Det var kaldt og vått under årets Midnight Sun Marathon i Tromsø 22. juni. Våre to kvinnelige deltagere, Karianne Ekern og Ingunn Ytrehus kom likevel i mål, noe jo de fleste gjorde selv om det var kaldere enn kaldt. (Foto: Truls Tiller / MSM)

• Karianne løp på 4:16:13, som ga 18. plass i K45-49 og 130. plass av totalt 363 kvinner.
• Ingunn løp på 4:24:43 som ga 2. plass i K65-69 og 165. plass totalt.

Se også omtale på kondis.no: Ny folkefest i øsende regn under Midnight Sun Marathon

Karianne sammenligner opplevelsen i Boston Marathon 2018 med det hun opplevde i Tromsø i år. Hun skriver på facebook:

- De to kaldeste løpsopplevelsene jeg har hatt. Boston 2018, Tromsø 2019. Boston "I ausende regnvær, 4-5 varmegrader og en motvind på 12-13 meter per sekund" (kondis.no), Tromsø i 8 grader og lett til middels regnvær. I Boston ble man imidlertid behøring advart på forhånd, og påkledningen ble deretter. Før Tromsø var det ingen advarsler å se, tvert imot anbefalte "ekspertene" i Løpeprat kort bekledning... Og jeg vet jo selv og, at i 8 grader og regn (her nede) så er kortkort mer enn nok, du blir varm når du er i bevegelse. Tromsø er visst noe annet; 4 mil iskald og hutrende, iskalde bein, med tærne krøllet sammen nedi skoene i et forsøk på å beholde et snev av varme. Neste gang (og det blir ingen neste gang!) stiller jeg i to lag ullundertøy, vintertights og regnjakke. 

Therese Falk har vært i Belfast og løpt 24-timersløpet Energia24 der hun kom på en sterk 2. plass og sov bort seieren. Etter 102 runder (168 km) la hun seg til å sove en stund - og i stedet for en rundetid på 10-12 minutter ble 103. runden på 1 time og 12 minutter. 

Therese i løypa. (Arrangørfoto)

Vi finner ikke nøyaktig resultat på Therese, men 5 minutter før slutt hadde hun nådd 216,4 km - mens vinneren og irsk mester Paula Wright løp 218,06 km. En sterk 2. plass ble det uansett på Therese som egentlig er i England på jentetur.  Thereses kommentarer lenger ned.

Stillingen etter 22 timer.

Manuell telling av rundetider!!!

Løpets facebookside

Løpets hjemmeside

Thereses resultat pr runde

Nytt fint navn har hun også fått:

Therese skriver på facebook:

Møtt noen skikkelig fine folk denne helgen. Ergo: løpt ultra✌🏻 Siste mulighet for å løpe rundt og rundt og rundt i vakre Viktoria park i Belfast. #neveragainvar slagordet for årets 24-timers. 

Og jeg må innrømme at akkurat den tanken slo meg maaange ganger dette døgnet! La meg ned og sov i tre kvarter gjorde jeg også... Underlaget i betong er grusomt, men opplevelsen ble oppveid av fantastisk stemning 🌸💛 

Løp helt uten support , siden jenteturen med Kathrine innebar shopping, sightseeing og søvn for henne. Hun fikk gleden av å bli med meg på dopingkontroll da🥃 Og jeg ble, ‘til the bitter end💪🏻 Målet var et solid treningsløp, der jeg skulle få teste kropp, mental styrke, Maurten sportsernæring og vilje. Vondt i både kropp og vilje, men sto i det! 

Maurten derimot, fungerte bedre enn jeg hadde håpet. Tre (3!) doturer i løpet av 24-timer. Og alle var normale, nødvendige og velfungerende turer. Null kvalme, til tross for steikende sol hele lørdagen. (Nei, det var ikke meldt det. Nei, jeg smurte meg ikke. Ja, jeg er rosa og brent 🥵)

Therese sammen med løpsleder og beviset på 2nd place. (Arrangørfoto)

Henning Lauritsen har vært en tur på øya i vest og løpt ultraløp Pennine Barrier 100 miles 22. juni. Selv om det ble DNF denne gangen rakk han 118 kilometer og 4000 høydemeter.

Henning skriver på facebook:
- I mange år har jeg hatt som tradisjon å ta en lang treningstur før sommerferien for tømme kroppen for unødvendig fysisk energi. I år falt valget på det 165 km lange Pennine Barrier 100 Miles i Yorkshire Dales i England.

- Et sjeldent hektisk program i ukene før løpet førte til at noe av de fysiske overskuddsenergien allerede var brukt opp. Til tross for flotte opplevelser og skravling med hyggelige medløpere ville ikke kroppen mer etter 4000 høydemeter fordelt på 118 km. Jeg lyttet til den og lot den få fri😀

- Status er likevel til å leve med - 4 fullførte 100-miles løp de siste 9 måneden, avslutter han - og det er vi jaggu enig i.

Pennine Barrier 100 hjemmeside

3 bilder fra løypa:

Alle våre løpere i Löplabbets NestenMidtsommerMaraton lørdag 22. juni, fra venstre Borge, Siw, Marianne, Neil, Liss og Heidi. 

