Sterk 2. plass til en forkjølet Ingrid Lid i TP100, 20. plass til Tore Granli

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 6. Mai 2019

Ingrid Lid løp inn til en sterk 2. plass i Thames Path 100 miles 4.-5. mai, ett av de fire løpene som inngår i Ingrids store mål i år: Centurion Gran Slam. (Foto: Arrangørfoto av en jublende Ingrid. )

I tillegg til Ingrid var Tore Granli også med, og han løp inn til en fin 2. plass i Menn 50-59 år og 20. plass totalt i herreklassen.

Arrangørfoto av Ingrid i løypa. 

Siden det er samme redaktør på kondis.no og romerikeultra.no kopierer vi teksten fra omtalen på kondis.no i går:

Sterk 2. plass til Ingrid Lid i Thames Path 100 miles

Ingrid Lid ledet i starten 100-milesløpet Thames Path mellom London og Oxford, men en forkjølelsesplaget løper måtte først og fremst konsentrere seg om å fullføre løpet - noe hun klarte på en sterk tid og 2. plass i kvinneklassen. 

Ingrid Lid fra Kviteseid (løper for Romerike Ultraløperklubb) er en ung ultraløper, men har allerede markert seg med veldig sterke resultatet både på 24-timersløp (209,144 km på Bislett i 2017) og i terrengultra. Det er ikke stort mer enn to år siden hun debuterte på ultra, men hun har både vunnet bronse i NM terrengultra og ikke minst vant hun fjorårets 100-milesløp NDW100 i sin 100-milesdebut. Dobbeltseier til Ingrid Lid og Mari Mauland i NDW100 miles

Ingrid Lid med seierstroféet etter en imponerende 100-miles debut. (Arrangørfoto)Ingrid etter seieren i North Downs Way 100 i august i fjor. (Foto: Centurion Running)

Etter løpet i fjor har hun slitt lenge med en skade det tok tid å finne ut av, men nå er 27-åringen skadefri igjen, og hadde det ikke vært for en dårlig timet forkjølelse kunne hun kanskje innkassert nok en seier på 100 miles i England. Men, det ble en sterk 2. plass i kvinneklassen på tiden 17:48:25, og 12. plass av rekordmange 225 fullførende kvinner/menn totalt.

Tore Granli på 2. plass i aldersklassen
Det var tre norske herreløpere som også fullførte TP100. Best av disse var Tore Granli som ble nummer 20 av 184 fullførende herreløpere på tiden 19:24:40, en tid som holdt til 2. plass i M50-59 år. Også Fred Andersen og Frank Andre Jacobsen fullførte under 24 timer; 21:42 og 23:42.

Topp 5 kvinner (41 fullførte)  
1 Debbie Martin-ConsaniGBR17:40:08
2 Ingrid LidNOR17:48:25
3 Wendy WhearityGBR18:26:12
4 Leanne RiveJersey19:01:45
5 Kelly PepperGBR19:18:58
     
Menn (284 fullførte):  
1 Ian HammettGBR14:36:25
20 Tore GranliNOR19:24:40
46 Fred AndersenNOR21:42:16
98 Frank Andre JacobsenNOR23:42:04

Alle resultater



Vi tok kontakt med Ingrid som har sendt oss en "race report" fra TP100:

Ingrid Lid: Race Report Thames Path 2019



Det har tatt tid å komme seg etter skaden jeg pådro meg i september, selv om jeg hele tiden kunne løpe noe. Etter å ha oppsøkt mange ulike behandlere, fant jeg til slutt en kiropraktor som kom til kjernen til problemene jeg hadde - nemlig at jeg hadde løpt på meg en feilstilling i bekkenet. Når det gradvis ble bedre etter regelmessige behandlinger, kunne jeg for fullt følge treningsprogrammet som Bjørn Tore Taranger lager til meg. Han er min coach. Jeg har logget mellom 120-180 km ukentlig fra november. Tre uker før Thames Path hadde jeg en mengdeuke med 215 km.  Så jeg visste at beina var klare for 100-miles igjen.Dessverre pådro jeg meg en vår forkjølelse bare 3 dager før avreise til London. Det var veldig frustrerende, med dårlig form, tett i hodet, mye snørr og slim - til og med dagen før løpet. Veldig usikker på om jeg burde starte, da jeg hostet opp så mye slim. Men siden jeg planlegger å gjøre Centurion Grand Slam*, følte jeg at jeg måtte prøve.

