Øyunn Bygstad fullførte manndomsprøve på Hedmarksvidda med 25 km feilløping

Vi skriver ikke "manndomsprøve" for å si at Bérghem Ultra Trail egentlig bare er for mannfolk, men mer for å understreke at dette er grei skuring for kvinner av Øyunn's kaliber, men en real styrkeprøve for karene.

Bildet: Øyunn forserer Flagstadelva ved Tørbustilen sammen med en annen deltaker etter ca. 60 km. (Arrangørfoto)

Øyunn likte seg så godt i myrene på Hedmarksvidda, der hun har plasket enda lenger på et tidligere minnerikt løp, at hun like gjerne plusset på med 25 kilometer i tillegg til de egentlige 135 denne gangen. For dette hadde hun fortjent en notering i 100-milesstatistikken.

Les om feilløpingen i henne egen beretning nedenfor. Les og lær!

Bare 9 av de 21 startende fullførte Bérghem Ultra Trail, og det var løpsleder Fulvio så fornøyd med at han umiddelbart lovet uendret løype til neste år,.

En av de som måtte gi seg var klubbens andre deltager, Ottar Røed.

Kondis.no: Bare 9 av 21 fullførte Bèrghem Ultra Trail

Øyunn skriver på sin fb-side:

- Halvparten av oss ultraløpere fullførte de 135 kilometerne over Hedmarksmyrene. Det var et hardt løp.Været trenger vi vel ikke nevne, og vi alle sluttet å telle hvor mange elver vi måtte krysse opp til lårene da vi rundet tallet 10.

Litt over 37 timer brukte jeg etter en episk feilløping på over 2 mil

GPSen min begynte å tulle og jeg skjønte det ikke. Jeg hadde selvsagt oppdaget om jeg løp "off track". Men jeg gjorde ikke det. Jeg løp helt riktig....For ikke visste jeg at GPSen min ledet meg tilbake til start igjen. Og ikke mot mål. (Den hadde ikke "kvittert" for at jeg har løpt der før)

Jeg kjente ikke igjen landsskapet rundt meg fordi det var regn, mørkt og tett tåke. Det eneste jeg konsentrerte meg om var å sørge for at jeg fulgte ruta og å ikke tråkke feil og havne i myra for hundrende gang.

Det var mange mange timer siden jeg forlot Målia. Og plutselig kræsjet jeg rett i skiltet hvor det på ny stod Målia. Jeg var jo der seint i går kveld...?
Reaksjon: Egner seg ikke på trykk.

Jeg var uten telefondekning og hadde ingen analse om at arrangøren fortvilet forsøkte å få tak i meg.
Hvis jeg grubler for mye nå, ender det med brudd, så jeg nullstilte GPS, snudde meg og løp videre i pissregnet i kampen om å rekke cut-off.

Resten av historien om selve løpet blir oppsummert med ett ord: Hjerneslitasje.
Jeg var den siste fullføreren på en soleklar sisteplass.
Men med en stor seiersfølelse i meg.
Jeg har løpt 160 km..