gjerne tilbake til neste år og løper, men bare om det blir bedre vær

Tone

Christian Andersen skriver på facebook:
Jotunheimen Trail Run 74k rundt Bygdin gjennom gjørme, regn, tåke og elvekryssninger. Oppover fjell og nedover fjell. Gøy å være med på, men var bittelitt sliten de siste timene av det som totalt nesten ble 14 timer ute.

Victoria S. Placht har lagt ut denne rapporten på facebook:

Racerapport: Jotunheimen ultra run 75 km, høydemeter 2500

Startet dagen som vanlig før et løp, kvalm og spent og fikk ikke i meg frokost den dagen heller.  Værvarslet viste en våt dag foran oss og vi ble advart om våte og gjørmete stier og ekstra vann i bekker og elver. Litt strek i regningen, da jeg håpet på snill løype og gledet meg til flytstier og noe mindre teknisk terreng enn det jeg har løpt før. Det viste i allefall de fine bildene på instagram. Realiteten var noe helt annet. Denne løypen hadde alt av det du ikke ønsker på en fjelltur! Tidenes gjørmefest med gjørme opp til lårene enkelte steder, myr til knærne, iskalde elvekrysninger og glatte kampestener over fjellryggen. Temperatur på max 10 grader og regn store deler av dagen.  Det hjalp heller ikke med tåken som kom utover dagen og reduserte sikten til 10 meter. 

Ekstra gøy ble det å navigere i mørket med hodelykt i tåke og regn når du kun ser 3 meter foran deg Var i kjelleren litt flere ganger enn jeg noensinne har vært, men jeg var fast bestemt for å gjennomføre. Med feil i navigasjonen ble det noen ekstra høydemetere og kilometer gjennom bushen. Ut over kvelden og natten hadde jeg kontakt med arrangøren, det var snakk om å "hente meg ned fra fjellet" . Det hadde jeg egentlig veldig lite lyst til og når jeg endelig fikk kriget meg gjennom 74 km og hadde 1,5 km igjen til mål fikk jeg lov til å fortsette, og fikk æren å være den siste som fikk lov til å krysse målstreken. 

Tross alt var det en god opplevelse og jeg er en erfaring rikere  

Victoria og Rudi før start.

Isabel Maraton har vært på bilferie i Nord-Norge, og selvsagt fant hun et maratonløp der også (sikkert helt tilfeldig). Sist helg løp hun Sámi Maraton i Alta, fastland-Norges nordligste maratonløp.

På bildet ser vi Isabel og foreldrene ved Tana bru. (Privat foto)

Hun ble nummer 8 av 14 maratonløpere med tiden 4:26:42 i sitt 92. maratonløp. 

• Alle resultater
• Løpets hjemmeside
• Kondis.no: Sami maraton arrangert for tredje gang

Isabel har oppdatert på fb-siden sin:

Sámi Maraton 2023 - Norges nordligste maraton på Tana bru ble nr 92/100. Bare 7 maraton igjen før den store finalen på Isabels maraton nr 100 den 14.10.23. Ingen løping på 13 dager og ferie med utallige timer i bilen var visst ikke beste oppladning, men jeg kom da i mål. Tiden ble 4:26 og en saftig positiv splitt med 25 min. Gøy å ha løpt maraton i Finnmark og med mamma Solvor og pappa Trond som heiagjeng. Fin medalje!

Hele uken har det blitt arrangert 6-dagersløp i svenske Viadal - på den skånske landsbygden. For oss norske har det vært spennende å følge Øyunn Bygstads kamp for ny norsk bestenotering. Det vil si; ikke spennende om hun klarte rekorden, men om hvor langt hun til slutt klarte å løpe.

Svaret er at hun løp 666,994 km, dvs mer enn 111 km hver dag - og mer enn 163 km forbedring av Ragnhild Audestads tidligere bestenotering fra 2017 (503,473 km). 

Hun vant kvinneklassen (16 deltakere) og slo 31 av 32 herreløpere.

• Alle resultater
• Arrangørens hjemmeside
• Øyunns fb-side

Vi forventer at Øyunn kommer med en sedvanlig spennende RaceReport når hun får hvilt ut litt. 

