Raguel løp/plasket Venicemarathon - In the worst conditions ever

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 31. Okt 2018

Super morsomt forfriskende maraton, sier Raquel Galetto om søndagens Venicemarathon der hun fullførte på 4:19:43. Nedbør, flo og vind sørget for overvann i deler av løypa, moe deltagerne åpenbart syntes var mer morsomt enn irriterende.

Raquel i målområdet i et for anledningen passende antrekk!


Raquel på facebook: - Får vel si... "her løp han, og her druknet han" 🏄 ♀️🏃 ♂️😂. Her et par kubikkmeter av målet 🏊 ♀️🏅

Se video som Raquel har lagt ut fra badeturen:



Vi har ikke lykkes å finne søkbare resultatlister (på klubb eller nasjonalitet), og vet derfor ikke om andre fra klubben var med. 


Les mer på løpets hjemmeside: Mekuant Gebre and Angela Tanui win the 33rd Huawei Venicemarathon
Arrangøren skriver bl.a.:
- In the worst conditions ever for the event, Gebre beat out a bunch of Kenyans to win the men’s event in 2h13:13 hours. Tanui, the heavy favourite, dominated the women’s event in 2h31:30 hours. Despite the strong headwind and the heavy rain along most of the course, the runners entered Venice with promising projected final times: 2h09 hours for Gebre and 2h26:30 for Tanui. The high tide along the final stretch inside Venice, which forced to close a flooded St. Mark’s square, caused the runners to wade through inches of water on the Giudecca waterfront and on sections of the final stride on Riva Sette Martiri, killing chances of a fast final time. When Gebre came through there was about one inch of water, but when Tanui arrived the high tide had brought it to about three inches. With great splashes they made it to the finish.



Liv og Cathrine på pallen i Backyard Ultra Sandefjord

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 30. Okt 2018

Liv Richter og Cathrine Melsom kom på henholdsvis 2. og 3. plass i Backyard Ultra Sandefjord lørdag 27. oktober. I konkurransen om raskest tid på den 12. og siste runden ble de nummer 2 og 5. Like bak fulgte Rakel Erla Sævarsdottir med 5. plass (6 på siste runden). 49 kvinner startet. Av herreløperne var Marius Stengle-Håkonsen og Thomas Willy Lindgren best med 12. og 18. plass av 153 deltagere. Alle våre deltagere klarte 7 eller flere runder - som gir godkjent ultraløp.

Bildet: Cathrine som ble nummer tre: - Backyard ultra Sandefjord ✔ 6.7 km × 12 = 80 km....isssskalde sådan!! 😨 Totaltid på 7t og 14 min og dame nr 3 er jeg godt fornøyd med!!  


Rakel Erla Sævarsdottir:
- Sandefjord Backyard ultra, 6,7km med ny start hver time, 12 ganger😅 Var veldig spent på hvordan dette skulle gå med tanke på hvor lite jeg har fått trent pga skolen. Målet var å fullføre alle 12 runder. Løp kun på feeling, så aldri på klokken. Det skulle vise seg å være suksessoppskriften min😅 hvor jeg løp veldig jevnt hver runde. Det endte faktisk med 5.plass av 49 damer😱😃 det ble 41.plass totalt av 202 startende! Utrolig stolt og fornøyd☺️ 

Thomas Willy Lindgren:
- 50miles (80,4km) 12x6,7km runder på totaltid: 7:17:14! Meget fornøyd selvom det ble en hard kamp di siste 3 rundene og ville vel egentlig gi meg etter 10 runden😂 Men samvittigheten og viljen sa nei og jeg måtte fortsette😁 Det ble også en 18 plass på meg blant herrene av 153 og 21 plass totalt!😁💪💪💪Dette var en perfekt treningstur til Bislett 24😁👍


Flere Backyard-løp:
Løpet var fulltegnet, men nå kommer arrangøren også med tilsvarende løp i Stavanger (10. november), Ås (2019) og Bergen (2019).

Våre deltagere i Backyard Ultra Sandefjord :

KVINNER (49 DELTAGERE, 14 LØP ALLE 12 RUNDENE):F.årRunderTotal tid12. runde
2Liv RICHTER [95]19881206:46:432
3Cathrine Melsom WALLE [55]19781207:14:155
5Rakel Erla SÆVARSDOTTIR [107]19881208:15:136
11Line CALISKANER [220]19721209:24:408
32Ingunn YTREHUS [96]1950705:20:26-






MENN (153 DELTAGERE, 70 LØP ALLE 12 RUNDENE):F.årRunderTotal tid12. runde
12Marius STENGLE-HÅKONSEN [100]19801206:44:4811
18Thomas Willy LINDGREN [109]19881207:17:1437
74John LUND [99]1962906:06:41-
80Glenn KRISTIANSEN [211]1979804:39:37-
102Andreas MIEZANS [23]1983704:04:42-
125Jørgen OSWALD [98]1966705:57:17-

Alle resultater

Kondis.no: Backyard Ultra Sandefjord sammen med 201 andre


2 Kommentarer

Øyunn og Gunnar løp 4x Svalandsgubben: 3 oppvarmingsrunder, deretter konkurranse

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 30. Okt 2018

Selv om Svalandsgubben er et svært tøft terrengløp er det ikke mer enn 27 km langt. Så korte løp omtaler vi ikke her på klubbens hjemmeside. Men.... hvis du løper 4 runder er du mer enn fortjent til litt ekstra oppmerksomhet. Øyunn Bygstad og Gunnar Næss var to av fire som prøvde seg på dette sist helg, og begge klarte å gjennomføre kraftprøven.

Foto: Bjørn Vidar Lie, Birkenesavisa

Gunnar Næss, som for ikke lenge siden vant NUC200, fullførete sin 20. gubbe, i seg selv en sterk prestasjon. Mer bemerkelsesverdig er det at han sammen med tre andre la inn 3 runders oppvarming med start kvelden før. Øyunn Bygstad - som jo heller ikke er ukjent med distanser lenger enn langt. Klubbens tidligere medlem Thomas Øderud (Kristiansand Løpeklubb) var tredjemann som fullførte alle fire rundene.

Se video med speakerlyd fra Gunnars målgang


Gunnar oppsummerte kort for oss:
- Thomas, Øyunn og jeg løp alle. Ole M. måtte dessverre bryte etter runde to pga vondt kne. Vi hadde ingen avtale på samløping så det ble som det ble. Holdt mye sammen, men ikke hele tida. Splittet opp etterhvert. Jeg og Thomas var sammen på tredje, mens Øyunn valgte å løpe motsatt vei da. På siste dro Thomas litt fra og kom inn på svært god tid rett over 3 timer. Jeg ca 12 min bak. Øyunn fikk det litt på siste, men kom i mål i god stil til stormende jubel fra en entusiastisk gubbearrangør. Svært vellykket opplegg 😁. Løypa var krevende, men vi var heldige og fikk frost. Sparte oss for litt slit i myrpartiene.



På Facebook skriver Gunnar, ledsaget av bildet ovenfor:

Den der er jeg ganske stolt av. 20 års myrløping er gjennomført. Kanskje greier jeg 20 til? Årets løp ble litt spesielt da jeg og noen få andre i god ultraånd varmet opp til hovedløpet med tre ekstra runder rundt i løypa. Dvs 4 X 27 km. Det ble en fin opplevelse med start kl 22 lørdag kveld, stjerneklar himmel, måneskinn og frost. Og masse lokale som stod langs løypa og heiet oss avgårde. I selve løpet på siste runde fikk jeg selvfølgelig svi litt for overoppvarmingen, men vi la oss på halen i starten og klarte å avansere litt oppover i feltet. Kom i mål sliten og fornøyd.

For å variere litt endret vi retning i to av rundene.


- Snart klar for natten gjennom myr og skog😃🌜❄ Svalandsgubben×4 med er knippe gubber. 100 km..Hoioioi!!

Se: Øyunns målgang med speakerlyd og entusiastisk heiagjeng

Etter løpet: - Det var en drøy husmorferie natt til i går. Undertegnede fullførte alle 4 runder selv om The mother of all stjernesmeller gjorde seg gjeldene på runde 4. Ingenting føles bedre enn å fullføre når en tror en ikke kommer til å greie det. Svalandsgubben 100 km neste år? Nuh..vel.

Svalandsgubben på facebook
Svalandsgubbens hjemmeside


Birkenesavis ved Bjørn Vidar Lie skrev om husmorferie i gubbeløypa: (for abonnenter)




Eirik Gundersen løp på 2:32:13 i Frankfurt Marathon

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 30. Okt 2018

Det var mange nordmenn som løp veldig fort i Frankfurt Marathon lørdag 27. oktober. En av dem var Eirik Gundersen som med tiden 2:32:13 kom på 107. plass totalt. Det ble også ny fin pers, og han løp med negativ split (-12 sek).



Eirik var 9. raskeste nordmann, men bare 5 minutter bak nest raskeste løper. Alle disse løp jo mye raskere enn seierstiden i de fleste norske maratonløpene.

- I 2019 skal det bli 2:29, sier Eirik etter løpet.
Men før det blir det antagelig start på Bislett 50K der han kom på pallen i 2016 med 3:11:24. Nå er han skadefri etter en del trøbbel i fjor.

Kondis.no: 141 norske fullførte Frankfurt Marathon

image1.png



Tor Olav Aakre (26) debuterte på maraton med 3:04:42

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 30. Okt 2018

Tor Olav Aakre (26) som meldte seg inn i klubben sommeren 2017 har nå debutert på maraton. Det skjedde i Amsterdam Marathon 21. oktober på den gode tiden 3:04:42. - Det blir flere maratonløp på meg neste år,  sier en fornøyd løper.


Vi har også tidligere skrevet om Amstedam Marathon:
Ivar, Anna og Karianne fullførte Amsterdam Marathon, hvem andre fra klubben?