Fem av de 27 løperne som fullførte maratonløpet mellom Löplabbets butikker i Sandvika og Drammen var fra klubben. Her var det sosiale - og det å fullføre - det viktigste. Og å holde ut med varmen, for det ble en varm dag.

Fra matstasjonen i Gullaugkleiva. Vi er ikke 100% sikre nå dette skrives, men tror Heidi var delvis medløper og delvis medarrangør.

Kondis.no:
Det var en fin og varm dag på Löplabbets NestenMidtsommerMaraton

 Våre deltagere:

Fine gjengen!!!

Ingvild Hartmann-Lørscher (26) fra  Oslo har meldt seg inn i klubben. Hun jobber som naprapat ved Lillestrøm Muskel- og leddklinikk.

- Jeg har akkurat testet meg som ultraløper under årets Ecotrail i Oslo på 50 km. Har de siste fire årene blitt frelst av løping og har siden løpt lengre distanser og flere løp. Løper i alle fall et halv- og helmaraton i året. Kult å teste nye distanser, sier Ingvild.

Den "testen" hun viste til gikk forresten veldig bra. En sjell i resultatlistene viser at hun kom på 31. plass på kvinnenes 50 km med tiden 5:35:22.

236 kilometer, 12 600 høydemeter, seks dager.  Det er i grove trekk hva deltagerne i Transatlas Marathon i Marokko må gjennom. Sondre Amdahl vant løpet med 2,5 time tilgode på neste løper, og kunne også glede seg over at samboer Elisabeth Barnes vant kvinneklassen.

Løpet ble arrangert 10.-15. juni. Les om etappene HER

Sondre og Elisabeth etter 2. etappe. (Foto fra Sondres facebookside)

I to oppdateringer på facebook skriver sondre:

So very happy to have finished the @transatlasmarathon and even better with a victory, crossing the line with @elisabetbarnes who also won her race. It was a really tough week and I fought hard the last couple of days due to an injury/niggle in my hip. Now it’s time to celebrate and then rest up and prepare for @transalpine_run

I am so happy with the start of my 2019 racing season. It feels like a privilege to have been able to take part in the beautiful @transatlasmarathon and it’s a true honour to be the first non-moroccan on top of the podium.
 

Resultater
Løpets facebookside (bedre oppdatert enn hjemmesiden)
Løpets hjemmeside

Frode Lein har deltatt i dette løpet tidligere: Trans Atlas Marathon med Frode Lein


Ultraløperkjendis Sondre figurer nå på reklamebannere til Everest Trail Race i november

Sofiia Granheim løp 18 runder i Älvdalen Backyard Ultra som ble arrangert 15.-16. juni. Det holdt til en sterk 11. plass (4. beste kvinne) av 216 deltagere. 18 runder betød at hun løp 120,708 km. Hun fikk også hilse på legenden "Lazarus" (bildet)

Røy Støle kom på 113. plass med 7 runder, 46,492 km.

Sofiia har oppdatert på facebook:
- #älvdalenbackyardultra2019 💥
Done!✔️
For ei fest med Roy K Støle!
🏅18 timer, 18 varv= 120 km🏅
Det sterkeste startfeltet jeg noen gang stillt i👊🏼 Klarte alikevel bli 4.beste dame😅
Kropp og hode spilte på lag helt tils hodet måtte jobbe litt ekstra-kastet inn håndkleet imens leken var god og det får jeg si meg fornøyd med denne gang🤪
Møtte legenden Lazarus Lake-grunnleggeren for backyard og mannen bak #BarleyMarathons - starstruuuuck!🤩 

Arrangørfoto med Roy, Sofiia og alle de andre.

Roy skriver på facebook:
- Älvdalen Backyard Ultra 6,7km x 7 for min del. Flott vær...varmt! Ganske fornøyd med innsats med slitne ben og hode...bedre lykke neste gang..?! Men superstolt av Sofiia som kjørte på i 18!! runder...fantastisk!!
 

Hver runde var på 1/24 del av 100 miles, altså 6,706 km, og vinneren var ikke kåret før det var løpt 35 runder.

Alle resultater

Løpets hjemmeside

Arrangørens (Sweden Runners) fb-side

Helle Manvik fortsetter å imponere i svenske ultraløp. Helgen 15.-16. juni var hun med på Granan Backyard Ultra der hun ble beste kvinne på delt 2. plass av totalt 91 løpere.

Helle løp 18 runder før hun ga seg, det var det to av herreløperne også som oppnådde, men vinneren Oscar Sjölander løp 19 runder.

Arrangørens fb-side med link til alle resultater

Helle har kommentert løpet på facebook:
Granan Backyard Ultra hamnade tyvärr lite i skuggan av Älvdalen backyard Ultra denna helg, vilket var synd. Denna tävlingen var verkligen välarrangerat och drog fulla startlistor till sin trailbana med 115 hm pr varv. 
✨Rekommenderas!!✨
För min egen del var det så att efter lunginflammation och antibiotikakur som var klar mindre än en vecka innan loppet, kändes det som ett rätt och bra beslut att hoppa av när jag stod kvar som sista dam efter 18 timmar.  Kropp och ben kändes fantastiska hela vägen och pannbenet behövde aldrig kopplas in. 

