Følger du Monas fantastiske NPL-tur i terrenget?

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 27. Jul 2022

Også i år er det mange som legger ut på Norge på Langs; på ski, til fots, per sykkel eller med rulleski. Den klart tøffeste øvelsen er til fots, og når det hele skal gjennomføres i terrenget er det ytterst få som prøver seg.

Mona Kjeldsberg har gjennom mange ekstreme løp at dette kan hun klare, og midnatt natt til 3. juli startet hun på den eventyrlige ferden fra Nordkapp til Lindesnes. Ruta er målt til 2.600 km med 67.000 høydemeter, og så mye som mulig er lagt til terrenget - med eller uten sti.

Turen kan følges på denne linken: Langt og Lenge live

Hun oppdaterer også med tekst og bilder på sin facebookside: Mona Kjeldsberg
Der kan dere lese korte daglige oppsummeringer fra hele turen så langt!

Se også: Norge på langs - liste over gjennomførte turer


Lenge var myggen det største  problemet, bildet nedenfor er fra 8. juli:


Bildet nedenfor er fra 26. juli:

I nord gikk km 445-480 gjennom Finland, og km 660-720 samt km 770-960 gjennom Sverige. Når dette skrives er hun 912 kilometer fra Nordkapp, og det meste går bra med unntak av en betent tå som legen må behandle selv. I øyeblikket befinner hun seg et sted i Sverige øst for Bodø.

VI HEIER PÅ MONA!!

Mona skrev før turen:

NORGE PÅ LANGS PÅ STI:
«Et mål skal skremme deg litt og begeistre deg mye»! Nå realiseres straks planen om å løpe Norge på langs ved følge Nordryggstien fra nord til sør. Dette blir et sololøp der jeg vil være selvforsynt hele veien. Jeg håper å kunne tilbakelegge 30-40 km pr dag, men det viktigste vil være veien og opplevelsene underveis. Jeg er nysgjerrig på hva en 55 år gammel kropp med stål i bein ( skruer i foten) og sprøtt topplokk er kapabel til. Jeg har med meg Garmin inReach mini 2 satellitt-tracker, så turen min kan følges. 


Nytt medlem: Kristian Hjelle

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 24. Jul 2022

Kristian Hjelle (28) fra Oslo har meldt seg inn i klubben. Snart debuterer han på ultradistanse med startnummer på brystet, i Stranda Fjord Trail Race. Bildet er fra Ecotrail Oslo 21 km tidligere i år.


Kristian om seg selv:

Jeg fant løping for fullt i fjor. Etter noen år med sykkelturer av gradvis økende lengde og med økende

fokus på naturopplevelser, fant jeg ut at jeg ikke bare ville se på fjellene fra sykkelsetet, men være i de.

Det resulterte i noen fine turer med sekk på ryggen i 2020, og mye ny erfaring med å være ute i

naturen over lengre tid. Etter hvert som jeg planla lengre turer, tok det ikke lang tid før stiløping og

ultra dukket opp på radaren.

På nyåret i 2021 begynte jeg å vasse rundt i snøen i Lillomarka i løpesko, og siden da har både

interessen og timer på stien pekt oppover. I fjor deltok jeg i Lillo Blaze Cup og fullførte min første

ultradistanse da jeg løp Lillomarka Rundt som en av rutene. Etter noen måneder med skader fra høsten

og inn i 2022, ble Ecotrail 21 km som mitt første løp med nummer på brystet. Siden da har pilene pekt

oppover igjen, og jeg har brukt tiden på forberedelser til mitt første ultraløp i et felt: Stranda Fjord

Trail Race 48 km som går av stablene 8. august. Gleder meg!




Hilde Johansen og Peter Laskowski fullførte Blefjells Beste 57 km

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 24. Jul 2022

Hilde Johansen og Peter (Piotr) Laskowski var klubbens eneste deltakere på ultradistansen i Blefjells Beste - 57 km med 2000 høydemeter). På bildet ser vi Hilde i fjorårets løp da hun løp på 11:40., det gikk mye raskere i år.

