Romerike Ultraløperklubb

Romerike Ultraløperklubb

Nytt medlem: Lars Erik Lærum

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 26. Mai 2020

Lars Erik Lærum (42) fra Grefsen i Oslo har meldt seg inn i klubben. Han var påmeldt årets Romeriksåsen på langs, som jo måtte avlyses, så da byttet han bort startplassen med medlemskap i klubben. Det synes vi var et bra valg. (Bildet viser Lars Erik på RPL50 i fjor. Foto: Gry Løberg)


Lars Erik om seg selv:

Jeg er 42 år, har kone og to barn på 8 og 13. Er opprinnelig fra Lier, men bor på Grefsen i Oslo og har Lillomarka som nærmeste nabo bare 5 minutters løpetur hjemmefra.

Førtiårskrisen var startet på ultralivet, og selve dagen ble feiret med Aurlandsdalen Xtreme Triatlon og sub 9 timerstrøye med liten margin. Året etter fulgte Ironman Haugesund i 2018 på ca 12,5 time.

Deretter har det blitt fokusert mer løping, helst i terreng. Foreløpig har det blitt noen korte ultraløp, EcoTrail 50 (18/19), RPL (19), DobbelTraveren (19), Bislett 50 (20) og egenkomponerte Tigerstaden Ultra 50k (20). Jeg trives aller best løpende uten mål og mening på stier i Lillomarka, men det store volumet har allikevel en tendens til å være på asfalt.

Lars Erik på Grefsenåsen (privat foto)

------------------------------------------------------


Tigerstaden Ultra var Lars Eriks løp i Kondis virtuelle maraton- og ultraløp" for april.

Nedenfor ar vi hentet hans bidrag til denne omtalen:
Se hvem som har løpt Kondis virtuelle maraton- og ultraløp i april

Lars Erik Lærum

11. april. 51,20 km 4:25:51 (785 hm)
TIGERSTADEN ULTRA
Påskeaften var det tid for å gjennomføre et løp jeg har tenkt på et par ukers tid, et løp gjennom alle byens bydeler, samt marka og sentrum. Jeg hadde grovt planlagt turen på forhånd, men visste ikke hvor langt det ville ende opp med å bli. Det ble visst 51 km til slutt. Jeg kalte det Tigerstaden Ultra etter at jeg løp forbi Elena Engelsens statue Tiger på Jernbanetorget. Burde defintivt hatt med mer enn to Capri Sonne og to gels til en så lang tur... Ettersom frisørene holder stengt og undertegnede har fått "ultraskjegg" ble det ingen selfies...

Tigerstatuen på Jernbanetorget satte navn på løpet.

Lars_Erik_Lærum_Ulsrudvann.JPGFra Ulsrudvann.

Lars_Erik_Lærum_Nøkkelvann.JPGFra Nøkkelvann.


Lars_Erik_Lærum_Deichmann_Operaen.JPGLars Erik omgitt av Deichmann og operaen.


 


0 Kommentar

Åtte fra klubben på Kristi Himmelfartstur i RPL50-løypa - Bli med på "Medlemsløp 2-2020" du også

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 22. Mai 2020

Åtte løpere fra klubben startet på Romeriksåsen på langs kl 1730 Kr Himmelfartsdag. Alle kom i mål i det som ble to grupper med fire i hver. 

Dette innebærer at vi er i gang med vårt "Medlemsløp 2-2020" der alle medlemmer som fullfører "enkeltløpene" får årets unike medalje.

SE INFO OM LØPENE HER

Foto: Hilde og Roy (og kanskje noen andre av deltagerne)

Se Terjes relive-video her: https://www.relive.cc/view/v1vjp3DP5J6 

Roy Støle skrev på facebook etter turen:

En kveldstur for @sofiia_runner og meg ble til noe mer..! Flere ville være med og vips så var vi 8 som startet på de 50km fra Brovoll-> veståsen skole over Romeriksåsen! Fremdeles vått og litt snø, men en teknisk og fin tur med innslag (avveksling?) av grusvei. Rolig skravletur som tok sin tid etter mørket kom... takk for turen.  


Hilde Johansen skrev rapport på facebook etter turen:

ROMERIKSÅSEN PÅ LANGS 2020
Åtte løpere fra Romerike Ultraløperklubb la i vei fra Brovoll ca kl 17:30 torsdag 21. mai.

Se flere bilder og video på fb-siden I hundre mot 200

Med nivåforskjell mtp tempo, teknikk og terrengerfaring, var det naturlig at gruppa tidlig ble splittet opp. Annette, Håvard, Eirik og Jon forsvant i teten.

