Therese Falk vant Al Andalus Ultimate Trail - nå smiler hun igjen!

Therese har vært i Spania og løpt den niende utgaven av Al Andalus Ultimate Trail, et fem dagers etappeløp på totalt 230 kilometer og 7200 høydemeter og med maks 80 deltagere på startstreken. Therese vant kvinneklassen og hadde bare to herreløpere foran seg etter fem dagers løping i ekstrem varme og tøft terreng.

Litt interessant er det at hun løp raskere på 1. dagsetappe enn herreløperne som til slutt slo henne sammenlagt. De fem som løp raskere 1. dag kom derimot bak Therese på resultatlista. Det viser bare hvor viktig det er å disponere kreftene riktig over hele løpet. Hun var nummer 6, 7, 3, 2 og 4 totalt på de fem dagsetappene - men "selvsagt" beste kvinne hver dag.

Therese Falk, som løper for Romerike Ultraløperklubb bor i Oslo, men minner om at hun er fra Hareid på Møre (noe dialekten tydelig røper). For to uker siden løp hun VM 24-timers der hun var veldig skuffet over ikke å lykkes, se mer om det lenger ned. Nå viste hun at det definitivt ikke er noe i veien med formen, enten det løpes flatt på vei eller i kupert terreng.
 

Therese måtte løfte armene i seiersgest hver dag! (Privat foto)

...og her er det tomler opp! (Footo: James Goldsmith)


Al Andalud hjemmeside (engelsk)

Resultater

De ti beste totalt (39 av 75 startende fullførte):

Pallen med topp tre kvinner og menn. (Privat foto)
 

Ikke speil på fem dager
- Det var et fantastisk løp, og det tøffeste jeg noen gang har gjort, sier en veldig glad Therese til kondis.no.  - - Jeg gleder meg allerede til neste år, sier hun før vi rekker å spørre om hun skal tilbake.

Noen andre stikkord som hun beskriver eventyret i Andalusia med: 
- Teltsoving, ligge under åpen himmel, kummerlige toalettforhold, ikke speil på fem dager. Sjeldent dekning på mobil. Strålende! Utrolig sosialt og hyggelig.

Therese i fantastisk spansk landskap. (foto: James Goldsmith)

Premiering etter hver etappe og premiering totalt ga full koffert hjemover. (Privat foto)
 

Therese: "Når et løp blir for viktig og for stort er det lett å miste gangsyn"

Etter løpet skriver Therese følgende på Facebok:
- Jeg hadde en kjerring å reise... VM i Belfast ble en skikkelig nedtur for min del, og i svarte stunder var skamfølelsen av å ha sviktet da det gjaldt som mest stor. Al Andalus Ultimate Trail har heldigvis vært en fin opplevelse. Eller, fantastisk!

Smilet var på plass igjen (var fraværende i VM), og løpegleden likeså. Har gledet meg til hver dag, hver etappe og hvert checkpoint. Møtt masse fine folk, men også noen som minte meg om meg selv slik jeg var før og under vm (ikke et kompliment...).

Når et løp blir for viktig og for stort er det lett å miste gangsyn. Jeg har følt at jeg (i år) har måtte bevise at jeg fortjente å bli årets ultraløper i fjor. Kanskje ikke logisk, men sånn har det vært. Og etter Belfast hadde jeg bare lyst å legge meg under dyna og gråte. Var det jeg gjorde også.

Nå puster jeg litt lettere. Jeg løper fordi jeg liker det, fordi det er bra for meg (og stort sett de rundt meg). Jeg elsker å vinne, men hvis det å skulle prestere på et høyt nivå går ut over gleden og humøret så foretrekker jeg å smile. Det er så mange fine opplevelser og møter med folk som venter der ute...


Therese side om side med Sam Reed. Han ble nummer 10 totalt. (foto: James Goldsmith)
 

Therese fikk massiv respons på facebook-innlegget ovenfor, og en av de som responderte på hennes innlegg var nederlandske Endymion Kasanardjo som så fint uttrykker at Therese ikke har noe å bevise selv om hun ikke lykkes i VM 24-timers:

- The highs and the lows are just two sides of the same coin. The disappointment from Belfast can not go without the exhilaration of Andalusia. You have nothing to prove other than that you love to run. I am happy for you now, as I was sad when you had to leave the track in Belfast. Many congratulations with your impressive result. You are a great runner. Take care and see you.

