Louise Skak i treningskomitéen har planlagt fem treninger utover høsten og forvinteren. Om det blir flere enn disse avhenger litt av oppslutningen. Fire av treningene er på hverdager, to ute og to inne, mens den siste er ute på en søndag.

Fra en trening på Bislett høsten 2016

Dette er treningsdagene:
Mer detaljer kommer senere

Tirsdag 26.09.    18:00  Vigelandsparken v/ Sinnataggen - ca 2 mil grus/asfalt
Tirsdag 10.10.    18:00  Solli Plass - ca 2 mil grus/asfalt
Fredag 20.10.     17-19  Bislett, inne
Fredag 10.11.     17-19  Bislett, inne
Søndag 10.12.     09:00  Skøyen Stasjon (Smedstad, Røa, Bogstadvannet, Kollen, Gaustad, Majorstua)

Fra en treningstur ved Letohallen sist vinter. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Guro Skjeggerud løp tre konkurranser på hjemmebane fredag, lørdag og søndag. Det midterste var Tromsø Mountain Ultra der hun kom på 10. plass, og dagen før og etter var det utfordrende løp i motbakke. Hun tok hele utfordringen og vant kvinneklassen i trippelen i år som i fjor.

Guro på lørdagens ultraløp. (Foto: Trond Arne Liavik)

Guro til Therese Falk på facebook:
- Det var ei super helg, blei en grei gjennomkjøring. Bakkeløp er tunge greier ;-) Skulle løpt på flata med deg.

Se også kondis.no: Guro Skjeggerud og Sigurd Beldo trippelvinnere i Tromsø

Våre tre deltagere i TMU 50 km:

10 Guro Skjeggerud, Romerike Ultraløperklubb 7:00:33
17 Tone Øksenvåg, Romerike Ultraløperklubb 7:50:21
18 June Lium, Romerike Ultraløperklubb 8:24:37

Guro og Tone gleder seg (?) til start. Foto tilsendt fra Tone.

Therese Falk løp inn til soleklar seier og ny pers på 6-timersløpet på Schjongslund i Hønefoss lørdag. Med 73,021 kilometer avanserte hun til 6. plass på den norske statistikken på 6-timersløp for kvinner. Den plassen overtok hun etter Aud Elisabeth Stuhr som denne gangen måtte gi seg tidlig på grunn av forkjølelse. 

Magnus og Therese. (Foto: Hilde Johansen)

Det ble svensk andreplass til Jessica Hartikainen, og mye Romerike Ultraløperklubb på de neste plassene med Hilde Johansen på den tredje pallplassen.

Thereses tidligere pers var på 68,211 kilometer fra i fjor, men 24-timersspesialisten er jo i stadig framgang på alle distanser - så at hun rundet 70 kilometer denne gangen var ikke helt uventet.

Therese tar en "Karsten Warholm" rett etter målgang. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

I herreklassen ble det en sterk 2. plass til Magnus Bø Thorud som løp 71,302 kilometer mens den tredje pallplassen gikk til Stian Andersen fra Loddefjordløperne med 70,201 kilometer. Sistnevnte snuser på klubbmedlemskap...

Alt i alt var det 14 fra klubben som deltok på Ringerike 6-timers.

Magnus Bø Thorud løp jevnt og endte på 2. plass. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

Alle resultatene til klubbens medlemmer (maratontid til slutt):

Se komplett resultatliste i kondis.no-reportasjen: Therese Falk og Dag Bern vant Ringerike 6-timers

Hilde Johansen løper i mål til tredjeplass og nesten ny pers på 6-timers, det manglet bare 360 meter, noe hun somlet bort med en nødvendig telefonsamtale underveis. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

Topp tre kvinner fra høyre mot venstre: Therese, Jessica og Hilde. (Bilde tilsendte fra Hilde Johansen)

En Veteranen Harald Borthen Singstad fører an i en stor gruppe løpere. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

Therese i flott driv. (Foto: Hans Edgard Rakeie)

Therese Falk la ut dette bildet og kommentaren nedenfor på facebook etter løpet.
(Foto: Hans Edgard Rakeie)

- Tusen takk til alle småarrangørene i dag! Stig Andy har utrolig fine døtre (fin selv også), og det var flere andre også som delte ut svamper og isbiter i time etter time under Ringerike 6-timers. Et strålende arrangement ☺ Er veldig fornøyd med å ha klart målet mitt, som var jevn, rask løping. Å vinne var bonus 🏆

Knut Ivar Paalsrud var fornøyd med maraton denne dagen. Det var innlagt maraton i 6-timersløpet.

Rakel Erla Sævarsdottir var også en av mange som perset på Schjongslund. Hun ble nummer 4 på drøyt 61 kilometer.

Det ble en jevn kamp mellom fire kvinner om seieren på maraton i Sommerløpet i Kristiansand 19. august. Marianne Moe som vant K40-44 var bare 1:26 fra totalseier men ble nummer tre. Tiden 3:27:32 var soleklar ny pers for Marianne.

Her har Jørn Moe tatt bilde av Marianne før start.

På facebook skriver Marianne etter løpet:
- Åååå hvilken opptur på Sommerløpet - Kristiansand Maraton. 3. plass og maratonpers forbedret med 20 minutter til 3.27.32 😁🤣🏃‍♀️

Her er Marianne under premieutdelinga sammen med blant annet Jack Waitz. (Privat foto)

Så jevnt var det i kvinneklassen:

Pers på Thomas?
Imponerende trippelforsøk av Einar og Julie!
Tre av medlemmene våre var i aksjon på maraton på Sommerløpet. Klart raskest av disse var Thomas Stordalen med tiden 3:11:40. Vi tror dette er ny pers, men av eller eller annen grunn er ikke tidslinjen hans på facebook tilgjengelig for avsjekk...