Lenger bak kom komfortløperne Sofiia, Terje, Roy og jeg. Vi holdt rolig tempo, og det ble mye gange i partiene med røtter og stein (spesielt for undertegnede)

I en del partier var det tørt, men det er ikke mulig å komme gjennom traseen tørrskodd. Til det er det stedvis alt for mye vann på stiene, og myrpartier kommer man heller ikke unna. Noe snø møtte vi også på innimellom, der vi ofte tråkket gjennom. Som Olav Engen sa før Xreid et år: «Det er bare å løpe gjennom dammer og myrer med en gang, og ikke bruke unødvendig mye tid og energi på å løpe rundt. Blaut på beina blir du uansett!» 

I baktroppen gikk skravla i ett, og fotostoppene ble mange underveis. Det ble en fin og trivelig treningstur på 50 km gjennom Romeriksåsen, som ga «løpeminneboka» mye nytt og hyggelig innhold.

Tror vi tok på oss hodelyktene ved ti-tida, og var framme ved Veståsen ca ett på natta.





 


0 Kommentar

Kenneth Dæhlen med everesting i Digeråsen

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 22. Mai 2020

Torsdag kveld og fredag klatret Kenneth Dæhlen 8848 høydemeter i løpet av 20 timer i den drøyt 1 km lange heistraseen i Digeråsen hjemme på Rena. 

Han startet kl 22 på kvelden Kr Himmelfartsdag og var i mål fredag kl 18 etter 39 turer opp bakken. Det ble 91 kilometer totalt og altså 8848 høydemeter

Etter å ha lest saken på kondis.no gratulerte vi med prestasjonen som vel ikke gikk under idéelle forhold:
- Det var skiftende kan man si. Gjørme fra start og 700 meter opp før det ble råtten snø som ble temmelig sleip etter hvert. Men det gjør at jeg er enda mer fornøyd med «resultatet". Måtte liksom jobbe hele veien, svarte Kenneth.

Les hele saken på kondis.no


0 Kommentar

Daniel Salvesen løp maraton i en lugar på 3x3 meter 17. mai

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 18. Mai 2020

Hva gjør man når man jobber på plattform i Nordsjøen og vil løpe maraton på Oslo Maratons virtuelle 17. mairaton på nasjonaldagen? Man gjør det som er mulig der og da, og for Daniel Cotanas Salvesen var de å løpe drøyt 5000 runder i lugaren sin på offshoreriggen West Hercules.

Undertegnede snakket med Daniel etter stuntet.
Se hele saken på kondis.no:
Daniel løp over 5000 runder i 8-tall på lugaren for å fullføre 17.mairaton

Det var også mange andre fra klubben som løp maraton og 73,3 km på 17. mairaton, men resultatlistene er en blanding av fullført og ikke fullført og løpere som ikke har fått lastet opp tidene skikkelig. 

Resultater 17. mairaton

Utdrag av våre på maraton og trippel, søkt opp de som hadde Romerike i klubbnavnet:


Siw løp i alle fall trippelen på 7:27 selv om tiden ikke har kommet opp på resultatlistene.

Stig løp fra Bødalen/Slemmestad via Sandvika til Operaen og tilbake

Stian fullførte også, disse diplomene fant jeg på facebook.

Selv om vi på disse sidene vanligvis bare omtaler maraton og lengre distanser  bare MÅ jeg ta med bilde av disse rekruttene som løp 3 km i 17. mairaton:

Mille og Eveline Bø Thorud (Foto:Magnus Bø Thorud)


Vi må ha med et maratonbilde til også:

Piotr (som har bursdag i dag, 18. mai sammen med Isabel og Thomas etter (før) løpet sitt på nasjonaldagen.


0 Kommentar

Raskt og effektivt årsmøte på nett 28. april, Andrea nytt styremedlem

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 15. Mai 2020

Illustrasjon: Klubbens styre valgt på årsmøtet 28. april

På grunn av usikkerhet rundt korona-situasjonen valgte klubben å gjennomføre årets årsmøte som videokonferanse. Resten av det tiltenkte programmet på klubbdagen utsettes til høsten når det forhåpentligvis er gjennomførbart, det vil si en treningskonkurranse, forelesning og handledag hos sponsoren vår.

Dokumenter utsendt i forkant av årsmøtet:

Det var 12 deltagere/stemmeberettigede på årsmøtet som ble raske og effektivt arrangert på nett 28. april.

Årsberetning, Regnskap og budsjett ble godkjent - og som viser at klubben har solid økonomi.