Dette er hennes foreløpige oppdatering på facebook:

Det ble seier og norsk bestenotering

-4 meter fra løyperekord()

Hilsen overveldet kvinne

Ingunn Ytrehus har lyst til å løpe ultraløp på Færøyene neste høst - og håper mange andre kan tenke seg det samme. (Arrangørfoto 2019)

Hei klubbvenner

Er det noen interesse for fellestur/klubbtur til Færøyene høsten 2024? 

Atjan Wild Islands, Trail running, adventure & music festival ser fristende ut. Årets datoer er 6.-10.9, det blir vel tilsvarende neste høst, men man trenger jo ikke være med på hele festivalen. https://www.atjanwildislands.com/

Løpsdistanser 53 km, 42 km, 23 km og 10 km. 

Reisealternativer er SAS fra Oslo via København og Atlantic Airways direkte fra Bergen eller fra Oslo via København. Billigste billett antakelig 5-6000 kr t/r.

Overnatting hotell eller Airbnb i ulike priskategorier med prisnivå som i Norge. 

Håper det er flere som har lyst til å dra og at noen vil være med å planlegge.
Send svar til Ingunn på e-post ingunn.ytrehus@gmail.com 
Velg et av alternativene under, så tar jeg kontakt.
Evt send meg en melding eller ring 90916609.

Vennlig hilsen Ingunn Ytrehus

• Ja, jeg er interessert i å dra og vil gjerne være med å planlegge 
• Ja, jeg er interessert i å dra, hvis andre planlegger 
• Jeg kan muligens kanskje være interessert i å dra
• Nei, dette er ikke aktuelt for meg

Arrangørfoto 2019

Om én uke - 27. august - er det klart for et nytt Eidsvoll Verk 6-timers. Dette løpet er jo en etterkommer etter Eidsvoll 6-timers, som het Romerike 6-timers de årene vi selv arrangerte løpet. (Bildet er fra fjorårets løp, foto: Kjell Vigestad)

Nesten en tredel av de påmeldte er fra klubben, 19 av 62 løpere.
Men, det er plass til mange flere. 
I fjor var det 107 startende, hvorav 29 fra klubben.

Løpsgeneral Bjørn Hytjanstorp er jo også medlem i Romerike Ultraløperklubb, og han ønsker seg flere deltakere fra klubben.

Runden som løpes er den samme i 6-timersløpet som i Isabels maraton nr 100 syv uker senere. Her kan du teste deg før maratonløpet, og kom du ikke med på Isabels maraton (fulltegnet, 42 av 100 fra klubben) kan du likevel løpe maraton (og/eller 6 timer) i samme løype allerede neste helg.

Påmelding: EQ Timing Eidsvoll Verk 6-timers
Påmeldte

Kondis.no omtale: Eidsvoll Verk 6-timers 27. august - perfekt også for ultraløpsdebutanter
Kondis 2022: Rita Nordsveen de Flon og Simen Holvik løp lengst på Eidsvoll Verk 6-timers

Ruben Sørnes (30) fra Kløfta har meldt seg inn i klubben. Ultraløpsdebuten hans var på årets Blefjells Beste der han kom på en fin 15. plass i herreklassen.

Ruben om seg selv:

Ruben, 30 år bosatt på Kløfta. Gift, 2 barn. Brannmann. Første ultraløp Blefjells beste 2023.

Liker å gå på ski, klatre, løpe og sykle.

Ønsker å delta på Xreid lignende løp (100+) ila 2024.

Ønsker primært å samkjøre langturer med andre her på Romerike.

Andreas Skogen ble nummer to i andreutgaven av Solan Gundersens Bergmaraton (48 km) i Alvdal. Med tiden 5:22:33 ble det en soleklar 2. plass på Andreas, bare 13 minutter etter vinneren.

Bildet er fra fjorårets løp der han vant. Synnøve Volden fra Tylldalen vant kvinneklassen begge årene.

• Alle resultater
• Løpets hjemmeside
• Løpets fb-side

Kondis.no: Solan Gundersens Bergmaraton i perfekt løpevær
2022: Solan Gundersens Bergmaraton nesten i hundre i første forsøk

Line Caliskaner løp inn til totalseier på fantastiske 13:53:57 i Berlin 100-meilen sist helg i et løp med 336 fullførende på 100-miles! Dette er den klart raskeste tiden av en norsk kvinne på distansen, tidligere norsk bestenotering hadde Ingrid Lid fra et løp i England tidligere i år med 14:13:15. (Arrangørfoto)

Det var også stafett med 131 lag - og kun fire av dem fullførte raskere enn Line, så den jenta er i knallform fram mot Spartathlon og VM 24-timers.