På siden til Norsk Ultra skryter han imidlertid av Einar Hagemann, men god grunn:- 63,3 km med barnevogn på Einar Hagemann idag under Sommerløpet i Kristiansand. Først maraton, så halvmaraton. Jeg er mektig imponert over det han gjorde der idag! 

Einar Hagemann og datteren Julie høster mye honnør for innsatsen. (Foto: Kristian Thommesen)

På facebook skriver Einar:
-I dag skulle supertrippelen med team Julie løpes. Jeg skulle dytte Julie i vogn 73.3 km. Det er hel maraton etterfulgt av halv så til slutt 10 km. Hel gikk supert. Der klokket jeg inn til 3.38.25. Så var det halv. Det startet bra, men etter 2 km så punkterte det ene hjulet på vogna. Da ble det blytungt. Klarte å karre meg gjennom løypa men kom 7 min for seint til sperre tiden på 2 timer. Jeg kunne fortsatt sa funksjonærene, men jeg valgte å stå av da det skal være likt for alle. 2 timer er 2 timer, men 63.3 km på 5t og 45 min er jeg meget fornøyd med. Julie var en super jente å ha med seg. 

Kondis.no skriver:
Arrangøren hadde satt opp en Supertrippel (42,2, 21,1 og 10 km = 73,3 km), men det var ingen av de startende som klarte å gjennomføre den. Einar Hagemann, Romerike ultraløperklubb/Team Julie gjorde et godt forsøk, og det attpåtil med barnevogn. Dessverre ble det punktering etter 63.3 km av de i alt 73.3 km. Da hadde de nettopp startet på 10 km etter å ha gjennomført maraton og halvmaraton tidligere på dagen. Foto: Kristian Thomassen, Fundament

– Dette var skikkelig gøy, så dere ser oss nok til neste år igjen. Selv om Julie i vogna nok er fem kilo tyngre, så skal vi få det til. Men da skal jeg ha med reservehjul, fotalte Hagemann etter løpet

– Det er første gang jeg løper en supertrippel med barnevogn og barn i, fortalte Einar Hagemann.

– Jeg har løpt mye før, og så kom Julie til verden. Og hun elsker å sitte i vogna, så da passer det ypperlig, sa 41-åringen.

Les mer om Sommerløpet på kondis.no: Sommerløpet i Kristiansand med imponerende deltakerrekord

Ultrajakt på Stolper - avisa Østerdølen.pdf

Kondis-0617-56-60.pdf

Ragnar Nygård fylte 50 år søndag 20. august - og det hedret Titina Bakken med å arrangere et ultraløp for Ragnar, selvsagt 50 km langt. Ragnar løp maraton på 3:40:45 og 50 km på 4:22:42.

Her ser vi Ragnar sammen med to av de andre deltagerne, Isabel Aarnes og Kai Glenn Borgersen.
Bildet er tilsendt av Isabel.

Løpet ble arrangert i den samme løypa Titina benytter for alle sine ultra- og maratonløp fra båthavna i Jevnaker.

Se også kondis.no: Ragnar ble hedret med eget 50 km løp på 50-årsdagen

Så er han i gang med 50km på 50-årsdagen med startnr 50! (Foto: Marianne Vinje)

Hilde Johansen la inn Ringeriksmaraton som ledd i ultraløpstreninga, og står igjen med resultat på maraton, parmaraton og maratonstafett. Tre startnummer, tre resultater.

På maraton ble Hilde nummer 4 av 13 kvinner, i parmaraton mix ble hun nummer 10 sammen med Terje Rundhaugen og hun avsluttet så med å løpe resten til Jevnaker og fullført maraton.

Hun skriver på facebook:
- Overklar for Ringeriksmaraton etter ei uke med lite trening! I år løper jeg første etappe for Klækken hotell, før jeg løper videre mot sentrum for å veksle med min parmaratonmakker. Derfra løper vi begge videre til målgang i Jevnaker. Dermed får jeg også registrert maratondistanse

Både Hilde og Hans Edgard representerte Hytteplan Sport i dette løpet på "hjemmebane" - så det var bare to løpere med klubbnavnet vårt i resultatlista denne gangen.

Tore Granli løp raskest av de 5 fra klubben som fullførte UltraVasan 90 i dag. Bildet er derimot av våre tre kvinnelige deltagere.

Med tiden 8:12:02 var Tore nr 40 totalt og 4 i M50. Han slo blant annet Sondre Amdahl med 3 minutter. 

Marianne Nesje fikk også en 4. plass - i W50. Det var slett ingen drømmeforhold i årets løp, se kommentaren til Andrea på facebook (lagt ut sammen med bildet ovenfor):

Ultravasan 2017. Styrtregn. Gjørmete og leirete stier. Tungt for beina. Gikk stort sett bra til jeg tråkket over og ankelen ikke ville mer. Hadde tømmerstokkerbein i tillegg. Måtte gå de siste 25 km. Det tok litt lengre tid😀 men 90 km fullført et 90 km fullført. 😉👣
Veldig hyggelig gjeng fra Romerike Ultraløperklubb👍🏼

Klubbens fullførende:

Andreas Miezans var også med (hadde sjekket bare de med NOR på resultatlista) og løp inn til 154. plass på 9:21:05. Se mer lenger ned.

Sam Wennerlund måtte dessverre bryte løpet, se melding lenger ned.

Heidi Grønvoll på facebook:
Klokka er 0800 og jeg rapporterer DNF fra Bryt-bussen på Mängsbodarna (24km ish)😂 Jeg er heldigvis så voksen at jeg vet når det er lurt å gi seg 👍 Alt bra med meg 😉😄 Gleder meg til en dusj på Mora nå, noen tørre klær og ellers se alle andre komme i mål 👐🎉🎈

Andreas skriver på facebook:

- 9 mil är över och jag klarade mitt mål. Målet dagarna före dagens lopp låg på 9 timmar, dvs. 6 min per km. Målet inatt när jag satt i bussen till startområdet ändrades till 10 timmar. Men undervägs så kändes allt hur bra som helst. Allt klaffade idag, ben, huvud, mat och tja, vädret kunde ju ha varit bättre. Monsunregn bleknar nästan i jämförelse med dagens regn vi hade från start och fram till sista milen typ.