Nå kan du kjøpe helårslisens 2019

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2018

Svært mange av klubbens løpere tegner helårslisens, noe vi anbefaler for alle som konkurrerer og trener mye til disse konkurransene. Det er nå mulig å kjøpe helårslisens for sesongen 2019. Grunnlisensen til 420 kroner er det som er mest aktuelt.



Helårslisens 2018

Det er nå mulig å kjøpe helårslisens for sesongen 2019. Ved kjøp av lisens vil utøverne være forsikret under konkurranser og på friidrettsrelatert trening, fra kjøpsdato (men ikke før 01.01.2019) og ut desember 2019. Prisen for lisensen vil være den samme uavhengig av når man inngår kjøpet.

Har klubben utøvere som dere vet skal konkurrere i løpet av året vil det være en fordel for dem å investere i helårslisens allerede nå! Vi gjør oppmerksom på at dette gjelder for medlemmer fra og med det året de fyller 13 år og til og med 80 år.

Info og kjøp helårslisens her

Godt friidrettsår!
Mvh
Norsk Friidrett



Tore Mortensen på 15. plass i Fredrikstad Maraton

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2018

Tore Mortensen løp inn til 15. plass i Fredrikstad Maraton med tiden 3:22:38, det holdt til 4. plass i M45-49. Det var Tore's 190. maratonløp, og alle de 27 foran han på maratonlista er eldre enn Tore. Kun to løpere er yngre enn Tore på 100-klubbens liste (Jan Billy Aas med 101 løp og Runar Thorstensen med 100 løp).


Målgang for Tore. (Arrangørfoto)

Kondis.no: Henning Pedersen og Marie Grønneberg vant Fredrikstad Maraton

Løpets hjemmeside


Tore like etter start, nr 290. (Arrangørfoto)



Therese Falk vant "sitt eget" ultraløp

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2018

Helgen 20.-21. oktober arrangerte Titina Bakken to nye ultra- og maratonløp i løpsserien Cannonball maraton og Ultra Jevnaker. Først ut var Therese Falk Maraton og Ultra på lørdagen, og dagen etter var det Olav Engen Maraton og Ultra.


Therese, Titina og gutta på lørdagens konkurranse. (Arrangørfoto)

Therese Falk selv var en av fem deltagere på lørdagens løp, og i suverent stil vant hun ultraløpet over 50 kilometer på 4:04:38 etter å ha passert maraton på 3:28.

Olav Engen var i Kroatia og dermed ikke aktiuell blant deltagerne søndag, men i beste fall hadde det blitt "fullført".

Tilbake i Romerike Ultraløperklubb
Titina selv løp sine maratonløp nummer 259 og 260, noe som er 9. mest av alle norske løpere - der fem av dem har 300 eller flere maratonløp. Pr 1. november er hun tilbake i Romerike Ultraløperklubb etter et par år i Jevnaker IF.

Titina sammen med de to ultraløperne på søndagens løp. (Arrangørfoto)

Therese Falk ultraløp 20.10.18

Ultra menn

Navn

Alder 

Klubb

Tid maraton

Tid Ultra

Kjell Gunnar Gjerdal

M40-44

MHI

03:45:50

04:34:19

Egil Løken

M50-54

Team sportsmanden

03:52:10

04:38:20

Ultra Kvinner

Therese Falk

K40-44

Romerike Ultraløperklubb

03:28:00

04:04:38

Maraton men

Navn

Alder

KLubb

Tid

Ivar Refsland

M40-44

Heskstad IL

03:19:20

Maraton Kvinner 

Titina Bakken

K45-49

Jevnaker IF

05:21:03


Olav Engen Ultraløp 21.10.18

Ultra menn

Navn

Alder

Klubb

Tid maraton

Tid Ultra

Kjell Gunnar Gjerdal

M40-44

MHI

03:50:55

04:36:40

John Bratteli

M40-44

Blodsmak Sportsklubb

03:22:55

04:13:47

Maraton Kvinner    

Navn

Alder

Klubb

Tid

Titina Bakken

K45-49

Jevnaker IF

05:46:23




Ivar, Anna og Karianne fullførte Amsterdam Marathon, hvem andre fra klubben?

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2018

Ivar Svendsen var en av titusener deltagere i Amsterdam Marathon 21. oktober. Der ble en fin reise og ny pers på 4:41:39. Resultatlistene er ikke søkbare, så vi aner ikke hvilke andre fra klubben som var med. Var du med kan du sende en epost til olav@samgla.no for å komme med i denne "oppsummeringen".
OPPDATERT MED FLERE DELTAGERE FRA KLUBBEN!



Ivar på facebook:

- Jada fullførte denne gangen også 🏅Ett varv ett fantastisk Marathon bra stemning hele veien, og ny pb 💪👊 kan anbefale dette 👍


Anne Tien Nguyen Skaret løp på 4:24:45, og det var pers med 16 minutter:

- Jo mer slitsomt, desto deiligere er det å krysse mållinjen!
5 meter før mål - DEN følelsen
🤩 


Karianne Ekern løp på 4:03:56 etter et år som har bestått av altfor mye sykdom og andre ting enn løping.

- Maraton nr 19 fullført i Amsterdam, med atskillig bedre vær enn i Boston og atskillig bedre jernstatus enn i Nordmarka. Årets første men forhåpentligvis ikke siste normalt gjennomførte maraton (hvis noen kan bestille bra vær på Jessheim). Etter et år med for mye influensa, jernmangel, operasjoner og annet lite løpevennlig tøv, var det ganske deilig å endelig være på god vei tilbake i normal form 😊

Løpets hjemmeside

Se også omtale på kondis.no:
Cherono løp tidenes raskeste maraton i Nederland - i Amsterdam søndag


Her er hele bildet (toppbildet på alltid være i 4x3 format):



Jørgen Grøndal suveren vinner av knalltøft Furuberget Endurance

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2018

Jørgen Grøndal hadde planer om å klare 20 runder, dvs 100 miles, under Furuberget Endurance 20.-21. oktober, Det ble 13 runder, 104 kilometer og nesten 6000 høydemeter i teknisk terreng. Det ble over 26 strabasiøse timer på 30-åringen fra Røyken. Likevel var det 5 runder og 40 km lenger enn nestemann.


To andre fra klubben var med: Ottar Røed som klarte 4 runder (32 km) og Vidar Log Samuelsen som løp 3 runder (24 km). I resultatlista ser du også total distanse på løpernes GPS.

Topp 5:

1_Jørgen Grøndal 

Løpt 105,25 km / 5982 D+ med tiden 26:41:43

13 godkjente runder = 104 km 


2_Fulvio Øksendal

Løpt 66,6 km / 3939 D+ med tiden 13:12:32

8 godkjente runder = 64 km 


3_Sindre Engebakken

Løpt 55,21 km / 3041 D+ med tiden 11:05:07

6 godkjente runder = 48 km 


4_Ottar Røed (DNF)

Løpt 32 km / 1953 D+  med tiden 9:33:39

4 godkjente runder = 32 km 


5_Vidar Log Samuelsen (DNF)

Løpt 23,76 km / 1424 D+ med tiden 3:57:53

3 godkjente runder = 24 km 


OPPSUMMERING FRA LØPSLEDER FULVIO:

Dette var vår første gratiskonkurranse hvor alle deltakere måtte fikse sjøl egen support v/starten-mål området;

Traseen er 8 km lang med en stigning på ca 410 m ,terrenget er veldig teknisk med en del utfordrende bratte bakker som de fleste deltakerne ikke var klar over.

Ingen klarte å fullføre kravet for å tjene 5 ITRA poeng for UTMB men 3 pers har fått godkjent ultradistanse som teller for Kondis ultrafatet :)

Været var fint med litt kald i lufta og alle deltakerne ble advart like før starten at det var lurt å løpe forsiktig den første runde siden det er fullt av stiene på Furuberget derfor er veldig lett å ta feil men noen var jo litt for ivrig og det kostet en del ekstra km.

Løpesjefen Fulvio Øksendal konkurrerte sjøl så det var nesten umulig å oppdatere hva som skjedde under konkurransen, men det var en del av gamen ;)

Plutselig når den mørke tiden kommet , de fleste ga seg og det var vanskelig å skjønne hvem som var fortsatt i løypa.

Løpesjefen sjøl trodde at han var den siste man i løypa når han hadde sluttet etter nesten 14 timer; men Jørgen som hadde planlagt å fullføre de 20 runder for å rekke 100 miles var fortsatt på Furuberget.

Han klarte ikke det men det ble levert 14 flotte runder inne ca 28 timer; dessverre kan vi ikke godkjenne den siste runde nr.14 siden det mangler på Strava, regler er regler ;)

Vi får håpe at Jørgen skal delta på våre Topp konkurranse på vidda i sommeren :)

The winner Jørgen Grøndal made 14 loops within 28 hours (Arrangørfoto)



Arild Bjarkø beste veteran i Ultra Trail Lago Orta 120 km (37 av 350 totalt)

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2018

Arild Bjarkø har vært i Italia  (19. oktober) og løpt det 120 km lange UTLO med 7600 høydemeter. Det endte med en flott 31. plass av herrene, 37. plass av 350 deltagere totalt og suverent beste superveteran med tiden 21:28. Yngste løper foran han på resultatlista var 50 år, dvs 14 år yngre enn Arild.  Vi tviler på at noen norske 60+ kan slå Arild i ei slik løype.


Arild var naturligvis veldig godt fornøyd med egen innsats:
- Gode forhold, en god dag og ikke minst godt forberedt medførte til årets beste løp for min del. Nr.38 totalt og sannsynligvis best av gamlingene. Mye skog og løping på silkeunderlag, asfalt og steinete stier. Denne gangen med staver de siste 45 km!