Line skriver på facebook:
- Berlin Wall 100 miles - a perfekt race for a roadrunner Never thought it was even a possibility for me to pass the finish line as the first runner..Mauerweglauf thank you for making the moment magical  Felt like a hero.

Line jubler for seier. (Foto: ToTho Schindler)

På arrangørens fb-side strømmet det på med gratulasjoner, og Line har svart:
Line Sevilhaug Caliskaner

Thank you for all the greeting. Much appreciated  Thank you to all the volunteers. Without you it wouldn't be any race. You do such a great job helping out and giving us a smile so we can do what we love. Thank you for spending your spare time just for us  Thank you to the organizers of this great event  As a road runner, this was just perfect.

Arrangøren svarer Line:
Mauerweglauf

Fire løpere fra klubben fullførte årets 100Meilen Berlin

W1 /Tot 1 Line Caliskaner 13:53:57
W19 Janne Kvisvik 21:06:55
M 57 Jan Magnus Brevik 21:49:33
M116 Lars Møller 24:27:31

85 kvinner og 251 menn fullførte (i tillegg til 131 stafettlag).

• Alle resultater
• Løpets hjemmeside
• Løpets fb-side

Janne Kvisvik skriver på facebook:

- Der Berliner Mauerweglauf - 100 miles (161 km) rundt tidligere Vest-Berlin. Et fantastisk løp - ikke bare er det mye asfalt, upåklagelig logistikk med mat/drikkestasjoner på løpende bånd, hyggelige løpere, publikum og frivillige, men den historiske bakgrunnen og minnesmarkeringen for ofrene for muren danner en bakgrunn som gjør dette til litt mer enn bare et ultraløp. 

For tre år siden løp jeg mitt første 100 miles løp - Oslofjorden Rundt. Ganske tidlig i løpet møtte jeg Line Sevilhaug Caliskaner og vi endte opp med å løpe sammen hele veien til mål i Holmestrand. Og siden da har vi skravlet og løpt sammen mange ganger. Mens jeg fortsatt er i turklassen innenfor ultraløp, er Line nå i eliteklassen, så vi dro til Berlin sammen, men før startskuddet gikk lørdag morgen ønsket jeg Line lykke til og trakk meg fornuftig nok litt bakover i startfeltet. Smart trekk da Line fløy av gårde fra start og endte opp med å knuse konkurrentene - i mål på under 14 timer, først av alle i mål med god margin og beste tid av en kvinne noensinne. Da var stående applaus på premieseremonien helt på sin plass

Etter en kort stopp på drikkestasjonen i Potsdam var jeg klar for å løpe lett og fornøyd videre - men beina var ikke enige og krampene røsket i både legger, føtter og lår. Litt ugreit i forhold til løping, og ikke minst på litt ujevn brostein

Etterhvert ble det også litt , og desto mer tid til å snakke med tilskuere, medløpere og å betrakte omgivelsene - som dessverre da viste seg å være skog i stummende mørke å løpe langt en en ting, men å gå samme distanse er en større prøvelse mentalt, det tar så syyyykt lang tid...så da var det utrolig deilig å se stadion, manne seg inn i løpemodus og løpe den siste runden til mål, noen erfaringer rikere.

Lars Møller skriver på Facebook:

- Berlinmuren 100 miles (161km) gjennomført. Med elendig treningsgrunnlag skal jeg være godt fornøyd med 24t27m. Klarte nok engang å gå tom for strøm på hodelykta (lærer aldri).

Halvor Steinsholt kom på 7. plass i herreklassen på Svanstul fjelløp 43 km med tiden 6:08:26.