Den eneste endringen i styret er at Andrea Liebe kommer inn som nytt varamedlem etter Monica Strand som ikke ønsker gjenvalg. Oppdatert oversikt over styre og andre tillitsvalgte finner du på "Om klubben"


Annen info etter årsmøtet

  • Romeriksåsen på langs måtte utsettes da situasjonen var veldig uavklart da beslutning måtte tas. Langt de fleste påmeldte har valgt å overføre påmeldingen til neste år, mens ca 15 % har bedt om tilbakebetaling av startkontingent. Dette medfører er kunstig stort overskudd for lølpet på 2020-regnskapet.
  • Bislett 24-timers har vi ennå håp om å arrangere. Påmelding er utsatt til vi vet noe sikkert., og senest 1. september må vi bestemme oss . Deretter vil kostnader til leverandører påløpe. Klubben har allerede fått tildelt NM 24-timers i 2021.
  • Vi har foreløpig avsluttet forsøkene med faste treningsdager,men oppfordrer til aktiv bruk av facebooksiden vår: Treningsinvitasjoner Romerike Ultra.
  • Klubbturen til Highland Fling måtte avlyses. Vi vil støtte opp om evt reise for de som ønsker å reise neste år i stedet. Det er ellers planer om å arrangere en klubbreise til Ecotrail Paris eller et annet Ecotrail.
  • Etter selve årsmøtet trakk vi 10 vinnere i kontingentlotteriet, for de som hadde betalt startkontingent for 2020 senest 31. januar. De 10 som vant Oofos restitusjonssandaler var: Viktoria Sollid, Erlend B Jenssen, Sandra  Ruud, Jonas Jansson, Åshild Annie Nilsen, Amund Totland, Siw Monica Boye, Henning Moholdt, Marius Nakkeid, Harald Krogh. Vinnerne bør tilskrevet
  • Klubben vil arrangere to virtuelle løp for medlemmene i sommer.

All info i denne nyhetssaken sendes også i e-post til alle medlemmer.


0 Kommentar

Isabel og Thomas perset på maraton i Kick-Master Ultra

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 15. Mai 2020

Ragnar Nygård løp 50 kilometer på 4:15:18 i Kick-Master Ulta i Drammen søndag 10. mai.
Det var hans 103. fullførte ultraløp, mest i Norge.

Kjæresteparet Isabel Aarnes og Thomas Willy Lindgren var også godt fornøyd etter at begge to perset på maratondistansen.

- Ble en solid pers med tiden 3:04:35 (gammel pers 3:20:44), skriver Thomas på facebook.
- Endelig sub 4 på maraton, 3:59:56, skriver Isabel.

I tillegg løp Piotr Laskowski maraton på 3:49:00 i det som ble det første norske maraton- og ultraløpet etter perioden med totalforbud mot konkurranser.

På bildet øverst ser vi de tre deltagere våre på maraton.

Og her er Norges mestløpende ultraløper - i alle fall i antall fullførte løp.


Se også kondis.no: 10 deltok på Kick-Master Ultra med intervallstart

 

KICKMASTER ULTRAMARATON #16



MARATON50 KM
3RAGNAR NYGÅRD ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB3:36:244:15:18





1THOMAS WILLY LINDGREN ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB3:04:35
2PIOTR LASKOWSKI  ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB3:49:00





1ISABEL AARNES ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB3:59:56



0 Kommentar

Henriette, Liss, Therese og Magnus løp Oslo-Verdens Ende som treningstur

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 15. Mai 2020


Denne løpsrapporten er tidlgere publisert som lukket sak på kondis.no:

Magnus Thorud begynte å bli sulteforet på ultraløp og spurte Therese Falk om hun kunne tenke seg å løpe SMVE-løypa sammen med ham, nå som alle løp var avlyst eller utsatt. Therese løper jo ikke terrengløp, men svarte likevel ja. Når så Henriette Brynthe, Liss Vallestrand og Jeanette Vika også slo følge med Magnus, ble det et veldig sterkt løperfelt på 165 km treningstur. Løperne har skrevet en magisk rapport til oss fra turen.

Bildet: Henriette Brynthe, Liss Vallestrand, Therese Falk og Magnus Thorud er framme ved vippefyret på Verdens ende etter nesten 25 timer.

Magnus_og_Liss_i_utforbakken.jpg

Magnus har også lagt ut en oppsummering på sin egen facebookside:

«It’s the journey not the arrival that matters». Jeg tenkte på dette sitatet etter 65 km på fredag. På et tidspunkt hvor folk flest spiser taco, ser på TV og lar helgen ta overhånd. Jeg begynte å bli sliten. Jeg sa ikke et ord om det til de andre. Fordi det var jeg som skulle være den trygge veiviseren, fordi dette var min litt dumme ide å løpe 165 km fra Oslo til Verdens Ende på en helt vanlig fredag i mai. Jeg hadde sagt det var et lett terreng, men akkurat nå føltes terrenget fryktelig vrient. Det var bratt oppoverbakke, stien var spist opp av skogsmaskiner og det var over 100 km igjen til vi var i mål. Men så tenkte jeg videre, at selv om det er litt vondt nå, så har du det egentlig veldig fint. For akkurat nå er du i øyeblikket, i et du vil huske for resten av livet. Nyt det! Og like fort som de dukket opp, så forsvant de vonde tankene. Tusen takk for turen"



"For forbipasserende måtte vi sett ut som en gjeng med fysiske utfordringer"


Fra Oslo til Verdens Ende

Tekst: Therese Falk, Liss Vallestrand og Magnus Thorud
Foto: De fem deltagerne

En god idé?