Jag hade som mål att ligga mellan 9-9,5timme. Jag klarade dessa 9 mil på 09:21:05 vilket innebar att jag fick mottaga den prestigefulla medaljen "prestationsmedalj" som gällde för alla som klarade gränsen som låg till just 9,5timme som maxtid.

Jag är så sjukt glad och motivationen låg mestadels till att jag visste att min familj väntade vid målområdet. Och att jag vid nästan 18 km kvar fick ett sms från Kristine som satte fart på allt av känslor och jag hamnade i min absoluta runners high och såg absolut inga hinder för att denna gräns på 9,5 timmar INTE skulle slutföras. 

154e plats av över 1000 startade är inte fy skam och med en klättring från första checkpoint med placeringen 383 ned till 154 är helt ok det också. Nummer 2 av 8 startade från min klubb, Romerike ultraløperklubb. Ja jag är sjukt jävla nöjd:) Det var värt all slit i våras och fram till juni. Definitivt! 

Nu väntas det pizza, en äkta svensk kebabpizza med extra vitsås :):)

Målfoto: Kristin

cc

Sam Wennerlund passerte maraton (bildet) men måtte gi seg med skade:
Sam på facebook:
- First DNF, was one of the hardest and easiest decisions I've made. Start was amazing at 5am, dark enough for a show (had goose bumps) but light enough to run. After first 2 hours it started raining heavily, for at least four hours. Felt great and really enjoyed the race, but around 40km I could feel my muscles starting to stiffen up, so I said to myself get to the drop bag, change socks and shirt and see how it goes to the next aid station at 62km, those 15km was the hardest mentally I've ever run, and decided half way that I have no chance in making it to the finish, so ending it at 62km was the best option. So, that basically means I have to come back next year and finish it. Despite the rain it's one of the best races I've run. 

Les mer om UltraVasan på kondis.no: Ingen norske i toppen på UltraVasan, rekord av Ida Nilsson

Det var bare to deltagere på maraton i NordVest Maraton på Hareid, men det hindret ikke Louise i å løpe inn til en sterk tid. Hun slo løyperekorden hun satte fjor (1:20:51) med åtte minutter.

Vikabladet: Louise Skak fekk seg ein god klem frå halvmaraton-vinnar for herrar, Jan Ketil Vinnes, då ho hadde kome i mål. Skak smadra sin eigen løyperekord på heilmaraton med nesten 8 minutt! FOTO: OLE-OTTAR KARLSEN HØGSTAVOLL.

Ekstra artig er det av lokalavisa Vikabladet har fokusert på Louise i to nyhetssaker, det ene et stort intervju:

Smadra eigen løyperekord med nesten 8 minutt!

Nordvest Maraton-vinnar Louise Skak: - Hareid er fantastisk

Borge Røstum (58) fra Rælingen er innmeldt i klubben. Han begynte med løping i 2014 og løp bl.a. 5 maraton i 2016. Planlegger å løp enda lengre lø (=ultraløp).

Borge om seg selv:

Jeg jobber som fysioterapeut med lungepasienter, psykiatri og multifunksjonshemming som spesiale. Jeg er svært opptatt av livsstilsendring hos mine pasienter.

Selv har jeg vært en sofagris fram til jeg tok skjeen i en annen hånd for 4 år siden. Begynte å trene, og fant at løping var det jeg hadde mest glede av.

10 for Grethe i 2014, halv distanse på Oslo Maraton i 2015, 5 maraton i 2016, og ligger an til 11 stk i 2017. Har lyst til å fortsette med dette, og øke både lengden på løp og antallet i årene som kommer. Derfor ønsker jeg å melde meg inn i klubben. Løper ikke stort fortere enn mange går, men har fått forsikring om at det er det flere som gjør.

Noen løp er vanskeligere å fullføre enn andre, noen er seigere enn andre. Øisten Scmidt Galaaen var en av fem (25%) som fullførte det umerkede Walisiske ultraløpet Brecon Beacons 100. Øistein var skuffet over ikke å ha fått løpt Hornindal Rundt, men i Wales fikk han uansett sekken full av utfordringer. Som vi kan lese av beretningen gjorde han seg en del nyttige erfaringer.

Kaffe og titt på kartet ved siste check-point før det jeg trodde skulle være en sjarmøretappe.. 

I en epost før løpet skriver Øistein: 

- Soria Moria til Verdens Ende ga såpass mersmak (og frustrasjonen over at Hornindal Rundt måtte utgå i år er såpass stor) at jeg prøver på å trøsteløpe en ny 100 miler, nr 2 for meg.  Brecon Beacons 100, delvis umerket i en nasjonalpark i Wales med start 11. august, aner ikke hvor krevende dette terrenget er egentlig.

Det siste er han kanskje glad for, for da hadde han kanskje ikke løpt, eller?

- Nei, jeg trodde virkelig ikke at det skulle ta så lang tid, men har vel skjønt at det meste uansett kan skje på 100 miles, så jeg hadde brukt litt tid på å forankre målet om å ta den tiden det måtte ta for å fullføre.

- Spennende å se hvordan det slår ut neste år, og om det stiller noen fra Norge. Det var relativt grei logistikk med tog London - Cardiff og buss til løpsbyen Brecon for vår del. B&Ber rett ved start.

Fra starten 100 miles, Øistein nr 5 fra høyre med start nummer 9

Øistein om løpet:

Det ble brutale greier for min og de flestes del. 