I en melding skriver han:
- Svanstul Fjelløp 43km var et fint løp i helgen. Ble 2 timer bak Tobias D Fenre, men å løpe den løypa på 4 timer er bare rått 

Etter noen års pause var altså ultradistansen på Svanstul Fjelløp tilbake med en 43 km lang løype som går over Skien kommunes tre høyeste topper. Det var totalt 108 deltakere, 23 av dem på ultradistansen.
(Foto: Olav Nygaard)

• Løpets hjemmeside
• Alle resultater
• Løpets fb-side

I fjor løp og gikk Mona Kjeldsberg Norge på langs i terrenget, i år gikk Monas husmorferie til Pyrineene i et løp i fjellet fra Middelhavet til Atlanterhavet. Løypa er ca 866 km lang. Samlet stigning er ca 65.000 meter. Maksimaltiden er 18 dager/400 timer. Det er ingen sperretider underveis.

Konkurranseaspektet ved dette løpet er imidlertid tonet veldig ned. Det er ingen kåring av vinnere, og deltakerne betegnes av arrangøren som kamerater i stedet for konkurrenter.

Les mer om løpet på  Kondis: Mona Kjeldsberg starter på sin lange Transpyrenea-ferd i dag

DNF
Dessverre ble det DNF da Mona røk en sene på innsiden av ankelen dag 6, og selv dr Kjeldsberg kunne ikke gjøre noe med dette slik at hun kunne fortsette på dette fantastiske eventyret.

Nå kan dere lese om opplevelsen i Pyrineene i 4 oppdateringer på facebook:

Transpyrenea 2023 - del 1

Transpyrenea 2023 - del 2

Del 3-8 kommer snart, se Monas fb-side: https://www.facebook.com/mona.kjeldsberg

Illustrasjon fra trackingen.

Foreløpig to fullførende:
Ved midnatt 15.08 er det 2 løpere som har gått i mål på 866 km. Totalt er det 40 gjenværende løpere (av 92) i løypa, hvorav rundt 30 antas å klare maksimaltiden 18 døgn.

Se trackingen: https://en.follow.me.cz/tracking-en/Transpyrenea/?track_id=849&category_id=-1

Ida Slorafoss vant maratondistansen på Kongsvinger Skogsmararton i år som i fjor, og løp inn til 3:24:34 og en seiersmargin på nesten 15 minutter. (Arrangørfoto)

I herreklassen kom Peter Jensen i mål på solide 3:01:16, noe som var 1 sek fra pallen totalt, men det ble en overlegen seier i aldersklassen (45-49).

Bare nesten pallen for Peter. (Arrangørfoto)

Peter i løypa. (Aarrangørfoto)

Maratonsamlerne våre Isabel Aarnes og Tore Mortensen var også med. Isabel løp sitt 91. maraton på 4:27:53 (6. plass) mens Tore løp sitt 221. maraton på 4:14:10 (19. plass).

Isabel med medaljen på Kongsvinger.

Løypa på Kongsvinger er ikke lett. Det er over 300 høydemeter per runde, og det løpes på velselvis grusvei og sti. Det var 33 deltakere på maraton.

• Alle resultater
• Løpets hjemmeside
• Løpets fb-side

Kondis skriver bl.a.: 
- I kvinneklassen forsvarte Ida Slorafoss fjorårsseieren på hjemmebane med fem minutter bedre tid enn i fjor. Fra debuten for tre år siden på over fire timer, har det gått stadig raskere for Kongsvingerjenta som representerer Romerike Ultraløperklubb. Året etter ble det 3:35, i fjor 3:29 og i år 3:24:34 for den framgangsrike 35-åringen. Med NM-sølv på 24-timersløp i  Stjørdal tidligere i sommer med vel 226 km, toppet hun ultrakarrieren ved å kvalifisere seg til VM på 24-timers for Norge i Taiwan 1. desember.

Se hele Kondis-omtalen fra Kongsvinger Maraton

Maratonvinnerne Jarle Marvik fra Vikings og Ida fra Romerike Ultraløperklubb. (Arrangørfoto)

John Bratteli (47) løp offensivt fra start og var lenge topp 4-5 i Telegrafruta ultra. Det endte med en sterk 9. plass av de 76 fullførende (63 herrer). Løpstiden var 6:56:39, bare 31 minutter fra 2. plassen. (Foto: Robert S. Bentsen)

Telegrafruta Ultra løpes over Saltfjellet fra Bjøllånes i Rana til Russånes 61 km lenger nord. Løypa byr på 1500 høydemeter i fantastisk og variert natur.

Alle resultater

Løpets fb-side

(Foto: Benedikte Steinbakk)

(Foto: Benedikte Steinbakk)

(Foto: Robert S. Bentsen)