Helle og to av konkurrentene før start eller tidlig i løpet.

Titina Bakken arrangerte maraton- og ultraløp på ,Jevnaker 15. og 16. juni. Borge Røstum takket for invitasjonen med å løpe begge dagene. Titina løp også begge løpene, men det siste løp hun som arrangørløp noen dager senere. (foto. Titina bakken)

Den eneste av våre som løp ultradistansen denne gangen var Einar Hagemann som løp på 4:28.57.

Einar med diplom etter søndagens ultraløp. (Foto: Titina Bakken)

Se også omtale på kondis.no:
Svein-Erik Bakke (51) løp 50 kilometer på 3:11:54

Titina Bakken sammen med Svein-Erik bakke som løp så bra på 50 km lørdag.

Klubbens deltagere på Jevnaker:

Kenneth Dæhlen var raskest av våre løpere i UltraBirken 15. juni med 6:38:12 og en 45. plass i herreklassen. Henriette Brynthe løp 4 min etter Kenneth inn til 10. plass i kvinneklassen 6:42:45. Totalt var det 10 deltagere fra klubben som fullførte UltraBirken i år. (Foto: Rolf Bakken / Kondis)

Det var veldig vått i terrenget i år. Her ser vi Kenneth på vei mot et bløtt parti.  (Foto: Rolf Bakken / Kondis)

Se også kondis.no:
- UltraBirken, en våt og varm historie - NÅ MED VIDEO FRA 2,5 KM
- Sjur Prestsæter suveren i Bisken Fjellmaraton

Tone Øksenvåg.  (Foto: Rolf Bakken / Kondis)

Vidar løp Birken Fjellmaraton:
Vidar Log Samuelsen var eneste løper fra klubben i Birken Fjellmaraton der han ble nummer 108 totalt og 24 i M30-39 med tiden 5.04.44.

Atle Bjørnerud løp raskest av klubbens 15 deltagere i Nordmarka Skogsmaraton 15. juni. Med tiden 3:09:08 vant han M55-59 og ble nummer 12 totalt av herrene. På kvinnesiden var Rita Steinsvik raskest av våre løpere med 3:52:59 som ga 5. plass i K45-49 og 14. plass totalt i kvinneklassen.

På toppbildet ser vi Jørgen, Knut, Marianne, Iva og Isabel. Bildet er tilsendt av Iva.

Marianne Følling løp inn til 2. plass i K55-59 med 4:19:48, som ga 22. plass totalt i kvinneklassen. 

Mariannes startnummer i blomsterprakt før start.

Eirik Gundersen ble nummer 18 i herreklassen med 3:15:36, men her ved Skjærsjødammen tidlig i løpet er han på 2. plass sammen med Hans Chr. Aarnes som holdt plassen helt til mål. Eirik var nummer 5 halvveis. (Foto: Marianne Røhme / Kondis)

Se også kondis.no: Gloria Vinstedt vant Nordmarka Skogsmaraton for tredje gang

 Våre maratonløpere i Nordmarka Skogsmaraton:

Knut Bøvre. (Foto: Marianne Røhme / Kondis)

Isabel er flink til å samle gode venner på bildene sine. Øverst er hun sammen med Jan Billy Aas og Lars Martin Falk, og nederst til venstre er hun sammen med Knut Bøvre.

Frode Lein bråbestemte seg for å stille opp da et forfall åpnet for deltagelse i Jungle Ultra som går gjennom Amazonas regnskoger og anses som ett av de mest utfordrende etappeløp i verden. Jungle Ultra er 230 km langt fordelt på fem etapper og krever at deltagerne bærer med seg alt man trenger for å overleve en uke i jungelen.

Han endte på en imponerende 3. plass i løpet der 54 løpere fra 24 nasjoner deltok.

Frode har skrevet blogg og racereport fra Jungle Ultra:

Jungle Ultra - A breath-taking footrace through the Amazon Rainforest»

Alle foto er tatt av arrangøren

Jeg skulle i utgangspunktet til Australia å løpe i mai 2019 – deltagelsen min ble avlyst på grunn av sykdom. Som erstatning søkte jeg om deltagelse på et par tre løp i nærliggende tidsramme som var fristende.

Etter et frafall fra en deltaker fikk jeg den 28. mai en invitasjon å kunne delta i årets utgave av den internasjonale konkurransen The Jungle Ultra. Løpet virket i forkant så spennende at denne muligheten ville jeg utnytte – så jeg svarte spontant: «Hi and thanks! Yes, I will be able to pay and be ready in Cosco within your deadline.»