Det hele startet i Filosofiskogen (lite stykke med bred og fin sti i Alnaparken) i påsken. Magnus Thorud begynte å bli sulteforet på ultraløp og spurte Therese Falk om hun kunne tenke seg å løpe SMVE-løypa sammen med ham, nå som alle løp var avlyst eller utsatt. Terrenget var ikke verre enn det de løp på akkurat nå mente han, så asfaltløpere burde også relativt enkelt kunne forsere det. Therese nølte et lite øyeblikk, men sa raskt ja. Hvis nå stien virkelig var såpass fin kunne det jo kanskje gå. Magnus foreslo at de kunne trene litt på terrenget og høydemeterne i Svartaldsparken som minner om partier i SMVE-løypa. Utover det foregikk treningen til løpet stort sett på asfalt uten så mange høydemetere.

Rett før den siste langturen skulle løpes tok Henriette Brynthe tok kontakt. Hun hadde fått nyss i prosjektet og undret om hun kunne være med. Therese og Magnus var enige om at det ville være fornuftig å ha med en skikkelig sterk terrengløper på turen. En som kunne dra lasset i oppoverbakkene. I tillegg ville en tredjemann sikre prosjektets overlevelse, hvis én skulle finne på å ikke kunne starte eller bryte underveis.

Lørdag 25. april, om lag to uker før løpet la Therese og Magnus ut på den siste langturen. Therese sa at det var fint å få med seg Henriette på laget og at man nesten skulle hatt med en til. For eksempel vinneren av fjorårets SMVE, Liss Johansen Vallestrand. Magnus var enig. Det ville vært bra. Av og til kan man nesten begynne å tro at enkelte ting i livet er forutbestemt. For i Filosofiskogen, hvor tanken om prosjektet ble født, kom Liss løpende.

Planleggingen

Magnus er en organisatorisk ener. Det fikk medløperne erfare ganske kjapt. Fra starten av tok han styring, og i tillegg til å være idéskaperen til prosjektet ble han også den som fikset mat- og drikkestasjoner med maks tretti kilometer mellomrom. Han avtaler med Shell Våle at de kan gjøre klar mat og drikke vi kan forsyne oss av når vi passerer stasjonen. De får oversendt bestillingsliste over alt laget trenger. Shell Våle er positive til prosjektet og vil hjelpe. Videre forhører Magnus seg med Arne Nåtdeal om det er muligheter for litt å drikke på Hengsrød. Arne har vært med å sette løypa i SMVE, og gjør om huset sitt til en oase for slitene ultraløpere. Han er selvsagt positiv til å hjelpe. De er ikke hjemme, men vil sette ut solbærtoddy, også er det bare å forsyne seg ved krana ute sier Arne.  I tillegg tar Janette Vika kontakt og sier hun kan stille med mobil matstasjon på Hanekleiva og pace oss til Verdens Ende om vi vil. Vi takker pent ja til begge deler.

Til slutt ser mat og drikkeplanen vår slik ut:

  •   32 K Heia: Kiwi/Bensinstasjon
  •   46 K Drammen sentrum: butikker/kiosker
  •   73 K Kalmoveien: Påfylling v. elvepasset
  •   80 K Hanekleiva, matstasjon ala Jeanette Vika
  • 105 K Svinevoll: Shell Våle, matstasjon
  • 110 K Hengsrød solbærsaft hos Arne Nåtedal
  • 135 K Tønsberg sentrum: butikker og kiosker
  • 157 K Tjøme: butikk og bensinstasjon

Magnus bruker også en del tid på å finne ut av snøforholdene i løypa og hører rundt med folk som har kjennskap til områdene. Det blir til slutt konkludert med at det er lurt å velge 2019 løypa for å unngå den verste snøen. Utover det måtte vi regne med hardpreppet snø i deler av lysløypa etter Konnerud.

Fra starten ved Soria Moria i Holmenkollåsen lørdag formiddag. 72 løpere venter spent på startsignalet før de skal ut på 161 kilometer. (Foto: Ståle Nordahl)Slik så det ut på starten ved Soria Moria i Holmenkollåsen l11. mai i fjor. 72 løpere venter spent på startsignalet før de skal ut på 161 kilometer. (Foto: Ståle Nordahl)


Dette er halve startfeltet samme sted ett år senere, Magnus og Henriette på bildet. SMVE blir forøvrig arrangert 20-21. juni i år under spesielle betingelser. 