Løpets hjemmeside  

Resultater 120 km



Margrethe på 4. og Ninette på 7. i Festival des Templiers

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 28. Okt 2018

Margrethe Fjetland kom på en sterk på 4. plass og Ninette Banoun på en nesten like sterk 7. plass  i Endurance Trail i Festival des Templiers 19. oktober. Ninette var klart raskest i sin aldersklasse. Løypa på 101 kilometer har 5100 høydemeter.

Margrethe sammen med tre av de norske som løp Endurance Trail. Fra venstre: Andreas Claesson, Margrethe Fjetland, Laura Bakker og Runar Sæther. I midten ser vi mannen bak Western States, Gordy Ainsleigh, (Privat foto)

Margrethe på facebook:
- Meget fornøyd med 4.plass på gårsdagens 100km løp på FESTIVAL DES TEMPLIERS😃 Mitt andre tresifret løp! Storkoste meg hele dagen og løp sterkere enn jeg trodde var mulig, det var tydeligvis et løp som passet meg veldig bra! Ekstra stas å stå på startstreken med venner og kjæreste hvor alle presterte veldig bra Andreas Claesson, Paula Francisc Helcl, Laura Bakker og veldig gøy å dele noen km med Ninette Banoun som gjorde et sterkt løp!

Ninette på facebook:
_ Det ble over forventning med topp 7 plass, og klasseseier. Veldig gøy med Margrethe Fjetland Løvold som kom på 4. Det var en strålende dag. Veldig formøyd med resultatet, og nå ett lodd til Western States. Våren/forsommeren hadde fokus på asfalt løping, iom EM 24 timers samt forsøk på kvalifisering til VM 100 km, overgangen til terrengtrening ble derfor litt brå, og med dertil skade/fall på knærne. Så er umåtelig fornøyd med dagens resultater. Nå svært trøtt, etter løp som startet 04:15 på morgenen, jeg sov til 01:30, umulig å få sovet mer. 

Se også omtale på kondis.no: Norske topplasseringer i Festival des Templiers

Alle resultater

Hemmesiden til Festival des Templiers 

Topp 10 kvinner:

RankFirst name, Family NameClub-Team / CommentsCat.Rank
by cat.
Race timeCountry
1Christine DENIS BILLETAthlé Saint-Julien 74V1 F113:12:16FRA
2Melanie FINASSATUCSE F114:04:00FRA 
3Jennifer LEMOINElb chateaurouxSE F214:50:30FRA 
4Margrethe FJETLANDRomerike Ultraløperklubb/SWAPSE F314:52:18NOR 
5Sarah PRITCHARDProject AwesomeSE F415:14:33GBR 
6Marie FARJAUDTEAM NEW BALANCESE F515:18:13FRA
7Ninette BANOUNRomerike UltraløperklubbV2 F115:47:19NOR 
8Delphine BIOLLAZles trailers du moleV1 F215:53:18FRA
9Joanne CURRANBARFV1 F315:59:57N. IRELAND
10Severine ESSONclub26allanV1 F416:44:44FRA 




Asgeir måtte gi seg med skade 15 km før målgang på Lemkowyna Ultra Trail 150K

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 19. Okt 2018

Det ble bare nesten for Asgeir Peder Hjorthaug på forrige ukes Lemkowyna Ultra Trail i Polen. Etter 135 km måtte han gi seg med akutt skade/smerte i den ene ankelen, det var umulig å fullføre.


Asgeir skriver på facebook:
- Lemkowyna Ultra Trail spiste meg til alle måltider et helt døgn.

Kvalme, dårlig matlyst og følelse av kraftløshet fulgte meg fra 30 til 120km. Etter det ble det bedre, fikk lyst på mat og energien kom tilbake - målet ble oppnåelig igjen 🙂

Allikevel endte jeg opp sittende i veikanten kun 15km fra mål, på det siste høye fjellet og vente på å bli hentet av redningsmannskaper. Fikk en akutt smerte i ankelen, ble bare verre og verre, gjorde det umulig å gå og slaget var tapt 😔

Sykt ergerlig, men sånn er det noen ganger, jeg holder jo på med dette for å teste grensene mine, noen ganger må det nesten bikke over, ellers tester man jo ikke 😜 Jeg rakk jo tross alt 135,7km og 5559 høydemeter klatring før det sa stopp 😊

LUT150 er et flott løp med fantastisk natur, og har arrangører som gjør alt for at alle skal ha det bra, hele tiden 🙏🏼

Takk for alle lykkønskninger folkens! Må vel dra tilbake i 2019 😜


Løpets hjemmeside



Gunnar Næss: Løpsrapport fra NUC200

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 19. Okt 2018

Gunnar Næss var alene om å fullføre årets NUC 200, en tøff utfordring som selv de færreste ultraløpere vil våge seg i kart med. Nedenfor kan du lese Gunnar's løpsrapport.

Gunnar rett etter målgang. (Foto: Olav Engen)

Se også tidligere omtale


NUC200 2018

Så er jeg der igjen, tosken 😊. Står på parkeringsplassen på Skar sammen med 7 andre løpere. Hepsø, Erling, Cecilie, Arne, Leif og Øystein. Kjenner alle fra før, bortsett fra en nykommer, Bjarne. Han er 61 år, men ser uforskammet sprek ut. 200 beinharde km venter oss der ute i den mørklagte Nordmarka. Stemningen er god, folk surrer litt rundt og ordner det siste med utstyret. Ingen varmer opp. Lite poeng i det. Vi skal nok få varmen, ingen fare. En kort briefing fra løpsleder, et felles bilde og vi er i gang. Sjåførene våre heier oss ut av den ellers folketomme plassen og inn i første bakken, før skogen og mørket sluker oss. Hepsø har som i fjor god fart ut og forsvinner foran. Vi andre ligger i samlet tropp i et rolig tempo oppover mot Øyungen. Det er mye tørrere underlag i år enn i fjor så det lover godt. Det er kjølig, men ikke kaldt. Nå handler det om å finne et passe tempo som kan holdes i veldig mange timer. Og å ikke rote med veivalg. Er rimelig selvsikker i forhold til det. Er så lommekjent i løypa at det skal mye til at jeg går feil, selv i mørket. Føler meg bra. Oppladingen har vært god. Tok meg fri fra jobb i dag etter fjorårets supertabbe med å være på jobb først for deretter å løpe to døgn i strekk på stier i marka – anbefales på det sterkeste ikke... Har brukt dagen til langsom pakking og avslapping. Veldig bra opplegg med at kollega Eivind kjørte meg til start på Skar. Takk for det. 

I fjor gikk det tungt fram til 75 km, så løsnet det. Spent på hva som skjer i år. Helt annerledes nå. Alt går greit og det er bare å holde på. Gruppa holder seg ganske samlet fram til Kobberhaugen, men der siger jeg og Øystein litt i fra. Lykta til Hepsø ser vi ikke noe til så han er nok godt foran. Flatene innover mot Fyllingen er fine. I fjor hoppet vi fra stein til stein mellom vanndammene, i år passerer vi tørrskodd. Tar en kjapp vannfylling på Fyllingsdammen før vi starter oppstigningen mot Kikuttoppen. Rett oppi bakken ser vi lyset fra lykta til Hepsø. Litt lenger ned i lia ser vi også lysene bak oss fra de andre. Rimelig tett samling fortsatt. Jeg tenker at nå må Hepsø passe seg for det er veldig fort gjort å ta feil der stien deler seg fra skiløypa sånn halvveis oppi bakken. Riktig spådd. Vel oppe på toppen kommer Hepsø i mot for å få med seg toppunktet. Han henger seg på og blir hengende. Ikke så dumt å klistre seg fast til en kjentmann. Hepsø er antakelig i betydelig bedre form enn meg, men det hjelper lite om han til stadighet løper feil. Ikke så greit å navigere på nattestid i Nordmarka når en kommer fra Åndalsnes... 

Hele natta går sin gang uten noe dramatikk. Vi bare holder på og veksler mellom gange i bakkene og lett løping på flatene. Hele tida framover. Ingen unødige stopp. På vei ned igjen fra Kjerkeberget møter vi Cecilie, Arne og Bjarne. Dvs at vi er 30-40 min foran allerede. De tapte vel også litt opp mot Kikuttoppen pga nevnte feilløpingsmulighet (har i etterkant bedt DNT om å sette opp en peker der). Vi fortsetter i godt sig og ankommer Katnosdammen i god tid før skjemaet til 22 timer til Mylla. Låser oss inn og jeg fikser varm turmat ved hjelp av elektrisk vannkoker. Snakk om luksus. Feirer  straks gjennomført 50k med inntak av den første Red Bullen. Bruker kanskje 20 min der og er godt avgårde før gruppa bak ankommer. Det tenker jeg psyker dem litt ut. Tar med halvspist turmat og spiser mens vi går. Starter lett etter pause for ikke å stresse bein og kropp. Er ikke noe poeng i å gasse på opp fra Katnosa gård for stigningen er såpass markant at en like godt kan gå. Koster for mye å løpe opp her. Oppe på hogstflata må vi lete litt etter stien, men vi finner den fort og kaster ikke bort noe tid. Ned mot Elgstøa og inn mot Roensetra har vi fint driv. 

Positivt overrasket over at det går så lett. Ingen smerter enda og ingen problemer med å henge på Hepsø. Lurer på hvor lenge det kommer til å vare... Kjenner forresten at de fra før litt defekte stortåneglene murrer litt. Det er vel rimelig forventet at de ikke kommer til å overleve turen. Det lysner på vei over åsen mot Holoaseter og vi kan pakke bort hodelyktene på dammen rett før Finnstad, der vi etterfyller vann. Nå kommer Spålenområdet som inneholder turens aller verste terreng. Naturreservatet der inne er flott, men stiene er kronglete, bratte, steinete og det ligger vindfall strødd utover alt som en ekstra prikk over i’en. Ved ca 65 km og etter omtrent 12 timer får både jeg og Hepsø smake turens første nedtur. Slitne ja. Muligens noe fettforbrenningsprosesser som er i ferd med å starte opp i kroppen. Ingen maser om å dra og begge er fornøyde med lav fart en stund. Vi kommer oss allikevel greit gjennom og kan nyte et lite stykke lettløpt vei inn mot Ugla etter å ha passert forbi Spålsberget. Lettløpt greit nok, men betydelig mer belastende for beina. Får de samme slagene igjen og igjen. Glad det er nesten bare sti. Så er det inn på litt småblaut sti ned til Sinnerdammen før ny varmmat pause. Hytta er tom så det er uproblematisk å få kokt seg litt vann. 