Tre dager senere var det start

Jungle Ultra går gjennom Amazonas regnskoger og anses som ett av de mest utfordrende etappeløp i verden. Jungle Ultra er 230 km langt fordelt på fem etapper og krever at deltagerne bærer med seg alt man trenger for å overleve en uke i jungelen. Dette inkluderer en ryggsekk med sovepose, hengekøye med myggnetting og tak. I tillegg kommer mat tilsvarende et minimum på 2.000 kalorier per dag og ett par liter vann i flasker som etterfylles på kontrollpunkter underveis tre ganger om dagen. Deltakerne bør også ha en del vaksiner mot alt fra malariamygg, rabies til Hepatitt samt fremlegge fersk EKG-rapport og en medisinsk vurdering.

Men med start allerede den 31. mai trodde ikke arrangøren at det ville være mulig for meg å samle sammen obligatorisk og riktig utstyr, ta vaksiner samle nødvendig mat, betale startavgift på 2.750 britiske pund og fly halve kloden rundt. Da jeg tidligere i år oppdaget at jeg ikke tålte laktose i tillegg til at jeg fra før ikke spiser kjøtt, ble dette litt utfordrende å få satt sammen på en optimal måte.

Vel, når eventyrlysten bobler i mitt blod – er alt mulig. Med egen eventyrkonto, fleksibel arbeidsplass, godt vandt familie, utstyrshjelp fra Oslo Sportslager og en cocktail med vaksiner fra en medisinsk poliklinikk med militær presisjon ble alt klart til at jeg kom meg avgåre dagen etter – den 29. mai. Reisen gikk fra Oslo via Amsterdam, Lima og deretter med et lokalt fly til avtalt møtested som var byen Cusco i Peru. Jeg landet den 30. mai og det tok i underkant av tyve timer å fly dit og kostet i underkant av 10.000,-

Cuzco, offisielt Cusco, er en by i Huatanay-dalen i Andes i det sørøstlige Peru. Byen ligger om lag 3400 moh. og har rundt 400 000 innbyggere. Navnet Cuzco betyr navle. Cuzco var hovedstaden og det kulturelle og religiøse sentrum i inkariket. Soltempelet Qurikancha var byggverket med størst politisk og religiøs verdi.

Ved ankomst til Cusco var det lett å forstå at vi befant oss i høyt i Andesfjellene. En lett, frisk og klar fjelluft i hele byen. Cusco er en flott turistvennlig by med mange hotell og overnattingsmuligheter og et glimrende utgangspunkt til Machu Picchu, Rainbow Mountains, Andes og Amazonas med safari, rafting osv. Det er også et eldorado for matglade turister da det er «street food» for alle og over alt. Jeg hadde på forhånd booket rom på et lite hotell i sentrum som kostet 50 USD per natt med frokost som er et snitt av normalkostnad for overnatting.

Ut i jungelen
Vi ble kjørt ut i jungelen med minibusser – en tur som tok syv timer. Det var god og nervøs stemning i bussene. Jeg var trøtt og hadde fortsatt jetlag så da benyttet jeg muligheten til å sove med store høretelefoner på ørene. Jeg observerte gjennom solbrillene når jeg «sov» at flere snakket om meg med betegnelser som «How is this?» – Jeg var jo ikke å finne på noen lister og heller ikke tilhørte jeg staben.

Da gikk det litt opp for meg et dette var nok vel «spontant». Bare et par av de ansatte viste noe om meg.

Destinasjon var nærmere fire tusen meter over havet i andesfjellene. Her fikk vi en briefing om løpet, sikkerhet, krav og rammer fra arrangør. I tillegg ble det en del tips om tilpassing i løp og leir. Så fikk vi tildelt to stolper hvor vi skulle bo med våre hengekøyer til dagen etter.

Jeg hadde aldri sovet i hengekøye før så på reisen over hadde jeg sett på youtube og lest meg litt opp på komfort i hengekøye. De andre konkurrentene var godt trent på å henge opp boligen sine så jeg fikk noen ironiske kommentarer der jeg ble stående med bruksanvisning for å få hengt opp hengekøye og medfølgende myggnetting og tak riktig. Senere i løpet viste det seg at min disiplin og punktlighet angående hengekøye og utstyr ga meg både god søvn, sparte meg for våte soveposer samt rask ned- og opp-pakning.

De tre danske venner
Litt sommerfugler i magen fikk jeg når jeg hørte om andres voldsomme forberedelser og blant annet de tre danske eks-soldatene med mange års utenlandstjeneste som hadde forberedt seg i et helt år for dette løpet.

Vel, nå er jeg her og har ikke mer enn hva som er i sekken.
– gjør hva du er kommet for å gjøre!

Resten av historien med dag til dag race report og mange bilder finner du her: https://exploringthelimits.com/jungleultra/#prettyPhoto

Hans Kristian Smedsrød var best av de norske løperne i VM terrengultra i portugisiske Miranda do Corvo. I et knallsterkt felt løp han inn til 39. plass 24 minutter etter vinneren, britiske Jonathan Albon (som bor i Bergen).

Årets VM terrengultra var det klart korteste som er arrangert hittil, men løypa på 44 km med 2200 høydemeter var likevel ikke lett.