Starten går

Selve turen starta ved bommen til parkeringsplassen ved Soria Moria Hotell. Der fant vi et gammelt merkebånd vi kunne starte bak, for å skape en ekte løpsfølelse. Fra Soria Moria bar det nedover sti og asfalt til Bogstad Camping. Endelig var vi i gang! Magnus og Liss hadde løypa fra 2019 liggende inne på klokke og GPS, og sto for manøvreringen. Fra Fossum løp vi gjennom Bærumsmarka, forbi Dælivannet, og videre opp forbi Emma Hjorth til Semsvann. Der stoppa vi for å fylle vann i kafeen. Beina var lette og ledige, og samtalene dreide seg om alt fra løping, trening og jobb, til hverdag og familie.

Etter Semsvann fløt vi videre gjennom Bergsmarka før vi tok et lengre stopp på Circle K Lierskogen for å kjøpe pølse og brus, og fylle vann. Derfra løp vi på vei, grus og fine stier forbi Stuvstjern ved Borkhusåsen. Siste nedstigning før Drammen er både bratt og teknisk, og vi tok det derfor fint og rolig, og venta på hverandre. Sola skinte, temperaturen var behagelig og vi begynte å bli så godt kjent at samtalene nå var dreid inn mot kjærlighet, livserfaring og Tinder. På asfaltstrekka inn mot Drammen, var noen strålende fornøyd, mens andre banna litt inni seg og slet med motivasjonen. På denne første delen av turen hadde vi allerede funnet ut at vi var både like og ulike som løpere og mennesker, men at dette bare var fint, og at vi dermed kunne støtte hverandre på ulike områder. Dette var nyttig erfaring for resten av reisen til Verdens Ende.

Jenter_i_utforbakken (480x640).jpg

Bratt og teknisk nedover...Liss først, deretter Henriette og Therese.

Pitstop på Bragernes Torg i Drammen. Vi ser Liss, Magnus og Henriette.

Oppover og oppover

I Drammen hadde vi en god pause. Av med t-skjorter og på med ulltrøye.  Så var det bare å ta fatt på stigningen opp til Konnerud. At stier der oppe har fine navn som Jordbærtråkket og Kantarellveien tar ikke bort det faktum at det er en hard stigning. Beina var møre etter nedklatringen før elvebyen, og nå fikk de kjørt seg oppover i det som mest kunne minne om «henget i Wengen». Men det var verdt det! Selv en ihuga asfaltløper måtte la seg rive med av magien i skogen. Rosa himmel og solnedgang veide opp for røtter, kratt og vading gjennom hogstfelt. Dette var et av turens mest krevende parti teknisk, men også det partiet der vi hadde de flotteste naturopplevelsene. I tillegg begynte vi nå å bli godt kjent med hverandre. Noen av oss hadde aldri snakket sammen før denne turen, men de fleste ultraløpere kjenner seg nok igjen i at det ikke burde være en utfordring. Løpere er stort sett fine folk, og vi kan snakke om løping lenge. Nå hadde vi snakket oss gjennom erfaringer, meritter, opplevelser, planer, mål og tanker knyttet til løping. Og vi hadde lenge igjen.

24-timers-spesialisten fikk nå bryne seg på 24 timer med mest terreng. Det gikk bra.
- Jeg liker jo å løpe, sa Therese og fortsatte: - men det det er lettere å løpe på asfalt og brede fine stier.


Turen tok oss over topper og ned i daler både fysisk og mentalt. Vi forserte elvestryk med vann til knærne i mørket, og rotet rundt etter en blåsti i nyhogde skogsfelt. Hele tiden mens vi passet på hverandre, tok hensyn og jobbet sammen som en gruppe. Vi hadde noen magiske øyeblikk i disse timene. En måne som kunne ta pusten fra noen og enhver var en slik opplevelse. Den steg opp som en oransje gigant bak tretoppene og ga oss en nydelig kveld.

Rosa himmel og solnedgang

Hardpreppet snø i åsen etter Konnerud.

Endelig halvveis

I Sande ved Hanekleiva, før oppstigningen til Hvittingen, sto Jeanette Vika og var matstasjon og pacer som sendt fra himmelen. Varm turmat, blå Farris, kaffe og snacks sto på rekke og rad i bilen. Vi tok en god spisepause, litt for god kanskje, for kroppene stivnet til. Det var vondt å motivere seg til bakkene som ventet oss, men det var aldri et spørsmål om å gi seg (bare en liten tanke som lurte hos noen av oss). Og hvis Konnerud var som henget i Wengen var Hvittingen for utforen i Holmenkollen å regne, men vi kom oss opp, og fikk klasket på radiotårnet på toppen.