Hilde ble nummer 10 i kvinneklassen med 10:05:41, mens Peter ble 56 av herrene med 11:25:45.

Alle resultater

Omtale på kondis.no: Suveren seier og løyperekord til Simen Wästlund i Blefjells Beste

Løpets hjemmeside




Deimantė Ražukienė på 2. plass i "Vilnius Broer"

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 21. Jul 2022

Deimantė Ražukienė  har vært i hjemlandet og løpt maraton: Maratonas Vilniaus Tiltai 17. juli.  På norsk blir dette Vilnius broer. Det gikk flott, med 2. plass i kvinneklassen på 3:42:30.

Alle resultater

Løpets fb-side med masse bilder

Deimantė underveis på maraton  (Arrangørfoto)



Tom Sætereng fullførte det første Lustrafjorden Inn

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 21. Jul 2022

Tom Sætereng var godt fornøyd med løypa og egen innsats i førsteutgaven av Lustrafjorden Inn, 90 km i terrenget fra Kaupanger til Skjolden 16. juli.

Tom skriver på arrangørens fb-side:
Takk for et fantastisk fint løp, akkurat passe hardt. En ting er at løypa viser oss den fantastiske kommunen deres med flott fjell, koselige bygder og en fjord tatt rett ut fra nasjonalromantikken, men det som står igjen sterkest er alle de trivelige folkene med stor dugnadsvilje!

Ingen rangering:

Arrangøren opererte ikke med plassering og vinnerpremier. Det var 7 startende på den lengste løpa, og fire løpere som fullførte - blant dem Tom. De tre siste ga seg etter fullført ultradistanse.


Fra arrangørens fb-side sakser vi:
Den største overraskelsen for ultradeltakarane kom nok i Solvorn. Der sto hotellsjef Ole Henrik på Walaker Hotell saman med  servitører og inviterte til frukost. Det trur eg må vere fyrste gong i eit ultraløp. Appelsinjuice, havregraut, sjokolade, turniste sandwich med spekemat og bacon. Tusen takk til hotellsjef Ole-Henrik Walaker og servitørar ved Walaker Hotell

Løpets facebookside

Løpets hjemmeside






Petter Vabog og åtte andre fra klubben løp Kyststien Trail Ultra

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 19. Jul 2022

Ni av de 68 startende i Kyststien Trail Ultra i Larvik var fra klubben, og Ida Slorafoss imponerte med 2. plass i kvinneklassen. Best av gutta var Kristoffer Stensrud og Håvard Huru Bergene med hhv 8. og 10. plass.

På bildet ser vi Petter Vabog (selfie) ved rivieraen.


Våre deltakere:

KVINNER (21 deltakere):
  2 Ida Slorafoss 4:51
15 Camilla Friseid 7:30
19 Lise Lysfjord Pettersen 9:50

MENN ( 48 deltakere):
  8 Kristoffer Stensrud 4:39
10 Håvard Huru Bergene 4:47
16 Tor Inge Skau 5:11
20 Per-Einar Roth 5:34
20 Tom Eikelind 5:34
44 Petter Vabog 7:01

Petter Vabog har blogget om løpet på bloggen "Klovn med joggesko":  
Larvik Kyststien Trail Ultra fra Helgeroa til Gon (49,83 km)

Løperne får instrukser før start. Det var rekordmange deltakere i årets utgave av Kyststien Trail Ultra. (Foto: Petter Vabog)


Løpets facebookside
Se også kondis.no: Løyperekord for både kvinner og menn i Kyststien Trail Ultra i Larvik



Svein-Erik Bakke imponerte i Garmisch-Partenkirchen

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 19. Jul 2022

Svein-Erik Bakke løp inn til en sterk 2. plass i Mastersklassen 50år+ i Zugspitz ultratrail 16. juli. Han deltok i den 50 km lange (1660 høydemeter) løypa Basetrail XL.