På bildet ser vi fjorårets beste norske terrengultraløper, Hallvard Schjølberg sammen med Hans Kristian. Denne gangen var HK den raskeste, Hallvard var 50 plasser og 18 minutter bak. (Foto: Ella Marie Vangsnes)


Hans-Kristian Smedsrød nummer 39 av 206
- Jeg hadde som hovedmål å bli beste skandinaver i årets VM. Dette klarte jeg med glans og jeg er storfornøyd med egen innsats. Hittil har jeg hatt en strålende sesong, og jeg håper jeg kan klare å holde momentet gående videre, sier Hans Kristian Smedsrød etter sin andre VM-deltagelse i terrengultra. Han var tydeligvis spesielt fornøyd med å ha slått svenskene.

Selv med en forventning om topp 20 var det en fornøyd Hans Kristian Smedsrød som oppsummerte løpet. Konkurransen var betydelig tøffere (flere toppløpere) enn det han vanligvis møter selv i de store internasjonale ultraløpene. Fram til halvveis lå han på plasseringer mellom 50 og 60, men med en sterk avslutning - som han ofte har - løp han inn til 39. plass og ble klart beste norske løper.

Hans Kristian Smedsrød hadde med seg mikrofonen og jhar publisert en podcast fra helga der han har intervjuet alle de norske løperne og laglederne:
Podcat "nå er det alvor": #57 - VM Terrengultra 2019



Hans Kristian passerer underveis. (Foto: Erik Vangsnes)

Kondis: Hans Smedsrød og Henriette Albon beste norske i VM terrengultra

Noruegas løpere og ledere er klare for VM. (Foto: Erik Vangsnes)

Isabel Aarnes imponerte med et jevnt og sterkt løp den tøffe løypa i Lysefjorden inn. Hun avanserte mange plasser på andre halvdel og løp inn til 39. plass av 69 deltagere i kvinneklassen. At hun løp maraton på Svalbard uka før så ikke ut til å bremse Isabel.

Den andre fra klubben som startet var Knut Bøvre, men han måtte dessverre bryte løpet. Totalt 316 av de 333 startende kom til mål.

(Foto: Isabel)

Utsikt fra løypa. (Foto: isabel Aarnes)

Isabel skriver på facebook:
- Lysefjorden Inn Ultramaraton 2019, 62km✔ Vanskelig teknisk terreng, sti, myr, gjørme, steinur og mye opp/ned utgjorde et krevende løp. 6:15 på de første 25km sier jo sitt😱 Denne asfalt dronningen her kan fremdeles ikke løpe på terreng, så det tar sin tid😉 Kom i mål på 10:49👌 Møtte mange flotte løpefolk her også gitt❤ Høydepunktet var da jeg kom på asfalt når det var 15km igjen og fikk med meg ett par gode menn på allsang🤩 Da kosa jeg meg da, fine løpefolk og allsang, kan det bli bedre💃🏃‍♀️ 

Kondis.no: Sara-Rebekka Færø Linde og Andreas Penne Nygård vant rekordstort Lysefjorden Inn

Isabel ved start sammen med Oddbjørn Aamodt og Knut.

Øystein Jack Næss løp inn til 11. plass med tiden 7:16:10 i det 67 km lange Farris Ultra 9. juni. Litt lenger bak løp Einar gagemann og Øyunn Bygstad sammen inn på 8:55. (Bildet er fra SMVE i fjor. Foto: Olav Engen)

Einar skriver på facebook:

- Tok en tur til Farrisvannet i Larvik i helgen. Ble et lite løp på 67 km rundt pytten. Av diverse årsaker tok det nesten 9 timer. Så nå har jeg drenert begge stotåneglene og venter på at de skal falle av (igjen). 😂😂
Vi kom oss til mål til slutt Øyunn Bygstad 😉👍🏻🤪🏃‍♂️

Bilde fra Einars fb-side.

På Einars facebookside kan du lese hans bedømmelse av arrangementet, og diskusjonen etterpå. Dette holdt til terningkast 1 i følge Einar.

Kondis.no: Farris Ultra med 98 deltagere på 13, 21 og 67 km

Våre resultater: 

Fire løpere fra klubben stilte opp i Kick-Master Ultra i Drammen 10. juni der vi fikk 3 andreplasser, og gledelig nok med Magnus Thorud tilbake etter skade. Han ble nummer 2 på 50 km med 4:03:42. På maraton kom Titina bakken på 2.plass med 4:50:36 og Tore Mortensen på samme plassering med 3:23:46.
 (privat foto)

Magnus skriver på facebook etter løpet:
- Trosset både ammetåke (red anm: nybakt pappa til Mario 31.5.) og plantar fascitt og rakk en skikkelig langtur i Drammen! Første på fire uker. Foten er på vei...men ikke helt friskmeldt. Uansett masse å smile for om dagen jeg asså.

Klubbens resultater i løpet som samlet totalt 17 deltagere: 

Harald Bjerke (44) fra Bekkestua har meldt seg inn i klubben. I år har han bl.a. løpt Last Man Standing (15 runder) og Ecotrail 80 km (19. plass) - og snart venter Romeriksåsen på langs for vårt nyeste medlem.