Det bar av sted, og mye går i surr. Det var mørkt og det var skau, og nå var det også blitt ganske stille. Tidligere hadde skravla gått i ett, men til lenger ut i natta vi kom til mer tid fikk vi med egne tanker. Beina gikk, ikke så fort, men like fullt framover. For hvert skritt vi tok dess nærmere var målet. Nattens store høydepunkt kom i form av en rød aviskasse utenfor Shell Våle. Der lå det matpakker, drikke, potetgull og seigmenn klart. En nattestengt bensinstasjon, men med topp service til lykkelige og sultne løpere.

I fire – halv femtiden begynte dagslyset å komme, og med det – også humøret. Fuglene kvitret på høygir og selv om vi ikke akkurat snakket på inn- og utpust begynte også vi å dele litt mer av tankene våre igjen.

Gjennom natten...


Med hodelykter på islagt sti.


Neida, vi løper ikke i sirkel.

Nest siste del av turen var det mye brede fine stier, som var det Magnus hadde lovet det skulle være stort sett hele veien. Det som var utfordringen nå var at beina hadde lite lyst til å løpe. De var såre og stive etter alle bakkene og tekniske partiene de hadde jobbet seg gjennom i løpet av dagen og natten før. Og så var det så likt overalt. Hadde det ikke vært for at kartleserne Magnus og Liss hadde full kontroll hadde noen av oss andre vært overbevist om at vi løp i sirkler. For husene, jordene, tømmerstokkene og lekeplassene vi passerte så dønn like ut. (Og ja, noen av oss har sjekket kartet på Strava i ettertid for å forsikre seg om at vi ikke ble lurt.)

Gjennom Vestfoldskogen...

...og litt vestfoldsk grusvei...

Vrengen bro over til Tjøme, bare 13 kilometer igjen, eller kanskje ikke bare bare likevel?

Verdens Ende, med kunstnerisk asfalt-løypevalg

Siste del av turen var det mye asfalt. Vi valgte å ta gangveien på Tjøme, og det var en lang gangvei. Vi har nok aldri opplevd at ti-tolv kilometer er så lange noen gang, noen av oss. Her var det mye gåing, og det var tungt å løfte beina for å «løpe». For forbipasserende måtte vi sett ut som en gjeng med fysiske utfordringer, og det var jo nettopp det vi var. En liten gjeng med stokk stive bein, såre føtter og kramper her og der. Men vi kom oss helt til Verdens Ende på disse beina. Utholdenhet, vilje, mot og samarbeid er egenskaper som er vist i løpet av dette litt lange døgnet, et døgn som gjorde noe med oss. En opplevelse, og et minne for livet.

Tommel opp for avslutningsmila.

Magnus og de tre som løp hele turen sammen med han.

Jeanette Vika, pacer som sendt fra himmelen. Hun løp andre halvdel sammen med løperne fra Romerike Ultraløperklubb.

Epilog (av Liss)
Må dele dette med noen: Jeg har nettopp nå stukket hull på 8 vannblemmer, hvorav 6 under føtter og tær. Den ene, under lilletåa, var en kavalkade av opp til tre sammenhengende blemmer (så alt i alt egentlig 10 vannblemmer). Det er jo helt vanvittig! Har aldri før hatt så mange blemmer, i alle fall ikke under beina!



0 Kommentar

Nytt medlem: Ole Reidar Rognstadbråten

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 15. Mai 2020

Ole Reidar Rognstadbråten (39) fra Jevnaker har meldt seg inn i klubben. Vi er i ferd med å få en "avdeling Ringerike" Kommunen hans ble flyttet til Viken fra 1.1. og dermed er nabokommunene Jevnaker og Ringerike omsider i samme fylke.

På bildet ser vi Ole lengst til venstre, sammen med Hilde Johansen, Håvard Huru Bergene og Terje Rundhaugen. Dermed var det er kvartett fra klubben på Tiurtoppen da Ole løp Elevation Ultra. Bildet er tatt av Katja Saggese, ei de møtte på hengekøyetur i området.


Ole om seg selv:
Jeg er 39 år født oppvokst og bosatt på Jevnaker med kone og 2 barn.

Startet med løping som trening i August 2019 og har vel blitt bitt av løpebasillen 😊. Prøver nå å løpe jevnt igjennom ukene og kan vel kategoriseres som en nybegynner som fortsatt er under opptrening for å tåle mengde og tid. 

Ultraløp har fristet en stund allerede men det har virket umenneskelig langt og tungt. 