Totalplasseringen ble 30 av 517 fullførende løpere!

Alle resultater

Løpets hjemmeside

«In second place, from Norway, representing Romerike Ultraloperklubb: Sveeeein-Eeeerik Baaaaakkeeeeee» med påfølgende applaus, musikk og flotte premier oppsummerer en veldig varm, tung og bratt dag i fjellene på en grei måte for en middels ung mann i masterklassen, skriver Svein-Erik på Facebook.



Denne mannen altså. Det er bare å bøye seg i støvet. Han gjorde det jaggu igjen. Pallen nok en gang, nå i Zugspitz ultratrail. Denne gangen endte han som nr 2 i masterklassen, slått av en fra Polen. Tysk på tredje. Så da blir det en kul premieseremoni igjen på oss i kveld.
Svein holdt avtalen og løp trygt og forsiktig, men etter at han kom seg rolig og forsiktig opp
/ned det største fjellet avanserte han resten av veien. Han mente det var veldig bratt der ute, men varmen var brutal og klart verst. 


 



Denne gangen føltes det som en seier å ha løpt halve Hornindal rundt!

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 14. Jul 2022

Arild Bjarkø var den eneste fra klubben som prøvde seg på årets utgave av Hornindal Rundt. Det gikk ikke helt som planlagt, noe værforholdene får ta mye av skylda for.

Bildet er fra motbakkeløpet Blåfelden Rett Opp tidligere i sommer der han var soleklart eldste deltaker men likevel ble nummer 16 av 37 fullførende. 

Løpets hjemmeside
Resultater

En liten rapport fra Arild:

Hornindal Rundt kort oppsummert:
Arrangøren var maks uheldige med vær og snøforhold denne gangen. Det ble tur retur på 75 km. Det var ikke det at det var så veldig mye snø men svært hard og isete snø. Dagen før løpet ble løypa lagt om under Gulekoppen da de ventet store nedbørsmengder. Ca 10-20 min kortere tid og 150 hm mindre. 

Det som ble spådd av nedbør og vind stemte godt. Vi starta i et skikkelig drittvær og det hadde og regna hele natta. Det ble løpt i vann og gjørme rundt hele. De forkortet cut off tida til 7 t for de som skulle løpe det lange, men de som ville fikk godkjent 38 km ved halvløpt løp. En av dem ble meg. 

Jeg var helt nummen i tær og fingre på det værste med påfølgende kramper og......... med mye klær var det vanskelig å få noe flyt og følelse med løpinga. Men vi møtte da mange blide og oppmuntrende løpere med galgenhumor. Denne gangen føltes det som en seier å ha løpt halve Hornindal rundt!  Skryt av arrangøren som lot oss få løpe. Hvis ikke dette var tøffere enn tøffest så veit ikke jeg,- værre forhold kan det ikke bli!


Margrethe vant 38-kilometeren
Margrethe Fjetland løp inn til en soleklar seier på 38-kilometeren - som må være en av Norges desidert hardeste løyper kortere enn maraton. Hun løp på 5:48:57 og slo neste kvinne med over en time! Det var 26 deltakere i kvinneklassen.

- Løp Hornindalen rundt 38km i dag, som treningsløp før Stranda 100 i august. Hadde det utrolig gøy hele veien til tross for drittvær (kanskje ekstra pga det), en god bekreftelse på at jeg har gjort riktig ved og ikke legge løpeskoene på hylla., skriver Margrethe på facebook.