Et lite felt, men det sier vel litt om løypa at kun fem av 20 startende deltagere fullførte og at vinnertiden var på hele 31:29:26.  At løpet var 99,9 % umerket og gikk i mye skikkelig surt og kaldt walisisk vær med regn, vind og kun noen få meters sikt som i lange perioder bidro nok til både feilløping og frafall. Selv rotet jeg fælt med klokkekrøll og gps-spor som pekte meg ut i feil retning for å finne sjekkpunkter også i bebygde strøk med broer og jordekryssinger etc., så jeg pådro meg totalt sett mange bonuskilometer, tror jeg vil ha med en håndholdt enhet også neste gang.

Terrenget med løypas 6730 offisielle høydemetere er usannsynlig vakkert, og til dels svært krevende. Svært mye gikk off trail og ble karakterisert som seriøs «fell running» av engelske løpere.

Løypa var også med vilje lagt via lange partier med «baby heads», dvs svært lite løpbare «tuer» som man lett sklir av og setter føttene fast dypt innimellom osv. Som arrangørene sa skulle vi ut av vår «comfort zone». Jeg skulle valgt helt andre sko, og satte derfor PB i smertefulle blemmer og «trench feet» i helgen, noe som nok sinket meg ytterligere uten at det gjorde løpet mindre verdifullt for meg. 

Søvnmangel farget avslutningen av løpet, og jeg ble dessverre ganske surrete. Snudde bl.a.  stadig på hodet for å sjekke om yngste datter satt trygt i bæremeisen over fjellet «Dragon’s Back» (hun lå heldigvis egentlig trygt på hotellet), og måtte konversere det jeg møtte av geiter fordi jeg begynte å bli alvorlig redd for å sovne. En power nap under folien hadde vært mer enn verdt tiden tror jeg.

Målfoto noen har lagt ut med mer kaffe og datter som *ikke* satt i bæremeisen:

Lever veldig godt med «jumboplassen» fjerde mann / femte totalt her, og som du kan se av finishline videoen var jeg det ikke mye futt igjen i beina da jeg så vidt nådde det jeg trodde var en romslig cut-off-tid 

 

Jeg er utrolig glad for å ha fullført, dette var litt av en reise. Definitivt et «hiking race» men jeg kan varmt, varmt anbefale løpet til alle som vil ha eksepsjonell natur og lang seig tid på beina neste år.  

Jeg fikk en solnedgang og to vakre soloppganger med Walisisk morgentåke (aka «Dragon Breath») for pengene i hvert fall!

Arrangørene lover reprise ( følg med på https://www.whitebeartriathlon.co.uk/ld112) , men har også andre løp og beklaget at de ikke kunne tilby «the Norwegian» snø denne gangen, noe som imidlertid kunne ordne seg om han kommer tilbake for en 50 miler i november. Det skal vi ikke se bort fra at han gjør.

Både Louise Skak og Sondre Amdahl løp inn til 3. plass i det 61 km lange terrengultraløpet Nordkysten - nord på Sjelland. Selv om løpet går i flate Danmark er det ei tøff løype med makstid 12 timer, se beskrivelse lenger ned.

Sondre på Sjellands nordkyst (Foto: TRI fotos)

Sondre skriver på facebook:

En OK dag på #ultraløbetnordkysten (60 km nord på Sjælland) i dag. Måtte en tur i skogen etter 13 km, mista tetgruppa og så orka jeg ikke/klarte jeg ikke å hente dem inn igjen. Godt fornøyd med tredjeplass egentlig. Nå er det én lang langtur igjen før Transalpine Run i begynnelsen av september. Takk til @moses_lovstad og crewet hans for et meget godt organisert løp! Lite slår ei godt merka løype med hyggelige folk på velfylte matstasjoner. PS til norske løpere: Enkel logistikk med fly og tog gjør Nordkysten til et godt høstløp hos danske ultravenner. Masse nakenbadere så jeg også, hvis sånt lokker :

Louise i sanden... (arrangørfoto).

Louises korte melding på facebook: Nordkyst Ultra 🇩🇰  61km/6:20/3 pl  💪🏻😎

Menn (174 fullførte):
1.	Jens Henriksen		Fredericia Løbeklub		05:05:25.2
2.	Thomas Beck		DMK		05:27:03.6
3.	Sondre Amdahl		GORE Running Wear		05:28:49.2
4.	Frej Hadsund		EN MER* NBRO		05:43:23.8
5.	Søren Damgaard		Novo Gruppens Løbeklub		05:43:59.5
Kvinner (47 fullførte):
1.	Marianne Rhode		_		05:44:39.4
2.	Dorte Dahl		Blovstrød		06:07:51.8
3.	Louise Skak		Romerike Ultraløperklubb		06:21:19.9
4.	Annelisa Jústadóttir Møss		KTK86		06:34:07.0
5.	Cathrine Johansen		Runnerdk		06:41:31.7

Alle resultater

Ultraløbet Nordkysten er det tredje og siste løpet i ultraløpserien "Ultracuppen" som også omfattet ultraløpene "Fyr til Fyr" og "Gendarmstien".

Arrangementets facebookside med mange bilder

På ultracup.dk kan vi lese om ultraløbet Nordkysten:

Endelig kan vi præsentere den rute som vi har brugt de sidste 2-3 år på at scoute. Nemlig den flotte tur langs Sjællands nordkyst i mellem Hundested og Helsingør. Undervejs på de 61 km. passerer man Knud Rasmussens hus ved Spodsbjerg fyr, det gamle ishus i Liseleje, det nedlagte skydeterræn i Melby Overdrev, Troldeskoven i Tisvilde Hegn, Tisvildeleje, Nakkehoved Fyr, Gilleleje, Dronning Mølle og Hornbæk.