Dagen før løpet ble jeg veldig nervøs og gira og sov bare 4 timer. Været som var meldt var heller ikke så oppløftende, med mye vind opp til 9 m/s og regnbyger. Men heldigvis ble været bedre enn forventet. Beina var lette da jeg satte i gang og første delen gikk veldig lett på mye asfalt. Jeg bestemte meg for å prøve å komme meg lengst mulig mens det var lyst ute og temperaturen holdt seg på 10 grader. Den skulle falle til 2-3 grader på natta.

Jeg fikk veldig problemer med hoste og slim på ca 70 km, og følte meg svimmel og kortpustet. Da hadde jeg ledet store deler av løpet frem til da. Jeg tenkte jeg måtte komme meg til 50 miles og kaste inn håndkleet der. Men en del karer jeg møtte mens jeg gikk litt, meddelte at de også hadde problemer, men ville gå/ løpe/ gå til de kom til mål. Jeg besluttet å prøve å gjøre det samme.

Når jeg satte igang igjen etter en liten pause på matstasjonen, var beina gode og jeg følte meg generelt bedre. Da bestemte jeg meg for å komme så langt som mulig før mørket som skulle komme mellom 21-2130. Det ble noen tøffe perioder inn i mellom, med hosting, oppkast, og vondter. Spesielt da en regnbyge satte inn for fullt ble det hardt. Jeg hadde med ekstra god regnjakke heldigvis. Flere kvinner hadde passert meg og jeg lå lenge som nummer fire.

Jeg klarte å holde en litt bedre fart etter ca 110 km, og klarte å innhente 2. og 3. løper selv om det ble en lang etappe med mye kniving. Mørket kom da jeg hadde løpt ca 115 km og temperaturen begynte å falle. På dette tidspunktet begynte en del å løpe saktere. Jeg klarte å innhente Wendy på ett tidspunkt. Da visste jeg ikke hvor nærme jeg var Debbie. Plutselig lå jeg foran Debbie en periode da hun slet med oppkast. Hun innhentet meg og vi løp sammen i mørket fra ca 124-145 km før hun var rask forbi en stasjon jeg måtte stoppe på for mer klær og drikke. Da hadde jeg ikke krefter til å sette etter henne etter dette. På dette tidspunktet var jeg veldig kvalm, kastet opp litt, men tvang innpå med vann og gels. Det viktigste for meg nå var å bare komme til mål så raskt jeg klarte for å få slutt på ubehaget.

Jeg klarte å holde en grei fart inn mot Oxford, og fullførte som 2. dame på 17.48. Det var veldig godt å ha mamma på målstreken som tok meg i mot. Jeg ble litt slapp og fikk blodtrykksfall etter løpet, og var litt dehydrert på tross av hvor mye væske jeg hadde inntatt underveis. Muligens på grunn av en del oppkast. Den dårlige formen rett etter løpet kan også skyldes infeksjonen jeg hadde i kroppen. Jeg fikk litt væske intravenøst av paramedics og ble ivaretatt av Centurion-folka på den aller beste måte. Jeg har blitt veldig glad i den gjengen med alle ildsjelene som gjør alt de kan for at vi som løper skal få en flott opplevelse!!! Jeg møtte så mange inspirerende og hyggelige løpere underveis også, fikk meg til å ville fortsette - blant annet vinneren; Debbie.

Nå gjenstår bare å se om jeg kommer meg i tide til South Downs Way 100 i begynnelsen av juni.

*Centurion Grand Slam består av disse fire 100-milesløpene: Thames Path 100, South Downs Way 100, North Downs Way 100 (som Ingrid vant i fjor) og Autumn 100. For to år siden vant Mari Mauland fra Spirit Stavanger kvinneklassen i Grand Slam, og det er altså det Ingrid håper å kopiere i år.

Ingrid var selvsagt en av favorittene på forhånd: TP100 Race Preview
Bildet kan inneholde: 1 person, smiler, stÃ¥r, utendørs og naturIngrid i fjorårets løp. (Foto: StuartMarch/CenturionRunning)

Om løpet på Centurions hjemmeside:
The 100 mile course is a marked point to point race which takes runners from Richmond in South West London to the centre of Oxford. The course follows the meandering route of the Thames against it's flow and is flat and fast with the majority on groomed paths/ trails and paved pathway. There are some truly stunning sections of the route showing off the best of English riverside scenery and life on the Thames.

Foto: StuartMarch/CenturionRunning

 


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.