Margrethes målgang:



Janne og Line løp Mjøsa rundt (243 km) på tre dager

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 14. Jul 2022

Line Caliskaner har lagt ut en rapport fra en solid ferietur og Spartathlontrening rundt Mjøsa. Vi sakser fra fb-siden hennes:

- MJØSA RUNDT PÅ 3 DAGER -
Hva er vel bedre enn å starte ferien med å løpe rundt Mjøsa? Med selskap av beste Janne startet turen fra Minnesund mandag, i solskinn og med retning Brumunddal/mor som var dagens mål. Dette var den vakreste strekningen av de 3 dagene. Vakker utsikt og natur på hver side og stort sett asfalt under føttene. Hos mor fikk vi servering av nydelig mat, bakst og frukt 



Tirsdag fortsatte vi mot Gjøvik, via Lillehammer. Vi holdt følge i litt over 25k, før vi avtalte å treffes igjen på hotellet på Gjøvik. Lettløpt og fint frem til etter at jeg passerte Mjøsbrua. Her kom dagens lengste motbakke med jevn stigning i nesten 6k. Det kjennes når man allerede har 80k i bena.


I går ventet siste etappe fra Gjøvik til Minnesund. Denne visste jeg ville bli litt hard med tanke på 2 lange, vonde motbakker. Vi løp mer eller mindre sammen frem til Skreia. Spiste litt lunsj før vi skilte lag og avtalte at jeg løp i forveien. Opp fra Skreia ventet en veldig lang motbakke som skulle strekke seg over 14k. Heldigvis viste det seg at det litt over halvveis var 4k som var litt mer flat. Etter å ha passert toppen bar det nedover til Hurdal. En liten pause her før siste innspurt (og og turens siste tunge motbakke) mot Minnesund.



Jeg har smilt og kost meg fra begynnelse til slutt. Tusen takk for turen, Janne.

Totalt litt over 243k løpt på 3 dager. Bra trening mot Spartathlon.


Topo Phantom 2 (reklame) funker som gull på slike turer. Supre sko med god demping og plass til tærne. Selv etter så mange timer og kilometer er føttene er helt fine og kjennes ut som på en helt vanlig torsdag.



Nytt medlem: Espen Skyberg

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Jul 2022

Espen Skyberg (46) fra Skedsmokorset har meldt seg inn i klubben. Espen - opprinnelig trønder - debuterte på ultra i RPL50 i 2018 (5:22), så formen var på topp allerede da.


Espen skriver:
Jeg var nettopp å løp The Wall ultramaraton i England. Der traff jeg tre glade løpevenner  fra Norge.  Etter en hyggelig prat i startområdet var jeg så heldig å løpe med en av dem fra start til slutt. Skritt for skritt. En av dem var Line Caliskaner. Hun så vi bare hælene på. I etterkant av løpet så fikk hun overbevist meg til å melde meg inn i klubben, så her er jeg.

Jeg har drevet med mye annen idrett, men i 2015 fikk svigermor inspirert meg til å begynne med løping. Hun er en ivrig maratonløper. Etter det har det blitt 7 maraton og en håndfull halve. Første Ultra var i 2018. Det var Romeriksåsen på Langs. Det ga mersmak og etter det har jeg løpt The Wall i England 2 ganger. Ellers er jeg veldig glad i å løpe i terrenget og fjellet. Spesielt når jeg er på ferie så lar jeg ikke sjansen gå fra meg dersom det er noen fjell i nærheten.







Løpsrapport fra Andrea og Gunnars 250-kilometersløp i Georgia

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 4. Jul 2022

Vi har tidligere omtalt at Andrea Liebe og Gunnar Fæhn har fullført 6-dagersløpet til RacingThePlanet i Georgia. Her følger en løpsrapport, med ekstra fokus på en svært spesiell første etappe. (Alle foto: Gunnar Fæhn)

Se også nyhet 28. juni: Andrea Liebe og Gunnar Fæhn fullførte 250 kilometer på 6 dager i Georgia



Kort rapport fra Andrea og Gunnars tur i Georgia

En søndag morgen i meget lavt skydekke og truende regn, stilte vi på startstreken på en gress-slette sør i Georgia. Norge var representert ved Andrea og undertegnede. Målet var ca 250 km og vel 5000 høydemeter unna. På ryggen hadde vi mat for en uke, vann for en etappe, sovepose, liggeunderlag og det mest nødvendige og obligatoriske for turen.