Harald om seg selv:
Jeg har alltid likt å løpe. Jeg løp mitt første løp i 2011 (Oslo Maraton - halvmaraton) og ble bitt av løpebasillen etter dette. De første årene løp jeg primært korte løp, som 10 km og halvmaraton. De siste årene har det blitt mindre fokus på tempo og mer fokus på lengre løp.

Familieforøkelse (3 barn og en kravstor katt) og den obligatoriske tidsklemmen har preget løpingen de siste årene. Min stadig økende frustrasjon rundt dette ble raskt plukket opp av min snarrådige samboer, som julen 2018 kjøpte løpecoach til meg i julegave. 2019 blir et år med mye løping, både kort og langt.

Noen av mine løp så langt i år:

• LMS, Siggerud (100 km -15 runder)
• Praha Maraton (2:59:40)
• Ecotrial80 (8:14 - totalt 19. plass)

Kommende løp (her dukker det nok opp flere i løpet av året)

• RPL - 50km
• Hytteplanmila

- Jeg gleder meg til å bli en del av løpemiljøet i Romerike Ultraløperklubb og til å bli kjent med alle de utrolig trivelige løperne.

Foto fra Sentrumsløpet 2019

Ingrid Lid imponerte med 2. plass i 100-milesløpet Thames path i begynnelsen av mai. Det gikk dessverre ikke like bra i South Downs Way (SDW100) 8. juni.

Nå var hun kanskje ikke 100 % restituert,og det ble etter hvert mye som gikk galt for Ingrid denne gangen, og etter en feilløping valgte hun å gi seg etter 104 km.

Etterpå la Ingrid ut denne meldingen på facebook:- DNF at SDW100😭As many of you have noticed, I did not manage it to the finish this time. It was to many things that went wrong. One of my bottles was broken after just 10k, and my extra bottle was at the first dropbag station at around 86km. So I had to relay on 500ml fluids between the stations - I usually try to drink two bottles between each station. So I only had half the fluid I needed. After 20k my achilles started to hurt, so I had 400 mg Ibux. After 30k i felt in the mud, hurting my knee. The wound was not deep, but my quadriceps went really stiff. I had to take more Ibux to keep moving. After around 40k I started worrying about my pee, since I had’nt made any urine. I continued so long as I could. But after running almoust 2k in wrong direction straight after 100k, I was really tired, sad and in pain. I could’nt run normal. I managed to get to the next station. I sat there for over an hour and the crew did everything they could for me. But I had to throw in the blanket. I’m Sorry 😞

Centurion Running / SDW100

Før start la Ingrid ut denne meldingen på facebook sammen med bildet nedenfor:
- Not fully recovered after TP100 about a month ago - some pain and stiffness here and there - but in an ultra you never know, right?! So here we are! Just go for it


Lykke til med neste 100-miler Ingrid. Dette er noe du helt klart behersker veldig bra, men noen ganger går det likevel galt.

Mens andre - også ultraløpere - synes 116 kilometer og 2600 høydemeter er langt og høyt, er dette nettopp distansen Hege Jeanette Henriksen gjennomførte i Australia sist helg, og så må vi jo ta med at hun forserte 298 hindere på veien!

Vi er imponert allerede før vi ser at hun kom på 5.plass i VM.

Arrangementets facebookside: 2019 OCR Enduro World Championships
OCR-VM hjemmeside
Resultater

På facebooksiden sin skriver Hege bl.a.:
I sånne store løp er det viktig at alt klaffer. En forkjølelse før reisen hadde dessverre satt sine spor litt for godt, så årets VM i 24 timers hinderløp var ikke optimal - Når det er sagt, er jeg på ingen måte misfornøyd. Tiltross for dette, beholdt jeg 5. Plassen min og satte personlig rekord med 116 km, 2600 høydemeter og alle 298 hinderne 100% gjennomført.

Tøff dame!

Lørdag 1. juni var det klart for månedens felles langtur, og denne gangen var det Even Nedberg som hadde regien. Turen gikk fra Østbanehallen, fulgte stort sett følge ruta til Påskeharemaraton og ble avsluttet med grilling hjemme hos Even på Bondi i Asker. Turen var ca 28 km. (Foto: Even)

Ved en glipp har ikke dette blitt publisert tidligere.

- Det ble en veldig fin tur og veldig hyggelig etterpå! Slike turer kan vi ha flere av , jeg arrangerer gjerne. 10 stykker er bra oppmøte når det er langhelg og litt usikkert vær, skriver Even på messenger.

- Super dag på sosial løpetur - og takk til @Even som stiller opp og åpner hjemmet sitt, skriver Andreas Gossner på den samme messenger-tråden.

Så er man i gang, ikke supert sommervær, men OK for løping. (Foto: Even)

Lars Martin Falck-selfie med Even og gjesten Marco Parise i bakgrunnen.

De samme tre hjemme hos Even. (Lars-selfie)

Her kommer den tredje Lars-selfien. Her er han på vei tilbake, løpende. Det ble 56 kilometer på han denne dagen.

Så er man framme på Bondi.

...og grillmaten kom på bordet...

Ragnhild og Gry ser noe morsomt på mobilen.