Etter å ha fått i meg en turmat og en Red Bull til så kommer energien sprutende. Vi lurer litt på hvor langt Øystein er bak og får ikke før tenkt tanken før han kommer glisende inn på tunet. Ikke langt, nei. Stien mellom Sinnerdammen og Finnstad er av turens fineste og går som en lek. Nå venter Pershusfjellet, langt og kronglete, men med en fantastisk utsikt utover indrefileten i marka. Er i såpass godt slag at jeg ikke kan la være å presse på litt ekstra over der. Vet jeg løper for fort, men lar løpsgleden ta styringa for en stund. Litt moro får en unne seg. Får selvfølgelig svi litt for det, men ikke kritisk. Øystein blir igjen hengende litt etter og vi mister kontakten. Vi henger fortsatt i hop Hepsø og jeg og vi samarbeider godt. Feirer hver topp vi passerer og lager oss delmål til neste. Vi psyker oss opp før vi skal opp på Kollern og sier til oss selv at bakken ikke er så lang. Må innrømme begge to oppi der at jo, litt lang og bratt var den jo. Men opp kommer vi. Snart bare «strafferunden» om Syljusætra igjen før vi kan kvittere for halvveis. 

Inn mot vending er det alltid tungt psykisk. Det er kort vei hjem til Harestua og veldig langt tilbake til Skar. Sitter en liten jævel på skuldra og hvisker (roper) i øret at det holder nå. Prøver så godt jeg kan å ignorere det. Klarer det ganske bra. Vel nede på Mylla dam, etter bare 20 timer, blir både jeg og Hepsø tatt i mot av våre supportteam. Eneste tillatte support på turen. Veldig fornøyde med å ha brukt såpass kort tid. Kona Yvonne og sønnen Theodor fikser og ordner alt for meg. Jeg kan slappe av i en varm bil med beina i grønnsåpe fotbad (årets beste nye ide – varmt vann og grønnsåpe i medbragt kjølebag) og med varm kjøttsuppe fra termos samt en cola i hånda. Life is good. 

Skvatt litt da jeg tok av skoa for stortåneglene så ikke bra ut. Har jo kjent at det var noe feil. Store blodfylte blemmer inne ved neglebåndene på begge to. Løse negler. Rødt og hissig. Shit – 100k til med disse... Ser for meg betennelse og det som verre er. Vel, ikke så mye å gjøre med det. Lar blemmene være. Ellers er heldigvis føttene fine. Tørker føttene etter fotbadet, smører inn med ny Carmex og får på nye nylon- og ullsokker. Sko på igjen og straks klar for returen. Øystein kommer inn, kanskje halvtimen bak oss. Så drar jeg og Hepsø ut i kor. Nå går det lett, friske og raske etter liten times pause. Vi spiser meter på vei tilbake. Alle punkter passeres for siste gang. Føles bra. Nye delmål settes og vi koser oss i siste rest av dagslyset. Ny lang natt venter, men vi er ved godt mot. Møter resten av gjengen før vi kommer til Syljusætra og ser at om de skal rekke cut-off så må de få i gang beina. Flere ymter frampå om at dette er drøyt. Vi derimot føler at vi har et hav av tid selv om vi vet at returen vil gå atskillig tregere enn turen opp. 

Hvis Pershusfjellet var langt på vei opp så er det enda lenger nå. Men det går. Feiring på toppunktet og visshet om lett sti ned til Sinnerdammen. Vi har tre timer forsprang på NUC100 og forventer ingen bakfra før etter at vi har passert der. Ankommer Sinnerdammen ca kl 23. Det er folk på hytta og de lar meg motvillig komme inn for å koke vann. En gjeng med pluss 60 folk der som nok forventer en stille og rolig aften med litt rødvin i glasset. Kan forstå at en stinkende, møkkete ultratulling da oppleves som et hår i suppa og jeg angrer bittert på at jeg ikke har med egen primus. For å toppe det hele labber jeg inn med sko på kjøkkenet da jeg ikke tør ta av skoa pga stortærne. Best å la de tærne være mest mulig i fred. Orker ikke forklare for hyttefolket hvorfor. Det kommer til å bli enda verre å komme inn på Katnosdammen ved neste stopp da forventet ankomst der er i 05 tida på morran. Høstferie nå og garantert folk på hytta. Tar ikke sjansen på det og koker vann til begge turmat posene på Sinnerdammen. Det skal vise seg å være en tabbe, men har ikke særlig valg. En pose spises, en pakkes ned og vi er i gang igjen. 

Roter med veivalg ut fra Sinnerdammen. Det er en luresti ut mot vest. To stier går ut i en V og vi velger den venstre som er feil. Hadde jeg ikke vært så kjent så hadde jeg sikkert sjekket skiltposten på tunet. Fort gjort å bli overmodig. Oppdager feilen veldig raskt og bruker maks 10 min på å hente oss inn igjen. Det er litt snø på bakken, myra er nesten frosset og det er kaldt. Vi fryser heldigvis ikke. Rett før Ugla kommer leder NUC100, Stig Helge Westerheim, i full fart. Vi veksler noen ord når han passerer og ser han forsvinner foran. Skulle gjerne hatt den farta, ja. 

Nede på veien skjer det noe med Hepsø. Han blir hengende etter. Ikke mye, men noe er feil. Oppe i krysset der stien mot Spålen begynner må han rett og slett gi seg. Beina er så såre at 70 km til er urealistisk. Det var synd. Vel, synd og synd, spørs hvem som ser... Plutselig er Hr Næss alene i tet og jeg vet at de som kommer bak er langt etter. Det lukter gull på NUC200! Energien flommer på og det går så det suser innover mot Spålen. Prøver å roe ned litt, livsfarlig å løpe i gullrus med 7 mil til mål. Vet mye kan skje og det er veldig mange timer igjen. Nei, nå må jeg fokusere på Nautsundkollen først og deretter neste delmål osv, osv. 

Jeg har passert Nautsundkollen før de to neste 100 løperne kommer. Terrenget er ekstremt knotete i mørket og det gir god selvtillit at jeg greier henge på dem ganske lenge innover. Har kontakt helt til passering av steindammen over Spålselva. Hjelper gutta litt da de er på vei inn på feil sti til venstre for båthuset. Vi skal til høyre. Inn mot Finnstad kommer de første hallusinasjonene. Ikke noe å snakke om egentlig – ser bare hus som ikke er der. Ønsketenkninger om å være framme på Finnstad. Men kommer nå omsider fram. Etter Finnstad inn mot demningen lurer jeg på om jeg er på rett vei. De foran er for langt framme til at jeg kan se lyktene deres. Snudde her og sjekket i fjor pga samme følelse og satser i år på at det er korrekt sti. Heldigvis er det det. Var lyst når vi passerte her sist og alt blir annerledes i mørket. Distansene føles lengre. Fyller vann på demningen og hører stemmer bak i det jeg setter i gang igjen. 

Oppe ved dammen ved Pershusvannet tar tre 100 løpere meg igjen. Nå er jeg skikkelig i slag og henger ganske lett på dem helt opp til Holoaseter. De er ikke veldig samkjørte og roter bort unødig med tid på småstopp. Der var jeg og Hepsø bedre tror jeg. Lar dem gå ved Holoaseter for jeg tør ikke presse på vei opp åsen mot Roensetra. Ser lyktene deres virre rundt nedi dalen etter passering av setra og er glad jeg gjorde meg ferdig med feilløping der i fjor. Vet akkurat hvor stien går. Lurer på hvor det blir av Marit nabo? Hun burde snart ha tatt meg igjen nå. Viser seg senere at hun ble nødt til å bryte etter fall inne ved Spålen. Synd.

Litt etter Elgstøa biter det litt i høyre hæl. Må stoppe og sette på et lite plaster. Begynnende gnagsår, ellers ser foten fin ut. Neglene ja. De er ikke fine. Vondt som f... hver gang jeg spenner i en rot eller i en stein. Men ikke verre enn at jeg fortsetter i samme fart. Litt smerte får en tåle. Ingen andre vondter, merkelig nok.

Oppe på toppen av åsen, på vei ned mot Katnosa gård tar Tom Stephan Jensen og leder, senere vinner av dameklassen, Gro Siljan Hjukse, meg igjen. Jeg henger meg på og klarer å holde delvis tritt ned til Katnosdammen. Hjelper også dem litt med veivalg da stien er litt vanskelig å følge nede ved Katnosa gård. Vi tar en liten pause utendørs på Katnosdammen og jeg får i meg litt mat igjen. Prøver meg på turmat posen som ble blandet på Sinnerdammen. Den smaker skikkelig dårlig. Plastsmak, fy pokker. Ikke spiselig. Tror det står på posen at en ikke skal ha i vann og deretter vente med å spise. Stemmer det. Svelger ned brødskiver med vann i stedet. Så er vi i gang igjen og jeg greier henge sånn delvis på opp til Kjerkeberget. Får akkurat med oss soloppgang der oppe. Klokka er ca halv åtte. 