Fra arenaen i forkant av en dagsetappe. (foto: James Goldsmith)
 

2. juli skrev Therese denne korte oppsummeringen etter VM 24-timers:

- Dette døgnet var det lite som stemte for min del. Vet ikke om det kan ha med stress i forbindelse med at bagasjen ikke kom før en time før avreise til stadion, at løpet har vært for viktig for meg, underlaget i betong, at vi aldri fikk vite hvor langt vi løp da hele systemet krasjet rundt time ni. Eller om jeg startet for optimistisk, ikke fikk i meg næring (som kom sprutende ut igjen i buskene like etterpå).... Eller et sammensurium av alt. Skuffende er det uansett.  Tusen takk for alle lykkeønskninger. Men i dag ville ikke kroppen 

Fra lokal spansk pressedekning:

La alerta roja no puede con la fortaleza de Soonseng Ong y Theresa Falk
Fra avisomtalen har vi ved hjelp av Google translate autooversatt teksten, som dere ser ukorrigert nedenfor:

Hvis Al Andalus Ultimate Trail er preget av noe i hver utgave er det fordi det er vanskelig, komplisert av mange kilometer som komponerer -mer enn 240 i fem etapper og ekstreme temperaturer ofte ved levde i juli måned. Men denne utgaven har vært kanskje den vanskeligste siden jeg vil kaste å gå denne testen av 'ultra-maraton' del Poniente, for ni år siden. Red Alert de sentrale dager og opp til 67 kilometer i noen scene på torsdag, så rutene mellom Jayena og Alhama-har gjort det nesten umulig for mange å fortsette tempoet i denne sportslig utfordring. Selv klar kandidat til å vinne gull testen, Burgales Manuel Pastor, måtte han forlate helsemessige årsaker, etter å ha vært løpsleder i de to første dagene og oppnå i utgaven av 2016 å være ved porten til den ønskede første omgang.

Så, av de 75 rytterne som startet sist mandag denne intense og ekstrem konkurranse, har de bare klart å fullføre litt over halvparten, nemlig 39 utøvere, indikert fra selskapet teamet Axarsport, som organiserer arrangementet i samarbeid med DDR del Poniente og kommunene Loja, Alhama, Salar, Jayena, Fornes, Arenas del Rey og Játar. Han kunne ikke rød varsel Ong, som reiste mer enn 240 kilometer av de fem stadier i 24 timer, 22 minutter og 7 sekunder. Nesten to timer tok det andre syklisten, den belgiske Kristof Spiessens, som gikk fra en fjerde plass i sluttfasen til sølv med 26:02:11. Den tredje generelle og første løper var den norske Theresa Falk, som har opprettholdt en prisverdig regularitet i testen; alltid øverst, har Falk gjennomført fem harde dager på 26:14:04. Mark krevende, ingen tvil.

Andre høydepunkter var de tider av Robert Treadwell, fjerde generelle og tredje blant menn deltakere, 26:24:13, og den belgiske Pieter Palmans, de tre beste i flere etapper og til slutt femte samlet med 26:44 45. Med Falk, podiet ble gjennomført meglerhus Tina svenske Bergman, med en tid på 27:38:37. Hun sølv tar kvinners kategorien og syvende samlet, også prisverdig. Laura Watson, totalt 28:39:35, oppnådde niende plass i absolutt kategori og en hardt kjempet tredje plass.

Og slik endte han den niende utgaven, der 'ultracorredores' fra opp til 20 land kom til regionene i Loja og Alhama å turnere områder av Granadino Poniente, i en karriere som har gått igjen, sportsånd og evne til å overvinne . The 'Al-Andalus Ultimate Trail 2017', alltid preget av sterke stigninger og utforkjøringer på opp til 7200 meter, i år var absolutt en "lakmustest" for løpere med høye temperaturer godt over 40 grader. Finalistene av løpet har også tjent fem poeng for den berømte 'Ultra Trail du Mont Blanc', men fremfor alt har lykkes i å lage intens sport, slo den risikable røde varsel som eksisterer i bassenget av Genil disse dager.