Underlaget er super afvekslende med gamle hjulspor, små lækre stier, grusbelagt cykelsti, strand i alle afskygninger (små og store sten) og kun 1350 meter asfalt. Rutens er noget hårdere end både Fyr til Fyr og Gendarmstien og vi har derfor sat tidsgrænsen til 12 timer. Ellers som vi siger løbet er en finale værdig. 

Tettrioen på stranda (arrangørfoto).

Louise før start. Bilde fra Loises fb-side.

Sondre i sanddynene (arrangørfoto).

Sondre på pallen (arrangørfoto).

Vår sterke veteranløper Atle Bjørnerud imponerte med å bli nummer to på Hof Toppers 75 km lørdag. Han var bare 58 sekunder fra seier, og dersom det hadde vært klasseinndeling ville han selvsagt ha vunnet M55-59 suverent.

Her ser vi Atle i EcoTrail 2015, ikke langt fra der han bor. Trening i bakkene her var sikkert fint før Hof Toppers. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Vår andre gode veteran på 75-kilometeren, Per Einar Roth (58) ble nummer fem, og 60-åringen Petter Vabog som konkurrerer for HULK kom på en fin 5. plass på 46 kilometer.

Tone Øksenvåg løp inn til 2. plass på 75 km for kvinner.

Kondisomtale fra Hof Toppers: Ny suksess for Hof Toppers

Våre deltagere på ultraløpet:

75 km kvinner:
2 Tone Øksenvåg Romerike ultraløperklubb 10:35:01 
    Marit Imset Romerike ultraløperklubb DNF

75 km herrer:
2 Atle Bjørnerud Romerike ultraløperklubb  7:48:47
5 Per-Einar Roth Romerike ultraløperklubb 9:04:49

46 km herrer:
5 Petter Vabog Holmestrand ultraløperklubb 5:23:47 
8 Ragnar Nygård Romerike Ultraløperklubb/Høvik j 5:38:26 
18 Ottar Røed Romerike ultraløperklubb 7:38:42 3:14:18

"Klovn med joggesko" (Petter Vabog) har blogget fra løpet: Supert arrangement og superløp!

Johannes Rummelhoff (33) fra Oslo er innmeldt i klubben. Han vil løpe NM terrengultra for klubben, men representerer eller Sky Blazerzs i konkurranser. Johannes er etterhvert en rutinert ultraløper, og da snakker vi terrengultra.

Johannes sammen med kameraten og vinner av KRSUltra Hans Kristian Smedsrød. Johannes ble nummer 6 i det samme løpet. (Foto: KRSUltra)

For få dager siden ble han nummer 27 og 10. beste nordmann i Tromsø SkyRace, der forøvrig den andre SkyBlazeren Hans Kristian Smedsrød ble beste nordmann på en 10. plass.

Litt tidligere i sommer ble Johannes nummer 10 i Hornindal Rundt, og om ikke lenge skal han gi seg i kart med NM terrengultra i Telemarks Tøffaste.

Johannes i løypa. (Foto: KRSUltra)

Johannes på facebook

Ellers er jo Johannes mannen som lager de flotte stiløpingtipsene i bloggen 

Stiløping i Oslo

Johannes ved Fagervann

Johannes på tur til Røverkollen

"Selvutløserkongen" Johannes på Kolsåstoppen.

Helle Manvik fortsetter å imponere, og jo lenger jo bedre. I Bergslagsledens 5-dagers var hun en av fire som våget å stille opp i 5-dagersløpet, og hun fullførte i fin stil, nesten 2,5 time foran Martin Hellberg på 2. plass. I tillegg samlet hun inn over 8000 kroner til Kreftforeningen.

Arrangøren kommenterte dette bildet på facebook:
Helle har gått i mål! 280 km Bergslagsleden. Nu har hon småjoggat iväg till duschen till synes oberörd.

Løpet startet en times bilkjøring nord for Örebro med målgang fem dager senere en times kjøring sør for Örebro ved Stenkällegården.

Nedenfor kan du lese Helle's Race Report
- Det var litt annerledes racerapport denne gangen, sier hun.
- 5 dager er ikke lett å oppsummere. Jeg vil også benytte muligheten til å takke deg for alle bidragene, og alle de positive tilbakemeldingene på innsamlingen til kreft!

Innsamlingsaksjonen endte med 8080 kroner til Keftforeningen 

Bergslagsleden 280 km på 5 dager – 1st to 5th August

Stage 1: Kloten – Nyberget 58 km

Stage 2: Nyberget – Ramshyttan 63 km

Stage 3: Ramshyttan – Stenbäcken 63 km

Stage 4: Stenbäcken – Ramundeboda 50 km

Stage 5: Ramundeboda – Stenkällegården 47 km

Løpets hjemmeside

Løpets facebookside med mange korte videosnutter

Helle's Race Report på jogg.se:

Bergslagsleden på 5 dagar

Notering - Distans
Bergslagsleden på 5 dagar. 

-En racerapport. Eller äventyrsrappport. Eller lite av varje. 
Dagarna då Hasse tappade bort en bit av sin själ nånstans mellan Kloten och Stenkällegården, dagarna då hela min värld blev reducerat till några få personer som jag aldrig hade träffat förut, dagarna det kändes som jag hade del i ett realityshow eller hungergames om man får kalla det så.
Dagarna jag lärde mig den verkliga innebörden av pannben, och det är inte mitt pannben jag tänker på.

Det hela började med upphämtning i Örebro, därefter gick resan vidare i 2 bilar till första övernattningsstället. 
Det var Hasse och Roland, som skulle tävla i lag, Martin och jag som skulle solo löpa, Fredrik som skulle löpa första dagen som förberedelse inför Ultravasan, och arrangör/serviceteam Håkan, Johan och Martin.
Efter att ha körd i evigheter i en labyrint av vägar, och på så sätt försäkra sig om att ingen kan rymma, meddelar Håkan att telefontäckningen försvinner rätt snart, så om vi behöver kontakta världen en sista gång, bör vi göra det nu. 
10 sekunder senare passerar vi detta punkt, och jag börjar fatta att detta inte kommer till att bli någon vanlig löpartävling. 