Deilig snart å kunne pakke vekk hodelykta for godt. Bare komme meg opp på Kikuttoppen nå så er det verste av løpet gjort. Har fått melding om at alle andre 200 løpere har brutt så nå er det bare meg selv og tidsfristen å kjempe mot. Dette går veien. Det begynner å regne lett og det blir kaldt når jeg passerer Sandungen gård. Fryser litt på et par fingre ellers OK. Regnjakka med hette gjør jobben. Ekstra hansker på så er fingerne OK igjen også. Får bra varme på vei opp mot Porthøgda og været letter. Går ikke så fort, men jevnt. Ca 30 km igjen når Kikuttoppen passeres og bakken ned til Fyllingen er gjennomført. Ingen kneproblemer heldigvis. Jobber meg innover flatene mot Kobberhaugene. Vet bakkene der er tunge og bratte, men opp skal jeg. Lurer på om jeg skal feire med Red Bull på toppen der eller vente til Bjørnholt? Greier å drøye til Bjørnholt. Stolt av egen karakterstyrke. 

Blir noen minutter på krakken på Bjørnholt. Red Bullen gjør susen. Turen herfra til Kamphaug var et blodslit i fjor, men i år går det greit. Ikke lett, men greit. Hadde en boost fra Kamphaug til Helgerndammen i fjor. Prøver å gjenta det og lykkes sånn delvis. Får positive tekstmeldinger fra kona og det hjelper. Stort pluss i år er at NUC26 løperne kommer idet jeg passerer over Kvehøgda. De gønner forbi og jeg får mange oppmuntrende ord på min reise. Prøver ikke å henge på av en eller annen grunn... Bare to mil igjen nå. Langs nordsida av Helgeren blir det litt mer hallusinering. En løve dukker opp f. eks. Heldigvis en snill en. Tenker litt på mitt varslede Svalandsgubbe stunt om en måneds tid der jeg har forpliktet meg til å løpe fire runder i myra – for en jævla idiot jeg til tider kan være...

Over Fuglemyrhøgda tar jeg igjen en NUC100 løper. Han har nok fått det skikkelig for det går trått. Spør om han er OK og det er han jo selvfølgelig. Bare litt sliten. Så er det bare Gørjehøgda igjen. Noen har dumpa en haug med Rema1000 handlevogner oppe ved toppen. Miljøsvin... Eller nei, det var visst en kvisthaug... Kroppen vil ikke løpe mer, men jeg tvinger den. Du kan løpe sier jeg jeg høyt til meg selv og joda, jeg kan det om jeg bare vil. Vet at kona venter i mål og prøver å få til litt fart. Går sånn passe, men ihvertfall veldig mye bedre enn i fjor da jeg sovnet gående på dette strekket. 

Søvnmangel har ikke ført til problemer i år, merkelig nok det også. Var litt på vei inn i det inne ved Fuglemyrhøgda, men kjente igjen symptomene og greide å komme meg ut av det. Erfaring er ikke så dumt. Nede ved Øyungsdammen møter jeg kona og et vennepar som kommer i møte. 3 km igjen. Nå gidder jeg ikke løpe mer. Tusler sammen med de andre inn til mål. Blåstien oppom krysset mot Fagervann er gørrlang og det samme er strekket derfra ned til mål. Tror aldri jeg skal komme meg ned. Lei nå. Det går over i det jeg krysser målstreken som vinner av NUC200. Olav står der og tar bilder og det er stor stas. Jaggu klarte jeg det. 

Står der som innehaver av to NUC beltespenner i gull som den eneste i hele verden. Stolt nå. Innser at tre beltespenner i gull blir det neppe. To gjennomførte doble NUCer får være nok prøvelse for psyken.


Suksesskriterier:

•    Løpsglede.

•    Positiv holdning mesteparten av tida.

•    Evne til å sette delmål.

•    Veldig godt kjent i løypa. 

•    Veldig god support før start, midtveis og i mål. Familie og venner bidrar mye.

•    Bra med langløperfaring. Sikkert gjennomført bortimot 20 ultradistanser (42k +). Godt kjent med egen kropp. Vet hvor fort jeg kan løpe for å holde lenge. Blir ikke satt ut av dårlige perioder – vet det mest sannsynlig vil løsne etter en stund.

•    Matregimet fungerte. Ikke optimalt, men brukbart. Varm Real turmat var gull.

•    Drikke fungerte. Rød saft og vann funker for meg.

•    Har greid distansen før. Høy selvtillit.

•    Godt heng på andre gode løpere.

•    Surra ikke bort tid på tull og rot. Alltid framdrift.

•    Utstyret fungerte. Savnet lite.

•    Staver. Veldig nyttig, spesielt når det frøs på. Glatt som tusan på stokker og steiner.

•    Minimal dødvekt. Hadde ikke med særlig mer enn jeg brukte.

•    Skikkelig god hodelykt. Ikke behov for batteriskift bortsett fra midtveis. Superlys. Lett å ha på pga batteripakke med belteklips.

•    Gode sko. Altra Timp. Godt feste, god plass, god demping.

•    Gamasjer.

•    God Wunjo sekk. Ingen humping og risting. Bra med lommer.

•    Rumpetaske foran. Alle forbruksting tilgjengelig uten å måtte bruke tid på å ta av sekken. Ser dumt ut, men funker.

•    Softflasker med lange drikketuter.

•    Drikkeblære som fungerte fint.

•    God planlegging av vannfylling. Aldri tom.

•    Sammenleggbar kopp til å drikke av eller fylle vann med.

•    Sau - ullsokker, ullvanter, ullbuff, ullskjorter.

•    Regn- og vindtett jakke med hette.

•    Førstehjelpssaker og vett til å bruke det i tide.

•    Fotbad midtveis.

•    Carmex innsmurte føtter og nylon sokker innerst.

•    God hvile på startdagen.

•    God tid midtveis. Ikke stress i forhold til cut-off.

•    Gode tilbakemeldinger fra support om hvordan jeg lå an.

•    Visshet om at mange fulgte med på race tracker. Nesten som å ha tilskuere langs løypa.

•    Ingen vondter, bortsett fra stortærne.

•    Belønningsregime ved passering av milepæler. Sjokolade, potetgull og Red Bull.


Forbedringspotensiale:


•    Burde trent med staver. Har nesten ikke brukt de i år. Fikk litt vondt i armen. Ikke så rart... Brudd på regel nr 1: øv på det du skal.

•    Burde trent mye mer og hatt flere lange turer. Vært travelt. Brudd nr 2 på regel nr 1 -en godt trent erfaren ultraløper, som ikke roter seg bort, gjennomfører NUC200 på under 40 timer. Den grensa brytes ganske snart er min spådom. Men det blir ikke av meg.

•    Finne erstatning til mesteparten av brødmaten.

•    Ta med primus og kokekar for å slippe å være avhengig av hyttene.

•    Ene såla i skoen løsnet. Burde festet med TEC7... skapte ikke noe problemer, men kunne gjort det.

•    Klønete fylleåpning på Wunjo drikkeblæra. Skapte ikke særlig problem - tatt opp med leverandøren

•    Bryststropper på Wunjo sekken som slakka seg. Irriterende. Hadde ikke testa godt nok. Burde låst stroppene bedre – tatt opp med leverandøren.

•    Softflasker kunne hatt enda lengre drikketuter. Hadde spart meg for mye nakkebøy – tatt opp med leverandøren.


Gunnar



Tore Mortensen vant Ronny & Jan Billy's restemaraton, Runar rundet 100!

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 19. Okt 2018

Etter et års opphold er omsider Tore Mortensen i gang igjen. Det gikk ett år og 1 dag fra Oslo Maraton 2017 til Trondheim Maraton i år. Når han sist helg vant Ronny & Jan Billy's restemaraton var det høstens tredje maratonløp, alle på bedre tider enn de 7 maratonløpene i fjor. Vinnertiden 3:39.56 i restemaraton er bra i en småkupert løype på grus- og skogsveier. I år har han løpt på 3:36, 3:40 og 3:39. Det er fortsatt litt igjen til 2016-formen da han løp ned mot 3 blank på høsten.

Tore på noe ganske annet enn paddeflat asfalt. (Foto: Isabel Aarnes)

Se omtale (Isabel) på kondis.no: Fantastisk høstvær under Ronny og Jan Billys restemaraton

Isabel, som er ansvarlig for bilder og kondisreportasjen, løp selv maraton.

På facebook la hun ut denne meldingen sammen med 30 bilder fra løpet:
- Hallo alle dere flotte mennesker som jeg fikk lov til å løpe sammen med i dag
Jeg tok noen bilder underveis som jeg legger ut her om noen vil ha bilde av seg selv. Har nok ikke fått knipset av alle, måtte løpe litt også
😉
Tusen takk for en nydelig dag alle sammen👌Skal skrive en artikkel for kondis også 😉
Hilsen hun "gale" og blide løperen som liker å lage litt liv og som bare mener det godt😉😀🏃‍♀️👌👍

På denne Isabel-selfien er hun sammen med Runar Thorstensen og Henrik Aasbø.

Runar rundet 100
Runar jubilerte altså med å løpe sin maraton nr 100, som passering underveis på ultradistansen. Vi gratulerer. Han løp sine tre første maratonløp i Nordmarka Skogsmaraton 1998, 2000, 2001. Fra 2002 har han i gjennomsnitt løpt 6 årlige maraton.

Resultater for våre løpere i Kråkstad:

Ultraløp (52 km) inkludert maratontid:

Menn:
3. Runar Thorstensen, Romerike Ultraløperklubb, 7.12.03 (5.43.36) (M45-49)

Maraton:

Menn
1. Tore Mortensen, Romerike Ultra Løperklubb, 3.39.56 (M45-49) 

Kvinner:
3. Isabel Aarnes, Romerike Ultraløperklubb, 4.57.33 (K30-34)



Therese Falk på 2. plass i Göteborg Marathon

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 16. Okt 2018

Therese Falk løp inn til 2. plass i årets Göteborg Marathon med 3.11.50, drøyt to minutter bak svenske Erika Lindeblad som vant på 3.09.41.  I fjor ble Therese nummer tre, så det var en plass fram denne gangen.