Arrangør- og deltakerleiren siste dag...

RacingThePlanet har i snart tjue år gjennomført sine fire faste arrangement: Atacama (Chile), Gobi (Kina/Mongolia), Sahara (Egypt/Namibia) og Antarktis.  Senhøstes 2019 meldte jeg meg på turen i Mongolia, men så kom Covid. Etter tallrike utsettelser og omgjøringer ble det de sørlige delene av Georgia nær grensen til Tyrkia og Armenia som ble arrangørens erstatning for Mongolia.   

 

Det var godt med kupering i Georgia - der løpet gikk i 1000 til 2300 meters høyde. Total stigning var 6.642 meter og totalt fall var 6.109 meter.

 

Løpets litt over førti deltagere fra mer enn 15 land kunne vel ha ulike oppfatninger om mangt og meget, men alle var enige om at første dag fortjener merkelappen «katastrofe». Etter to timer sto tjuefem deltagere i tjukk tåke uten formening om himmelretning, hvor vi kom fra eller hvor vi skulle. Ved hjelp av moderne teknologi fant vi vår posisjon, etter mange telefoner fikk vil til og med koordinatene til neste sjekkpunkt, CP 1.

Tåke og manglende merking...

Ved forenede anstrengelser lokaliserte vi på kartet et kapell fra hvilket vi håpet det gikk en sti i tilnærmet riktig retning.  

Tre og en halv time etter normert tid dukket tjuefem slitne deltagere opp på CP1 med et lite håp om støtte og medlidenhet fra arrangøren i denne helt spesielle situasjonen. Der var det ingen sympati å hente.  Når en ikke stopper ved siste sikre løypemarkering, er det ens egen skyld om en havner i uføre. Lett å si til en gruppe som for litt siden sto i tjukk tåke uten aning om hvor siste løypemerke sto eller retningen til dette!

Forklaringen fikk vi noen dager seinere. Flaggene som brukes til å markere løypa står på en pinne av stiv ståltråd. Disse stikkes i bakken med 50 -100 meters mellomrom. Noen gjetere i nærheten fant ut at denne ståltråden kunne være kjekk å ha!

Vi siste vaklet i mål første dag i mørket ved halv ti-tiden etter ca 48 begivenhetsrike kilometere. Det ble smått med forberedelser til neste dags etappe på drøyt 47km. Med ryggsekk på vel 11-13 kg og i rundt to tusen meters høyde over havet, gikk det ofte tungt i fuktig vær på stier av leire.  

 Klebrig gjørme...

Merkinga av traseen videre de neste dagene var upåklagelig. Været stabiliserte seg gradvis; det ble litt lengre avstand mellom bygene og sola dukket opp fra tid til annen.  Det ble færre elver å krysse og i korte perioder var løperne nesten tørre på beina! 

De neste dagene ble tallrike landsbyer passert og enorme blomsterenger krysset, før vi en natt (etter nær 70 km) kom fram til siste leir i god tid før hanegal. Den påfølgende dag var bare luksus. Sol, tørking av våte klær, beina høyt og visshet om at bare 10 km gjensto før målgang. Andrea la inn en formidabel sluttspurt og klatret overbevisende på resultatlista. Selv kom jeg inn som eldste og siste deltager, men kan vel bare si meg fornøyd med at jeg med en tilårskommen kropp, morkne ledd, suboptimalt syn og såre føtter klarte distansen.

Landsby...

Kumøkkbriketter!
 

En uke stappfull av minner. Så flere blomster i Georgia enn jeg samlet har sett gjennom et langt liv, herlig gjeng deltagere som hjalp og støttet hverandre på eksemplarisk vis, møte med tallrike hunder med særdeles ulikt temperament, flott natur og trivelig følge gjennom med- og motbakker.

Georgisk blomsterprakt...