Andreas hadde en fin tur. Det hadde de andre også.

Cecilie Longva Igesund fullførte Lofoten Ultra-Trail 100 miles, som en av to kvinner og en av tretten totalt. Det var 59 løpere på startstreken og bare 13 kom til mål! Forholdene var ganske ekstreme, og store deler av løypa måtte legges om fra fjellterreng til vei.

Bildet: - Endeleg i gang. Taktikken er å legge seg noko bakpå i feltet. Første del av løpet er meir enn bratt nok. (Foto: Lofoten Ultra-Trail / Sportograf)

Imponerende
Det var imponerende å klare å fullføre dette løpet, og for Cecilie så det litt stygt ut da hun etter 100 km lå bakerst at de som var igjen, og med en nesten umulig oppgave å klare cuten på 32 timer ved 144 km - trodde vi. Hun klarte det, med flere minutters margin etter en flott fartsøkning, og nesten 39 timer etter start kunne hun juble for målgangen på totget i Svolvær.

Vi var mange som fulgte trackingen og også kommenterte på facebooksiden "Norsk Ultra" - men det så jo ikke Cecilie før etterpå. Hun skriver:
- Jeg må bare si at dette var spennende lesning!😅 I et overordnet perspektiv var det ikke så lett å følge med på sin egen løpsstatus der inne i hetta på regnjakka. Så takk for flott sammendrag og til de som fulgte meg gjennom løypa i Lofoten

Se også kondis-reportasjen fra Lofoten:
Bare 22 % av de startende fullførte Lofoten Ultra-Trail 100 miles

Cecilie på pallen. (Privat foto)

Selv skriver hun på sin egen facebookside:
- Lofoten Ultra-Trail 100 miles. Over fjell og fjøre frå Reine til Svolvær. Landskapet var nydeleg og løypa knallhard. Vel verdt å bruke helga si på!


Cecilie: Startskuddet går fredag kl 12. Og himmelens sluser åpner seg i same sekund! Nettopp været skal bli eit heitt tema under løpet, sidan det blir svært mykje av det; både regn, hagl og vind.  
(Foto: Lofoten Ultra-Trail / Sportograf)

Cecilie: Nusfjord SP 3, etter 39 km, eit av Norges eldste og best bevarte fiskevær. For anledninga med matstasjon, samt varme pledd for dei som alt er i ferd med å bukke under for været. 
(Foto: Lofoten Ultra-Trail / Sportograf)

Cecilie: For å kome til start vert vi frakta med båt over Reinefjorden til Kjerkfjorden. Løpet har samla folk frå heile 20 nasjonar, og det må vere ganske unikt for eit løp i Norge.
(Foto: Lofoten Ultra-Trail / Sportograf)

Cecilie:  Sportografen lurer i buskene her og der 

Cecilie: Vakre Kvalvika. Her har vi løpt over sandstranda, og er på veg over fjellet mot Fredvang.
Foto: Cecilie

Cecilie: Vestvågøy laurdag morgen kl 06. Opphaldsvær for anledninga, så pass at eg får knipsa eit bilde.
Foto: Cecilie

Cecilie: Løypa er tidvis kronglete og fjøresteinete. Og her ved Bøstad går det endeleg opp for meg at eg må få opp farta om eg skal rekke CP på 144 km innen tidsfrist! - Så heretter blir det stress, mildt sagt. Og etter at løypa er blitt lagt om pga det litt for heftige været, gjenstår det no over 6 mil på asfalt med terrengsko. Minst! (Foto: Cecilie)

Cecilie: Over siste kneika ned frå Tjeldbergtinden. Svolvær i sikte gjennom tåka med målgang om berre 4 km. Eg hadde i utgangspunktet tenkt å få dokumentert mykje meir av dette flotte landskapet, men det gjekk som det brukar å gå. Fokuset blir å halde blikket på stien og tidvis framover, mest for ikkje å forulykke, samt halde oppe «tempo». Men uansett; etter å ha kava seg gjennom heile løypa, kan eg her feire ved å løfte blikket eit halvt minutt og kose meg med at det er lyst midt på natta her i nord.
Foto: Cecilie

Rolv Listad (27) fra Oslo er innmeldt i klubben. Han løp for kort tid siden 50 km i Ecotrail Oslo på 6.16.

Han skriver:
Hei! Vedlagt ligger min innmelding til Romerike Ultraløperklubb. Gleder meg til å bli del av denne flotte klubben!

Sondre Haslerud Stjern (36) fra Trøgstad er tilbake i klubben, han var tidligere medlem fra november 2013 til januar 2016.

Han skriver:

Jeg ønsker å melde meg inn i klubben igjen. Hverdagen er fremdeles travel nå med fire barn, men den tid jeg bruker på hobbyer og meg selv vil jeg bruke på løping og da gjerne ultraløp igjen.

Jeg ser frem til å løpe i klubbdrakta igjen. Grunnen til at jeg vil tilbake er ganske enkelt at jeg ønsker en tilhørighet i en klubb samtidig som jeg synes Romerike Ultraløperklubb var en åpen, vennlig og artig klubb å være medlem av sist gang. 