Foto av de to beste kvinnene. Therese Falk og Erika Lindeblad. (Arrangørfoto)

Spennende damklasse
Stefan van den Berg hos arrangøren Solvikigarna har sendt oss link til omtalen av løpet på sidene deres: Om damenes maraton skriver de:

Mest spännande blev alltså damer marathon. Där gick Marina Stoltz Heleneholms IF ut hårt, för om möjligt närma sig banrekordet och hade en stor ledning vid varvning halvvägs före Therese Falk  Romerike Ultraløperklubb och  Emelie Lindgren Ale 90 IK . Dock fick Marina Stoltz en krampkänning vid 25 km, men kunde ändå fortsätta med något reducerad fart, När hon hade kommit till 41 km, slog den stora krampen till i låren och hon kunde inte röra sig. Hon stod där i 12 minuter innan hon sakta kunde börja halta mot mål på ett ben och slutade till sist femma.

Under tiden på andra halvan så går riktigt bra för Erika Lindeblad  Kalmar SK. Hon plockar löpardam efter löpardam på vägen mot mål och plötsligt passerar hon en stillastående Marina in mot målet. Det blir seger för Erika på 3:09:41, en tid som också är personligt rekord på distansen med 5 minuter. Therese Falk och Emelie Lindgren (nytt personbästa) kommer på plats två och tre.

Alle resultater

Kondis.no: 2. plass til Therese Falk i varmt Göteborg Marathon


Therese skriver bl.a. dette på facebook, sammen med bildet ovenfor:
- Göteborg maraton 3.11.50 og en finfin andreplass. Ny pers på halvmaraton med 1.32.30.  Kanskje ikke den lureste åpningen, men gøy der og da. Et fantastisk arrangement og strålende folk - både i og utenfor løypa.



Knut (ny pers) og Raquel løp bra i Chicago Marathon

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 9. Okt 2018

Knut Bøvre fullførte Chicago Maraton på 3:29:25 mens Raquel Galetto-Plascencia kom i mål på 3:53:42. Det var begge godt fornøyd med. Knut perset med 8 minutter og Raquel kunne glede seg over mannens pers.

Knut skriver på facebook:
- Chicago Marathon, fy flate for en fest! Ny PR med 8 min. Etter uhellet i Berlin var dette så utrolig deilig. Nå må jeg grine en skvett😊

Etter Berlin Marathon var han ikke like fornøyd: (bildet nedenfor)
- Berlin Marathon. Godfølelsen frem til 21k da jeg ble torpedert og gikk i bakken. Stiv som en stokk etterpå men fikk en grei tur likevel😊 Knipser det bort og tar revansj i Chicago om tre uker😃👍  


Knut Bøvre55-5903:29:25
Raquel Galetto-Plascencia45-4903:53:42

Se også kondis.no omtale fra Chicago Marathon:
Mo vant Chicago Marathon og tok Sondres europarekord

Raquel på facebook:
- For en fantastisk løpefest her i Chicago! Mange meksikanere overalt🇲🇽. Folk på gata som oppmuntret oss til tross regnet! Min kjekke mann skrapet to minutter fra forrige pers og til tross jetlag og noen mageproblemer 😂, avsluttet han med en sterk 03:07:37! ikke pers til meg denne gangen, men storkoset meg allikevel 🏃‍♀️🌧🏅 


Etter Chicago Marathon har Raquel oppdatert profilbildet sitt på facebook med dette flotte Chicago-motivet.

Good morning Chicago!! Pacing the Kenians!😂🏃‍♀️ – på Chicago Lake Michigan.



Henning løp sitt tiende 100-miles løp og dermed forsvant skjegget

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 8. Okt 2018

For nyttårsaften for godt over to år siden ble det bestemt (av hvem?) at Henning måtte ha skjegg inntil han hadde løp ti 100-milere. På facebook kunne vi søndag kveld se en video lagt ut av Henning som barberer vekk nesten alt skjegget. Han sparte en bart, så ikke forandringen skulle bli for voldsom. Vi antydet i en kommentar at ingen ville savne det stygge skjegget, men kort etter svarte Henning: - Kona mi vil faktisk ha skjegget tilbake


Videoen: Skjegget som forsvant


Henning skriver på facebook:
- Skjegget måtte være der inntil jeg hadde fullført ti 100-miles løp. I morges fullførte jeg Grindstone 100 i Shenadoah-fjellene i Virginia og Vest-Virginia. Løpet regnes som det hardeste 100-miles løpet på østkysten av USA, og mitt prosjekt var å finne ut om man kan fullføre uten å ha trent noe særlig. Det kan man, men det anbefales ikke da det er veldig veldig vondt. Uansett er skjegget borte😁 Det tok meg to netter å komme i mål. og hallusinasjonene natt to var i verdensklasse. En liten Robert Mugabe med stort hode satt ved stien og skravlet med meg og jeg møtte en veldig lang sau.


If you want to finish, well, just keep in mind this is, without a doubt, the hardest 100 miler east of the 100th meridian. Now that you’re hooked, Grindstone is going to be an incredible adventure for each and every entrant. From the beautiful start/finish location at Camp Shenandoah to the monster climbs and the solitude of single track ridge running, you just can’t beat Grindstone… but you can try!  
Løpets hjemmeside
Resultater
Henning fullførte Grindstone 100 på 36:41:20 (192 av 257 startende)... en flott innsats etter en så lang skadeperiode!

- Det var viljestyrken jeg ville teste. Jeg pleier å tyte om at i lange ultraløp dreier 90 % seg om viljestyrke og fant ut at jeg må sjekke om det stemmer. Elendig treningsgrunnlag (1,5 mnd) til tross, det funket men var utrolig tungt natt nr 2, sier Henning på facebook.

Han skriver også: - Det var utrolig deilig å være i gang igjen. Har savnet den fantastiske sporten vi er så heldige å kunne drive med.

Blogg?
Vi blir vel heller ikke overrasket om det kommer et nytt innlegg på bloggen "Langtur" om ikke lenge - etter 3 måneders total stillhet.



Andreplass til Sondre Amdahl i Ultra Mirage 100 km

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 3. Okt 2018

Vi har sakset hele saken fra kondis.no:
Sondre Amdahl løp inn til en sterk andreplass i ørkenløpet Ultra Mirage 100 km i Tunisia 29. september. Løpet ble vunnet av økenspesialisten Rachid Elmorabity fra Marokko.

Sondre Amdahl hadde bare én mann - og av og til en dromedar - foran seg i løypa. (Foto: ©iancorless.com)


For Sondre Amdahl ble dagen enda bedre ved at kjæresten hans, svenske Elisabet Barnes, tok en klar seier i kvinneklassen. Faktisk løp hun så bra at hun hadde bare tre menn foran seg i mål.

Rachid Elmorabity vant på 9.11.47, og Sondre var bare drøye 6 minutter bak. Ned til tredjemann, vinnerens lillebror, Mohammed Elmorabity, var det nesten en time. Elisabet Barnes vant på 10.06.06.

Sondre Amdahl hadde Rachid Elmorabity innen synsvidde mellom 80 og 95 km, men klarte aldri å nå han helt igjen. Likevel var han meget godt fornøyd.  

- For meg passet distansen og det varme været bra. Jeg har trent ganske bra i det siste og trent mye i varme i Oman og Hellas, forteller Sondre til Kondis.

- Men dette er jo ikke mitt favoritterreng - jeg er mer en fjellløper - og derfor var jeg litt usikker før løpet. Det gikk heldigvis bra, og jeg kjente ikke noe til hamstringsskaden som har plaget meg en del i år og som blant annet gav meg en DNF i Ultra-trail du Mont Blanc.

- Hva var den største utfordringen for deg?

- Det var at det var mye løs sand og såpass flatt, og akkurat nå frister ikke mer ørkenløp. Dette er jo mitt tredje, jeg har tidligere løpt Maraton Des Sables og Oman Desert Marathon, forteller Sondre.

Hans neste løp blir Oman by UTMB som er et ekstremt løp som best kan sammenlignes med Grand Raid Union. Løpet er 137 km langt og har stigning/fall på 7800 høydemeter.

- Målsetningen der er å unngå tabber, beholde motivasjonen og holde det gående helt til mål. Hvis jeg gjør arbeidsoppgavene, kan jeg havne på pallen, sier mannen som altså klarte det etter den 100 km lange ferden gjennom ørkenen i Tunisia.

Elisabet Barnes var klart raskest av kvinnene. (Foto: arrangøren)
 

 Menn  
1. Rachid ElmorabityMAR09:11:47
2. Sondre AmdahlNOR09:18:12
3. Mohammed ElmorabityMAR10:17:33
    
 Kvinner  
1. Elisabet BarnesSWE10:26:06
2. Oriane DujardinFRA12:58:57
3. Shefia HendaouiTUN13:35:57



Flere resultat 

Etterpå vanket det noen euro til de tre beste. (Foto: arrangøren)

Feltet er ennå godt samla, og Sondre Amdahl ligger i det Egil Olsen ville kalt "mellomrommet". (Foto: ©iancorless.com)



Isabel og Marianne fullførte fjellmaraton i Skåbu

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 2. Okt 2018

Isabel Aarnes har løpt Skåbu Fjellmaraton som guide for svaksynte Kai Glenn Borgersen, og Marianne Følling slo følge. Isabel er ambassadør for det flotte fjelløpet som i år samlet 136 deltagere på de tre distansene for voksne, 40 av dem på maraton der trioen løp inn på 5:18:15. Løypa går på variert underlag med 1200 høydemeter, og det var visst ikke bare lett.  Nå debuterte hun også som svaksynt-guide: Det var veldig gøy, men det var vanskeligst på starten i terrenget, men det gikk alt i alt veldig bra, skriver Isabel på facebook. 