Kvällen första dagen går med till att bli lite känd med dom andra, få info om loppet, briefing om nästa dag, vi får kartor och nummerlappar och letar hotspots för telefontäckning. 
Det finns en loppis där man kan köpa fotbollsskor, cd skivor med Sven-Ingvars och en yxa. 
Mia, som skall löpa första dagen dyker upp, och vi är fulltaliga inför morgondagen.

"Det är inte fegt att vara rädd" 

Jag tror alla kände samma respekt, förväntan och rädsla. Vi var i gång.
Jag har bestämt mig för att ta det lugnt, inte pressa. 
Om det finns krafter kvar kan jag öka mot slutet av dag 4, samt dag 5.

Start i Kloten.
Vi rullar i väg, lugnt och stilla.
Mia trippar i väg uppför första backen, känner att jag vill följa, men är smart nog att låta bli.
Mitt lopp, mitt tempo. Bra beslut hela vägen, annars kommer jag inte i mål alls.
Löper med Martin och Fredrik ett tag, det är kuperat, varmt och tekniskt.
Jag känner inte att jag rullar ifrån, så fokuserad är jag på vart jag placerar fötterna.
Service stoppen ger topp service! Fyller flaskor, tar med en bit äpple, lufsar vidare.
58 km teknisk stig och 2000 höjdmeter är vad dagen bjuder på. Förutom sol.. mycket sol

Efter dag 1 blir det svårt att skilja ett servicestopp från ett annat, ett träd från ett annat, en dag från en annan.
Kvar i minnet är mer bitar som från en dröm, där mycket fattas, även om man vet man kommer ihåg vartenda träd, vartenda leende, varenda uppmuntran.
Jag kommer ihåg Håkans fantastiska effektivitet för att hjälpa mig vara så snabb som jag ville vara på servicestoppen, glädjen jag kände när jag såg en röd jacka framför mig väntande. 
Ofta med en livesändning. Ofta med hälsningar. Alltid med ett leende.
Alltid i uppförsbacke, och inte kan man gå i uppförsbackar när man är på tv.

Jag kommer ihåg Hasse och Roland's målgång på dag 3, efter 14 timmar. 
Med pannlampor, i regnet.
Hur dom kramade om varann, och hur Johan snällt och effektivt fick in dom i bilen och körde till stugan. Jag såg det på livesändning, och fällde en tår. Kanske 2.

Jag kommer ihåg när jag och Martin löp ihop på en grusväg, jag lite före, han lite efter.
På min nummerlapp stod det " ledare", på Martin's står det "Martin".
Vi skrattade bra när några mötande mtb cyklister trodde att jag var Martins guide.

Jag hörde också eccoet från mina vanliga löparkompisars röster där ute i skogen
" Det går bra nu", " kämpa på tjejen, du är stark", "ingen kommer ihåg en fegis" var några av dom. Ansikten flimrar förbi.

Slutet på dag 4 kommer jag ihåg. Jag har löpt i några timmar med ett par minuters försprång på Martin. 
Bara rullat på, inte tänkt på tider eller km.
Så har tydligen min trackingprick på kartan felaktigt tappat farten, så Martins blå prick har kommit i kapp.
På sista servicen, 5 km innan dagens målgång meddelar Håkan att Martin borde synas nu också, och jag tänker att jag kanske ska vänta in Martin, så att vi kan löpa i mål ihop.
Så kommer jag ihåg att jag enligt plan har lov att öka farten nu, på slutet av dag 4, så varför inte testa om bena fortfarande svarar.
Efter 230 km är motorn lite trög, kan man säga, men det svarar bra uppför ändå tycker jag, och pinnar på. 
Med 3 km kvar planar backen ut, och det går även lite utför, så jag ökar ytterligare ett snäpp. 
Närmare 4 tempo känns det som. Känns bra. Ökar lite till. Flyger fram. 
Tittar på klockan. 4.55. Great. Måste snart lära mig att det alltid går minst 1 min/km långsammare än jag tror mot slutet av ett långt lopp.

Sekunden efter piper klockan. " fel väg". Argh. Nu då. Klockan säger höger. Banmarkeringarna rakt fram. Stannar. Går tillbaka. Osäker.
Vi ska följa ledens markeringar kommer jag till, säger några välvalda ord till klockan, och löper rakt fram, som visar sig vara rätt, som tur var!

Kväll dag 4.
Alla är trötta. Jag somnar med bena upp långs väggen, Martin tar kort.
Roland har ont. Jag kan se det, men han säger inget. Hasse somnar sittande vid köksbordet.
Vi äter tacos. Det smakar otroligt gott.
Jag känner att jag tycker om alla dom här människorna så himla mycket.
Vi är alla trötta. 
Tycker synd om Håkan och Johan som måste laga mat i tillägg till allt det andra.