Siden alle løpe stort sett er avlyst i disse Korona tider har min vei inn i konkurranser blitt den virtuelle veien. Jeg har løpt Langfredag Maraton og etter en litt spontan invitasjon til treningstur for noen (fredag kveld) løp jeg nå sist ElevationUltra (lørdag morgen) sammen med 3 klubbmedlemmer fra Ringerike.

Her er Håvard, Ole og Terje på Kongens Utsikt. (Foto: Hilde Johansen)


0 Kommentar

Nytt medlem: Ole Christian Bekken

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 11. Mai 2020

Ole Christian Bekken (39) fra Algarheim i Ullensaker har meldt seg inn i klubben. Ultradebuten hans var i Romeriksåsen på langs i fjor. (Bildet fra løypa er tatt av Gry Løberg)


Ole Christian om seg selv:
Jeg er straks 39 år og er bitt av løpebasillen. Har deltatt på RPL i 2019 og det var det morsomste løpet jeg noen gang har gjort. Jeg har alltid trent og løping har alltid vært en stor del av min fysiske aktivitet. Synd at årets løp ikke blir arrangert, men skal få løpt det allikevel. Gleder meg til 2021.

Har sett at det er mulighet for medaljen for å fullføre RPL i tidsperioden deres og det er et absolutt mål🏃‍♂️

Kan jo tilføye at jeg bor på Algarheim utenfor Jessheim. Jeg prøver så godt jeg kan å benytte meg av naturen rundt og de stiene som finnes her. Setter som regel på meg sekk eller drikkebelte når jeg skal ut og løpe.

Klar til start på RPL (Privat foto)

Ole Christian i feltet like etter start. (Foto: Gry Løberg)



0 Kommentar

Nytt medlem: Håvard Huru Bergene

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 6. Mai 2020

Håvard Huru Bergene (41) fra Røyse i Hole har meldt seg inn i klubben. Han debuterte på ultra i Löplabbets Allehelgensultra i 2019. Nå drømmer han om å løpe 100 miles. (Bildet er fra en treningstur til Gyrihaugen i mars).

Håvard om seg selv:

Jeg er 41 år, og bosatt på Røyse (Hole kommune). Har løpt litt i rykk og napp de siste 10 årene (dvs noen uker før en håndfull 10 km og halvmaraton. 

Når jeg hørte om ultraløp synes jeg det virket umenneskelig. Men etter at jeg aksepterte en utfordring til å være med på Loch Ness Marathon 6. oktober 2019 kom ultradebuten ikke så lenge etterpå med Löplabbets Allehelgensultra 50km. Da var jeg hektet, og jeg fantaserte raskt om å løpe 100 miles. 

Etter en testtur på 76km en kald høstdag i november bestemte jeg meg for melde meg på Soria Moria til Verdens Ende. Krysser fingrene for at løpet kan gjenomføres med koronarestriksjoner. 

Siden løpet er utsatt hev jeg meg med på Virtuell Røyse Ultra (8x10km) som oppvarming. Nå føler jeg at jeg kan kalle meg selv ultraløper, og vil jeg gjerne være med i klubben.

Håvard har akkurat fullført Loch Ness marathon.

Håvard på facebook

Vi fant beskrivelsen hans fra Røyse virtuell ultra på hjemmebare for kort tid siden, og tar med den her:

Total tid på 8x10km: 7:44:27
Rundetider (fra Hytteplanmila 2013-segment): 1:02:52, 55:42, 53:37, 59:38, 58:55, 57:22, 1:00:17, 56:04)

Oppsummering:
Jeg startet til "offisiell" tid og sted for Røyse Ultra, og møtte arrangørene Stig Andy Kvalheim og Hilde Johansen. Hyggelig selskap av Stig hele 1. runde. 2. runde møtte jeg arrangørene på Selteveien de løp t/r 1. etappe  på Ringeriksmaraton. Etter det løp jeg alene, men jeg fikk oppdateringer, tips motiverende meldinger fra Hilde (og Stig) i hver pause. Start på ny runde hver 3. time. 

De første rundene hadde jeg base hjemme, og pendlet til og fra Svendsrud. Etter 3. runde fikk jeg deilig hjemmelaget pizza til middag. Etter er 4. etappe slo jeg opp telt på Svendsrud før jeg tok en siste pause hjemme med familien. Resten av løpet hadde jeg basecamp på Svendsrud. Jeg sov ca en time mellom de siste 4 rundene. Var litt bekymret for at basslyden fra en russebil i nærområdet skulle holde meg våken. Heldigvis var volumet lavt og etter start kl 03.00 kjørte de forbi meg (på vei hjem?). 