Kai Glenn Borgersen 
- takk for ledsaging i hardeste maraton min til nå, Isabel! Ser to flotte jenter med en gammal, sliten mann i midten haha 


Isabel skriver på facebook:
- Debut som guide i maratondistansen på Skåbu Fjellmaraton 2018 og nr 21 i maratonrekken👌Omgitt av flotte mennesker, storslått natur, god stemning og en superfin medalje ble det en god opplevelse i Skåbu i år også👍 Med tilhørende after run og sosialt løpesamvær, så ble arrangementet komplett😀Terningkast 6👏 En fryd å være ambassadør for et så fantastisk fint arrangement 😀🏃‍♀️🥇

Marianne skriver på facebook:
- Hadde en skikkelig tung tur i maratonløypa i dag, men omgitt av fantastisk natur og enda mer fantastiske folk ble det en flott dag likevel🏃‍♀️🍂Pleier bli det😁 

Til Isabel skriver hun: - Takk til deg for at du fungerte som hare for meg på store deler av turen 😁
Og takk for vakker sang underveis og for din alltid positive innstilling😘

Resultater
Arrangørens hjemmeside

Isabel og Marianne var de eneste fra klubben som deltok i år.
Se også omtale på kondis.no: Skåbu fjellmaraton ble lørdag arrangert for tredje gang



Ragnhild på farta, har løpt maraton i Moldova

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 1. Okt 2018

Ragnhild Audestad er stadig vekk på reise jorden rundt, slik virker det i alle fall. Denne gangen hadde hun funnet fram til et maraton i Moldova; Chisinau Marathon der hun fullførte på 4:21:34

Privat foto.

Chisinau maraton gjennomført. Fantastisk løp med flott stemning i hele løypa, og et virkelig bra arrangement. Maraton består av fire identiske runder i sentrum av byen. De to første rundene gikk veldig bra, men på den siste var jeg stokk stiv og måtte gå mye. Uansett dette er et løp jeg virkelig vil anbefale. 

Løpets hjemmeside
Resultater

Chisinau International Marathon ble arrangert for fjerde gang. Bilde fra arrangørens hjemmeside.

Dæven, det må være klubbens flotteste tights! (Privat foto)


- Mannen med ljåen holder 6 timers tempo på maraton. Ender du opp bak han er du ille ute hvis du skal gjennomføre maraton. Heldigvis passerte jeg han med en runde, skrive Ragnhild på facebook. Klubben vurderer å bestille denne karen til sluttpatruljen i neste års RPL50, da får Henning hard kamp som sjefsdemotivator.




Roy og Sofiia - våre nyeste medlemmer - fullførte UKA Pain Ultra

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 1. Okt 2018

Vårt to sist innmeldte medlemmer, Roy Kenneth Støle og Sofiia Granheim har vært en tur i Älvdalen i Sverige og løpt UKA Pain Ultra lørdag 29. september. De kom til mål på en delt 20. plass av 31 startende etter å ha løpt sammen hele veien.

Sofiia og Roy under målseilet etter nok et fullført ultraløp. (Privat foto)

På løpets hjemmeside leser vi:
Loppet gör sig rättvisa för sitt namn UKA PAIN som betyder vilken möda! Med en rundbana med en sträcka på ca 48 km och 1300 höjdmetrar tar vi oss igenom Älvdalsskogarna för att ta oss an Älvdalens tre högsta toppar Hykieberg, Skärklitt och Wäsaberget! 




Roy skriver på facebook:- Vi løp, gikk, klatret, preiket og gliste.. For en flott tur! 50km i tøft terreng med mye bratte bakker og steinete stier. Regnet kom og vi løp... Men vi gjorde det!! Takk for turen @sofiia_runner! Og takk UKA Pain Ultra for et bra arrangement. 

Løpets hjemmeside

Resultater



Gunnar Næss var eneste løper som kom til mål i NUC200

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 1. Okt 2018

Så klarte han det igjen. I fjor ble Gunnar Næss nummer to på 200 km etter å ha avsluttet mye sterkere enn vinneren. I år sto kampen nok en gang mellom de to, men da Bjørn Ivar Hepsø måtte gi seg etter 125 km var det klart for Gunnar-seier. For ingen trodde at han skulle gi seg, noe han heller ikke gjorde. Nesten 1,5 time raskere enn i fjor og seier etter 45 timer og 7 minutter.

Gunnar Næss 100 meter før målgang etter 45 timer og 200 km på kuperte og tekniske Nordmarkastier, Det var sjelden så fin sti som på bildet. (Foto: Olav Engen) 

Oppdatert 8. okt.: Avisa Hadeland har også omtalt Gunnars prestasjon og inkludert en faktaboks om klubben:
Hadeland 5.10.pdf

Vi sakser fra kondis.no (samme skribent):
- Gunnar Næss alene om å fullføre NUC 200: 
NUC 200 er en svært krevende distanse hvor kun en håndfull klarer å fullføre. - Det er vel først og fremst en mental prøvelse, det fysiske har alle som har meldt seg på sannsynligvis inne, sier Bergh.
200-kilometeren startet på Skar i Maridalen fredag kl 20 og løpes til/fra Mylla der 100 og 54 km starter.

Fjorårsvinner Bjørn Inge Hepsø tok raskt teten på årets løp, men noen timer senere ble han tatt igjen av Gunnar Næss etter at han hadde feilnavigert - og deretter hadde de to følge til Bjørn Inge måtte gi seg etter ca 125 kilometer med svært vonde føtter. Begge disse måtte bryte 200 km i 2016, men revansjerte seg med å være de to som fullførte i fjor.

Gunnar Næss fullførte altså for andre år på råd og forbedret tiden sin fra 46:30 til 45:07. Han bor jo på en sti (Tyttebærstien på Harestua), men det var nok heller de utallige kilometerne på Nordmarkastier som bidro til nok et fullført NUC200. Han så uforskammet sprek ut i målområdet på Skar lørdag ettermiddag - og ble stående å prate lenge med oss som var der uten å mase etter en stol eller annen service.

Fortjent klem fra kona Yvonne Cecilie. (Foto: Olav Engen)

Gi deg, sa stemmen
- Det har gått veldig bra hele veien. Men det er jo en psykisk prøvelse. Da jeg kom til vendepunkt ved Mylla etter 100 kilometer satt det en usynlig fyr på skulderen min og skrek at jeg skulle gi meg! Heldigvis overhørte jeg den stemmen, gliser Gunnar. Han kunne fortelle at det ikke hadde bydd på problemer å holde seg våken, selv om vi ante en zoombielignende bevegelse på de siste 2-300 meterne mot mål - forståelig nok.

-Men, jeg har ikke noe vakre føtter, så det er bra sommersesongen er over, sa han vendt mot kona Yvonne  Cecilie. Allerede halvveis så ikke føttene helt bra ut, kunne han fortelle, men det hjelp jo med konas fotbad (i en kjølebag) på Mylla. - Det er bare å overse smertene, sa Gunnar og lo litt ved tanke på vannet som strømmet da det gikk hull på noen blemmer.

Vi lurte på om han skulle prøve på sin 4. NUC200 neste år, men ble raskt avfeid med at det var feil tid å spørre om det. Vi forsto det, og tok heller en skål (i alkoholfri champis) med Gunnar, kona og noen farmmøtte venner.

Fornøyd vinner som så uforskammet sprek ut. (Foto: Olav Engen)

På tide å komme seg hjem, stelle bena og få litt søvn. (Foto: Olav Engen) 


Les hele reportasjen på kondis.no: Gunnar Næss var eneste løper som kom til mål i NUC200


Klubbens øvrige deltagere:

NUC200:
Cecilie Igesund, Øystein Jack Næss og Leif Abrahamsen måtte alle gi seg før/etter halvveis på NUC200.

Cecilie skriver på facebook:
- Nordmarka Ultra Challenge lever opp til navnet sitt. Å ta steget frå 100 til 200 km var utfordringa for i år. Det heldt i 121 km før eg måtte gå heim ut i andre natta. Vel verdt å prøve seg og mange erfaringar rikare. Gratulerer til Gunnar som klarte det i år igjen!

Cecilie sammen med Arne Nåtedal og Bjerne Brynning før start.


NUC100:
Tom Stephan Jensen og Jon Asphjell kom på gode  5. og 6. plass på NUC100. Sølvi og hans Olav Stensli måtte gi seg da Hans Olav pådro seg en kneskade før halvveis, se kommentar under bildet lenger ned.

Tom Stephan på Kjerkeberget. (Foto: Gro Siljan Hjukse). Tom løp siste halvdel sammen med Gro, som har blogget om turen gjennom marka.

Tom skriver på facebook:
- Nordmarka Ultra Challenge 100 km vel gjennomført til delt 5. plass etter 19:50 timer 🤗 Nordmarkas vakreste perler i ett og samme løp 🤗🌲👌😍

100 km på blåsti gjennom Nordmarka med kart og kompass som eneste retningsgiver, og ingen support underveis. Noen bonuskilometer etter feilnavigering, solid oppfriskning av kartferdighetene 😁 Tyngste løpet jeg noensinne har løpt. Veldig hyggelig med selskap mesteparten av turen, spesielt takk til Gro Siljan Hjukse som jeg løp med fra Spålen og inn 🙂 Fint å løpe i måneskinn store deler av natten, turen over Pershusfjellet ble en høydare i så måte 🌝👌 Kaldt på toppene med isvann i myrene, frost og stedvis snø ❄️ Vi timet turen opp til Oslos høyeste punkt Kjerkeberget perfekt og fikk en stripe med soloppgang 🌅

Merket at de var uvant med løpstart så sent på dagen, vanskelig å få i meg så mye næring som jeg hadde planlagt. Godt trent fettforbrenning kom godt med, ble mange turer i kjelleren for å fyre igang 😅

Tusen takk til arrangør Jannicke Bergh for en fantastisk opplevelse, dette skal jeg gjøre igjen 🤗🙏


To som måtte gi seg underveis på NUC 100 var Sølvi og Hans Olav Stensli. Her er de i bakken ned mot mål etter 80 km gjennom marka. Før halvveis fikk Hans Olav problemer med et kne, og de innså at de ikke ville klare cutoff-tiden. Dermed ble det er del avkorting og valg av skogsbilvei der det var mulig. Men likevel; ekteparet fikk en flott lang tur i Nordmarka - ingen sure miner der i gården!