Dag 5
Känner mig skakig vid frukosten. Gröten växer i munnen. Ägget smakar för salt.
Energibrist. Tvingar i mig gröten med sylt och mjölk. Tar en halv portion extra.
Rädd det ska komma upp igen, men har inget val.
Pinsamt om jag kräks vid frukostbordet. Eller inte. Om det finns nån som hade förstått, så var det dessa 5 människor.
Det går bra.
Lyckönskningar vid starten. Vi skall alla till mål om vi så skall krypa.
Hasse ser bestämd på mig och säger nått som " ta det försiktigt nu, inga misstag"
Han läser mig bra, han vet att jag gärna vill trycka på idag, även om jag inte har sagt något.
Jag tar rådet på allvar.
Efter 233 km är inte kroppen helt som den brukar, även om den känns rätt bra.
Kör på lite snabbare än dom andra dagarna, men inte mycket. 
Rullar gradvis ifrån Martin, springer fel, vänder tillbaka och möter Martin i korsningen. Vi löper ihop ett tag i skogen, bra flow och känsla!
På grusvägen glider jag ifrån igen, kanske med 1 minut eller så. Missar stigen in i skogen. Ser en orange markering långt där inne. Över diket, igenom 20 meter planteringsfält med granträd. 
Med like många stickor som en gammal julgran är jag tillbaka på spåret.
Följande servicestationer har jag lite roligt med att prova öka försprånget till Martin med lite mer för varje gång. Inte för mycket, inte för lite.

Så händer det som inte får hända. 
Martin löper fel väg, ca 2 km felspring på Munkastigens grusväg, 4 totalt innan han är tillbaka på Bergslagsleden.
När jag får uppdatering om detta går luften lite ur mig, jag tappar flowet for första gång på över 260 km. 
Det var kul att ha Martin att löpa ihop med, även om vi hade lite avstånd emellan oss.
Nu var jag ensam där framme, och det var bara att komma sig helskinnad till mål som gällde. Inte snubbla, inte ramla.

Sista kontrollen, 3 km till mål! 
Njut nu! Jag är trött, men snart är denna otroliga neverending story över, så stanna i ögonblicket, för det kommer inte tillbaka!

Mål!
Segerskrans, Håkan och Peter möter mig, livesändning, uppförsbacke( självfallet ).
Glenn är där! 
Jag har kämpat för detta ögonblick i 5 dygn och 280 km.
Jag trodde jag skulle gråta när jag kom i mål. 
Det känns tomt istället.
Va händer.
Efter ca 50 min kommer Martin i mål.
Han har den samma känslan.
Vakuum
Vi får uppdateringar om Hasse och Roland. 
Dom är trötta, dom har ont, dom kämpar på. 
Äntligen, efter 10,5 timme går dom i mål!
Riktiga hjältar. Riktigt pannben.
Lättnaden, tårarna. 
Det var dom som fattades. Vakuumet försvinner,bara glädjen över att ha klarat det finns kvar.
En resa neröver i landet, och inöver i själen är över.
Ögonblick och människor jag aldrig kommer glömma, även om bara en liten bråkdel kommer fram här.
Stort tack till er alla!

Det ble en hard fight mellom den tidligere storløperen Trine Larsen og vår egen Louise Skak i lørdagens Hadsel Maraton. Trine vant, men Louise fulgte bare 14 sekunder etter - og det var bare  én av gutta som slo de raske kvinneløperne.

Louise la ut dette bildet av seg og Trine  på facebook:

- Happy runners på Hadsel. 
3:08,26 .....en herlig 2pl med bare 15 sek. til vinderen 🏃‍♀️😋 

ALLE RESULTATER (EQ-Timing)

Therese Falk løp inn til 2. plass i den tunge - men fine - løypa i Kongsvinger Maraton. Med tiden 3:35:01 var hun nesten ni minutter bak en annen ultraløper, Hilde Ackenhausen, i mål. Men det ble likevel en fin bursdagsfeiring for Therese som fylte 42 år denne dagen.  

Therese etter 19 kilometer. I(Foto: Bjørn Hytjanstorp)

På 5. plass fulgte Rita Steinsvik med 3:42:01. Også to av herreløperne våre deltok på Kongsvinger  med litt mer beskjedne plasseringer.

Rolf Bakken skriver på kondis.no:

- Kongsvinger Maraton pleier å være en varm opplevelse, så også i år. Fra forventa 14-16 grader og lett regnvær ble det i stedet lettskyet, sol og over 20 varmergrader. Deilig for funksjonærer, publikum og løpere etter endt løp, men i varmeste laget, speslelt på førsterunden for maratonløperne - men det bør vi vel strengt tatt ikke klage over på våre kanter denne sommeren.... 

Se resten av reportasjen HER

Rita etter 19 kilometer. I(Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Konkurrentene ble borte første dagen, deretter handlet alt om Leif Abrahamsen og Øyunn Bygstad. Etter fem døgn og litt til er begge i mål etter en fantastisk innsats. Vi er mektig imponert. 

Her er omtalen som er lagt ut på kondis.no:

Norges og Nordens lengste non-stop terrengløp fikk to vinnere, og hadde flere fullført ville de vært vinnere de også. Ikke bare er distansen til non-stop løp å være formidabel, hele 400 kilometer. De skal løpe med sekk inneholdende alt de trenger for å klare seg alene, de skal forsere 8300 høydemeter, og de skal løpe lenger i myr enn kanskje noen annen ultraløper har gjort noen gang. De som har fulgt med på været har sikkert også registrert at det har regnet mye - det betyr at myrene var våtere enn våte, en utfordring større enn de fleste kan ane. I slikt terreng skulle de forsere to maratondistanser pr dag.

Joda, de har søkt ly i noen koier og hytter underveis, men like fullt måtte de klare seg selv, og sove når de følte for det. Etter en heroisk kamp er nå begge i mål. Leif Abrahamsen etter 5 døgn og 10 minutter, Øyunn litt senere på 128 timer og 54 minutter.

Se tidligere omtale: Følg tvekampen i Norges lengste terrengløp - 400 km
 

 

RESULTATENE:

Deltagere	Eidsvoll	Rokosjøen	Bringbu	Hamar
Leif Abrahamsen	14:28	39:48	59:59	120:54
Øyunn Bygstad	14:53	38:01	70:50	128:10
Magnus Bø Thorud	DNF
Eirik Totland Pettersen	DNF

Se også oppdateringer på løpets facebookside



Leif har akkurat kommet i mål. (Foto. Arrangøren)
 

Leif Abrahamsen: "med vann og myr til midt på leggene i 3 dager"

- Det ble ett greit disponert løp, leg liker best å løpe alene uforstyrret av andre deltagere så jeg kan nyte naturen og legge opp pauser etter behov så jeg stakk fra de andre fra start, sier Leif til kondis.no noen timer etter målgang. Da hadde han sovet 4 timer... "det er nok", sa tøffingen.