Siden sist har kroppen forfalt igjen, men jeg har løpt noe. Jeg ble litt bitt igjen etter en halv maraton i Warzawa i mars i år. Det var fryktelig. Så har jeg hatt noen løp til som ikke har gått særlig bra, sist 21 km i Ecotrail. Men jeg løper igjen. Beina verker og ting er som det skal.

Jeg blir å se på Bislett under 24 timers, så kommer jeg tilbake til Oslo og Ecotrail neste år, da jeg skal løpe mitt første ultratrail. 

Mario Skårdal Thorud (1 dag) er innmeldt i klubben. Det skjedde før han var én dag gammel. med god hjelp fra pappa Magnus. - Jeg er enda ikke løpedyktig, men gleder meg til å løpe så snart jeg kan, sier Mario.

Det blir nok en stund til han debuterer på ultraløp alene, men vi blir ikke forundret dersom pappa stiller med løpevogn og Super-Mario som passasjer på et kommende ultraløp.

Arne Martinus Lindstad og Cecilie Holmgren løp begge inn til gode plasseringer i Stockholm Marathon søndag 2. juni. Arne gikk hardt ut, passerte halvmaraton på 1:26:34, og selv om han fikk det tøft på slutten kom han inn på gode 2:56:37 og 220. plass (7 av 137 norske).

Cecilie løp på 3:42:39 etter passering 1:47:28 halvveis, og kom inn på 357. plass i kvinneklassen (5 av 51 norske).

Vår tredje deltager Borge Røstum løp på 4:17:01 og var godt fornøyd med både løpet og hurtigturen til Stockholm.

Se også omtale av løpet på kondis.no:
Nigussie Sahlesilassie satte løyperekord i Stockholm Maraton, 188 norske fullførte

Arne i løypa, men hvem geiper han til? (privat foto)

Arne Maritnus på facebook:
- Stockholm Marathon 2019. Litt for offensiv i starten, det straffet seg på slutten, når grunnlaget er litt sviktende. Løp som om jeg skulle i mål på 2:52, noe som medførte mye vondt på Söder og i innspurten. Husker ikke så mye av de siste fem km, bortsett fra at alt gjorde veldig vondt, og at det begynte å regne. Når magesmertene ga seg, var livet bra igjen. Fin dag, bra tid tross alt (2:56,37), samme flotte hejarklack som i fjor.

Cecilie med sin 50. maratonmedalje. (Privat foto)

Cecilie på facebook:
- Maratonløp nr 50 er i bok. Et fantastisk løp med masse folk, skikkelig løpe fest! Regn og litt motvind, det liker jeg. Ble ikke ny pers, men ny pers i denne løypa ble det og det er stas, 3.42.

Borge med medalje og trøye. (Arrangørfoto)

Borge på facebook:
- Utrolig hva man rekker på drøyt 30 timer. Nattbuss Oslo-Stockholm, Stockholm maraton og bussen tilbake igjen.  

Klubben hadde bare to deltagere med på maraton på Beitostølen i år, men begge kunne reise hjem med klasseseire.

Helge Eide vant H55-59 på 3:24:38 mens Hilde Johansen vant K45-49 på 3:44:50.

Værforholdene var tøffe, og løypa ble lagt om til en fram og tilbakeløype. Det var altså ingen løping over Valdresflya i år, men løypa ble likevel minst like hard.

Kondis.no:
1400 løp Fjellmaraton på Beitostølen i snøvær

Alle resultater 

Hilde: Når start og mål er rett utenfor leiligheten og maten etter løpet finnes i etasjen under....

Hilde på premieutdelinga.

Isabel Aarnes har vært på Svalbard der hun lørdag 1. juni løp Spitsbergen Marathon. Det ble 22. plass av kvinnene totalt med 4:30:51, det ble fin medalje og det ble møte med en isbjørnvakt - og flotte naturopplevelser.

(På bildet ser vi Isabel på Svalbard med helt ny klubb-bunad!)

- Fantastisk flott utsikt under hele løpet. Det var sol og blå himmel og man så fjellene hele veien og havet deler av løypa. Det var bare helt magisk, selv om det blåste godt. Det var god stemning blant deltagere og arrangør/frivillige, sier Isabel som synes det var eksotisk med isbjørnvakt i løypa.

Isabel og isbjørnvakta.

- Det blåste godt, 8m/s, frisk bris stod det på yr.no, +1-2 grader... Det var skikkelig tungt i motvind, og tilsvarende deilig i medvind, selv om man brukte mye krefter på motvinden... men dette var et veldig fint løp som anbefales på det varmeste. Veldig fin medalje i mål fikk vi også, sa Isabel som elsker medaljer og lange løp. Forrige helg løp hun 80 km i Ecotrail Oslo, og nå altså maraton på Svalbard.

Kondis.no: Deltagerrekord i solfylt Spitsbergen Marathon

Alle resultater totalt og klassevis

Løpets hjemmeside 
Facebook 

Turist på Svalbard.

Måker, utenfor konkurranse.

Isabel har fotografert en isbjørn på nært hold!