Sølvi kom etter løpet med et eksempel på hvor vrient det kan være i Nordmarka: - Selv om vi har løpt gjennom det vanskeligste terrenget i Nordmarka, det som omtales som "Lorthølet" i Spålen, to ganger tidligere (på dagtid riktignok), klarte vil likevel å havne utenfor merkingen. I dette området er det nesten umulig å se stien selv i dagslys for det er så mye trær som har falt ned og vegetasjonen er veldig tett og høy. Blir ikke lettere på nattestid!


NUC54:
Fin 2. plass til Ninette Banoun, 10 minutter fra seier, men veldig glad likevel. -  Hun var vært skadet siden forsommeren, og var veldig spent på om testen i NUVC ville gå bra - slik at hun kunne løpe Le Grand Trail des Templiers (78 km) om tre uker som er høstens hovedmål - som ledd i et forsøk på å sikre seg kvalifiseringsgrunlag til Western States 100 miles neste år. Bena holdt, så nå gleder hun seg til Templiers.

Hun skriver på facebook: - Jeg kom meg gjennom Nordmarka’s vakreste løp 54 km i svært ulendt og kupert terreng. Fornøyd etter å ha vært svært plaget med kne og hofter denne høsten.

Ninette sammen med Inger Aaberg som slo Ninette med 10 minutter, men likevel to minutter bak Ninettes løyperekord fra i fjor. (Foto: Olav Engen)

Harald Sverdrup-Thygeson ble nr 24 på 9:32, flott løpt av en 63-åring! Jane Nilsen ble nummer 8 i kvinneklassen.


Våre løpere på NUC 200, NUC100 og NUC54: 

200 km menn:
1Gunnar Næss, 50. Romerike Ultra/GE Healthcare BIL45t 7m 
-Øystein Jack Næss, 47. Romerike UltraløperklubbDNF
-Leif Abrahamsen, 50. Romerike UltraløperklubbDNF



200 km kvinner:
-Cecillie Igesund, 42. Romerike UltraløperklubbDNF



100 km menn:
5Tom S. Jensen, 40. Romerike Ultraløperklubb. 19t 50m
6Jon Asphjell, 42. Romerike Ultraløperklubb. 19t 51m

Hans O. Stensli, 51. Romerike UltraløperklubbDNF



100 km kvinner:
-Sølvi Stensli, 53. Romerike UltraløperklubbDNF



54 km menn:
24Harald Sverdrup-Thygeson, 63. Romerike Ultraløperklubb9t 32m



54 km kvinner:
2Ninette Banoun, 53. Romerike Ultraløperklubb. 7t 37m
5Miriam Delphin. 8t 52m
8Jane Nilsen, 49. Romerike Ultraløperklubb.9t 49m




Cecilie ble historisk som første norske kvinne til å fullføre Spartathlon

Postet av Romerike Ultraløperklubb den 1. Okt 2018

Cecilie Holmgren fullførte lørdag det 246 km lange Spartathlon som første norske kvinne noensinne. Det legendariske ultraløpet fra Athen til Sparta har vært arrangert årlig fra 1983, og bare litt over halvparten av deltagerne bruker å komme til mål - og det til tross for at det stilles krav til deltagerne i form av tidligere meritter. Deltagerne kommer fra hele verden - dette er ikke et løp der lokale deltagere utgjør hovedtyngden. På topp-10 listen er det ni nasjoner representert.

Cecilie Holmgren i stormen. Vanligvis er det varmen som er den store utfordingen i Spartathlon - i tillegg til lengden og sperretidene), i år var det uværet. (Foto: Johan Holmgren)


At det skulle bli akkurat Cecilie Holmgren som ble første norske kvinne til å fullføre Spartathlon lå litt i kortene. For noen år siden vant hun Trondheim-Oslo 500 km, og hun har løpt over 200 km på 24-timersløp tre ganger. Hun er ikke den raskeste av de norske ultraløpskvinnene, men har en utrolig seighet og viljestyrke til å holde ut slike løp. Det viktigste var nok å fullføre innenfor makstiden på 36 timer, men vi må jo ta med at hun ble nummer 11 i kvinneklassen og 136 totalt av 381 startende. 238 løpere fullførte.

Spartathlon er ikke bare et asfaltløp, her er det mye ulikt underlag inkludert en veldig tøff fjellpassering i siste del av løpet med 1200 høydemeter over Mount Parthenio. Underveis er det 75 sjekkpunkter, og mange av dem er tilrettelagt slik at supporttemet kan møte sine løpere.

Cecilie_og_Leonidas_I.jpgCecilie er framme ved foten til Leonidasstatuen som den første norske kvinne som har fullført dette legendariske løpet. (Foto: Johan Holmgren)

Bilderesultat for spartathlon-


- Sparthatlon 246 km!! For en stor opplevelse det ble. Jeg var litt redd det skulle bli for varmt, og var forberedt på det. Ble glad da det meldte regn, men at det skulle bli storm var jeg ikke forberedt på, sier Cecilie som skryter av supportteamet som besto av mannen Johan og pappa Willy.

Cecilie fortsetter:
- Med det beste support teamet som tenkte løsninger hele tiden, gjorde at jeg kunne løpe hele veien uten å bli alt for kald. Da jeg løp inn siste biten mot mål, var gatene oversvømt og merkingen syntes ikke, så jeg rotet bort litt tid der, men er superfornøyd med 34.02 og at jeg holdt meg langt innenfor disse harde cutoff tidene hele veien. Første norske kvinne til å gjennomføre og 12 plass blant damene i et så stort løp er utrolig stas! Tusen takk til Johan og pappa, dere er bare helt fantastiske!

Snart i mål, været er er bedre, man vanndammene er mange. (Foto: Johan Holmgren).

- Stort å bli ropt opp for medalje sammen med legenden Eiolf. Han har fullført Sparthatlon for 15 året på rad, skriver Cecilie på facebook.  (Foto: Johan Holmgren) 

Vi kontaktet Johan for å høre hva han mente om løpet:
- Vet ikke helt hvor jeg ska begynne når man skal beskrive løpet eller opplevelsen. Jeg visste at Cecilie var klar for distansen men at henne måtte gjennom et slik uvær var det ikke noen av oss som hadde tenkt noe over. Vi hadde dog planlagt for både varme og kjølige forhold. Løpet er noe vi begge har drømt om i mange år. Cecilie disponerte kreftene som planlagt fint over hele løypa. Regn og vind tok deremot ut en del ekstre krefter. Alt i alt var det et flott eventyr.

Det er tungt å løpe med "fallskjerm" i uværet. (Foto: Johan Holmgren)

2018 resultater
Historiske resultater (søkbar resultatbase for årets og alle tidligere løp)
Spartathlons hjemmeside

Kat Uba Bermudez har lagt ut denne videoen fra målområded ved statuen med Leonidas:
Videobilde_målgang.jpg

Slik ser målområdet ut i fint vær.


10 norske har fullført Spartathlon
Hvor mange som har prøvd vet vi ikke, men inkludert Cecilie er det nå 10 norske som har fullført løpet der den absolutte makstiden er 36 timer og der løpene plukkes ut av løpet fortløpende på sjekkpunkter underveis dersom de ligger bak de fastsatte sperretiden. Dette er en voldsom stressfaktor for løperne som ligger i grenseland for å klare cuten.

Jon Harald Berge har den beste tiden av de norske med 25:09 da han kom på en fantastisk 3. plass i 2009. Lars Christen Dørum imponerte også stort da han som 60-åring løp inn til 12. plass i 2012 på tiden 28:07. Andre helter er Per Lind, ultraløpsnestoren i Norge, som var første nordmann til å fullføre Spartathlon i 1985. Så har vi altså fenomenet Eiolf Eivindsen som i år fullførte for 15. gang og altså Cecilie som ble første norske kvinne til å berøre Leonidasstatuen etter 246 km løp fra Athen til Sparta.

Disse har fullført av norske løpere:

Full NameAgeS.CountryYearTime C/P
Lind Per
MNorway198534:10:00
Lehne Jean-Erik
MNorway198833:47:55
Rekkebo Torleif
MNorway199132:26:23
Lien Jorgen-Andre
MNorway199633:30:00
Eivindsen Eiolf62MNorway200134:48:00
Eivindsen Eiolf62MNorway200235:19:22
Eivindsen Eiolf62MNorway200433:05:38
Eivindsen Eiolf62MNorway200633:13:17
Eivindsen Eiolf62MNorway200732:45:18
Eivindsen Eiolf62MNorway200834:14:25
Frykholm Geir62MNorway200835:36:39
Berge Jon Harald49MNorway200925:09:38
Eivindsen Eiolf62MNorway200934:04:26
Eivindsen Eiolf62MNorway201035:10:00
Dorum Lars Christen65MNorway201128:07:36
Eivindsen Eiolf62MNorway201132:36:00
Berge Jon Harald49MNorway201231:15:26
Sjåvik Trond60MNorway201331:25:58
Dorum Lars Christen65MNorway201332:00:26
Eivindsen Eiolf62MNorway201333:04:54
Eivindsen Eiolf62MNorway201435:01:45
Eivindsen Eiolf62MNorway201534:41:09
Eivindsen Eiolf62MNorway201635:14:12
Eivindsen Eiolf62MNorway201734:05:39
Holmgren Cecilie41FNorway201834:03:48
Eivindsen Eiolf62MNorway201835:41:42


Cecilie i greske omgivelser før start. (Foto: Johan Holmgren)