Overrasket over terrenget på Hedmarkasvidda?

- Ja, Nordmarka og Romeriksåsen kjenner jeg godt fra før, men Hedmarksvidda var et nytt bekjentskap, og at denne skulle vise seg mer krevende en de to overnevnte kom som en overraskelse,sier Leif.

 - Jeg hadde sett for meg en løpstid på mellom 90-100 timer, men brukte 120. At det kom mer regn på 1-2 dager enn på manns minne, bidro til at farten ble frustrerende lav. Stier og myrer sto proppfulle av vann, og jeg hadde følelsen av at jeg løp kontinuerlig med vann og myr til midt på leggene i 3 dager kombinert med en sekk på 8 kg så dro dette løpsfarten ned til 3-4 km/t.

Men han skryter av et strålende arrangement, til tross for bare fire deltagere der halvparten ga seg etter første dagen.

- Arrangørene Fulvio og Linda jobbet døgnet rundt for å bidra til en positiv opplevelse for løpere, samt holdt alle interesserte løpende oppdatert på sosiale media, sier Leif. Og vi i kondis.no kan underskrive på at det var spennende å følge med på facebook og RaceTracker de fem dagene konkurransen pågikk.

 

Øyunn Bygstad: "Helvete på jord etter at høyre lår røk"

Øyunn fikk problemer med det ene låret etter tre dager i løypa, men kjempet videre - akkurat som Leif forstår ikke hun hva der er å gi opp.

- Helvete på jord etter at høyre lår røk, så er sjæl ganske så stolt og glad for at jeg haltet meg til mål, sier hun rett etter målgang.

Hvordan har dagene vært spurte vi Øyunn en times tid etter målgang?

- Løpet var et fantastisk profesjonelt steintungt opplegg der det var tydelig arrangør har lagt sin sjel i det.
Bortsett fra dag 1, var været og løpeføret vått og ille, et skikkelig  "myr-ultraløp"

- Jeg har aldri løpt så langt før, men trodde jeg var en smule forberedt etter forrige løp (red anm: 100 miles), men jeg ble her fullstendig tatt på sengen, sier Øyunn og ler.

Søvn er alfa og omega i så lange løp sier hun videre.
-  Jeg tok Leif på ordet og planla 4 timers søvn etter passering CP1. Jeg har dog en lei egenskap der jeg ikke greier å sove når det er "lurt " å sove. -eg greier bare å sove når jeg blir utmattet.

.. Resultatet av elendig søvn  utspilte seg da på forskjellige måter under løpet:

1: Jeg sjanglet i mine egene tanker over steinene som brolegget en elv, falt med sekk og hode ut i vannet og ville bryte. Flaks med DNT-hytte bare 13 km unna.

2: Jeg subbet mot et strømgjerde som vi skulle over. Det var en port der som vi kunne åpne, men jeg var så lat og søvndrukken at jeg bestemte meg for å bare rulle under strømledningen...som hektet seg fast i den svære sekken på ryggen, og jeg lå i myra og kavde med å dra bort strømledningen med hendene mine...
7-10 kvasse knips i armene mine, men trøsten var at jeg ble straks mer våken de neste timene

- Jeg er veldig stolt og glad som greide å fullføre. Men jeg er rystet over slitet. Dette var noe av det vondeste og psykisk krevende jeg har vært med på, sier Øyunn fra Arendal, og den dama har vært med på mye tøft tidligere også.



Øyunnselfie etter 48 timer.

Løyypekart - det det snartet ""snilt" fra Oslo til Hedmarksvidda, men deretter ble svært tøft i myrene der de i praksis løp to runder.

Roar Bakken Stovner fullførte 31. juli sitt 5-dagers løpsprosjekt, Rondanestien 430 kilometer på fem dager. Turen fra Oslo til Hjerkinn går hovedsaklig i terrenget, så vi snakker om en tøff tur - og Roar  100% selvsupportert. Det han trengte av mat, klær og telt (!) bar han med seg.

Her er Roar akkurat halvveis.

Les mer om Rondanestien på Turistforenings sider

Kledelig beskjedent skrev han på facebook etterpå:
- Ja! Jeg greide det! Jeg fullførte Rondanestien! 430 km på fem dager med telt og all mat på ryggen. Tungt innimellom, men beina føltes fine på slutten. Nå er det godt å bare sitte stille og ha ferie. 

I diverse tilsvar til på facebook skriver han:-
- Endelig ble jeg også en voksen ultraløper, Henning! Og ikke bare en sånn "hjemme igjen innen middag"-ultraløper.

- Sekken veide 8 kg ut fra start. Nesten 5 av kg var mat og 0,5 kg var vann.

- Sov mellom 4 og 6 timer hver natt. Ellers hadde jeg bare to pauser, begge på dag 5: kake på Bjørnhollia og vaffel på Dørålsæter. 

Vi legger til at han bar med seg - og overnattet i tekt!

Overnatting ved Godlidalen. Minusgrader i lufta! – her: Gjertrudsfjellet.

Ved Akerselva: Her inneholder altså sekken telt, mat, sovepose, liggeunderlag, klær og mat for fem dager. Utstyret holdt meg varm i minusgrader, sludd og vind.

Kveldsutsikt mot Venabufjell. Rondane ligger enda en horisont bak denne, og det er bare en dag igjen.– her: DNT Jammerdalsbu.