Det var småkaldt gjennom natten, og jeg hadde glemt hansker, men var god å varm etter et par km. Hodelykten, stjernene og gatebelysning på Steinssletta og Røyseveien (ca 50%) gjorde at løpingen i mørket gikk fint. Våknet til sol og fuglekvitter før 7. runde. Denne runden var første utfordrende runde. Det begynte med at  jeg kjente litt murring i ITB ved venstre kne. Gikk motbakkene, og det var nok til at jeg  kunne løpe resten, men det var tungt de siste 3 km. Måtte fokusere på dype åndedrag. 8. og siste runde begynte veldig tungt. Samme problem med kneet, men når jeg kom halvveis ut på Steinssletta var det noe som løsnet i muskulaturen. Tempoet økte gradvis fra 6:20 min/km til ca 5:00 (maratonfart). 

Overraskende ble jeg møtt av en tilskuer som lurte på om jeg løp "Røyse Ultra", i krysset ved Selteveien 4km før mål. Han sa han skulle ta meg i mot ved målgang, så da "måtte" jeg nesten øke temoet litt ekstra så han skulle slippe å vente lenger enn nødvendig;-) Kjempe motivasjon! Takk for foto og kald Clausthaler, John Gunnar Jakobsen.

Håvard på første runde i Røyse virtuell ultra. (Foto: Hilde Johansen)

0 Kommentar

Nytt medlem: Siri Bergfald

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 5. Mai 2020

Siri Bergfald (44) fra Ski har meldt seg inn i klubben. Læreren på Langhus skole har allerede rukket å løpe tre ultraløp med Rallarvegsløpet som det lengste. 

På bildet ser vi henne under Fornebu Førjulsultra sist desember, der hun løp halvmaraton. (Foto: Olav Engen)


Siri om seg selv:

Ultraløpere er tøffe og sterke, jeg har også lyst til å være en slik!

Jeg liker å løpe, og jeg løper mye, både kort og langt. Transportløping til jobb, 5 km, mange ganger i uken. Maraton- og ultraløp, noen få av i året. Ellers mange passe lange treningsturer etter lyst og humør.

Hittil har jeg løpt Bislett 50, Ecotrail 50 og Rallarvegsløpet og mange hel- og halvmaraton.

Jeg har veldig respekt for de lange distansene, og synes ikke helt jeg mestrer det, siden komfortdistansen ligger på 20-30 km. Det er nok grunnen til at jeg ikke har våget å si høyt at også jeg kan være en ultraløper.

Men nå prøver jeg – kan jeg få være medlem i RULK?
(vi svarte selvsagt ja!)

Siri på facebook

Siri i Oslo Maraton. (Foto: Tove Kristin Ertvåg)

Siri i Follotrimmen. (Foto: Per Wollbraaten)


0 Kommentar

Nytt medlem: Rudi Placht

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 5. Mai 2020

Rudi Placht (47) fra Grefsen i Oslo har meldt seg inn i klubben. I april debuterte han som ultraløper i den virtuelle utgaven av Last man Standing

Begge bildene er fra Tromsø Skyrace.

Rudi om seg selv:
Jeg heter Rudi Placht, 47 år, og bor på Grefsen i Oslo. Jeg har alltid vært glad i å trene. Brukte mesteparten av tiden til sykkel, før jeg for fire år siden så smått begynte å løpe, og har gradvis fått opp interessen for terrengløp og lengre distanser.

Har tidligere deltatt på diverse halvmaraton, Blefjells Beste, Nordmarkstravern og Tromsø Skyrace. 

Planen var å ta ultradebutten på Stranda Fjord Trail i år, men på grunn av usikkerhet rundt alle arrangementer, så kom den litt tidligere spontant på Last Man standing - Østmarka virtual backyard ultra, med 8 fullførte runder. 

Rudi på facebook



0 Kommentar

Nytt medlem: Terje Sand

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 5. Mai 2020

Terje Sand (56) fra Hagan i Nittedal har meldt seg inn i klubben. I fjor debuterte han på ultraløp i Romeriksåsen på langs.

Terje er forresten oppvokst i Gjerdrum og kjenner Romeriksåsen godt også som treningsområde.

Terje om seg selv:
Etter mye idrett i barn- og ungdomsårene var jeg skitrener i en periode etter avsluttet skigymnas i Trysil 1981/1982. Det ble mindre trening og mer fokus på jobb og karriere fra jeg var 25 til 45.

Så kom endringen i livet med nye mål hvor første mål ble innfridd med tiden 3.11 i New York Marathon i 2013 som 50-års gave til meg selv. 

Har kun løpt Romerike på langs i 2019 som Ultraløp. Nå blir det flere😊. Satser på å komme i kontakt med noen jeg kan løpe RPL sammen med i år, selvfølgelig etter retningslinjer for smittevern.

Terje på facebook


0 Kommentar

Levert av IdrettenOnline